johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Jeg og min søster Pia, vi fikk julegaver, fra vår grandtante i Danmark, Unse, som er etter Odin, da vi bodde på Bergeråsen

    Det husker jeg godt enda.

    Det var det første året, som Pia også bodde på Bergeråsen.

    (Dvs. nede hos Haldis).

    Og da fikk vi begge to, mange små julegaver, som var bundet sammen, (sånn at de hang sammen, med julegave-bånd mellom seg da).

    Og det var fra Unse da.

    Og Anker sikkert.

    Men da visste ikke vi det, at Unse var etter Odin.

    Det var det ikke noen som hadde fortalt meg, ihvertfall.

    Men det var artig.

    Det var nok julen 1983, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og da skulle Pia skrive takkebrev, (oppe i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret, av en eller annen grunn).

    Og da sa jeg, ‘hils fra meg også’.

    Jeg mente hun skulle skrive ‘Hilsen Erik og Pia’.

    Men det gadd ikke Pia.

    (Eller om hun misforstod).

    Hun skrev istedet en linje i brevet, hvor det stod, ‘Skal hilse fra Erik’.

    (Sa hun ihvertfall).

    Så da ble jeg litt irritert, når jeg fant ut det.

    Men men, jeg hadde aldri skrevet brev til dem i Danmark før.

    Men søstra mi, hu og Axel, de var nede hos Unse og Anker og dem vel.

    Den sommeren som jeg og Christell og familien til faren min, var i Jugoslavia.

    Axel ble døpt nede hos dem, (hos Unse og Anker), nede i Danmark, den sommeren, (sommeren 1980).

    Og jeg ble jo forsøkt drept, i Jugoslavia, av min fetter Ove, (sånn som jeg forstod det).

    Så det kan være sånn, at de ikke var fornøyd med meg, som baron, eller noe sånt.

    Og heller ville ha Axel som baron da.

    Hvem vet.

    Også planla noen at jeg skulle dø den sommeren som Axel ble døpt.

    Var det sånn det hang sammen?

    Hvem vet.

    Det er mye rart ihvertfall.

    Det blir jo nesten som i kongesagaene til Snorre det her, synes jeg.

    Med planlagte mord, og folk som rømmer til England osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå var jeg i banken, for husverten George, har ikke vært her for å hente leia, (som vanlig)

    img149

    PS.

    Jeg satt bare inn 300 pund, (av 365), for jeg er jo kvart dansk.

    Og min halvbror Axel, sa jo på 90-tallet, at ‘dansker er Nordens jøder’.

    (Noe som jeg synes at høres ut som noe han kanskje hadde tatt etter Mette Holter, stemora si, i å si(?)

    Det høres vel kanskje ut som noe hu kunne ha sagt?

    Uten at jeg skal si det sikkert men.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå istad.

    At det med at dansker er Nordens jøder, det må ha vært noe hu Mette Holter må ha sagt.

    For hu er så rappkjefta, eller syrlig, eller hva man skal kalle det.

    Hu har det vel i kjeften, ihvertfall, må man vel si.

    Så sånn er vel det).

    Så da måtte jeg også være litt gnien, fant jeg ut.

    Foran meg i køen i banken, så stod det en ung, slank dame, med langt, blondt hår.

    Hun var kanskje 20 år.

    Noe sånt.

    Og den køen var lang, så jeg rakk å se det, at hu var vanlig/ordentlig kledd, men hadde skikkelig fett hår.

    Og det sa jo Annika Horten, om Christell, på 80-tallet, at hu hadde fett hår.

    At hu ikke var flink til å vaske håret sitt da.

    (Annika Horten sa det til søstra mi, Pia, ovenfor postkassene til Haldis, nedafor huset til nabojenta vel, hu som Jan Snoghøj var sammen med, halvbroren til Christell).

    Men det tror jeg at jeg hadde lagt merke til, isåfall.

    Hvis Christell hadde hatt fett hår.

    Det kan jeg ikke huske at hu har hatt.

    (Men det her var liksom sånn jenteprat, det var Annika og søstra mi som prata.

