johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Noe sånt var det, som jeg var med på, i Unge Høyre, våren/sommeren 1991. Men vi holdt ikke på, i fire dager. Dette var bare et møte, (med Jan Tore Sanner, Magne Winnem, Andre Støylen vel og meg), som varte, i en halv time, (eller noe sånt)

    programkomite

    http://www.dagbladet.no/nyheter/pers-politiske-pub-i-havgapet/61947343

    PS.

    Det er mulig, at noen andre, (i Unge Høyre), hadde sitti, i fire dager liksom, og jobbet, med programmet, på forhånd.

    For Sanner, (og nestlederen), hadde et ferdig utkast, til et program.

    Men det var sånn, at Sanner gikk gjennom hele programmet, (punkt for punkt).

    Og så spurte han Winnem og meg, om hva vi syntes, om de forskjellige punktene, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Sanner ikke var helt sikker, på programmet.

    Og at han ville ha noen jordnære folk, til å liksom luke bort, det som var ‘far out’, i dette skolevalg-programmet, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette, at jeg var med, på det programkomite-møtet, (i Unge Høyre).

    Det var, i etterkant, av en kursettermiddag/kveld, (i Høyres Hus).

    (Dette var et kurs, i konservativ politikk, vel.

    Noe sånt).

    Og vi fikk også prøve oss, som politikere.

    (For vi fikk alle, noen få spørsmål, om norsk politikk, da.

    Som vi skulle svare på, nesten på direkten.

    Og da nevnte jeg noe, som jeg hadde lært, av en sos. øk.-læreren, som vi hadde, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    (Nemlig at Norge burde satse, på forskning og utdanning).

    For dette nevnte denne læreren, (som forresten var, en kortvokst kar, i 40-åra vel, med mørkt hår og skjegg), ofte da, (dette skoleåret), husker jeg).

    Og etter kurs-økten og spørsmåls-økten.

    Så ble Winnem og jeg holdt igjen, (av Sanner).

    (De andre skulle på McDonalds.

    Den like ved Klingenberg kino).

    Og så ble Winnem og jeg med, på denne nevnte programkomite-økten, (i et mindre møterom), da.

    Og det var vel, i etterkant, av denne programkomite-økten igjen.

    At Sanner sa til meg det, (i det største møterommet der vel).

    At ‘alle’ lovene, i Norge, var ‘tullete’.

    (Noe sånt).

    Så jeg var vel bare, i Høyres Hus, (i Stortingsgata), en gang, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men jeg syntes, at det tok av litt.

    Og at jeg liksom skulle få veto, når det gjaldt, Unge Høyre sitt program.

    Det var litt mye makt/ansvar, (for meg som var så ‘fersk’, i politikken liksom), må man vel si.

    Og jeg syntes også, at Sanner, var litt nedlatende, mot alle de folka, som hadde jobba, med Norges lover, (i årenes løp).

    Det fantes vel mye bra, i de lovene, (forestilte jeg meg ihvertfall, etter å hatt rettslære osv., på Sande videregående).

    Og jeg så også litt framover.

    Her hadde jeg, blitt dratt med, av Magne Winnem, på dette møtet.

    (Med den begrunnelsen, av dette, skulle være, noe sosialt.

    Det vil si, noe vi gjorde, istedet for å spille biljard.

    Eller gå på kino.

    Eller gå på pub til pub-runder/diskoteker.

    Ting som vi delvis, hadde begynt, å bli litt lei av, muligens.

    Spesielt Winnem, (må man vel si), som klagde på, at han aldri hadde noe hell, når det gjaldt, å sjekke damer, på byen.

    Noe sånt).

    Og hvis Winnem og jeg, hadde blitt, i Unge Høyre/Høyre.

    Så hadde vi vel antagelig, blitt litt, som en klikk, (må man vel si).

    Så hva hvis jeg mente en ting, og Winnem noe annet.

    Det kunne kanskje blitt vanskelig.

    Og Winnem ville da muligens, ha lagt press på meg, for å si/stemme, mot min overbevisning, liksom.

    (Kan man vel forestille seg.

    Siden at Winnem, var den, av oss, som var mest vant til, å være, i Unge Høyre, liksom.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg hadde jo hatt, en veldig rar oppvekst.

    (Jeg måtte bo alene, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år gammel).

    Og jeg hadde en mor, som hadde vært, på sinnsykehus.

    Så dette kunne kanskje vært, en belastning, for Høyre, at jeg hadde, en så rar bakgrunn, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Og ikke hadde jeg, en ordentlig garderobe heller, (på den her tida).

    Så jeg gikk, med hullete bukser, (blant annet), husker jeg.

    Så jeg dummet meg vel muligens litt ut der, (tenkte jeg), siden at alle de andre ungdomspolitikerne, nok hadde, en god del bedre råd osv., (enn meg), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da Winnem og jeg, etterhvert dukka opp, på McDonalds.

    Så satt fortsatt noen av de andre der.

    (Blant annet Cathrine Huitfeldt og ei venninne/politikerdame-kollega, husker jeg).

    Og da hadde allerede Winnem og jeg, blitt stoppa, av en Unge Høyre-soss, (med ‘fluffy’ hår), på veien.

    (En som vel, må ha somla ganske mye, (eller noe sånt), på veien, til McDonalds.

    For denne Unge Høyre-karen, var ikke med på den nevnte programkomite-økten.

    For der var det så få folk med, (Sanner, Winnem, Støylen(?) og meg).

    Så det ville jeg nok, ha huska, for å si det sånn).

    Som lurte på, om Winnem og jeg, skulle være med, på leir.

    For Unge Høyre hadde, (denne sommeren), en ‘Utøya-aktig’ leir, (i Oslofjorden vel).

    Men dette syntes jeg, at hørtes, litt ‘svett/klamt’ ut.

    Og jeg hadde allerede avtalt, med min tremenning Øystein Andersen.

    At vi skulle dra, til Gøteborg, (på campingtur), noen kamerater, denne sommeren.

    (Siden at det hadde vært, så mye vold/opptøyer, i Brighton, (hvor vi pleide å dra, på sommerferie), sommeren før).

    Og den turen, (til Gøteborg), skulle også Magne Winnem være med på.

    Så vi droppa denne klamme/svette ‘Utøya-turen’, (i Oslofjorden), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Haldis i Afrika

    Da jeg bodde, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så fortalte min far meg, at hans samboer Haldis, hadde bodd, på Madagaskar, (husker jeg).

    Og Haldis pleide noen ganger, å ligge, på verandaen sin, og sole seg.

    Og da, så lå hu gjerne, oppå noen meter, med aluminiumsfolie, (for å bli skikkelig ‘svidd’ liksom), husker jeg.

    Og i stua si, så ville Haldis alltid, (eller ihvertfall ofte), ha det skikkelig varmt, (husker jeg).

    Det var sånn, at min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, (som også, (som meg, må man vel si), var en omgangsvenn, av Haldis sin datter Christell), en gang klagde på, (til meg), at han klødde så fælt, på pungen.

    (Fordi at det var så varmt, hjemme hos Haldis.

    Var det vel, at han sa).

    En gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), som Tom Ivar og meg satt, i stua, til Haldis, (og så på TV).

    (Mens Haldis og faren min også var der, vel).

    Så Haldis, pleide å ha det varmere, i stua si, enn andre folk da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og når man ser, i Aftenposten sitt arkiv, angående hva, Haldis sin andre ektemann Oddbjørn Humblen gjorde, i Afrika.

    Så kan man se, at han, dro ‘hit og dit’, i forbindelse med, at han jobbet, som norsk visekonsul.

    Og man kan lese, at enkelte kolleger, av Oddbjørn Humblen, har med sine fruer, ‘hit og dit’, (på Madagaskar).

    Men når det gjelder Oddbjørn Humblen, så nevnes det ikke, noe lignende.

    Så man må vel anta, at Haldis, for det meste, var hjemme, i neger-landsbyen ‘sin’, (eller hvor de nå bodde).

