 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av æreskrenkelse, fra noen i Tyskland
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 29, 2010 at 7:01 AM | |||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Stikkord: Bergeråsen
-
Jeg sendte en ny anmeldelse, til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse av æreskrenkelse, fra noen i Tyskland
-
Nina Monsen slipper nok å oppleve, hva jeg skriver om henne, for hun tok selvmord i år 2000, ifølge søstera mi. Derfor skriver jeg litt nøye om henne
PS.
Nina Monsen hadde nemlig unger, og hu var vel ganske vel-etablert, (ettersom jeg forstod på søstera mi, ihvertfall, fra noen knappe ord hun sa på 90-tallet), på sitt oppvekststed Bergeråsen.
(I Ulvikveien vel, (tror jeg ihvertfall), hvor vel også onkelen hennes bodde.
Som Christell Humblen sa, rundt 1980, at hadde tilbudt Nina Monsen penger, for å suge han.
Og da var Christell og Nina, kanskje 8-9 år gamle, og jeg 10 år da.
Og sa fra til faren min, Arne Mogan Olsen, og mora til Christell, dvs. Haldis Humblen, om dette.
Men jeg vet ikke om de gjorde noe akkurat, for å ta opp dette, med sex-press fra onkelen til Nina Monsen, mot Nina Monsen.
Hvem vet).
Så at hu Nina Monsen skulle ta selvmord.
Det syntes jeg hørtes litt rart ut, ihvertfall.
Men det er mulig at noen har noe forklaring, eller ‘forklarings’, på dette.
Dessuten så syntes jeg det var rart, at hu var på institusjon, i Lillehammer, (ifølge Christell Humblen), ca. 9 måneder etter at vi hadde sex.
Nina Monsen var en halvtime ca. på badet mitt, før hu gikk hjem, den kvelden jeg skrev om.
Jeg besvimte, så jeg husker ikke om jeg kom, når hu sugde meg på slutten.
Men det er kanskje sannsynlig, for da sugde hu plutselig veldig godt, husker jeg.
Jeg lurer på om hva hu dreiv med inne på badet mitt, i en halvtime, etter sex-en.
Har hu kanskje tatt ut sæd, av kjeften sin, eller spytta ut den, og stappa i fitta?
For jeg synes at søstera mi, (Pia Ribsskog), var litt ‘lur’ i tonen, når hu spurte meg, på 90-tallet, (ved flere anledninger vel), om jeg ikke skulle ha unger snart.
Hvem vet.
Bare noe jeg såvidt tenkte på.
Så her er det nok fortsatt noen mysterier begravet.
Og de er vel ikke begravet på kirkegården ved Berger kirke, der antagelig Nina Monsen er begravet.
Hvis hu ikke er begravet, eller kremert, inne i Oslo da, i Romsås-traktene der, hvor vel mora bodde.
Hvem vet.
Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy
PS 3.
Christell kalte hun Nina Monsen, for ‘Nasse Nøff’, for hun var nesten som leke-bamsen til Christell, da de var sånn 7-8 år da, (da jeg først ble kjent med dem, da faren min ble sammen med Haldis Humblen, mora til Christell).
(Jeg likte ikke at faren min hadde begynt å være hos ei dame, om kveldene og nettene.
For jeg syntes det var litt trist, å være alene om nettene, når jeg bare var ni år.
Så jeg hadde ikke lyst til å bli med ned og besøke Haldis.
Men, faren min fortalte meg det, at det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.
Og da ble jeg med til slutt da.
Og de to jentene det var Christell Humblen og Nina Monsen da.
Så sånn var det).
Men det var nesten som at Nina Monsen bodde der nede også, i ‘Haldis-huset’.
Og hu var som venninna, eller ‘leken’, til Christell Humblen da, må man vel nesten si.
Men når hu fikk problemer seinere i livet, da var vel ‘Haldis-familien’ ingen steder å se, tror jeg.
Enda de omtrent adopterte henne, på 70 og 80-tallet, vel.
Så jeg får vel si R.I.P. Nasse Nøff da.
Selv om jeg det var mange ting jeg ikke skjønte med henne.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Mora mi lærte meg å pusse tenner, i kaldt vann vel. Men faren til Frode Kølner, han lærte meg seinere, å pusse tenna i varmt vann, mener jeg
http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/pusse-tennene-i-varmt-vann
PS.
Det her var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.
Og etter at mora mi, Karen Ribsskog, hadde flytta til Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Så det her var vel da, rundt 1980 eller 1981.
Noe sånt.
På den tida, så hendte det, at jeg dro på ferie, til min kamerat i Larvik, Frode Kølner.
De hadde visst ringt faren min, og spurt om jeg skulle besøke dem, sommeren 1980, var det kanskje.
Hvis ikke det var sommeren 1981.
(For sommeren 1980, så var vi jo i Jugoslavia).
Og da tror jeg at faren til Frode Kølner fulgte med på hvordan jeg pussa tenna.
Eller at jeg pussa tenna, etter Frode Kølner da.
Og da brukte dem varmt vann, til å pusse tenna i, husker jeg.
Og da klagde jeg da.
Og lurte på hvorfor dem ikke brukte kaldt vann.
Men det var visst meninga, at man skulle bruke varmt vann, når man pussa tenna, skjønte jeg på faren til Frode Kølner.
Men men.
Men jeg hadde altså brukt kaldt vann, når jeg pussa tenna, før det her.
Men etter den ferien, så hørte jeg på faren til Frode Kølner da, og brukte varmt vann for å pusse tenna da.
Men nå så jeg plutselig det, på Dagbladet.no, som linket til artikkelen ovenfor.
At man egentlig skal bruke kaldt vann, til tannpuss, for varmt vann, det får bakteriene til å trives.
Det har ikke jeg tenkt på.
Så da var det nok mora mi som hadde rett da.
(Eller hvem det var igjen, som lærte meg å bruke kaldt vann, til tannpuss.