    Så jeg blanda meg ikke bort i det.

    Men hu Annika prata som at jeg ikke var der, må man vel si.

    Men jeg bare la det her på minnet da.

    Jeg var jo en sånn snåling som bodde aleine i Leirfaret jeg da, (og var vel kanskje 13 år, eller noe).

    Så jeg var litt nedbrutt fra det, å bo helt aleine, fra jeg var ni år da, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Uten å skjønne hvorfor jeg måtte bo aleine).

    Ihvertfall ikke sånn som hu jenta som var i banken nå.

    (Selv om hu kanskje hadde farga håret litt?).

    Hva vet jeg.

    Så her mistenker jeg ‘urent trav’, fra Annika Horten, når det gjaldt sverting av Christell, min fars stedatter, (i hans nye familie. For jeg bodde jo aleine, et annet sted på Bergeråsen, nedre felt, nemlig i Leirfaret 4B).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på, når jeg så hu unge dama i køen, med fett hår.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det jeg tenker nå, er at Jan må ha fått hu nabojenta, til å skylde på meg.

    Jan var i slutten av tenårene, og hu jenta var 2-3 år yngre kanskje.

    Så har Jan fått hu nabojenta, til å si til mora si, at det var jeg som brukte henne som hore.

    (Enda jeg ikke fikk hår på tissen, eller hadde sex, før jeg ble 17-18 år.

    Altså mange år seinere).

    Og jeg var ikke i tenårene engang, da dette startet.

    Sånn tror jeg det må ha vært nå.

    For jeg husker at mora til hu ‘hore-nabojenta’, var så hatsk mot meg, må man vel kalle det.

    En julaften, eller lille julaften, var jeg i Svelvik.

    (For jula, og julegavene, gjorde meg rastløs).

    Så møtte jeg broren til hu ‘nabo-hora’ til Jan, i Svelvik.

    Og han sa at jeg kunne sitte på med de, tilbake til Berger.

    Og da skulle jeg til farmora mi.

    Og da slapp hu nabodama til Jan og Haldis og Christell og faren min, av meg, midt i svingen, på riksvegen.

    (Eller ihvertfall på enden av svingen, sånn at jeg ikke kunne se så langt, mot Svelvik, om det kom biler.

    Og ikke så langt mot Berger heller vel, for det var midt i en slakk sving da.

    Og bilene fra Berger, de var i feltet lengst fra meg.

    Så det her var jo helt livsfarlig).

    Så jeg klarte nesten ikke å se, om det kom biler, (når jeg skulle krysse vegen, for å komme meg over til huset til farmora mi, på Sand).

    Så det var jo livsfarlig.

    Så jeg må nesten si at hu prøvde å drepe meg.

    Og få meg overkjørt.

    Så hu må ha hata meg, enda jeg aldri hadde prata med henne.

    Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år, så jeg kjente ikke folka på Bergeråsen så bra, iforhold til mange andre.

    Jeg var liksom en nykommer der.

    For de fleste hadde flytta inn der, da byggefeltet var nytt, på begynnelsen av 70-tallet.

    Så har kanskje Annika også fått det for seg, at jeg hadde brukt hu 5-6 år eldre nabojenta, til ‘Haldis-huset’, som hore?

    Var det derfor Annika klagde på meg, bare jeg klødde meg litt i nesa, i bilen til Haldis?

    Også skulle dem liksom straffe meg, ved at dem tok Christell, og har brukt henne som hore, seinere?

    Også har politiet skyldt alt på meg, og nektet å gi meg mine rettigheter.

    Enda jeg ikke hadde noe med hore-brukinga, av nabo-jenta dems, eller Christell å gjøre.

    Jeg har aldri bodd i Havnehagen, og var der bare innimellom, for å prøve å skjønne hvorfor jeg måtte bo aleine.

    Også har politiet sagt, at han ‘nabohora til Jan’-brukeren der, han får ikke sine rettigheter.

    Så har de vært som noe mafia og noe undergrunn da.

    Og driver å ødelegger ryktet til landet, ved å nekte ærlige og ordentlige folk, som meg, sine rettigheter.

