Som jeg har skrevet om, på blogg/i memoarer tidligere.
Så var det sånn, at min mor Karen, min stefar Arne Thomassen min lillesøster Pia og jeg.
Vi bodde i Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen, fra våren/sommeren 1974 til sommeren 1975.
(Noe sånt).
Og mens vi bodde der, så var vi, på minst en helgetur, til min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på Sætre.
(Og jeg bodde også, hos Ingeborg og Johannes, (Pia var hos vår fars foreldre), i en ukes tid, rundt et år tidligere.
Da min mor og Arne Thomassen var på charterferie, til Mallorca.
Og Ingeborg satt meg til å leke/vente, i andre etasje, like ved en bratt trapp, (ned til første etasje).
Husker jeg).
Dette var om våren/sommeren.
Og Pia og jeg, lekte utafor huset, (Ingeborg og Johannes bodde på et byggefelt), i Sætre.
Og vi lekte, med en slags nabogutt.
(Det var nesten som at vi lekte, i en slags sandkasse.
Men det var kanskje et nytt byggefelt.
Så det var noen bare jord-flekker her og der, (som vi lekte i/ved), da.
Noe sånt).
Bestemor Ingeborg gjorde seinere et poeng av, (nå og da), at Pia og jeg hadde tatt en slags ‘lur revansj’, ovenfor gutten, som gjorde et eller annet kødd, da.
(Noe sånt).
Og jeg lurer nå på, om den gutten, (som Pia og jeg såvidt ble kjent med, i 1974 deromkring), kan ha vært Stein.
Mora til Kjetil Holshagen, gifta seg på nytt, med han Øivind.
Han stefaren jobba, for NSB, (på Drammen stasjon).
(Sa Kjetil Holshagen).
Før de flytta til Bergeråsen, (rundt 1982/1983), så bodde de, på Konnerud.
Og de flytta videre til Sande/Dunihagan, etter å ha bodd, i tre-fire år, på Bergeråsen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De nevnte laser-delene, de var vel, til en maskin, som sjekka, om det var fremmedlegemer, i brus/øl-flaskene.
(For å si det sånn).
Og vi skulle muligens bruke de, til en alarm, som jeg skulle ha, på en kiosk, (borte på Roksvollhøgda), som jeg fabla litt om, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her kan man se Kjetil ‘Simplex’ Holshagen som atten-åring, (fra DT/BB 19. juli 1989):
PS 4.
På den tida som Kjetil Holshagen fylte atten år.
Så bodde jeg, (på samme rom som min lillesøster Pia), borte hos min farmor Ågot Mogan Olsen, på Sand/Roksvollhøgda.
Der bodde jeg fra mai til august, i 1989.
(Før jeg flytta til Oslo for å studere).
Og det var ikke sånn, at Kjetil Holshagen, pleide å besøke meg der, (på den tida).
Men Magne Winnem, (min klassekamerat fra russeåret i Drammen), pleide å kjøre meg dit, (etter russe-festing), et par ganger.
(Husker jeg).
Og Kenneth Sevland, (fra Svelvik), var innom for å hente en VHS-kassett, med musikkvideoer, (av Depeche Mode), som jeg kjøpte med for han, i Brighton, i juni 1989.
Så på slutten av 80-tallet, så vokste Kjetil Holshagen og jeg fra hverandre, (som kamerater).
(Muligens fordi at han flytta til Sande).
Og jeg hadde, (fra cirka 1988/1989), mest kontakt med han, gjennom min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
De som hilser til Kjetil Holshagen, på atten års-dagen, (i PS 2).
Det er Inger, som er mora.
Øivind, som er stefaren.
Arild, som vel må være storebroren Bjørn Arild.
(Lillesøstera døde mens de bodde på Konnerud).
Og Jeppe var muligens bikkja til mora, (en slags ‘ovnsrør-bikkje’ nesten vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Kjetil Holshagen sin storebror Bjørn Arild, (som visst er tre år eldre enn meg, og fire år eldre enn Kjetil):
Da de flytta til Bergeråsen, (det kan kanskje ha vært sommeren 1982).
Så Kjetil Holshagen var den første nerden jeg kjente, (må jeg nesten si).
(Siden at han ikke kunne sykle, som ti/elleve-åring).
Han likte best, å sitte inne, på gutterommet, og skru fra hverandre ting, (det vil si mest elektriske ting, som radioer, for eksempel).
(Eller å drive, med programmet Norton Utilities, på sin Commodore 64.
Eller spille Adventure-spill, på den samme datamaskinen).
Og han var også den første jeg kjente, som nevnte Tolkien, forresten.
(Noe hans halv-kriminelle storebror Bjørn Arild, (eller noen av hans Drammens-venner, som pleide å henge hos dem i Havnehagen), muligens hadde anbefalt han, å lese.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg mener å huske, at Kjetil Holshagen sa, at de bodde, på Konnerud, før de flytta til Bergeråsen.
Men Strømsgata 5 ligger, (mer eller mindre), i indre by, (i Drammen), og på den andre sida av elva, for Konnerud, (som vel ligger ganske ‘øde’ til, i forhold).
(For å si det sånn).
Men de bodde kanskje, et par år, på Konnerud, etter at lillesøstera døde.
Sånn som jeg forstod det, på Kjetil Holshagen, (som viste meg bilde av søstera, i stua dems i Havnehagen), så døde søstera, mens de bodde, på Konnerud.
Men det riktige skal visst være, at lillesøstera døde, mens de bodde i byen.
(For å si det sånn).
Jeg trodde at hu drukna i et tjern, (eller noe), på/ved Konnerud.
Men det er jo snart 40 år sida, at Kjetil Holshagen ‘babla’ om dette.
Så det er mulig at jeg husker feil.
Det kan kanskje ha vært sånn, at lillesøstera drukna, i Drammenselva, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om Bjørn Arild Holshagen, (fra DT/BB 27. september 1989):
Mora er visst fra Holmsbu, (som min farfars slekt).
Jeg var med de dit, på hyttetur, (vi kjørte dit via Drammen vel, (istedet for å kjøre båt over fjorden eller ta den korte ferjeturen over fra Svelvik)).
(En gang på begynnelsen/midten av 80-tallet).
Og de hadde en ganske stor hytte, (jeg lurer på om jeg hadde mitt eget rom der, (Bjørn Arild var ikke med)).
(Og Kjetil Holshagen, (som hadde elektronikk som hobby), klarte ikke å stille inn svenske TV-kanaler, på TV-en på rommet sitt.
Husker jeg).
Jeg lurer på om de hadde hytte der det heter Bukta, (på den andre sida av Holmsbu havn, enn Støa/Bergstø/Arnestø hvor min farfars slekt er fra).
(Noe sånt).
Kjetil kjente alle ungene som var der, (dette var om sommeren, så det var muligens hytte-folk).
Og han tok meg med ned til en liten bro, ved Bukta, (heter det muligens), for å speide etter rotter.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg lurte på, om mora het Holshagen, fordi at hu først var gift, med en herr Holshagen.
(For Øivind Gulbrandsen var visst stefaren.
Sånn som jeg skjønte det på Kjetil).
Men mora er visst født Holshagen.
Så hvem som er faren til Kjetil, Bjørn-Arild, (og Anne Lise), da.
Det kan man kanskje lure på.
Han må man vel kanskje kalle: Herr X.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når jeg kikker litt på Google Maps nå.
Så lurer jeg på, om det var i Knivsvika, at Kjetil Holshagen og dem hadde hytte, (eller om det var en slags bungalow eller hus).
Det var ihvertfall på motsatt side, (nordsida), av Holmsbu/Holmsbu havn, fra der min farfar og dem bodde, (Bergstø/Støa/Arnestø), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Jeg ‘spolte’ litt på Bokhylla.
Og det i PS 17.
Det var om bursdag-gratulasjoner.
(Inger Holshagen fylte fem år i 1955).
Og man kan se øverst i bloggposten, at Kjetil Holshagen sin mor, (som nå heter Inger Gulbrandsen), har bursdag, på 15. januar.
(Noe som stemmer med datoen, i Buskerud Dagblad-artikkelen, (i PS 17).
Det var forresten fordi, at Viggo sin mor Haldis, nesten ble drept, av sin eksmann Oddbjørn Humblen, (Christell sin far).
Og Viggo sverget da, at han skulle bli stor og sterk, sånn at han kunne forsvare sin mor.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tentke på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette fra et intervju som Viggo sin slektning Frida Leknes gjorde med Viggo, (men så har hu seinere ombestemt seg, og vil ikke ha dette intervjuet på YouTube/nettet, så jeg måtte skrive det ned, for å få det med på bloggen):
Og så flytta min mor, ned til Vestmarka/Larvik, med min lillesøster Pia og meg, året etter.
(Etter å ha rømt fra min far på Bergeråsen.
Min mor rømte først til sine foreldre, i Hurum.
Og jeg lurer på om min mor, Pia og meg, bodde noen uker/måneder, på Klokkarstua, (i Hurum), våren/sommeren 1973.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Onkel Martin er/var glad i, å kjøre motorsykkel.
Så det er mulig, at onkel Martin bodde, hjemme hos sine foreldre, (i Hurum), selv om han gikk på skole, i Melsomvik.
Min farfar Øivind sa, rundt 1980.
At onkel Martin hadde kjørt av veien, (på motorsykkel), like ved Berger-kafeen, (og ned i elva Fossekleiva, som har mange kampesteiner osv.).
Og han som satt bakpå hadde visst daua, (sa min farfar).
Og det kan stemme med, at onkel Martin kjørte motorsykkel hjem fra Vestfold Landbruksskole.
(På begynnelsen/midten av 70-tallet).
Og at han kjørte riksvei/fylkesvei 319.
Siden at han skulle ta ferje fra Svelvik til Verket/Hurum, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Onkel Martin ble visst født, 9. april 1955.
(Så jeg nå, på MyHeritage).
Så han fylte atten år, 9. april 1973.
(Et snaut år etter at han begynte, på Vestfold Landbruksskole).
Så Martin bodde kanskje, på et slags internat, (eller noe lignende), på Vestfold Landbruksskole, (den første tida).
(Noe sånt).
Hvis han ikke bodde, hos sin tremenning Tore Ribsskog, (sønn av kaptein Bjarne Ribsskog), og de, (som er fra Melsomvik).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det her kan kanskje ha vært onkel Martin sin dødsulykke, og så har min farfar kanskje blanda den ulykken, med en tidligere/annen ulykke, på Berger, (fra DT/BB 10. januar 1977):
Da Pia, Axel og jeg, (og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel), var i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag.
I Gurvika, (i Nevlunghavn).
Da lå vi over hos onkel Martin og de, (i Kvelde).
Og på søndagen, så skulle vi kjøre ut til Gurvika, for å rydde, som de sa, (selv om folk da egentlig satt mest på ræva, for å si det sånn).
(Og jeg ble da bare vekket.
Og fikk ikke tatt min daglige rutine.
Som var å dusje, barbere meg og pusse tenna.
Før strevet/maset begynte.
For å si det sånn).
Og da kjørte jeg bak onkel Martin, (som kjørte motorsykkel), husker jeg, (inn til Nevlunghavn).
(Hvor min mormors svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen blant annet var.
På besøk hos min mormor).
Og da kjørte Martin, helt ut i høyre veikant, (husker jeg).
(Så langt ut til høyre, som det gikk an å kjøre.
Må man vel si).
Noe jeg vel tok opp, med Axel og Pia, (som satt på i bilen min, som vel var en leiebil, (dette året), siden at det ofte var noe galt med Sierra-en).
(Og Pia og Axel ble da tause/innesluttede, på sin ‘vanlige’ måte.
Muligens fordi at de ikke har/hadde lappen.
For å si det sånn).
Og det kan muligens ha vært på grunn av, at Martin en gang, hadde kræsjet/kommet bort i, en møtende bil.
Som i artikkelen overfor.
(Hvis ikke dette skjedde flere ganger, for Martin var også i en MC-ulykke høsten 1990, husker jeg.
Da lå Martin på Sophies Minde, (heter det vel), ved Carl Berner.
Og bestemor Ingeborg hadde bedt meg, (per telefon eller brev), om å besøke Martin, (som også hadde sin kjæreste Kari Sundheim, (ei kinesisk-studine), på besøk), på sykehuset.
Siden at jeg på den tida bodde i Oslo.
(For å si det sånn).
Og Martin ble forbanna, (da han så meg), husker jeg.
(Han sa seinere, (under det samme besøket), at han trodde at jeg var en Landbrukshøyskole-student, (Martin jobba for Landbrukshøyskolen på den tida), som han ikke likte.
Noe sånt.
For Martin og jeg så hverandre ikke så ofte, på 80/90-tallet.
For å si det sånn).
Og en gang, en sommer, på midten av 80-tallet.
Så var min lillesøster Pia og jeg, på besøk, hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern).
Og da ville Ingeborg og Martin at jeg skulle sitte på, en tur, med Martin, på motorsykkel.
(Etter at Pia hadde gjort det samme, noen dager før vel.
Mener jeg å huske).
Og da kjørte Martin i 160 osv., på smale landeveier, (ute i Brunlanes osv.).
Og Martin sa selv, at hvis det hadde kommet en bil, fra en utkjørsel/sidevei, så ville han ikke hatt en sjanse, til å unngå kollisjon.
Så Martin er en slags desperado/’dare-devil’, da.
(Noe sånt).
Og det er kanskje en ting.
Men at han drar med andre folk, (som Pia og meg, (og andre trafikanter)), opp i dritten sin.
Det er vel ikke det helt store, (for å si det sånn).
Og min danskfødte mormor Ingeborg, var visst også med på dette, (at Martin skulle råkjøre med meg bak på motorsykkelen), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min farfar kan ha blandet med denne ulykken, (som jeg blogget om i 2009):
Ove Bakken, er det han tidligere naboen min i Leirfaret, (som mine ungdomsskole-klassekamerater sa om, at hadde sagt: ‘Ingenting er bedre enn Gry’), tro:
PS 2.
Skjermbildet i PS-et overfor, er fra DT/BB 17. august 1988.
Og jeg husker at Gry, det skoleåret, (1988/89), kjøpte honnør-billett, på bussen, til Sande/Drammen.
(En gang min lillesøster Pia og jeg, skulle samme vei).
Så Gry skjønte kanskje ikke, at de billettene, var for pensjonister.
Hu blanda kanskje pensjonister og husmødre.
(Noe sånt).
Jeg visste ikke før nå, at hu var gift, med en Bakken.
Gry og Pia satt og skravla litt, på bussen, (til Sande).
Men jeg fikk ikke med meg halvparten.
(For å si det sånn).
Vi satt muligens, helt bakerst i bussen, (hvor flere kunne sitte ved siden av hverandre).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg prøvde å finne ut, (i gammel grunnbok), om Ove Bakken, var han som min klassekamerater sa om, at bodde, i Leirfaret 1A, men Digitalarkivet har visst slutta med sin automatiske funksjonalitet, (som de skrøyt mye av, for noen år tilbake):
PS 4.
Det kan virke som, at det var Ove Bakken sine foreldre, som kjøpte Leirfaret 1A, (hvor Gry og Ove Bakken, visstnok pulte som f*en, (ifølge mine ungdomsskole-klassekamerater), muligens før Gry ble ‘lovlig’):
Leirfaret 1A, (der Gry og en Ove Bakken visst stod i som faen).
Den leiligheten har inngang, fra Havnehagen.
Så jeg veit ikke hvem han Ove Bakken er.
(Selv om mine klassekamerat fortalte, at han visstnok var i 30-åra.
Det vil si mer enn dobbelt så gammel som Gry.
Som da gikk i klassen min på ungdomsskolen, (i Svelvik)).
Så det var ikke sånn at Gry pleide å ‘reke’ rundt i Leirfaret, (selv om hu pulte der).
(På den tida hu gikk på ungdomsskolen).
Leirfaret 1A, har en inngang/oppkjørsel, som går, fra nederst i S-Svingen, (i Havnehagen).
Og jeg gikk aldri oppover i Havnehagen.
(Etter at min yngre stesøster Christell, hadde vært pervers, mot Anne Uglum, (som gikk i hennes parallell-klasse), sin lillesøster, (var det vel muligens), og fått henne til å ta av seg buksa, cirka hundre meter oppafor S-Svingen.
En gang, (våren 1982 vel), da jeg skulle hilse på min ‘svoger’ Leif Arne Pedersen, (som bodde over veien for Uglum-familien), etter at min lillesøster Pia, (som da nettopp hadde flytta etter meg til Bergeråsen), hadde erklært sin kjærlighet/interesse, for Pedersen).
Jeg ble tvunget til å bo aleine, i Hellinga 7B, (fra våren 1980 til våren 1981).
Og så i Leirfaret 4B, (fra våren 1981 til min lillesøster Pia rømte opp til meg, (fra min far, Haldis, Christell og Jan), en gang skoleåret 1988/89).
Og så måtte Pia og jeg bo, borte hos vår farmor Ågot, på Sand, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), da min far solgte Leirfaret 4B, midt i russe/eksamens-tida mi, (våren 1989).
(For å si det sånn).
Jeg vet ikke hvorfor min naboer i Leirfaret, ikke ringte barnevernet, (for eksempel), om dette.
Men de kjente kanskje min far, (og beskyttet han), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 6.
Pia hadde også en bekjent, som het Terje Bakken, i Drammen.
Han var pønker.
Og Heidi Uglum, fra Svelvik, (en av mine klassekamerater på handel og kontor, på Sande videregående).
Hu fortalte en gang, (utenom sammenhengen liksom), at hu hadde sett en pønker, (muligens Terje Bakken, som vel var den eneste pønkeren i Drammen), inne på en frisørsalong, i Drammen.
Og han pønkeren hadde visst gjort om frisyren sin, mens frisøren var på do, (eller noe lignende).
Ifølge Heidi Uglum.
(Som visst hadde hengepupper, allerede på videregående.
Ifølge min handel og kontor-klassekamerat Snorre Skaug, (som var ordfører-sønn)).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mora til Ove Bakken, er visst født, i 1940, så Ove Bakken er vel da antagelig født, rundt 1960, (så han er kanskje ti år eldre enn Gry, (så Gry var kanskje 14-15 år og Ove Bakken kanskje 25 år, da disse ble et par)):
PS 8.
Ingebjørg Lindros, (som bodde i Leirfaret 1A, før Gry og kjæresten), kan muligens være i slekt med den canadiske ishockey-spilleren Eric Lindros, (siden at hu er hockey-fan):
Han Ove Bakken er visst bare fire år eldre enn Gry, (så min klassekamerater dramatiserte muligens litt, når det gjaldt aldersforskjellen mellom disse):
Vidar Borgersen er forresten ektemannen til Turid Sand, (fra Sand gård), hvis jeg har forstått det riktig.
(Jeg plukka jordbær, et par somre, for familien Sand, på midten av 80-tallet.
Og Turid Sand gikk i klassen til min søster Pia og stesøster Christell, på Berger skole, (og muligens også på Svelvik ungdomsskole og/eller Sande videregående/Holmestrand videregående).
Fredag 20. desember, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det kan virke som at alle Bærum-folk er englebarn, (som min stesøster Christell kalte noen av Bergeråsen-ungene på 80-tallet).
For ved buss-stasjonen, så hadde de selvbetjening, på salg av juletre og lignende.
Og nede ved Rema Signaturgården, så lå dyre reinsdyrskinn osv., ute i jula.
(Kunne det virke som).
Så det kan jo nesten virke som, at vi har et totalitært samfunn, når ting kan ligge utendørs sånn.
Men de hadde kanskje kameraovervåkning, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ruter hadde ikke bytta rull på sin billett-automat.
Og da kunne man velge å likevel få billett.
(Men billetten kunne bli utydelig).
Da ble det lugubert, (må man vel si).
Å tilby noe halvveis til kundene.
Det er ikke det helt store, (for å si det sånn).
Da bringer det tankene til Sovjet, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Rema Torshovdalen hadde rasjonering, (som under krigen), på dadler, (noe som også bringer tankene til Sovjet, må man vel si):
PS 6.
Denne butikken hadde bare et par pakker, med Prima kjøttdeig.
Og jeg skulle ha et par pakker til, (siden at jeg handla for hele jula og romjula).
(For jeg skulle med Stena Saga, på 22. desember.
Så jeg skulle spise litt i Danmark og.
For å si det sånn).
Og jeg så på de frosne kjøttdeig-snabbene.
Men de var på en kilo.
Noe som er upraktisk, (må man vel si).
(Selv om jeg aldri har kjøpt en-kilos kjøttdeig-snabber, på grunn av den høye prisen på disse.
For å si det sånn).
Tidligere kom de frosne kjøttdeig-snabbene i 400 grams-pakker, (var det vel).
Og de kosta da, (på 90-tallet), bare drøye 20 kroner.
(Sånn som jeg husker det).
Men kilo-snabbene kosta 112 kroner.
(Ser det ut som, på bildet).
Så prisen på kjøttdeig har gått opp mye, de siste årene.
(For hvis 400 gram kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 22.40, (en pris jeg mener å huske, sånn halvveis), på Rimi, (på 90-tallet).
Så blir det 56 kroner kiloen.
Og det er akkurat halvparten av Rema sin kilopris, for frosne kjøttdeig-snabber, (i våre dager).
Og pris-stigning, (på mat/forbruksvarer), har vel så og si vært et fremmedord, i Vesten, de siste tiårene.
Så denne prisøkningen på kjøttdeig, virker rimelig ‘merksnodig’, (vil jeg nesten si).
Ihvertfall når man tenker på, at karbonadedeig bare er noen få kroner dyrere, per pakke, nå.
For karbonadedeig pleide vel å være nesten dobbelt så dyr, som kjøttdeig, rundt årtusenskiftet.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg fant til slutt ut, at Prima karbonadedeig, bare var seks kroner dyrere, (enn Prima kjøttdeig), per pakke.
Så det ble billigere enn å kjøpe kjøttdeig av merket Nordfjord eller Gilde.
(Sånn som jeg husker det).
Det er også sånn, at prisen på Taco Dinner Kit, er kunstig lav, for tida.
(Den varen kosten 7.90 på Rema.
Og 6.90 på Kiwi.
Og den inneholder blant annet taco-skjell.
Og hvis man kjøper disse skjellene for seg, så koster de cirka dobbelt så mye, som Taco Dinner Kit.
Selv om Taco Dinner Kit også inneholder salsa-dressing og taco-krydder.
For å si det sånn).
Så det kan virke som, at matbutikkene, (for tida), har en kunstig høy pris på kjøttdeig, for å subsidiere en kunstig lav pris på Taco Dinner Kit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg skulle også ha noen kjøttboller og medisterkaker, osv.
Men foran der de varene stod, (ved siden av pølsene), så stod det jaggu meg opptil tre Rema-ansatte.
Så det var som at de jobba for Taliban, med å redusere forbruket av svinekjøtt.
(Noe sånt).
For de var nesten umulig å få til å rikke på seg.
(Må jeg si).
Så det var en ekkel opplevelse, (å handle der), må jeg nesten si.
De flytta seg ikke bort, når jeg skulle ha varer.
(Jeg måtte nesten dytte de bort, med handlevogna).
Så denne butikken sliter litt, når det gjelder kundeservice, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Bildet ovenfor, minner meg om noe, fra min læretid liksom, som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
En gang i 1994, (var det vel), så sa Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef).
At: ‘Når jeg jobber der, så jobber du i den andre enden av butikken, liksom’.
(Noe sånt).
Og det var vel for å passe på varene, (for vi jobba jo i Oslo sentrum, (som vår kollega Elin syntes at Lambertseter nesten var), og det var mer eller mindre dagligdags, med butikktyveri).
Men da jeg ble butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så var det helt umulig, å få ‘pakkisa’, til å ikke jobbe, i to-spann.
Og på Rema er det visst enda verre nå.
Og jeg prøvde å si til de ansatte på Rimi Kalbakken, (det var vel Gurvinder blant annet), at kundene ikke likte, at de ansatte, stod og skravla, (og lagde propp osv.), mens de satt opp tørrvarer.
(Og jeg sa vel, at jeg trodde, at kundene da ville kvie seg, når det gjaldt å be om hjelp, (med å finne en vare, for eksempel).
For kundene ønsket liksom ikke, å fremstå, som uhøflige.
Noe de kanskje ville ha fremstått som, hvis de avbrøt, en langvarig ‘kollega-samtale’, (ute i butikken).
For å si det sånn).
Men det ville ikke de ansatte høre på.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Rema hadde tilbud, på Melkesjokolade med Smil.
(Blant annet).
Men Smil har jo flytende karamell.
Noe denne sjokoladen ikke hadde.
Så det var kanskje litt ‘humbug’.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Disse tingene fikk stå i fred, i hele førjuls-tida, (på Bekkestua), kunne det virke som:
PS 14.
Jeg skulle handle på Kiwi osv. og.
Og på t-banen så var det sånn, at et eldre par, satt seg sånn, (på hver sin side av midtgangen), at jeg måtte sitte med beina mine, litt lenger fra hverandre.
(For at ikke det ene beinet, skulle være, like ved gubben, i det nevnte paret).
Og da spjæra buksa, (den jeg kjøpte på Dressmann Nordstan-senteret, i Gøteborg, på nyåret, i 2018), i skrittet, (som de sier).
(Hørte/merka jeg.
Selv om jeg vel hørte på musikk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det ‘russiske’ gamling-paret gikk av.
Og jeg duppa litt av.
(Jeg hadde spist kjøttboller osv., (til middag).
Før jeg dro på den andre handleturen).
Og da var det sånn, at en kjempesvær sjøulk, (eller noe lignende), satt seg delvis oppå meg.
(Noe som virka som noe slags ‘gangland/gateteater-greier’, (det og).
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skulle egentlig på Elkjøp Glasmagasinet, for å kjøpe nytt tastatur.
(For det Polaroid-tastaturet, som jeg kjøpte på Asda Walton, (for drøye fem pund vel), høsten 2017.
Det har sett sine beste dager.
For å si det sånn).
Men på grunn av han klamme/innpåslitne/ekle sjøulken.
Så gikk jeg av t-banen, en stasjon før.
Nemlig på Nasjonalteateret.
Og da tenkte jeg, at jeg kan gå på Power, (i tidligere Roald Amundsens gate).
Og sjekke om de hadde, noen greie tastatur der.
Men den butikken var lagt ned, (virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Da jeg bodde på forskjellige hoteller i Oslo-området, (støttet av Nav Bærum), fra april til august, i forfjor.
Så var det sånn, at jeg pleide å bo, på et hotell, i opptil en uke, av gangen.
(Noe jeg blogget om, i sanntid, liksom.
For å si det sånn).
Og på Rønningen vandrerhjem, så bodde jeg tilsammen 3-4 uker, (fordelt på 3-4 opphold).
(Noe sånt).
Og under et av de siste oppholdene der, så fikk jeg et rom, som var helt fullt nesten, av senger.
Og der hadde det muligens bodd noen fra den tredje verden, (eller noe lignende).
(Kunne det virke som).
Og hotellet hadde visst ikke vasket ordentlig, etter de.
For jeg fikk noen ganger under venstre kne.
Som antagelig var fra skabb, (eller noe lignende).
Og nå har jeg funnet ut, av hydrokortison-salve, hjelper mot kløen.
Og det var et apotek i tidligere Roald Amundsens gate, (som visst nå heter Olav Vs gate).
Og der var det gateteater.
Ei godt voksen dame skulle ha en hudkrem, til sin bror, på 25 år, (som hadde litt kviser).
(Noe sånt).
Og så ville hu ha hjelp, av en ekspeditør-dame, (som muligens var farget).
Og de stod og skravla, som besatt, en god stund.
Rett foran den varen, som jeg skulle ha.
Og jeg gikk derfor, for å se på noen produkter, mot træler.
(Som jeg fikk, i tida etter at jeg levde som flaskesamler i København.
Noe jeg måtte gjøre våren/sommeren 2015.
For å si det sånn).
Og da skreik ei mørkhudet, (muligens koreansk), apotek-dame til meg, (fra bak en resept-disk).
Jeg sa at jeg bare kikka litt.
Og hu sa at hvis jeg lurte på noe, så var det bare å spørre.
Men det visste jeg vel.
Så det var jo dumt å si.
(Må man vel si).
De burde heller vente, til man spør de om hjelp.
Istedet for å skrike til kundene.
(For å si det sånn).
Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Så lærte noen sikkerhets-avdeling-folk oss, (på et møte/kurs), at vi skulle si hei til kundene, (når de gikk i nærheten av oss, i butikken).
Og det mente ei, at var unorsk.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er altså noe sikkerhetsavdelingene vil.
For hvis vi sa hei til kundene, så ville potensielle ranere blir skremt, (siden at de da skjønte at de hadde blitt lagt merke til).
(Noe sånt).
Men det var veldig irriterende, å bli behandlet sånn, som kunde, (synes jeg).
Så jeg gikk ut av dette gateteater-apoteket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Jeg gikk så i retning av Glasmagasinet/Stortorvet.
Og så så jeg, at de også hadde, et apotek, inne på Paleet, (heter det vel), i Karl Johan.
Og der hadde de gjemt hydrokortison-salven.
Den stod under skiltet til en helt annen varegruppe.
(For å si det sånn).
Og der jobba liksom kusina til hu koreanske fra det forrige apoteket.
(Og hu skreik også, på en lignende måte.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Ved Stortorvet så kom jeg på det med buksa igjen.
Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe nye klær, nærmere våren.
(For det er liksom tida for nye klær.
Må man vel si).
Men siden at den ‘Gøteborg-buksa’, var ødelagt.
Så gikk jeg innom Cubus, (for de hadde 25 prosent rabatt, på alle olabukser).
Og jeg fant bare en bukse, i min størrelse, (og som ikke var slim-fit eller stretch).
Men den buksa hadde ‘rock & roll-bleking’, som liksom fremhevet beina/låra mye.
Så den var liksom for tenåringsgutter, (og Petter Stordalen muligens), må man vel si.
Så jeg gikk videre til H&M.
Og de hadde visst solgt lokalene sine, (i Karl Johan), til Kapp Ahl.
Og så hadde de fått ny butikk i nabo-bygget.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Inne på H&M så hadde russerne en i rullestol.
Som de hele tida satt, foran de varene jeg skulle se ha.
(Jeg hadde også underbukser, på handlelappen min.
Siden at de gamle, (fra Kapp Ahl Oslo City fra rundt årsskiftet 2017/2018), begynte å bli litt slappe i strikken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det var også sånn, at når jeg endelig kom meg bort, til underbukse-hylla.
Så ble jeg regelrett gått ned, av en ‘hjemme-tysk’ kunde der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Når det gjaldt olabukser.
Så hadde jeg tilfeldigvis sett noe om Levis-bukser, på Prisguiden, (eller en lignende nett-tjeneste), når jeg egentlig søkte om tastatur.
Og det var at Levis 501-bukser, ikke var ‘regular’, men at de var ‘tapered’.
(Noe som var nytt for meg).
Og jeg fant bare budsjett-olabuksene, som var ‘regular’.
(De hadde også strech og slim-fit, vel.
Men det var ikke noe for meg.
For å si det sånn).
For foran ‘tapered’-budsjett-buksene, (som var litt gjemt bort).
Så stod det, ei H&M-dame.
(Og dreiv med et eller annet).
Men når han i rullestolen stod foran kassene.
Så gikk jeg istedet litt rundt, og kikka.
(Selv om jeg allerede hadde funnet ‘regular-bukse’.
Selv om de ikke hadde min størrelse, (lengde 32 vidde 38), så jeg måtte gå for lengde 32 vidde 36).
Og da hadde hu H&M-dama fjerna seg.
Og jeg fant ‘tapered’-budsjett-buksene, (eller om man skal si Levis 501-kopi-buksene).
Og de hadde heller ikke lengde 32 vidde 38, av de.
(Den størrelsen var utsolgt i både regular-budsjett-bukser og Levis 501-kopi-bukser.
For å si det sånn).
Så jeg måtte kjøpe lengde 32 vidde 36.
Så den buksa er litt for trang.
(For å si det sånn).
Men den går vel såvidt an å bruke.
For den buksa, som jeg kjøpte på Dressmann XL Oslo S, sommeren/høsten 2015.
(En McGordon regular, (uten stretch).
Et merke som Dressmann har slutta med, (for å bare ha stretch og slim fit og ‘rock & roll-blekede’ bukser.
Må man vel si).
Den er for slitt, (med hull her og der), til å bruke offentlig.
Og en jeg kjøpte i forfjor vel, på H&M like ved Oslo City.
Den har striper, nedover beina, (av en eller annen grunn).
(Noe også Gøteborg-buksa hadde, våren/sommeren 2018.
Husker jeg.
Så den nye H&M-buksa vasker jeg bare på vranga.
For å hindre at noe lignende skjer igjen.
For å si det sånn.
Og den nye H&M-buksa har visst også, litt stretch i seg, (jeg er vant med at stretch-olabukser er noe jenter/damer går med, etter et sikkerhetskurs på Rimi/ICA Prinsdal, i 1997 eller 1998, da ei for meg ukjent Rimi-leder-dame, (kan det ha vært Renate Heder tenker jeg nå), hadde på seg trange strech-olabukser, som hu satt med, (på gulvet muligens), foran alle de andre, (sammen med en mannlig kollega)).
(For å si det sånn).
Jeg kunne kanskje ha gått til den H&M-butikken nede ved Oslo City, og sett der.
Men det var vel ikke så mye strech i den nye buksa, at det ser rart ut.
(Må man vel si).
Og jeg hadde jo allerede vært innom Rema, to apotek og Cubus.
Og jeg skulle også på Kiwi.
Så jeg bare kjøpte den nevnte ‘501-kopi-buksa’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Da jeg kjøpte de nevnte underbuksene på Kapp Ahl Oslo City, (det var tilbud, sånn at man fikk tre tre-pakninger for prisen av to), i 2017/2018.
Så hadde jeg vel først kikka, etter budsjett-underbukser, på H&M.
Men uten å finne noen.
Men i Trondheim, (på Solsiden-senteret vel), så hadde de budsjett-underbukser, (tre for 99 kroner), vinteren 2018.
Så jeg vet at H&M egentlig skal ha budsjett-underbukser/boksere.
(For å si det sånn).
Selv om noen butikker muligens tøyser litt, og ikke tar inn disse, i Oslo-området.
(Kan det virke som).
Og denne H&M-butikken hadde disse budsjett-underbuksene, kun ved kassa.
Og å stå der, (og leite etter riktig størrelse), var ikke lett.
For folk elga, (mer eller mindre frivillig), for man måtte gå gjennom en gang/labyrint, før kassa.
Så å stå inne i denne ‘labyrinten’, og se på underbukser, var ikke det helt store.
Så jeg prøvde å stille meg på utsida av labyrinten.
Men da begynte blant annet han ‘hjemme-tyskeren’ å gå meg ned igjen.
Og jeg måtte grave kjempemye, i ‘underbukse-bingen’, for å finne min størrelse.
(I annet enn baby-blått osv.
For å si det sånn).
Så når jeg endelig kom fram til kassa, (etter at ‘rullestol-rushet’ var ferdig).
Så klagde jeg, til butikkdama.
På at budsjett-underbuksene kun lå ved kassa.
Og på at de store størrelsene, lå ‘gravd ned’, under alle pakkene, med små størrelser.
(For å si det sånn).
Og butikkdama svarte da noe helt åndsvakt.
Det var et system de hadde, at de største underbuksene skulle ligge nederst.
(Sa hu).
Og det trodde hu ikke at lederne der ville endre på.
For de syntes visst, at var så gildt, å ha det sånn, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så svenske firma og kundeservice.
Det er visst to helt motstridende ting.
(Må man vel si).
Det virka ihvertfall, på hu nevnte kassadama, (som minna litt om Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal vel), som at de dreiv med noen helt sinnsyke ‘rompenisse-ting’ der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Da jeg skulle ut av butikken.
(Etter at hu ‘Hanna Østberg-dama’, (som visst heter ‘selger 116442’, ifølge kvitteringa), ikke ville svare, når jeg sa god jul, (to ganger)).
Så var det ei negerdame, som dreiv med noe slags ‘moonwalk’, (eller noe lignende), i rulletrappa, (kunne det virke som).
(En av de forrige gangene, som jeg var på H&M i Karl Johan, (da de holdt til der det er Kapp Ahl nå).
Så var det en negerunge, som gikk, på den samme måten, i rulletrappa.
Noe jeg filma og la ut på YouTube.
For å si det sånn.
Siden at både foreldre og butikkfolk bare lot ‘neger-lausungen’ herje vilt.
Må man vel si).
Og jeg trodde derfor, at rulletrappa ned, var innerst i butikken.
Men det viste seg, at jeg muligens ble finta ut, av hu negerdama.
(For å si det sånn).
Og derfor så måtte jeg liksom gå, en slags ‘strafferunde’, inne i butikken.
(For å komme meg ned rulletrappa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Renate Heder begynte visst på HiO IU, (i Cort Adelers gate), året etter meg, kan det virke som, (hm):
På Kiwi Ensjø, så var det sånn, at en neger stod og hang, rett på innsida av inngangsdøra.
Og jeg tok da en handlevogn, (fra lengst fra der negeren stod).
Og håndtaket var helt ødelagt.
(Det hang bare fast på en side, (viste det seg).
Sånn at håndtaket hang og slang, da.
For å si det sånn).
Og ei albansk Kiwi-dame, (eller noe i den duren), som ligna på ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden.
(Bare at ‘Dverge-Lene’ er hvit).
Hu var rett ved der jeg stod, og kom med en tom handlevogn, som hu ga meg.
Og jeg sa da, (sånn at de andre kundene skulle forstå litt), at den første handlevogna var ødelagt, og at hu kunne sette den ut på lageret.
Noe hu vel ikke gjorde.
(Det med trege/ødelagte handlevogner, var et tema, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Det hjalp ikke å sette de ut på lageret, mente min kassamedarbeider-kollega Knut Hauge, (seinere mer kjent som tegneserie-tegner).
For noen, (en av de kanskje 50 ansatte), ville da bare sette handlevogna tilbake igjen, (sammen med de andre handlavognene).
Men Knut Hauge mente, (hans samboer ‘Dverge-Lene’ var vel også med å diskutere, for vi var på dagtid ofte ganske overbemannet, og drev med å fylle opp røyk og sånn, før det travlere kveldsskiftet overtok).
Knut Hauge mente, at løsningen måtte være, å skru av hjulene, på de handlevognene, som var trege/ukurante.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så hadde jeg Knut Hauge sine ord, (om dette), i bakhue, og når det var ukurante handlevogner, (som ‘fløyt’ her og der i butikken, siden at de ikke passa sammen med de andre handlevognene, siden at de var fra nabo-butikkene osv.), så kjørte jeg de på dynga, (som var like ved), med min Toyota HiAce, (som jeg kjøpte brukt, (av Glenn Hesler og Øystein Andersen), på nyåret i 1996).
Men det var vel ikke noe selvfølge, at man kjørte ukurante handlevogner på dynga.
(Må man vel si).
Det var som sagt også en løsning, å skru av hjulene, (ifølge Knut Hauge).
Men hvordan verktøy bruker man til det, liksom.
Og ikke alle butikker har så god plass på lageret, at de vil ha en haug med hjul-løse handlevogner stående der.
(For å si det sånn).
Men det kunne jeg kanskje spurt distriktssjefene om, (i Rimi), som butikksjef.
(Hva de pleide å gjøre, med ukurante handlevogner).
Men det ble vel aldri et tema, på den tida, som jeg jobba som butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Jeg har tidligere skrevet om, (på blogg/i memoarer), at da jeg begynte, (som vanlig kassamedarbeider/butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så så butikken ut som, (spesielt varegruppen supper/sauser), som om vi solgte papp, liksom.
(Sagt litt humoristisk).
Og det kom jeg på, når jeg ser dette bildet.
For her ser det ut som at de selger papp, liksom.
Når det gjeder varen: ‘Chilli knust’.
Og sånn så liksom hele Rimi Nylænde ut, (med Kristian Kvehaugen som butikksjef, (høsten 1993)).
For å overdrive litt.
Men likevel.
(For på Rimi Nylænde så ville man da, (høsten 1993), ha tatt bort litt av pappen, (på vareeskene, i saus/suppe-hylla), sånn at man såvidt så, den øverste delen av varen, liksom.
For å si det sånn.
Så det var kanskje noen som tulla litt der, (hvor eksempel hu assistenten som like etter ble butikksjef i Follo/Østfold).
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
For 20-30 år siden.
Så fikk vi Rimi-ledere, et verktøy, som het ‘planogrammer’, til hjelp, for å drive butikken.
Og det er et kart, over en hylle-seksjon.
Og der står det hvilken høyde, som en hylle skal ha, osv.
Og da passet alle varene/eskene, som hånd i hanske liksom, inni hyllene.
(Etter at vi hadde gjort om, etter planogram).
Og en smarting på Rimi/ICA/Hakon Gruppen sitt hovedkontor, hadde sørget for, å sette de varene, som butikken tjente mest penger på, i skulderhøyde, (hvor varene solgte mest, (noe vi også lærte om som Rimi-ledere)).
(For å si det sånn).
Og det var stadig tema, i de ti årene, som jeg jobbet, som Rimi-leder.
At hvis vi gjør om etter planogram, så øker brutto-fortjenesten.
(Noe sånt).
Og dette ville distriktsjefene til stadighet ‘messe’ om, ovenfor oss butikksjefene, da.
Og da forsvant alle sånne ‘blonde’ løsninger, fra hyllene, (etter at man hadde gjort om etter planogram).
(På Rimi Nylænde, så var det blant annet sånn, at noen hadde satt et pålegg-slag, (Hapå eller Banos, eller noe lignende), sånn at esken liksom stod samtidig, i to forskjellige hyller, (det vil si to nabo-hyller), husker jeg.
Med et ‘hyllebein’, foran esken.
Og sånne ‘spanske’ løsninger, (for man måtte være kreativ, når man skulle finne plass til nye varer).
De forsvant, når man gjorde om, etter planogram, da.
(For å si det sånn).
Noe man godt kunne sette tenåringer, (som fikk lavere timelønn), til å gjøre, for eksempel).
Men på Kiwi Ensjø, så har de i mange måneder/år nå, hatt en spansk løsning, når det gjelder First Price-dusjgele, osv.
For den varen, har fått en litt for lav plass.
Sånn at varen liksom henger igjen litt, når man prøver å ta den ut, av hylla.
(Noe sånt).
Så her tuller Kiwi Ensjø litt, (må man vel si).
Når de har sånne ‘blonde’ løsninger, 20-30 år etter at Rimi kvittet seg med de, (når de innførte bruken av planogram).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Her kan man se, at 450 gram frossen kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 25.90, på Rimi, i 1997:
PS 41.
25.90 for 450 gram kjøttdeig.
Det blir 57,56, i kilopris.
Så det er cirka halv pris, av Rema sin frossede en kilos-snabb med kjøttdeig, (fra Nordfjord), som koster 112 kroner.
Legg også merke til at Taco Dinner Kit, (fra Santa Maria), koster 25.90.
Og det er cirka fire ganger så mye, som de billigste Taco Dinner Kit-ene koster, i våre dager.
(For å si det sånn).
Pizza Grandama, den kom, mens jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som fra høsten 1994 til våren 1996).
Og da smøg butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim), seg bort til meg, (mens jeg la opp frysevarer), og sa at den pizzaen ble laget, like ved der hu var fra.
(Det var vel snakk om Sæther bakeri i/ved Tønsberg/Sandefjord.
Noe sånt).
Og så sa hu, (dette må vel ha vært en stund før innflyttingsfesten min på St. Hanshaugen i januar 1996, da jeg serverte denne pizzaen), at det ikke var noe gæernt med den pizzaen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Ifølge konsumprisindeksen, så skulle kiloprisen på kjøttdeig nå vært cirka 91 kroner, (og ikke 112):
PS 43.
Jeg husker også, at det var sånn, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).
At vi en gang, måtte bytte, så himla mange labeler.
Og det var vel fordi, at momsen på mat, ble kuttet.
Så kjøttdeigen skulle egentlig kosta 80 kroner kiloen, (må man vel si).
(Hvis de ikke har satt opp momsen igjen).
Og det ble også sagt, (på begynnelsen av 90-tallet), at fordelen med å være med i EU/EØS, var at maten skulle bli så billig.
Så den har nok ikke økt like mye i pris, som andre varer.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så kiloprisen på frossen kjøttdeig, burde vært cirka 70 kroner, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg var antagelig fra Sem da, (hvis hu ikke skrøna, (for jeg mener å ha sett på ‘Bokhylla’, at hu solgte sine brukte Golf-bybiler i en Innlandet/Lillehammer-avis)):
Det kan man jo se om, på kvitteringene, fra matbutikkene.
Og det er 15 prosent moms på mat.
Og så er det 25 prosent moms på varer som toalettpapir, osv.
(På 70/80-tallet, så var det 20 prosent moms på alle varer, (unntatt muligens bøker osv.).
Sånn som jeg husker det.
For min far ‘babla’ om dette, på Strømm Trevare sitt ‘skrivemaskin-kontor’, på Roksvollshøgda.
Mener jeg å huske).
Så at prisstigningen på kjøttdeig har vært så høy, (når mat har fått mindre moms, Norge har blitt sterkere knyttet sammen med lavkostlandene i EU gjennom det indre markedet og inflasjonen har vært historisk lav).
Da må man vel nesten si, at det har vært atomkrig, (eller noe lignende).
(For å fleipe litt.
Men likevel).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
EØS-avtalen trådde visst i kraft 1. januar 1994, så det er mulig at den prisen, (25.90), på Norsk Mat-kjøttdeig, fra 1997, (i PS 40), var en ‘lav EU-pris’, så da blir kanskje det med atomkrig litt overdrevet, men det har blitt lavere moms på mat, (i 2001/2002), og vi har vel også hatt historisk lav inflasjon de siste tiårene, så litt rart er det vel, at kjøttdeig nå er nesten like dyrt som karbonadedeig, men det kan være, at nye varer som kylling-kjøttdeig, har gjort salget av vanlig kjøttdeig mindre, og da får kanskje butikkene mindre rabatter:
Det kan nesten virke som, (på språket), at Renate Heder, (og hennes medstudinne), har betalt en utenlandsk leksehjelp, for å gjøre oppgaven deres, (på HiO IU):
Finn Th. Sand, (som tvang Ivar Myrberg til å selge huset), er forresten en bilforhandler, som har/hadde butikk, på Skjønhaug, i Svelvik.
Og han selger/solgte Mitshubishi-biler.
Og Mitshubishi ble/blir derfor kalt ‘Svælvik-mærsje’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På skjermbildet, (fra Facebook), øverst i bloggposten.
Så kan man se, at Ivar Myrberg kjenner en Per Thrane.
Og da lurer jeg på, om det er noen, i slekta, til Sylvia Thrane, (som var en av min fars bekjente, på Bergeråsen, på 80-tallet).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan virke som at Myrberg-familien, flytta til Bergeråsen, i desember 1981.
Så de bodde der i 2-3 år, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Fra det glimtet jeg så av Tom-Ivar sin mor sin dødsannonse, på ‘Bokhylla’, (her om dagen).
Så virka det ikke som, at faren var nevnt.
Og da Tom-Ivar sin yngste bror Ole-Petter, var i avisa, på andre halvdel av 80-tallet.
(Siden at han hadde sprengt av seg fire fingre, mens han lekte, med fenghetter).
Så var bare moren nevnt, (i avis-artikkelen), og ikke faren.
Så det er mulig, at mora flytta fra faren, (med ungene), da faren måtte selge huset, på tvangsauksjon, (i 1984).
(Noe sånt).
De skulle visst bo, hos mormoren/bestemoren på Åskollen, (mener jeg å huske, at Tom-Ivar sa).
Og der ville kanskje ikke faren bo.
(Hvem vet).
Og det var ganske langt, fra Berger til Åskollen, (i Drammen), for noen åttende-klassinger, (som Tom-Ivar og jeg var, på den tida, som denne tvangsauksjonen ble holdt).
(Og jeg visste ikke nøyaktig hvor på Åskollen, som bestemoren bodde.
Åskollen var bare et sted, som bussen kjørte forbi, på vei til Drammen, (for meg).
Må man vel si.
Åskollen/Glassverket lå over grensa, til Drammen.
Så ungene der, gikk på helt andre skoler.
Og Bergeråsen ligger sør i Svelvik, (nærme grensa til Sande).
Så vi på Bergeråsen bodde, to-tre mil unna Åskollen.
For å si det sånn).
Så jeg så ikke Tom-Ivar og de igjen, etter at de flytta, fra Bergeråsen.
Eller.
En lille julaften, (eller om det var julaften).
Så dro jeg med to klassekamerater, (muligens Carl Fredrik Fallan og Espen Melheim), inn til Drammen.
For å liksom drepe litt tid.
(Før julegavene, osv.).
Og da så vi Tom-Ivar, (som ble kalt Tommy), mens han gikk rundt, (ved rutebilstasjonen vel), sammen med to jevnaldrende gutter, (eller om det kan ha vært Tore og Ole-Petter).
Og da sa en av mine klassekamerater, (som jeg gikk i lag med): ‘Hallå Tommy’.
(Eller om han bare sa: ‘Tommy’.
Noe sånt).
Men Tom-Ivar svarte ikke.
Og det var vel den siste gangen jeg så Tom-Ivar.
(Det må vel ha vært i desember 1984.
Eller i desember 1985.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det er forresten mulig, at min far, forklarte meg, hvor Tom-Ivar og de bodde, (hos mormoren), på Åskollen.
(Det var vel muligens, i samme nabolag, (i et stort/hvitt trehus), som der Andre Willassen, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående), bodde.
Da Magne Winnem dro meg med på besøk til han, (sammen med sin kone Elin), i 1994 deromkring.
Var det vel).
Når vi kjørte forbi der, på vei til eller fra Drammen.
Men jeg kunne vel ikke bare dra dit, og banke på døra, (for å si det sånn).
Jeg hadde vel aldri møtt bestemora.
Og egentlig likte jeg ikke Myrberg-brødrene noe særlig.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Men det var tre av de.
Og de bodde, på veien, mellom ‘min’ leilighet, og huset til min fars samboer Haldis Humblen.
Så da bodde de liksom, på mitt ‘territorium’, (må man vel si).
Siden at jeg pleide, (mest de første årene etter at min far flytta ned til Haldis), å trave opp og ned, i Havnehagen/Leirfaret.
På vei til eller fra min far/Haldis, og de.
(For å si det sånn).
Så de ungene, som bodde, mellom ‘min’ leilighet og Haldis sin leilighet.
De ble jeg kjent med, uansett om jeg ville eller ikke.