Det kan kanskje ha vært Arne Thormod Thomassen og, søstera mi og meg sin stefar, på 70-tallet, i Larvik.
Hvem vet).
Kanskje det er derfor jeg har så gule tenner da?
Fordi jeg har hørt på faren til Frode Kølner.
Og har brukt varmt vann til tannpussen, i alle år.
Kanskje bakteriene har stortrives i kjeften min da, sånn at jeg har fått veldig gule tenner, (må man vel si)?
Er det dette som har foregått.
Har Frode Kølner gule tenner forresten.
Hm.
Det skal jeg ikke påstå at jeg husker.
For han har jeg vel knapt møtt, siden 80-tallet.
Det var en gutt, som gikk i parallellklassen min, det halvannet året, som jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik Sentrum.
Men jeg var mye ute og sykla da, og spilte fotball osv.
Og ble kjent med alle ungene rundt der da.
Jarle f.eks., lillebroren til Sølvi i klassen min, (og som jeg lurer litt på om er eskimoer, eller noe?).
Hvem vet.
Jeg tror det var han Jarle som introduserte meg for han Frode Kølner, hvis jeg ikke tar helt feil.
Kølner var kanskje en litt snobbete gutt.
Det er mulig.
Mora mi, Karen Ribsskog, sa, litt ut på 80-tallet, at Frode Kølner så ut, ‘som en stor baby’.
Men en blå t-skjorte vel.
Det var vel fordi at mora hans var flink til å lage mat, tror jeg, så Kølner hadde litt sånn hvalpefett da, som det vel heter, som guttunge.
Men men.
Mora hans var fra Sørlandet, og hadde også litt sånn ‘hvalpefett’ vel.
Eller dobbelthake, heter det vel, når man er oppi 40-åra, eller hva hu var.
Begge foreldra hans hadde mørkt hår, (sånn som jeg husker det).
Faren jobba i e-verket, i Larvik Sentrum da.
Mora var husmor da.
Og de var veldig nøye på det.
At når jeg var der i sommerferien.
Så var mora, nede på Sørlandet da.
Så det var bare oss tre ‘gutta’.
Frode Kølner sa at faren hans var så barnslig, så han var nesten en av oss han og.
Men for å være rettferdig, så var han vel ikke det egentlig.
Han kunne være alvorlig, og prate med mørk stemme.
Han kunne kanskje minne litt om Per Christian Foss.
Bare i heterofil utgave da.
Så sånn var det.
Og mora, hvem minna hu om.
Hm.
Hvis man forestiller seg hun håndballspilleren, som de tulla med i åpen post.
Hva heter hu da.
Hm.
Tonje Larsen ja.
Hvis man forestiller seg henne, som 35-40 årig, og med mørkt hår.
Da får man mora til Frode Kølner, vil jeg si.
Og får å få Frode Kølner da.
Så må man tenke seg en blanding, av Tonje Larsen, med mørkt hår.
Og Per Christian Foss, (i heterofil utgave).
Og da får man Frode Kølner, mener jeg.
(For å tulle litt).
Så jeg tror ikke at Frode Kølner, er adoptert, for å si det sånn.
Jeg mener det, at man kan se det, at han er sønn av foreldrene sine, vil jeg si.
Men men.
Det var bare noe jeg kom på, når jeg så den artikkelen om tannpuss det her.
Så jeg skal se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jo, det var noe jeg begynte å fortelle.
Og det var at den sommeren, (som jeg lurer på om nok var sommeren 1980, kanskje etter at vi hadde vært i Jugoslavia).
Så var vi på hytta deres, i Brunlanes, i en uke kanskje.
Men vi var også i huset dere, i Trygves gate, i Larvik, i kanskje en uke, eller noe.
(Hvis jeg husker riktig).
Og da, så lagde dem ikke middag.
Det var bare mora deres, som fikk lov å lage middag.
Jeg prøvde meg, på å kjøpe en ferdigpizza, på supermarkedet Thorfinns, (som nå er Rimi vel), i Larvik Sentrum.
Men den var det ingen av oss som skjønte hvordan man skulle lage, i ovnen deres.
For jeg var uvant med den ovnen.
Og faren til Frode Kølner, han ville ikke prøve engang.
Så sånn var det.
Så jeg klarte å steike pizza, husker jeg, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine.
Men da jeg skulle prøve det, hos Frode Kølner og dem da, da gjorde jeg et eller annet gæernt da.
For den ovnen var kanskje litt forskjellig fra den vi, (eller jeg), hadde, på Bergeråsen.
Men det var også sånn, at jeg ble litt stressa.
For de andre, de ville ikke hjelpe.
Og de virra litt rundt og sånn da, og tiska, eller klagde litt kanskje, når jeg skulle steike pizza.
Så jeg fikk liksom litt sånn press mot meg, når jeg skulle steike pizza.
Og da ble jeg kanskje varm i hue, av presset/motviljen, til Frode Kølner og faren.
Så da klarte jeg ikke å holde meg kald.
Og derfor mislyktes jeg, med pizzasteikingen da, vil jeg si.
Så det likte jeg ikke, husker jeg, å steike ferdigpizza hos dem.
(Når mora ikke var der, ihvertfall).
For da begynte bare Frode Kølner og faren, å klage osv. da.
Så det var ikke noe hyggelig, syntes jeg.
Men men.
Samme det.
Så det gikk i brødskiver da, i to uker, eller noe, som jeg var der, enten sommeren 1980, eller 1981.
Det var en sommer det var veldig fint vær, husker jeg.
Jeg var også på den hytta, sammen med Frode Kølner, seinere, ut på 80-tallet, var det vel.
Men ikke så mye.
Det er mulig jeg var der to somre og, på begynnelsen av 80-tallet.
Men det tror jeg ikke egentlig.
For noe skjærte seg, da jeg var på besøk hos dem, 17. mai helga, 1981.
For jeg syntes at 17. mai var mye artigere i Larvik, enn på Berger, for det var mye bedre 17. mai-program i Larvik, (naturlig nok).