    (Mens hennes ektemann Oddbjørn Humblen, fartet ‘hit og dit’).

    Hvor hu hadde to unge sønner, (Viggo og Jan), fra ekteskapet sitt, med den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.

    Og Haldis syntes kanskje, at det var artigere, å være hjemme, (hvor hu kanskje, hadde negerslaver osv.).

    Og ligge, og sole seg der.

    Istedet for å dra, til kolonien, for de spedalske, (i Madagaskar), osv.

    (Hvor hennes ektemann Oddbjørn Humblen, enkelte ganger var, på besøk, i forbindelse med tjenestereiser, osv.).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Det Kent synger, om en lillesøster, (i refrenget), i sangen ovenfor.

    Det passer, på min lillesøster Pia, (må jeg si).

    Hu pleide, å være, en slags ‘flyfille’, på den tida, som både hu og meg bodde, på Bergeråsen.

    (Det vil si, på siste halvdel, av 80-tallet).

    Og Pia ble nok bedt på fester, både her og der, (i Berger-distriktet), på den tida.

    Mens jeg for det meste, satt hjemme, (i Leirfaret 4B, hvor jeg var vant til, å bo alene, for de andre, (inkludert min søster), bodde, i Havnehagen, og var min fars tredje familie, må man vel si), og så på TV, osv.

    Og så flytta Pia opp til meg, (i Leirfaret 4B), som 16/17-åring, da.

    Og det er ikke umulig, at hu liksom hadde blitt oppløst i tårer, på lokale fester, på grunn av noe, med min far og/eller Haldis, liksom.

    (Siden at vi hadde, en ganske kaotisk oppvekst, da.

    For å si det sånn.

    Og det var vel sånn, at hennes stesøster Christell, (Haldis sin datter), hadde mye mer klær osv., enn det Pia fikk/hadde, da.

    Noe sånt).

    Og så, da Pia bodde hos meg, i min ganske ‘stabile tilværelse’, i Leirfaret 4B.

    Så ble hu kanskje bygget opp igjen, da.

    (For å si det sånn).

    Etter sin mer eller mindre ‘fæle’ tid, hos vår mor i Larvik og hos Haldis i Havnehagen.

    (Mens jeg selv bodde, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen).

    Og det er mulig, at Cecilie Hyde, (Pia sin venninne, fra Svelvik, som også bodde hos meg, i noen uker/måneder, skoleåret 1988/89), også liksom hjalp til, ‘å bygge sammen igjen’ Pia, da.

    (Noe sånt).

    Så denne sangen, kunne nesten ha vært, om Pia, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min morfars dødsannonse

    min morfars dødannonse

    PS.

    Jeg husker da jeg fikk vite, at min morfar, var død.

    Jeg skulle til skolen, (det vil si Svelvik ungdomsskole).

    Og da jeg gikk, i retning av gamlehjemmet, (hvor ‘min’ bussholdeplass lå).

    Så så jeg min søster Pia og stesøster Christell, nede i Havnehagen der.

    (Ikke så mange meterne, fra min skolevei).

    Så jeg gikk ned, til dem, da.

    Og da sa Pia, (var det vel), at: ‘Bestefar Johannes er død’.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at hu sa det, flere ganger.

    Og da, så gikk jeg vel hjem igjen.

    Og så stod jeg vel utafor leiligheten ‘min’, (i Leirfaret), en stund.

    (Med en klump i halsen, liksom.

    For dette var ikke så mange månedene etter, at min farfar døde.

    Og jeg hadde også hatt flere katter, på Bergeråsen, som døde.

    Samt at Apache-sykkelen min, (som jeg fikk, av nettopp bestefar Johannes, på 70-tallet), ble stjålet.

    Og jeg måtte også bo alene, i min fars leilighet.

    Mens min far bodde sammen med min søster og hennes stemor Haldis Humblen og hennes barn Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj og Christell Humblen, nede i Havnehagen).

    Og så gikk jeg til skolen da, (var det vel).

    Og da, så gikk jeg ikke opp Havnehagen.

    Som Pia og Christell, (som vel på denne tida gikk, i sjette klasse, på Berger skole).

    Men jeg gikk bort til gamlehjemmet, for å ta bussen, til Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, i åttende klasse), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På veien mellom Statoil og huset til Øystein Andersen og dem, så hadde Øystein Andersen og jeg, en løpekonkurranse, like før, vi begge skulle avtjene førstegangstjenesten, (på forskjellige steder), sommeren 1992

    løpekonkurranse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Dette begynte med, at Øystein Andersen sa.

    (Rett utafor Statoil, vel).

    At jeg ikke kom til å klare, å fullføre førstegangstjenesten.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble jeg, litt irritert.

    For jeg var fra Bergeråsen.

    Og der het det seg liksom, at man burde prøve, å fullføre førstegangstjenesten, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa jeg, (til Øystein Andersen), at det ikke var umulig, at jeg kom til å klare meg, like bra/lenge som han, (eller noe i den duren da), i militæret.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg, om Øystein Andersen, ble med, på en løpekonkurranse.

    (Fra Statoil og til huset dems).

    Og det ble Øystein Andersen med på da, (sa han).

    Og jeg vant, med stor margin.

    Men Øystein Andersen, slutta etterhvert, å løpe.

    Og han gikk vel bare til slutt, og prata, med Glenn Hesler, (som også var med, til Statoil, denne kvelden), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om onkel Håkon/Haakon

    Jeg skrev på bloggen, i går, at grunnen til, at onkel Håkon, ‘alltid’ dro hjem, fra arbeidet, (på Strømm Trevare), et par timer tidligere, enn min far, (som var Håkon sin storebror).

    Det var fordi, at onkel Håkon, lengtet hjem, til sin elektronikk-geskjeft.

    (I et hobby-rom, (som først hadde, i en bod, under loft-lem-en, og siden bygget, et lite hus til, i/ved hagen/terrassen sin), som onkel Håkon, visste meg at han hadde, en gang, som jeg var, på besøk hos dem, (i Havnehagen), på Bergeråsen).

    Og etter at onkel Håkon, hadde visst meg, hobby-rommet sitt, (i 1979 eller 1980, eller noe sånt, vel).

    Så ble det til, at jeg anbefalte, folk jeg kjente, (som klassekamerater), å dra innom onkel Håkon, hvis det var noe elektronikk-ting, som de trengte, å få fiksa.

    Og min klassekamerat Ole-Tonny Bergum, han sa, en gang det, (på skolen vel), at onkel Håkon, ikke var, noe flink, med elektronikk.

    (Og det samme sa vel Kjetil Holshagen, (som jeg kjente, gjennom min tidligere klassekamerat Tom Ivar Myrberg).

    For jeg dro med Kjetil Holshagen, (som også, (som onkel Håkon), hadde elektronikk, som hobby), en gang, (rundt midten av 80-tallet), da onkel Håkon, hadde invitert meg, bort til hans eiendom, i Havnehagen, for å se på, det nye ‘elektronikk-huset’ hans, da).

    Så om det med at onkel Håkon, var så glad i, å drive, med elektronikk, bare var noe tull?

    Hvem vet.

    Ole Tonny døde ihvertfall, i en bilulykke, (på vei hjem, fra Sande videregående), skoleåret 1988/89, (da han var, 18-19 år gammel).

    Og Kjetil Holshagen, (og dem), flytta, fra Bergeråsen, et år eller to etter, (var det vel), at jeg dro med Kjetil Holshagen, til ‘elektronikk-skjulet’, til onkel Håkon.

    Så det er mulig, at onkel Håkon, er en stor ‘tullebukk’ liksom, (for å si det sånn).

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det var også sånn, (rundt midten/slutten av 80-tallet), at onkel Håkon, en gang, ba meg om, å lage kassabilag-skjema, (som Håkon kopierte opp), til Strømm Trevare, på min datamaskin.

    (Dette må vel ha vært, mens jeg hadde, Commodore 128.

    Og jeg brukte da en printer, som jeg fikk til jul, noen måneder/år etter, at jeg fikk Vic 20, (som også var produsert, av Commodore), noen år tidligere.

    Og jeg brukte også, et Desktop Publishing-program, som jeg hadde liggende, (fra et eller annet sted), da jeg lagde, disse Strømm Trevare-skjemaene).

    Og det virket som, (for meg), at onkel Håkon, hadde ‘orden i sysakene’ liksom, da han stod for driften, av Strømm Trevare.

    (Uten at jeg blandet meg noe, opp i det.

    Men det hendte, at jeg var, inne på kontoret, i huset til Ågot, (under mine mange besøk der, for å sjekke, om jeg hadde fått noe post, osv.).

    Og da la jeg, noen ganger merke til, at onkel Håkon, faktisk brukte, de skjemaene, som jeg liksom, hadde produsert, da.

    Noe sånt).

    Selv om onkel Håkon, kanskje ikke drev, i like stor stil, som min far pleide å gjøre, (mens Håkon var sykmeldt).

    Men onkel Håkon, hadde også, noen lokale Berger-folk, som ansatte, (husker jeg).

    For det var sånn, at disse, pleide å bruke telefonen, etter at onkel Håkon, dro bort, til Bergeråsen, klokka 15/16.

    Og da var det sånn, at onkel Håkon, monterte en knapp, på telefonen, nede på verkstedet.

    (Husker jeg).

    Men den telefonen, var på samme telefon-nummer, som Ågot sin telefon.

    Så Ågot og jeg, kunne høre, når Håkon sine arbeidere, tjuvlånte telefonen da, (må man vel kalle det).

    (For telefonen til Ågot, begynte å lage, en ‘rar’ lyd, når disse folka, (nede på verkstedet), brukte telefonen).

    Og det med den knappen, (til onkel Håkon), på verksted-telefonen.

    Det var jo så lett, å forstå.

    Så den knappen, (som man vel måtte holde inne, mens man ringte, (ved å vri, på en nummerskive)).

    Den knappen, lurte vel ingen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her ser vi klubbhuset, til Berger IL. Her fikk vi servert betasuppe, (av damegruppa vel), da det svenske laget Floda BOIF besøkte oss, på første halvdel, av 80-tallet, en gang

    klubbhuset til berger

    PS.

    Man kan også se, at Berger spiller, i hvite shortser.

    Og det var min mor, som skoleåret 1979/80, (det samme skoleåret, som jeg flytta, fra henne, til min far på Bergeråsen), ville at jeg skulle begynne, å spille fotball, (for Berger).

    (For hu likte ikke, at jeg bare satt, i stua til min farmor Ågot og farfar Øivind, (etter skolen), og venta, på eventuelle jobb-oppdrag, (fra min far, som jobba på verkstedet, (Strømm Trevare), til bestefar Øivind, i nabo-bygget)).

    Men noen år seinere, så dro mora mi, søstera mi og meg, (på en av våre dansketurer), med Petter Wessel, til Frederikshavn.

    Og da kjøpte jeg meg, (for mine egne penger), en hvit shorts, (i en klesbutikk), husker jeg.

    (For det var ikke noen klesbutikker, på Berger.

    Og jeg trengte, en ny shorts, (som var hvit), da.

    Siden at jeg vel tenkte, (noe sånt som), at det nok så litt dumt ut, å spille, med en blå/svart shorts, (noe jeg gjorde, en stund, (for Berger), mener jeg å huske)).

    Og da ‘klikka’ mora mi, (husker jeg).

    For hu lurte på, hvorfor jeg ønsket, å kjøpe, en hvit shorts, da.

    Men dette viser nok, at min far, (som kun hadde folkeskole), hadde litt problemer, med å takle, min mor, (som hadde både folkeskole, framhaldsskole og handelsskole).

    Så det var kanskje sånn, at da jeg selv begynte, på NHI, (som var en privat høyskole), høsten 1989, så fikk muligens min mor, litt mer respekt, for meg, (siden at hu selv, ikke hadde, noe høyere utdannelse), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog