Stikkord: Bergeråsen
-
Disse gikk på klassetrinnet over meg, på Svelvik ungdomsskole. (Jeg synes jeg kjenner igjen Christer fra Bergeråsen og Martha fra Berger). Disse hadde reunion, på Nøsterud gård, (hvor jeg har forfedre fra, har jeg funnet ut, etter å ha drevet, med slektsforskning)
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/02/ved-kikke-i-strmms-historie-sa-har-jeg.html
-
Svelvik blir kalt: ‘Norges nordligste sørlandsby’. Men dette er bare en klynge skipperhus, i sentrum, (vil jeg si). I utkanten av kommunen, (for eksempel på Bergeråsen, hvor jeg er fra), så er det lite som minner, om sørlandsby, (vil jeg si). Men men
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/groups/221159477902642/
PS 2.
Egentlig, så er Svelvik bare en administrativ felleskommune.
I gamle dager, så het det ‘Svelvig i Strømmen’.
Og Strømmen, (eller Strømm), er den kommunen, som Bergeråsen egentlig lå i.
Men så ble Strømm og Svelvik slått sammen, til en felleskommune, på 60-tallet.
Og det var visst ventet, (har jeg lest, i et avisarkiv), at den nye kommunen, skulle få navnet Strømm.
Men det nye navnet ble Svelvik.
Og nå ‘tror alle’, at hele kommunen, liksom er stedet Svelvik.
Men jeg bodde, i Paris, i cirka en måned, i 2005.
Og der heter bydelene 1, 2, 3, 4, 5, osv.
Og det hadde kanskje vært en ide, i Norge også, at administrative felleskommuner, hadde fått et tall, som navn.
For kommunenavn er egentlig ikke det samme, som stedsnavn.
Og da hadde kanskje folk husket det, noen år etter en kommunesammenslåing, at den nye kommunen, egentlig bare er administrativ.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En ting, som jeg har lært, (både av min tidligere Bergeråsen-kamerat Kjetil Holshagen og på datalinja og NHI), er at, det ofte er mulig, å finne igjen informasjon, som er slettet, på en harddisk. Så dette, (å beskytte seg mot misbruk, som nevnes, i artikkelen), kan være vanskelig. Man må nesten pulverisere harddisken, (tror jeg), for å være sikker på, at sensitiv informasjon, blir borte. Noe sånt
http://www.vg.no/forbruker/elektronikk/fant-gjemt-fiskekrok-i-safedrop-boks/a/23520945/
PS.
Og det står, i artikkelen, at: ‘De som leverer inn personlige gjenstander må sørge for å slette alt av informasjon som kan ligge igjen på mobiltelefoner og PC’.
Og videre: ‘Dette er viktig for at andre ikke skal få tak i din personlige informasjon, fordi det kan ligge mye informasjon på slike ting som andre kan misbruke’.
Men så er det også sånn, at det nesten er umulig, å få slettet ting, sånn at spesialister, ikke klarer, å finne det.
(Som jeg skrev om, i overskriften, til denne blogg-posten).
Og da kan man lure på, (mener jeg), hvorfor enkelte firma, tilbyr seg å kjøpe, brukte mobiltelefoner.
Er det egentlig for å resirkulere disse?
(Hvordan det nå foregår).
Eller er det, for å finne tekstmeldinger og annen sensitiv informasjon, på de brukte mobilene?
(Noe som kan være vanskelig, (hvis ikke umulig), å få slettet, på en sikker måte).
Hva vet jeg.
Men dette har jeg skrevet om tidligere, på bloggen.
(Mens jeg bodde, i England).
At jeg ikke ønsket, å selge, min brukte mobil, for noen få pund.
For det kan være sånn, at den mobilen, har sensitiv informasjon, lagret på seg, (som ikke er mulig å slette godt nok), og at denne informasjon, kan misbrukes, (av andre, som får tak i, denne mobilen), da.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/09/i-england-sa-har-de-noe-som-heter.html
PS 3.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så bodde min lillesøster Pia og jeg, på to forskjellige steder, på Bergeråsen, (Pia bodde hos Haldis, og jeg bodde i min fars leilighet), og så dro vi en helg, (etter ‘ordre’ fra faren vår), for å besøke onkel Martin, og hans samboer Ann, på Hurumlandet. (De hadde villa og hund, husker jeg). Og Ann Kjerulf Hansen, var ikke en mann, (sånn som jeg husker det)