(Det bodde jo mange fler mennesker, i Larvik, enn på Berger.
Men men).
Så det er mulig at de på Berger skole, ble litt sure på meg, for da fikk jeg vel en dag ekstra fri, for å dra ned til Larvik.
Og da ble jeg med Frode Kølner, på Torstrand skole.
Og han gikk i parallell-klassen min.
Så da spurte han, om jeg skulle være med den gamle klassen min, den dagen.
(Som sikkert var 16. mai da).
Og da gjorde jeg det.
Så jeg var en dag med den gamle klassen min da, ca. et og et halvt år, etter at jeg hadde flytta til faren min da.
Og da var det at han Kai, tulla og fjolla så mye, husker jeg.
Så frøken ble vel litt sur på meg, tror jeg.
For da begynte jeg og fjolle og da.
Og sa at noe jeg tegna på tavla var Kai da.
Og da sa frøken at det ikke var lov å erte.
Men han Kai, han tulla så mye da.
Så jeg måtte liksom tulle litt jeg og.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Mer da.
Jo, og da hadde Frode Kølner, ‘hypa’ opp vannballonger.
At det var så morsomt.
Å fylle ballonger med vann, og kaste de.
Det var enten det året, eller et tidligere år, at han hadde hypet det.
Så jeg og Frode Kølner, vi fylte opp ballonger med vann da.
Og jeg sov alene, i 2. etasje der.
(Det samme rommet, hvor jeg og Kjetil Holshagen, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, overnatta, en gang vi dro på Danmarkstur, med Petter Wessel, som tenåringer.
Og da dro Frode Kølner oss med på Hansemann, (hvor mora mi og Arne Thommassen møttes, i 1974 vel, over ti år tidligere da), for å spise pizza.
Noe som faren hans anbefalte da, eller ‘pusha’ han til å gjøre.
Noe sånt.
Jeg spurte Frode Kølner, om hvorfor han dro oss med dit.
(For det var ganske dyrt der).
Fordi det var så god pizza, sa Frode Kølner da.
Og tomat-saus.
Men vi hadde ikke bedt om å dra dit.
Vi hadde vel forestilt oss en litt billigere middag, sånn at vi hadde hatt mer penger å bruke i Danmark kanskje.
Men men, vi hadde fortsatt penger til dansketuren, sånn som jeg husker det.
For jeg fikk ofte mye penger, av faren min, på den tiden.
Rett skal være rett.
Men men.
Men da, var det noen unger i Larvik.
(De som holdt med Arsenal, og bodde på andre sida av Larvik Sykehus igjen, fra Trygves gate.
Han yngste av dem mener jeg.
Og kanskje en til).
Som blåste erter, på vinduet mitt, om morgenen da.
For å vekke meg.
(Så dette tror jeg Frode Kølner må ha vært med på, siden de visste hvor jeg lå).
Så jeg kasta da vannballonger, etter dem, fra det rommet i 2. etasje der.
Og da fikk jo faren til Frode Kølner klage da.
Eller hvordan det var.
Han ble sur ihvertfall.
Siden det lå sprekte ballonger, og flekker etter vann da, (som sakte fordampet bort), på fortauet, i den gata, som går fra enden av Trygves gate, og ned til Jegersborggate da, hvor jeg og mora mi osv., bodde, tidligere på 80-tallet.
Og dette var midt i Larvik Sentrum, må man nok si, (like ved Sykehuset, men kanskje 5-6-7 kvartaler unna Torget, så det kunne vært enda mer sentralt.
Men det var liksom i sentrum da.
Samtidig med at det ikke var i noen hovedgater, som Nansetgata, f.eks.
Så det var roligere enn i f.eks. Nansetgata, eller rundt Torget da.
Så det var veldig sentralt, men samtidig ikke stressende å bo der da.
Må man vel si.
Så det var et ganske fint sted å bo, sånn beliggenhetsmessig.
Selv om kanskje noen av de folka som bodde der, (som ‘Tin-Tin’ og Willy og Laila og Jarle, og også Frode Kølner da vel), kanskje var litt vel lure?
Hvem vet.
De var ikke så lett å skjønne seg på alltid, vil jeg si, for meg, som var en ganske stille gutt vel, som hadde bodd på en hytte ute i Brunlanes og på Østre Halsen, (en drabantby, må man vel si), før det her.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Og det som var spesielt, med det Hansemann-stedet, i Larvik.
Hvor mora mi møtte Arne Thomassen, i 1974.
Og hvor jeg og Frode Kølner og Kjetil Holshagen, spiste pizza, i 1985 eller 1986, eller noe.
Det var, at da jeg og mine kamerater fra Bergeråsen, Petter og Christian Grønli, var på besøk, hos mora mi Larvik.
(Jeg tror det her må ha vært sommeren 1980).
Så på fredagen, så hadde mora mi vært på byen da, tror jeg.
Hvis det ikke var helga før.
(Arne Thomassen bodde kanskje i Oslo, på den her tida.
Hva vet jeg.
Dem var sammen og så var dem ikke sammen, tror jeg, litt i perioder.
Arne Thomassen jobba også mye i Oslo, i perioder.
Men men).
Og da, på lørdagen, var det vel.
Så sendte mora mi meg og Petter og Christian Grønli, opp til utestedet Hansemann, opp mot Bøkeskogen der.
For å hente veska hennes(!)
Som hu hadde glemt igjen(!), dagen før.
Så det var spesielt, syntes jeg.
Vi måtte prate med noen barske mannfolk der da.
Som kanskje var dørvakter, eller noe, når de hadde åpent.
(Dette her var midt på dagen, og dette var som en nattklubb på den tida.
Jeg tror ikke de hadde pizzarestaurant der, i 1980, da var det nok mer som en nattklubb eller diskotek, kanskje.
Men men).
Så fikk jeg veska til mora mi da, og gikk til mora mi med den.
Så det var ikke sånn, at jeg ikke kunne gjøre ting for mora mi.
Sånn som å gå i butikker, for mora mi, det gjorde jeg gjerne.
Men en gang, så satt hu meg, til å passe på Axel.
Og det skjønte jeg ikke hva hu mente med.
For jeg var bare 9-10 år, og skjønte ikke hva man skulle gjøre da liksom.
Det var vel bare å passe på at ingen stjal han, kanskje.
(Hvis noen ville ha hatt en 1-2 år gammel Axel da.
Hva vet jeg).
Så Axel lå i en sånn barnevogn, våren/sommeren 1980, må det her ha vært.
Når han var over 1,5 år gammel.
Så han skulle kanskje ha hatt en sånn annen slags vogn da.
Hva vet jeg.
Og de flytta så til Stenseth Terrasse, utafor Drammen, før jul, 1980, mener jeg.
Og da mener jeg, at Axel lærte å gå.
Så Axel var vel over to år, da han lærte å gå.
Så det var vel kanskje litt treigt?
Uten at jeg er ekspert på det.
Men jeg mener det, at da vi flytta med mora vår, til Vestmarka, i Larvik, høsten 1973, jeg og mora vår, og søstera mi, Pia.
Da mener jeg at hu kunne gå allerede.
Og hu var jo ikke fylt to år, høsten 1973.
Så søstera mi kunne gå, før hu fylte to år, mener jeg ganske klart å huske.
For vi gikk jo rundt der, i og utafor huset, som mora vår leide, i Vestmarka, husker jeg.
Mens Axel, han lå i barnevogna, når han var på samme alder da.
Og lærte ikke å gå før han var over to år da.
Når jeg selv lærte å gå, det veit jeg ikke.
Men bestemor Ingeborg sa alltid, at onkel Martin bandt et skjerf rundt meg, og lærte meg å gå.
Så det hørtes kanskje ikke så bra ut.
Kanskje det er derfor jeg fortsatt går i ‘passgang’, eller hva det var, som de kalte det, i militæret.
For de befala, i militæret, de ropte alltid til meg, under marsjering.
‘Armsving, Ribsskog’.
Det var nesten som jeg hadde bytta navn til Armsving, på det værste.
Men det kan også ha vært fordi at de ville kødde med meg.
For jeg syntes at det kunne virke som, innmellom ihvertfall, at befalet og offiserene der, kunne ha et horn i siden til meg, av en eller annen grunn.
Kanskje det var fordi, at jeg gjorde det så bra på IQ-testene, til militæret?
Som vi såvidt fikk se en gang, under noe vaksinasjons-greier, eller noe.
Jeg mener at vi pa lag 2, så litt på det, og jeg viste dem det, at jeg var klart smartere, enn f.eks. Schellum.
Jeg var vel den som fikk best resultater på IQ-testene, av de få skjemaene jeg såvidt blingsa på, over dem som var på lag 2 da.
Så jeg var nok smartest på lag 2.
(Hvis ikke dem andre ga faen på prøvene da.
Hvem vet).
Kanskje jeg var smartest i hele leier’n?
Og hadde fått best resultat, på IQ-testene, av alle offiserer og soldater, tenker jeg nå.
Det var ihvertfall høy score, husker jeg, på en del av de testene.
Men det er mulig jeg overdriver.
Men hva kan dette ha kommet av.
Jeg vet ikke.
Men det virka ihvertfall sånn for meg, som at befalet der, tulla ekstra med meg da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og den helga, sommeren 1980 vel, som Petter og Christian Grønli, var med meg, ned til mora mi, i Larvik.
Så skulle vi gå tur, til Bøkeskogen, med mora mi da, på lørdagen da.
Og da, så så jeg plutselig, på Petter og Christian, at de ikke likte hvordan mora mi gikk.
For hu vrikka så mye på rumpa da, sa dem.
Så de kritiserte skikkelig da, og var skuffa og forbanna over mora mi.
Dette her var jo sommeren 1980, mener jeg.
Og det var en av de sjeldne gangene, som faren min kjørte ned dit.
(Vanligvis måtte jeg ta buss og tog.
Men men).
Så det var sommeren jeg fylte 10 år da.
Og Petter var et år eldre, og Christian et år yngre ca. en meg.
Petter gikk i klassen over meg, og Christian gikk i klassen under meg.
Jeg tror at Pia gikk sammen med oss og da.
Men Arne Thormod Thomassen, var kanskje å jobba i Oslo, eller noe.
Jeg lot meg ikke merke med, at mora mi vrikka så mye på rumpa.
Eller jeg la kanskje merke til det.
Men jeg bare tenkte kanskje, at det var sånn damer gikk.
Jeg tenkte ikke sånn, at det var noe galt i å gå sånn.
Men det skjønte Petter og Christian da.
Så de prata sammen da, om det her, mens jeg også stod der da, og var litt med i praten da kanskje.
På den veien som går langs Bøkeskogen der, en asfaltvei.
Så sånn var det.
Så om mora mi alltid gikk sånn.
Eller om hu flørta med Petter og Christian?
Hva vet jeg.
En gang, den helgen som Bucks Fizz, vant Melodi Grand Prix.
Så var jeg også på helgebesøk hos mora mi da.
Og da bodde Arne Thomassen der.
Og satt og dampa rullings i stua da, og leste trav-programmet sikkert.
(Det var altså 2-3-4 år seinere kanskje).
Og da satt plutselig mora mi seg, oppå fanget mitt.
(Jeg satt i en lenestol).
Og begynte å vrikke på rumpa.
Så om hu var pedofil, (for jeg husker at hu hadde romanser eller affærer med unge tenåringsgutter osv., etter at hu flytta fra faren min, og flytta ned til Larvik).
Eller om hu bare skulle gjøre meg kåt.
Sånn for at jeg skulle miste kontrollen, eller noe?
Laila, som var et eller to år eldre enn meg.
Ei ‘bølle-jente’, fra Larvik.
Hu ble sluppet inn av søstera mi, en gang jeg var der, som 10-åring, kanskje da.
Når jeg var på rommet til mora mi, siden det var radio der, kanskje.
Og plutselig angrep hu meg, på senga til mora mi, og stappa hånda si ned i buksa mi, og begynte å kile meg fælt på tissen.
Og lenge og.
Så jeg reiv av henne masse hår, for å få henne til å slutte.
Så om mora mi var i noe nettverk.
Det tror jeg nok.
Og at søstera mi nok må ha sluppet inn hu Laila da.
Med vilje.
Og at denne ’tissefant’-kilinga, til hu Laila, på meg, den var nok var planlagt.
Så dem var kanskje illuminister da.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg mener det var han her, som var troppsjefen min, i Støtte-området 2018, i HV, (og som jeg synes var litt nedlatende, ovenfor meg)
http://www.digi.no/793640/accenture-avvikler-avdelingskontor
PS.
Og han brukte også et uttrykk, på den første rep-øvelsen vår vel, (dette var en nyopprettet styrke/HV-område, som ble startet, i 1996), som jeg var i, i HV, som jeg ikke har hørt før, (eller senere heller vel).
Og det var ‘konge-kult’.
Det må være noe dem sier i Bærum, eller noe, tror jeg.
Men men.
Mine medsoldater, på laget vårt osv., (bl.a. en fra Torshov, mener jeg å huske), reagerte også på dette utrykket, husker jeg.
Hva jeg mener med at han var nedlatende.
Det var det, at en gang jeg stod på vakt, på en øvelse.
Så kom han bort til meg, og skulle preike.
Mens han bar på en sånn svær lommelykt, som politi og/eller vektere har.
(Det var bare de troppsjefene og sånn, som hadde sånne svære lommelykter der).
Og sånne lommelykter, det forbinder jeg ikke med militæret.
(Det er sånne lommelykter, som jeg har lest om i aviser vel, at politi/vektere bruker som køller.
Så når han går rundt og svinger på en sånn svær lommelykt, (i halv-mørket).
Da blir det noe truende over det, mener jeg.
Han må ha vært redd, eller noe, mistenker jeg.
(Hvis han ikke bare skulle kue oss vanlige HV-soldatene da.
Som ikke var vernepliktige, men som var voksne folk, som jobbet i yrker som butikksjef osv., til vanlig, og som det vel ikke skulle være nødvendig, å true, eller kue.
For HV skal liksom være som en kamerat-gjeng da, mener jeg å ha lært.
Hvor alle er like fine, liksom.
Men det var kanskje derfor han gikk rundt sånn, (for å kue/true).
Hvem vet).
Jeg mener det, at i HV, så skal man være som en kameratgjeng, hvor alle er like høye.
HV, det er arven etter gutta på skauen.
Men det støtte området-greiene, med han troppsjef Eirik Andersen, det ble da mer nesten som noe straffeleir-greier, eller noe, mener jeg, når han gikk rundt og svingte på lykta, (som også kunne brukes som kølle), på den måten der.
Så det ble som noe som bydde meg imot, den kølle/lykt-bæringa, til han troppsjef Andersen, fra Accenture da, (som da het Andersen Consulting, husker jeg at han fortalte oss i troppen, når han introduserte seg for oss, på den første øvelsen vel, at firmaet han jobba i het), synes jeg.
Men men).
I infanteriet, i Geværkompaniet/Terningmoen, så hadde til og med kompanisjefen, Isefjær, en helt vanlig lommelykt, det er jeg ganske sikker på.
Og da vi vanlige soldatene sov i snøhule, på vinterøvelsen, så sov kompanisjefen faktisk under åpen himmel(!)
I en varm sovepose da.
Og kanskje med en frossen teltduk over seg.
(Bivuak?)
På fjellet på Lillehammer.
Men men.
Og på en senere øvelse, på Rena, i 2001, mener jeg det var.
Så hørte jeg at han tiltalte meg, med navnet ‘Andersen’.
Men jeg hadde ikke samme etternavn som han.
(Jeg hørte også at han sa, til noen han stod sammen med der, på en slags oppstillingsplass, at han huska, at ‘han der’, (meg), hadde enten samme etternavn eller fornavn, som han selv).
Så han huska feil.
For jeg hadde (nesten) samme fornavn, (Erik/Eirik).
Så sånn var det.
Og da sa han at jeg skulle være med 12/7-gutta, av en eller annen grunn.
Og så skulle jeg være med noen andre etterpå.
Uten noen forklaring.
Så jeg synes at han hersja litt med meg.
For i HV så skal liksom alle være like høye.
Så sånne svære lommelykter, hører ikke hjemme i HV, mener jeg.
Og jeg synes også det var rart, at jeg måtte være med 12/7-gutta, og ligge nede i en kuldegrop.
Så han kan jeg ikke si, at jeg gikk så godt overens med.
Hvis jeg skal være helt ærlig.
Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne være på et vanlig geværlag.
For jeg var jo geværsoldat.
De 12/7-laga, var jo faste lag, mener jeg.
(De 12/7-laga, de hadde jeg hørt at bestod av frivillige folk.
Og ikke av mob-hæren folk, som vi geværlaga bestod av, (som hadde blitt innkalt da).
12/7-lag, det har jeg heller aldri hørt om, før eller siden.
Og det virker jo nesten barbarisk, å ha en sånn 12/7-tropp.
Det er jo utrolig mye skuddstyrke.
Hva skal HV med en sånn tropp?
Det var spesielt, mener jeg.
Dette var forresten 12/7-er som var overflødige etter nedskjæringer i hæren og mob-hæren da, tidligere på 90-tallet da.
Og som vel da noen frivillige, (mer eller mindre ‘cowboyer’), i HV, hadde ‘grabba’ til seg da, fikk jeg inntrykk av.
Så i det Støtte-området, som jeg var i, så var det mange som var army-friker, rett og slett.
Og som drømte om å ha en sånn brei bil, som er nesten pansret, eller noe vel, som lages i USA.
Hummer, heter det ja.
Til privat bruk da.
Folk som hadde skikkelig army-dilla, med andre ord.
Men men.
Jeg var ikke sånn, jeg så på dette som en slags fortsettelse av verneplikten/mob-hæren da.
Som noe jeg måtte igjennom.
Men jeg kunne kanskje fått fri, for jeg sleit med en korsbånd-skade i kneet, som jeg opererte i 1996, på Aker sykehus, osv.
Så jeg var veldig ‘laid back’, og så på det som noe litt snålt/artig, nærmest, som jeg kunne få slippe unna, hvis jeg absolutt ville vel.
Så jeg tok det ikke så seriøst, må jeg innrømme.
Siden jeg hadde en travel butikksjef-jobb, hvor det ikke var populært, at jeg måtte på masse rep-øvelser.
Og siden HV hadde kalt meg inn dit, mens jeg hadde et avrevet korsbånd i kneet, og knapt klarte å gå ordentlig, på det verste.
Men jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, på Terningmoen, under førstgangstjenesten, og under noen øvelser, så møtte vi jo på rep-befal, som fortalte oss om hvor bra det norske Forsvaret var.
På øvelser, så var en ingeniør, en var lege og en var direktør, osv.
Så han rep-offiseren, (som var en av de få, som virka ålrighte der, syntes jeg), han trodde ikke det, at mange andre land, hadde en hær med så flinke folk, som i den norske mob-hæren.
Og jeg tenkte på det HV-greiene jeg var i, som en fortsettelse av mob-hæren.
Så jeg var også litt stolt, over å ha blitt valgt ut, til å være i HV.
Og jeg var litt interessert i verneplikt og sånn selv og, for landet Norge sin skyld, mener jeg.
Så jeg syntes det var litt interessant, å være med i HV og.
Så derfor så tenkte jeg, at jeg ville ta min turn, også heller bare være forsiktig, med det kneet.
For jeg tenkte det, at HV var jo bare barnemat likevel, for meg som hadde vært et år i infanteriet, og som også hadde trent mye fotball, tennis, badminton og klatring osv., og seinere også på treningsstudio, i ettertid, for å holde meg i form da.
Litt med tanke på rep-øvelser også.
Siden jeg sleit så fælt i infanteriet.
For da jeg var i infanteriet, så var jeg ikke i så utrolig bra form, i starten.
Men men.
Men jeg syntes det var litt artig å være i HV, og ha AG-3 hjemme osv.
Jeg huska at en i klassen min, på Bergeråsen, som het Espen Melheim, han hadde en far, som de andre ungene sa var i HV, og at hadde maskingevær hjemme.
Og da syntes jeg det var litt gildt da, å også være i HV og ha maskingevær hjemme, sånn som faren til Espen Melheim, fra klassen min da.
(Som jeg faktisk fikk låne racer-sykkelen til en gang.
For på ungdomsskolen, så skulle vi sykle halveis til Drammen, fra Svelvik.
Og jeg hadde ikke sykkel, som funka.
For min sykkel, fra Larvik, som morfaren min, Johannes Ribsskog, hadde kjøpt, den ble stjålet.
Og jeg spurte faren min, om jeg kunne få en ny sykkel.
Og da sa faren min, at jeg måtte bruke den ‘gamle’ Peugout racer-sykkelen til faren min.
Men den var ødelagt, for giret virka ikke, var det vel.
Så jeg måtte låne sykkel av Espen Melheim og de, for å kunne være med på sykkelløpet, på idrettsdagen, på Svelvik ungdomsskole da, i 8. klasse, eller noe, vel.
Og jeg var ikke vant til de gira på den racersykkelen.
Så Ulf Havmo, i klassen, tok meg igjen, på en vanlig, gammeldags, sykkel da.
Og var veldig stolt av det da.
Men men.
Og hvem vant løpet?
Jo, hu rød-håra, i klassen.
Hu vant på ‘ideal-tid’.
Hva het hu da.
Ikke Gro-Marit men.
Hm.
Jeg husker ikke nå.
Men hu var venninne av Gry Stenberg og Lene Lillevik, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og jeg hadde vært på gevær-lag, de forrige gangene, som jeg var på HV rep-øvelser.
Så det var litt snodig, syntes jeg.
Men men.
Det var ikke noe ‘big deal’ liksom.
Men vi var ikke helt på bølgelengde da.
Og jeg syntes han var litt nedlatende, ovenfor meg, skal jeg være ærlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg lurer på om han Eirik Andersen, også var i noe mafia, eller lignende?
For, høsten 2001, tror jeg det må ha vært.
Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus.
Så var det et forferdelig regnvær.
Det hølja ned, på en måte, som jeg ikke har sett hverken før, eller siden, på Østlandet.
Jeg kjørte da min Ford Sierra, (som jeg har publisert salgs-annonsen for, fra da jeg fant den i Aftenposten, i 1998, her på johncons-blogg).
Jeg kjørte på den veien som går mellom Rimi Langhus og Europaveien.
(Forbi der hun Tove, som jobba på Rimi Langhus, bor).
Og da ringte plutselig Eirik Andersen meg på mobil.
Mens jeg kjørte gjennom regnværet, med vindusviskerne, på full hastighet, (av fire hastigheter vel).
Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, til Støtte-området, i HV.
Og det er kun i 2001, at HV har ringt meg og spurt om jeg skulle være med på julebordet.
(Og jeg var medlem i HV, fra 1996 til 2009, altså i 13 år).
Så dette her var nok noe plott fra CIA/’mafian’.
Siden jeg er så norsk, at de ikke liker meg.
Så de må ha sendt opp et sånt fly, som har starta et kraftig regnskyll.
Og så ringt meg på mobilen.
Så det må antagelig ha vært hu Tove da, på Rimi Langhus, som visste det her.
At jeg pleide å svare mobilen i bilen, osv., og hvilken vei jeg kjørte.
For hu dro ofte til slekt i USA, i ferier.
Så det her, det var nok noe ‘mørkhåret mafia’/sionistisk mafia/CIA.
Noe sånt.
Som han HV 2018 Støtte-område troppsjefen og Accenture-direktøren Eirik Andersen da, fra artikkelen ovenfor, nok er med i da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og da, når han Eirik Andersen, spurte om jeg skulle være med på julebordet.
Så drøyde jeg litt på det.
Og da synes jeg han ble sånn panisk, og at han sa ‘nei’ til noen andre, eller noe.
Jeg skjønte det ihvertfall, husker jeg, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med.
Så da sa jeg nei da, (for jeg huska jo også at han var nedlatende, mot meg, på Rena, tildigere samme år, på en øvelse der).
Men jeg tulla litt da, og dro litt på det, som det kanskje heter.
Så hørte jeg noe at han sa ‘nei’, eller noe.
Det var ihvertfall noe som han Andersen sa, eller måten han sa det på, (altså tonen), som gjorde meg sikker på det, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med på julebordet.
Han virka litt umoden, syntes jeg.
Men jeg mistenkte allerede da, husker jeg.
At det kunne være noe galt, siden den eneste gangen han ringte meg, det var midt i den kraftigste regnbygen, på år og dag, og sikkert på mange mannsaldre, på Østlandet, (og mens jeg var ute og kjørte da, rett etter at jeg var ferdig på jobben, en kveld).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så det Heimevernet, som jeg var i.
Det var på en måte, nesten som en ungdomsskole-klasse, synes jeg.
Med klikker og bøller og mobbing/utfrysing, og det som var, synes jeg.
Så jeg syntes ikke at det var noe sånn særlig felleskap der.
Det var som en gjeng umodne guttehvalper, synes jeg.
Og når det var julebord, så var det om å gjøre, at den og den, ikke skulle komme da.
Noe sånt.
Så det var liksom som at julebordet var for ‘klikken’ som troppsjef Eirik Andersen var med i.
Og ikke for hele gjengen.
Julebordet var ikke for hele området, det var bare for en klikk liksom da.
Og sånn var det på Rena og, tidligere 2001, da han Eirik Andersen, kalte meg for ‘Andersen’.
Da stod han i en sånn klikk da, og kommenterte meg.
Om at jeg het noe av det samme som han, enten når det gjaldt etternavnet eller fornavnet.
Så det Heimevernet her, det var ikke som ‘Gutta på skauen’.
Det her var for en sånn fancy ‘gutta boys’-klikk, vil jeg si, bestående av umodne, kanskje New Age-guttehvalper da.
Sånn som noen sa at Arvato var, husker jeg, på Arvato Liverpool sin Facebook-side, for en del måneder siden, (før jeg vel ble kastet ut derfra).
Men men.
Så dette var ikke det gode, gamle Heimevernet.
Dette var Tullevernet eller New Age-vernet, vil jeg si.
Så en advarsel for det nye Heimevernet, som har dukka opp.
Det er ikke mye igjen av ‘Gutta på skauen’, i det nye Heimevernet, som vi har nå.
Nå er det bare ‘Gutteklubben grei, med slekt i USA og bosted i Oslo Vest eller Bærum’, vil jeg si.
Det er ikke det norske Heimevernet, som vi kjenner, vil jeg si.
Jeg sliter med å finne den riktige betegnelsen, for å forklare.
Cowboy-vernet?
Hm.
Yankee-vernet.
Kanskje det er mer som Blackwater kanskje.
Blackwater-vernet.
Noe sånt.
Kanskje folk skjønner mer hva jeg mener nå.
At det finnes en sånn Blackwater-aktig Yankee/cowboy-klikk da, som fryser ut vanlige norske folk osv., i det nye moderne Heimevernet, med de innsatsstyrkene, som Støtte-området var, allerede i 1996, (men som ikke er forklart om på internett noe sted vel).
Så Blackwater-vernet.
Home-vernet, må det vel bli.
Ikke Heimevernet, men Home-vernet.
(Sånn virket ihvertfall dette for meg).
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Bufetat, om de har noen råd, i forbindelse med omsorgssvikt-saken, mot faren min
Gmail – Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 17, 2010 at 7:13 PM
To:
post@bufdir.no
Hei,jeg har kontaktet politiet, og folk som Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående dette, men ingen viser noen vilje til å ta disse problemene på alvor.Jeg får ikke Fri Rettshjelp, og politiet i Svelvik, vil ikke gjøre noe, før jeg møter opp hos dem, men jeg lever i landflyktighet, i England.Men faren min har senere drevet med 'bølleringing', ovenfor meg, så jeg vil gjerne formalisere, hva som har foregått, for å få kontroll, opp mot faren min da, og eventuelt fremtidig 'tull' fra han.Først, da jeg var 18-19 år, så tenkte jeg sånn, at jeg bare skulle glemme de problemene, og se fremover.Men nå i det siste, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, og lurer på om dette er linket med problemene jeg hadde, med omsorgssvikt, under oppveksten da.Faren min lot meg bo alene i to leiligheter, på Bergeråsen, i Svelvik kommune, fra jeg var ni år, det var først i Hellinga 7B, og siden i Leirfaret 4B.Min far bodde nede hos ei dame han fant seg, som heter Haldis Humblen.Min far heter Arne Mogan Olsen.Så det hendte jeg satt og grein mye, og lurte på hvorfor faren min hadde forlatt meg og sånn da.Og mora mi bodde i Larvik, og hu gikk jeg ikke så bra overens med, for hu var veldig streng, og jeg likte ikke av vi flytta fra faren min, da jeg var tre år.Så hu sendte meg til faren min da, i 1979.Så flytta han ned til Humblen, i 1980.Så ble jeg myndig, i 1988, og faren min solgte leiligheten jeg bodde i, våren 1989.Og jeg flytta til Oslo, for å studere, seinere i 1989 da.Og har nesten ikke hatt noe med faren min og Humblen-familien, å gjøre, etter dette.Men nå, for et drøyt år siden vel, så begynte faren min å 'bølle-ringe'.Så skjønner at dette ikke er ferdig enda.Jeg sa til han, at jeg ikke ville ha fler telefoner fra han.Men han hørte ikke, og ringte 20-30 ganger, eller noe sånt.
Så jeg vet ikke hva han kan tenkes å finne på.Derfor vil jeg gjerne ha problemene med faren min formalisert.Så kanskje det ville holdt han i sjakk, tenkte jeg.Men politiet 'spiller ikke ball', og ikke Fylkesmannen i Oslo og Akershus heller, som jeg søker om Fri Rettshjelp, siden jeg bor i utlandet.Har dere i Bufetat noe råd om hvordan jeg kan få løst denne floken, med faren min, og omsorgssvikten fra han, under oppveksten min.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Noen i Bergen søker på ‘Christell Humblen lå med Jan Snoghøj’. Det vet ikke jeg noe om, men begge er veldig liberale seksuelt, vil jeg si, så hvem vet
PS.
Og for de som ikke kjenner ‘Haldis-familien’, så har disse to samme mor, nemlig Haldis Humblen.
Men Jan er ca. 10 år eldre enn Christell, blir det vel.
Og de er vokst opp sammen, i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen.
Så kanskje det er derfor Christell ikke ville prate om gamle dager, (da jeg ringte henne, for et par år siden), fordi hun har hatt en romanse med sin ti år eldre halvbror?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).
Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).
Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.
Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.
Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).
Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.
(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).
Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.
Siden hun var så lav da.
Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).
Hvem vet.
Kanskje noe sånt.
Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.
Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.
De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.
Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.
Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.
Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.
Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).
Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.
Men men.
Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.
For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.
For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Også ville hu høre om vår oppvekst da.
Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.
Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.
Men det ville hun ikke.
Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.
Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.
Så det ble litt spesielt, synes jeg.
For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.
Men det skjedde aldri.
Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.
Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.
Hvem var det som fant på det her da?
Det var ihvertfall ikke meg.
Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.
Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).
(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
For han bodde jo nede hos Haldis).
Men men.
Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.
For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.
Men men.
Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.
Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.
Og jeg tok kjøretimer osv. også.
Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).
Men men.
Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.
Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.
Men men.
Og det var jo på en privat høyskole.
Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.
Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.
Og jeg var også i militæret.
Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.
Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.
Et sted som lå i Karl Johan.
Senere het det Underhuset der.
Men det var gratis inngang, i første etasje.
Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.
(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.
Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.
Men men.
Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.
Men men.
Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.
Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.
Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.
Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.
Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.
Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.
Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.
Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).
Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.
Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.
Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.
Men men).
Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.
Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.
Så da gikk jeg en del på byen aleine.
Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.
(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).
Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.
Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.
Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.
Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.
Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.
Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.
Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.
Jeg skjønte ikke noe.
Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.
Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.
Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.
Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.
Men men, sånn er det.
Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.
Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.
Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.
Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.
Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.
Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.
(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.
Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.
For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.
Men men).
Mens jeg var på en bytur da.
(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.
Men men.
Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).
Hva hadde skjedd.
Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?
Eller var det noe annet som var problemet?
Var det noe med søstera mi?
Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?
(Selv om jeg aldri så henne der).
Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?
Hvem vet.
Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.
Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?
Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?
Det kan man vel kanskje lure på.
Men men.
Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det norske politiet har visst fabrikkert bevis, i Treholt-saken. De er nesten som Stasi i Øst-Tyskland, synes jeg
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3802889.ece
PS.
Forresten, under Treholt-saken, på 80-tallet.
Så var det en dag, som jeg stod i buss-skuret, ved gamlehjemmet, ved Bergeråsen, og venta på bussen til Drammen, var det vel.
(Kanskje jeg skulle til mora mi i Larvik, og ta toget fra Drammen?)
Og to nabokoner, som bodde i sosialleilighetene i Leirfaret og Hellinga.
(De var naboer av meg da, med andre ord.
Som bodde i den eneste boligen i det nabolaget, som ikke var sosialleilighet).
Og da sa Fru Waage, som jeg tror at hu ene kona var.
Fru Waage og hu andre kona, snakka sammen, og de var enige om, at de ikke trodde at Treholt var skyldig.
Og det var ikke jeg helt enig i, husker jeg.
Men jeg sa ikke noe.
Jeg bare stod der og venta på bussen.
Men nå kan det kanskje virke litt mer som at Fru Waage hadde rett, synes jeg.
Men men.
Så man burde kanskje ikke alltid stole like mye på media og politiet.
Kanskje man heller burde ringe Fru Waage, (hvis hu lever enda), for hu virka som å ha peiling på sånt her.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Noen bulgarere driver og søker etter adressen min, og bilde av meg. Jeg visste ikke at jeg kjente noen nedi der. Men men
PS.
Min onkel Håkon (Mogan Olsen), fra Bergeråsen.
Han kjenner forresten en familie, nedi Bulgaria da.
Fra en ferie han var på der, på 80-tallet, var det vel.
Han hadde visst blitt invitert på middag osv., fortalte han meg, når han kom tilbake da.
(Og det var veldig spesielt, husker jeg, at jeg syntes da.
For dette her, det var før jernteppet falt.
Og Bulgaria, det var da kommunist-land, på den tida.
Så å kjenne en familie bak jernteppet, før den kalde krigens slutt, osv.
Det var like før man var russisk/kommunist-spion nesten det, vil jeg nesten si.
Ikke langt unna ihvertfall.
Noe sånt.
Eller, det var ihvertfall litt spesielt da, i det minste.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så kanskje onkel Håkon er med i noe slags mafia, som dem har nedi der?
Man har jo lest om, i norske aviser, for et par år siden vel.
At hvis man drar til en strand der nede, (en som er populær og billig å dra til), så styrer visst mafiaen nesten alt, mener jeg å ha lest.
Hva heter den stranda da.
Og hvilken mafia, kan dette egentlig være snakk om?
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