    Fascismen lever i beste velgående innenfor politiet, og andre steder, i Norge, det skjønner man.

    Og innavlen tror jeg også lever bra, for det politiet vi har i Norge, de er det nok veldig enkle for de kriminelle å lure, virker det som.

    Og så skal de være moralister og dommere da, på toppen av det her da.

    Som en kristen, (og innavla), versjon av Judge Dredd.

    Da ender det på den måten her.

    Det skjønner man.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jan hadde forresten en kjempesvær samling med kondomer under senga.

    På det rommet i ‘Haldis-huset’, som søstra mi fikk etter han.

    Det var en sånn gigantsamling med kondomer, fra postordre, eller noe.

    Som jeg husker at Christell viste meg en gang.

    Da jeg var sånn 10 år vel, og hu sånn 8 år.

    Det også bare la jeg på minnet.

    Men det var kondomer han brukte når han peisa på hu nabojenta da, i den senga.

    (Jeg mener å huske at de holdt på, med sånn ‘peising’ da, en gang eller to, da jeg var på besøk der, siden faren min var der).

    Jeg hadde også et klistremerke, på døra, hvor det stod, ‘jeg er en vidiot’.

    Et Se og Hør-klistremerke.

    (Noe som kan ha vært mobbing av meg, siden jeg så mye video.

    For faren min kjøpte video til meg, som niåring vel.

    I 1980.

    Og det var før det var vanlig å ha video.

    Og den kosta vel 8-9.000, som var mye penger, i 1980.

    Det var en japansk Akai-video, såvidt jeg husker.

    Og Jan hadde vel ikke video, så det klistremerket var nok mynta på meg, som ofte satt hjemme aleine, og så på Donald Duck fra julaften, eller Melodi Grand Prix, (eller noe annet), for n-te gang, hjemme aleine, enten i Hellinga 7B, eller Leirfaret 4B.

    Også digga han Falco, med sangen ‘Der kommisar’.

    Som han spilte for meg, (og også kammeratene sine, Frank og dem vel, da dem var der).

    Så Jan er kanskje i Illuminati, siden den sangen er på tysk, og illuminati opprinnelig er fra Bayern?

    Han hadde også masse skilt eller flasker, som het ‘gammel dansk’, en snaps vel.

    Nesten som Jägermaister vel.

    For faren var dansk.

    Og Shu-bi-dua plater hadde han også mange av.

    Jeg husker også at faren min og Jan prata om sex.

    Da Jan fortsatt var i tenårene.

    De prata som likeverdige nesten.

    Faren min var vel ikke som noen far for Jan.

    Jan hadde selvstendighet osv. vel.

    Jan sa til faren min, at han syntes det som ble sagt på nyhetene, at det skulle komme en p-pille for men, var bra.

    For han hata at det ble så mye søl i senga fra sæden, sa han.

    Noe sånt.

    Det var noe forbanna søl, sa han.

    Så sånn var det.

    Så Jan, han hadde masse sex, med hu litt yngre nabojenta, med mørkt, krøllete hår vel, på gutterommet sitt, i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen.

    Nok med Haldis sin velsignelse.

    Når Christell visste at han hadde masse kondomer under senga, så visste vel Haldis hva som foregikk også, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg tror de bytta på romma ganske ofte, i det ‘Haldis-huset’, så det er mulig jeg blander hvilket rom Jan hadde.

    For det var to soverom, som var vegg i vegg, som var nesten helt like.

    Som søstra mi og Christell hadde vært sitt av, utover på 80-tallet.

    Men før Jan flytta ut, så delte søstra mi og Christell, på å ha det største soverommet, og delte en dobbeltseng vel.

    Og før det, så hadde faren min og Haldis soverommet med dobbeltseng.

    Og hvilket rom Christell hadde da, det husker jeg ikke.

    Men det var et av de to som var nesten like da.

    Men hvordan de gjorde det, da Viggo også bodde der.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men det er mulig at Christell da sov inne hos mora si(?)

    For det soverommet hadde en utgangsdør også.

    Det er vel veldig spesielt.

    At man har en utgangsdør, fra soverommet, til hagen/terrassen.

    Så det er mulig at de hadde bygd om en bod, eller noe sånn da, for å få et større soverom?

    Jeg husker dessverre ikke helt hvordan det var der, da Viggo bodde der.

    Kanskje han og Jan delte et av de minste soverommene.

    Det er mulig.

    Jeg skal ikke si det helt sikkert.

    Det er kanskje ikke min business heller.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en stevning av faren min, til Drammen Tingrett







    Gmail – Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 3, 2010 at 9:11 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg bodde i Leirfaret 4B, fra jeg var 11 til jeg var 19 år.
    Fra 1981 til 1989.
    Faren min bodde nede hos sin nye samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Og han sov aldri, oppe i Leirfaret 4B.

    Men da fikk vel jeg hevd på den leiligheten?
    Så tror jeg at jeg egentlig skulle ha fått pengene etter salget av den leiligheten, da faren min, Arne Mogan Olsen, solgte den, i 1989.

    Så jeg vil gjerne stevne faren min for det.
    At dere hjelper meg å drive inn de pengene.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Hvorfor jeg ikke hadde tysk og fransk, på skolen

    Det var fordi, at da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.

    Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.

    Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.

    Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.

    Jeg husker ikke hva det heter nå.

    Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.

    Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.

    Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.

    Det hørtes ut som et ork.

    Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.

    For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.

    For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.

    Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.

    Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.

    For da måtte vi skrike, husker jeg.

    For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.

    Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.

    Ihvertfall til tider.

    Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.

    Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.

    Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.

    Ja, det må man vel si.

    Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.

    Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.

    Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?

    Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.

    Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.

    Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.

    Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.

    Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.

    Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.

    Og jeg var så glad i godteri.

    Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.

    Selv om det ikke var lørdag.

    Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.

    Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.

    Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.

    De hadde nok dårlig råd.

    Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.

    Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.

    Så sånn var det.

    Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.

    Og kunne legge meg når jeg ville.

    Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.

    Faren min var motstander av røyk.

    Men han var alltid nede hos Haldis.

    Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den ‘fan club’-bloggen, den bare stjeler fra min blogg og juger

    stjeler og juger

    http://ribsskog-fanclub.blogspot.com/

    PS.

    Altså, jeg skriver ikke på noe bok i det hele tatt jeg.

    (Jeg har nok med johncons-blogg).

    Jeg opptrer ikke som komiker.

    Og jeg har aldri vært DJ.

    Og jeg bruker ikke navnet Baron Adeler.

    Så dette er loddrett løgn, fra ende til annen.

    Og alt de har på bloggen, er rappet fra min blogg.

    Min blogg har jo mange tusen bloggposter.

    Også finner de noe som kan vris og vrenges på da, og bruker det for å drite ut meg.

    Så dette er en hat og sabotasje-blogg, og ikke noen fanclub-blogg.

    Så sånn er det.

    Men det nytter ikke å anmelde det til politiet.

    De gjør ingenting.

    (Og Blogger og amerikansk politi, de gjør heller ingenting.

    De svarer ikke på henvendelsene engang.

    Enda jeg til og med har sendt brev til Google.

    Men men).

    Så Norge er litt som Danmark, at det er noe som er råttent.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har jo masse annet, som jeg skulle ha brukt tiden min på.

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’.

    Og får ikke mine rettigheter fra myndighetene.

    Også må jeg bruke tiden min på dritt som det her.

    Det er jo helt meningsløst.

    Mon tro om ikke denne ‘fan club’-bloggen er noe fra noe mafia eller noe politi, som tuller med meg.

    Det virker helt på tryne, ihvertfall.

    Og helt bak mål.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er den stormen, når båten til Haldis ble ødelagt. Jeg fikk skylda, fordi jeg sist hadde brukt båten. Men faren min burde vel ha tatt opp båten?

    dårlig halvstikk

    PS.

    Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.

    Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.

    Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?

    Eller roter jeg nå.

    Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.

    Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.

    Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.

    Jeg var jo bare 17 år jeg da.

    Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.

    Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.

    Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.

    Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?

    Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.

    Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.

    Og hadde til og med bygget flere båter selv.

    Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?

    Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?

    Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.

    Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.

    Likevel så fikk jeg skylda for dette.

    Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.

    Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.

    Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.

    Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.

    Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.

    Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.

    Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.

    Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.

    For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.

    Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.

    Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.

    (For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.

    Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).

    Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.

    Uten at de sa hvorfor de var der.

    (De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).

    Og da gikk jeg der i bare underbuksa.

    Og da følte jeg meg ukomfertabel da.

    For det ble så dårlig plass på bygga liksom.

    For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.

    Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.

    Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.

    Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.

    Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.

    Som jeg vel vanligvis gjorde.

    Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.

    Så det ble sånn kjempedumt.

    Dem patroniserte meg da.

    Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.

    For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.

    Han eide brygga.

    Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.

    Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.

    Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.

    (Ufrivillig fra min side, men likevel).

    Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.

    Han sa vel ikke et kvekk.

    Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.

    Kanskje det var for å se meg i underbuksa?

    For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.

    Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.

    Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.

    Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.

    Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.

    Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.

    Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.

    Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.

    Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.

    Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.

    For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.

    For jeg hadde fint klart meg aleine.

    Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.

    For det var nesten utført under en storm.

    Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.

    Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.

    Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.

    Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?

    Hvem vet.

    At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.

    Jeg ville ikke sett helt bort fra det.

    For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.

    Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.

    Men men.

    Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.

    Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.

    Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.

    Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.

    Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.

    Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.

    Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.

    Men men.

    Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.

    Men jeg var ikke helt umulig selv heller.

    Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.

    Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.

    Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.

    Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.

    Men men.

    Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).

    Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.

    Det er nok mulig.

    Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.

    En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.

    Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.

    Selv om det selvfølgelig var leit.

    Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener.

    Dette var jo den største stormen der, i manns minne.

    Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.

    Jeg var jo bare 17 år.

    Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.

    At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.

    Det kan jeg ikke akkurat huske.

    Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.

    Eller hva alle de knutene heter.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:

    Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.

    http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625

    Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.

    For da er sommersesongen ferdig.

    Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.

    Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.

    Men kanskje ikke om høsten?

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?

    Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.

    Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.

    Men men.

    Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?

    Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Det hadde vært digg ihverfall.

    Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).

    Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.

    Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.

    Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.

    Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.

    (Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).

    Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).

    For han var fra Lørenskog.

    Og han var mer en burger-spiser, enn meg.

    Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.

    Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.

    Siden det var deres båt, og brygge.

    Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.

    Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.

    Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.

    Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.

    Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.

    Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.

    Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.

    En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.

    Når jeg fikk litt penger.

    Krok er like ved Sand og Bergeråsen.

    Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.

    For hytter er ganske billige på Krok.

    Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.

    Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.

    Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.

    De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.

    Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.

    For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.

    Men men.

    Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).

    Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.

    Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje like greit å ikke vite.

    Det er mulig.

    En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.

    Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.

    På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.

    Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.

    En fredag i sommerferien, var det vel.

    Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?

    For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.

    For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.

    Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).

    Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

    PS 5.

    Så jeg tenker nå sånn.

    At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.

    Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.

    Og at de ville tulle med meg.

    Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.

    I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.

    Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.

    Så hvis jeg blir baron.

    Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.

    Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.

    Pga. noe æresgreier.

    Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.

    (Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.

    Noe sånt?).

    Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).

    Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Christian Grønli klarer ikke å ta et hint







    Gmail – Chat with christian gronli







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Chat with christian gronli





    christian gronli

    <christian.gronli@gmail.com>





    Mon, Jun 14, 2010 at 9:30 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    9:22 PM christian: hei
    er du der erik?
    nå må du slutte å tulle

    7 minutes
    9:30 PM christian: erik
    er du der?
    9:31 PM hva er det du snakker om? drapsforsøk på deg?
    du spøker nå?
    9:32 PM drap på Thor? det var en av mine beste venner på berger…
    han ble alene i den snøhulen
    det var en forfærdelig ulykke
    9:33 PM delaktighet i min mors død? dette er det værste du kommer med, du bør passe på hva du sier, dette er saker som gjør vondt
    9:34 PM jeg var 8 år
    me: du har tydeligvis vanskeligheter for å skjønne, jeg har sagt at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre
    9:35 PM slutt å kontakt meg nå
    christian: det er jeg som skal slutte å kontakte deg
    ta det med ro
    denne sammtalen blir nok det siste vi sier til hverandre
    9:36 PM me: ja, det er dette jeg ønsker, at du slutter å kontakte meg
    christian: jeg ønsker at du kommer ut av den paranoian din og at du kommer deg på beina igjen
    og er det slik, kan du godt ta kontakt
    me: du er som en sånn igle, som ikke lar folk være i fred
    christian: men mens du er i denne paranoian din
    kan du bare drite i å ta kontakt
    me: piss off da
    9:37 PM fuck off
    christian: ha det
    me: chao






    PS.

    Men nå har jeg stilt på noen greier i G-mail chat.

    Så nå tror jeg at jeg skal slippe å få flere sånne henvendelser.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå driver han Christian Grønli og kontakter meg igjen. Hva søren heter han stefaren hans da







    Gmail – Chat with christian gronli







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Chat with christian gronli





    christian gronli

    <christian.gronli@gmail.com>





    Sun, Jun 13, 2010 at 8:44 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    8:44 AM christian: hei erik
    god dag






    PS.

    Det her er om da mora til Christian, Tove Grønli, døde:

    mora til christian døde

    PS 2.

    Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:

    døde i hagen

    PS 3.

    Thor Furuheim, døde 4. februar 1980, i hagen til Petter og Christian og Tove Grønli og han Willy, i Havnehagen 4.

    Og da kjente ikke jeg Petter og Christian og dem.

    For da ville jeg huska det.

    (For jeg ble bare fortalt om det her i ettertid, at han Thor Furuheim døde i hagen deres.

    Men dem sa ikke det med en gang, når jeg begynte å henge hos dem.

    Det venta dem med å si.

    Og da virka det som for meg, at det her var ihvertfall et år eller to sida.

    Men men).

    Men faren min flytta ned til Haldis, like etter det her.

    Og da sa han at jeg kunne henge hos Petter og Christian og dem.

    Fra kanskje en måned eller to, etter at han Furuheim-gutten døde i hagen deres da.

    Så døde Tove Grønli, i februar 1981 vel.

    (Dvs. nesten nøyaktig et år seinere).

    På den samme adressen.

    Så jeg kjente Petter og Christian Grønli, i mindre enn et år.

    Og da ble også St. Hansfeiringa, på Ulviksletta avlyst, i juni 1980.

    For mora til Thor Furuheim, Ruth Furuheim, hu var leder av Bergeråsen Vel, eller om det var leder av St. Hansaften-komiteen, som hu var.

    Så sånn var det.

    Så derfor kjenner ikke egentlig Christian Grønli meg så bra.

    For han vet ikke at jeg er b-menneske.

    Så han prøver å chatte med meg, klokka 8 på en søndag morgen.

    Og tror at jeg er våken da.

    Mens jeg heller er sånn, at jeg sitter oppe hele natta, og skriver blogg eller driver med programmering osv.

    Så han Christian Grønli, han kjenner egentlig ikke meg, kan man se.

    Og min far, han fikk meg til å bli nye kameraten til Petter og Christian Grønli.

    En måned eller to, etter at han Thor Furuheim døde, i hagen deres.

    Så jeg tror ikke at faren min kan ha vært så veldig glad i meg, for å si det sånn.

    Det virker for meg, som at faren min og Runar, har drivi og prøvd å få meg drept, under oppveksten.

    For jeg husker ting som at Petter og Christian Grønli, prøvde å få meg til å gå med hue først inn i en trang snøhule.

    I hagen til farmora mi på Sand.

    Vinteren etter at han Furuheim-gutten døde på samme måte, på Bergeråsen.

    Og lensmannen i Svelvik.

    Han tørr vel knapt å bevege seg ute på Bergeråsen.

    Jeg tror ikke de i Svelvik er så gode til å etterforske mistenkelige dødsfall, akkurat.

    Så Bergeråsen må være et eldorado, for kriminelle, sånn som jeg kan se det.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog