johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Jeg prøver også å løse det mysteriet, om hun Therese, som forsvant fra Fjell

    prøver å løse mysterium

    PS.

    Her ser vi at politi og røvere, spiller på lag, og prøver å lure de vanlige folka.

    De sier at en svenske ved navn Quick, står bak flest mulig forsvinninger, og at en trepinne er beinrester etter Therese.

    Mens de forsvunne barna, de blir nok misbrukt i skjul av illuminati-mafia folk, som f.eks. hos min onkel Håkon da, hvis han er med på det.

    Med politiets velsignelse, må man nok si.

    Så vanlige folk de blir bare sett på som sauer som kan utnyttes, av både politi og røvere, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    spiller på lag

    http://www.dagbladet.no/2010/03/19/nyheter/thomas_quick/drap/innenriks/sverige/10932813/

    PS 3.

    Jeg skriver øverst der, at onkelen min, Håkon Mogan Olsen, har blitt tiltalt for å misbruke barnebarna sine seksuelt.

    Men det er altså noe søstra mi Pia Ribsskog, har fortalt meg.

    Så dette er ikke noe jeg har lest i avisa, eller noe.

    Så dette må jeg ta forbehold om, for jeg synes at hu søstra mi noen ganger er hysterisk.

    Så hva som er riktig av det hu sier, og ikke, det er det ikke så lett for meg å si noe om.

    Så da skulle jeg helst gjerne ha sett det i en avisartikkel, eller noe, så hadde jeg trodd det.

    Men, Håkon kom ikke i bryllupet til sønnen sin Tommy, pga. hjerteproblemer visstnok.

    Enda han jogga mye og det vel ikke var kjent at Håkon var plaga av hjerteproblemer, ettersom jeg hørte kommentarer til kona hans Tone om vel.

    Så jeg må si at det er tydelig at noe har foregått antagelig.

    Selv om jeg ikke vil si noe sikkert før jeg ser det svart på hvitt.

    For hvem man kan stole på av mine slektninger, det tallet blir vel ganske lavt, er jeg redd.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det værste min stesøster har gjort, det var visst å ha sex på et glassbord som knuste, for å så å fortsette på soverommet mens blodet spruta av gutten

    sex på stuebordet

    PS.

    Da stesøstra mi fortalte det her.

    (Det var like etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, da hu var 20 år, og bodde ved Terningen matcafe, i Oslo, nederst i Maridalsveien).

    Da sa jeg bare, ‘har du hørt om seng, eller’, når jeg hørte hu fortalte det, at hu hadde hatt sex på salongbordet, sånn at glassplata oppå bordet knuste.

    Så hadde det vært masse blod i senga, for han gutten hadde skjært seg da, på det knuste glasset.

    Men han ville ikke gå på legevakta, han ville fortsette på soverommet.

    Jeg ville ikke gå for mye i detalj om det her, siden Christell var nesten som stesøstra mi, og vi pleide ikke å omgås så mye, på den her tida.

    Så det bare smalt fra meg, om hu hadde hørt om ‘seng’.

    Men men.

    Så jeg veit ikke hvor ofte hu gjorde sånne ting.

    Eller hvorfor hu fortalte om det her, foran en hel gjeng med venner og meg og søstra mi da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg syntes også det var litt rart, at ingen syntes det var fælt at hu Christell hadde jobba på strippebar i Australia.

    Det syntes jeg var litt fælt egentlig.

    Men men.

    PS 3.

    Det virker kanskje litt slemt å ha sånne her avstemninger.

    Men jeg prøver å finne ut hva som foregår, siden jeg blir tullet med.

    Så jeg prøver å finne ut hvem jeg kan stole på.

    Og sånne her ting, det skjer kanskje en ting et år, og en annen ting neste år.

    Så det er ikke så lett for meg, å huske hvem som oppfører seg bra og dårlig.

    Men hvis jeg samler det sånn her da, så er det lettere for meg, å få oversikten.

    Fordi, da kan jeg finne argumenter, for hvorfor jeg gjør og sånn og sånn, så har jeg mer handlefrihet.

    Og dette er jo også som mine memoarer.

    Og Christell var jo en av hovedpersonene i livet mitt, på 80-tallet.

    Og hun er et slags mysterium.

    For er hun søsteren min, eller stesøsteren min eller er hun bare en uvanlig jente fra Bergeråsen.

    For hun er rar.

    En gang fikk hun en småjente, må jeg si, til å ta av seg buksa, på Bergeråsen, på en lekeplass, i Havnehagen, nesten oppe ved der Havnehagen møter Olleveien, (i svingen før de veiene møtes, så lå det en lekeplass, ihvertfall på 80-tallet).

    En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi.

    Og jeg prøvde å skjønne hva som skjedde.

    Og jeg hadde jo Christell i slekta, så jeg gikk jo bort til de.

    Og da fikk Christell ei veldig ung, lyshåra jente vel, til å ta av seg bentøyet.

    Så hva det var om, det veit jeg ikke.

    Men jeg prøvde å skjønne hva Christell dreiv med.

    Jeg var ikke så gammel selv, jeg var kanskje 12 år eller noe.

    Og Christell 10 år da.

    Og hu jenta kanskje 8 år.

    Hvem vet.

    Men jeg ba henne ta på seg buksa igjen, for jeg hadde jo mye slekt på Bergeråsen, og besteforeldre på Sand, like ved, så jeg kunne jo ikke hjelpe Christell, med å drive å tulle sånn.

    (Selv om jeg kanskje var litt betatt av Christell noen ganger, siden hun var en av de peneste jentene på Bergeråsen vel.

    Så skjønte jeg det, at det greiene til Christell gikk for langt).

    For hele slekta kunne jo få dårlig rykte av de greiene, som Christell holdt på med.

    Så jeg ba hu jenta ta på seg buksa igjen.

    Og jeg gikk aldri opp dit igjen, for jeg var redd at hu jenta og lillebroren hennes.

    De ville nok blitt redd hvis jeg hadde gått opp dit igjen.

    Så jeg holdt meg vekk derfra, for jeg skjønte at det som Christell dreiv på med der, det kunne det blitt skandale ut av.

    Så jeg holdt meg mest i leiligheten i Leirfaret, og Havnehagen nedafor S-svingen, pluss veien bort til besteforeldrene mine på Sand da.

    Og det var egentlig et ganske stort området, så jeg holdt meg litt unna den øvre delen av Bergeråsen etter det her.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor Christell gjorde det her, og om hu plagde hu jenta noe mer, det veit jeg ikke.

    Men Hans Martin klagde på at jeg bare satt hjemme.

    Så kanskje Christell hjalp Hans Martin Fallan, med å prøve å få kontroll på hu jenta.

    Også ville de skremme henne med meg.

    Og så skulle Hans Martin trøste kanskje?

    Hvem vet.

    Man må nesten spørre Christell.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Det var selvfølgelig en del, som jeg glemte å ta med om, i den avstemningen om hva det værste Christell har gjort er, så jeg får prøve å lage en avstemning til, og så en finale.

    Vi får se.

    PS 5.

    Christell ville jo ikke prate med meg om gamle dager.

    Så jeg må nesten prøve å vrenge bevistheten min, og prøve å analysere alt som har foregått selv.

    Så derfor finner jeg på noen ting som ser litt slemme ut da.

    Men jeg har altså overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg vet at Christell har korsfarere i slekten, den såkalt johanitterordenen.

    Så Christell er ikke en vanlig jente, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Flashback til 1979

    Jeg husker at faren min sa til meg, like etter at jeg flytta til faren min, fra mora mi, i Larvik.

    Da sa han til meg, at ‘jeg kan ikke være noe mor for deg jeg’.

    Før han flytta ned til Haldis, noen måneder seinere.

    Men jeg trodde at han skulle være som en sånn far som var på barne-TV, husker jeg.

    At jeg trodde det på den tida, og i årene før da.

    Sånn far som Albert Åberg hadde, (eller hvem det var), som leika med sønnen sin og sånn da, var det vel jeg tenkte.

    Jeg husker ihvertfall at jeg satt og så på barne-TV i Larvik, (eller da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, fra 1975 til 1977 vel), på Albert Åberg, var det vel.

    Og da trodde jeg at faren min ville være en sånn far, sånn omsorgsfull far, som lekte og brukte tid sammen med sønnen sin da.

    (For mora mi, og stefaren min, Arne Thomassen, de var ikke noe snille, vil jeg si, ihvertfall var dem ikke noe hyggelige og de var veldig strenge.

    Så når jeg så på Albert Åberg, så ønska jeg at jeg hadde en sånn far som han hadde da.

    (Eller hvilken serie det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Men det var han ikke, fant jeg ut, etter at jeg flytta til Berger da.

    For når vi var der i ferier og sånn, så trodde jeg at faren min var sånn, for da tok han oss med og fant på ting da, dro på båttur og på stranda og sånn.

    Men men.

    Så da faren sa at han ikke kunne være som en mor for meg, da svarte jeg ikke noe.

    Det var greit nok det.

    For jeg ville bare at han skulle være som en vanlig far for meg egentlig.

    Og jeg skjønte ikke hvorfor han begynte å bable om at han ikke kunne være som en mor for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og så, i de neste 9-10 åra, så lurte jeg på hvorfor ikke faren min var sånn jeg trodde han skulle være.

    Helt til da jeg var 18 år, i 1989.

    Da fortalte søstra mi meg, at faren min hadde misbrukt henne, da hu var lita jente.

    Det var da vi var i Kristiansand, på bryllup i slekta til Haldis.

    Jeg og søstra mi og Christell Humblen og Jan Snoghøj, spiste en middag, en fredagskveld, når vi nettopp hadde kommet dit med toget fra Drammen.

    Så sånn var det.

    Så Christell og Jan, de hørte også at Pia fortalte om det her.

    Faktisk så var det Christell som fortalte det her.

    Og da fikk jeg nok av faren min, og spurte de andre, om vi skulle kutte ut faren min.

    (Untatt når det hadde med penger å gjøre, sa jeg, for vi gikk jo på videregående og sånn, vi tre yngste.

    Men faren min hadde jo gått konkurs da, så det var ikke så mye penger ihverfall jeg fikk da, på den tida.

    Så sånn var det).

    Men de andre tre.

    Christell, Pia og Jan.

    De svarte ikke noe, når jeg foreslo å kutte ut faren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så Christell og Pia, de er vel egentlig ikke som søstrene mine da, vil jeg si.

    For de svarte ikke, når jeg spurte dem om noe.

    Så dem er nok mer som søstrene til Jan, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    For dem ville ihvertfall ikke bli enige om noe.

    Så hvorfor de tok opp det her, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Vi får se.

  • Flashback til skoleåret 1984/85

    Dette skoleåret gikk jeg i åttende klasse.

    Og jeg husker at det var dette året, siden stesøstra mi Christell, gikk i sjette klasse, (siden hu prata om rektor Borgen, som var rektor på barneskolen).

    Jeg var satt til å bo aleine i Leirfaret.

    Mens faren min bodde nede hos Haldis Humblen og hennes datter Christell og hennes sønn Jan.

    Jeg var ensom, så jeg gikk noen ganger ned til Haldis.

    Men ikke så ofte, kanskje en gang i året, eller to ganger i året.

    (Oftest gikk jeg bort på Sand, til farmora mi, hvor jeg også spiste middag).

    Og da sa Christell, med en opprørt tone, når hun så meg der, i 1984/85.

    At rektor Borgen hadde gått inn i garderoben deres, og at Annika hadde løpt foran han, og vifta med puppene sine.

    Jenter har ofte vanskeligheter med å snakke direkte.

    At de har et slags ‘feighets-gen’ eller ‘hore-gen’, eller hva man skal kalle det.

    Det er skrevet bøker om dette, som heter ‘Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars’.

    Og her tror jeg at Christell brukte Venus-språket.

    Nå skal jeg prøve å oversette det Christell sa til norsk.

    Venus/Christell-språk: ‘Borgen gikk inn i (6. klasse) garderoben vår’.

    Norsk: Menn i 30-40 åra liker å se på jenter i 12-års alderen.

    Venus/Christell-språk: ‘Annika løp foran Borgen og vifta med puppa’.

    Norsk: Jenter i 12-års alderen er seksuelt modne, og liker at menn i 30-40 års alderen ser på dem.

    Så det Christell egentlig sa, det var at hu og faren min hadde et seksuelt forhold.

    Og at hun ikke likte at jeg gikk ned dit.

    Men jeg hadde bodd hos mora mi i Larvik, og mora mi var ikke bra, hu var stadig hysterisk og streng og ganske slem.

    Så jeg var egentlig ikke helt rolig, da jeg flytta til Bergeråsen.

    Så jeg kunne ha trengt å sluppet å bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg syntes ikke at det var så hyggelig da, å bo alene.

    Og hva skulle de med meg?

    Jo, jeg tror at enkelte nok kan se det, hvis ei jente blir brukt som hore.

    Så de trengte nok noen å skylde på.

    Så faren min brukte stesøstra mi som hore, og de har antagelig skyldt på meg etterpå, vil jeg tippe.

    Og derfor får ikke jeg rettighetene mine, osv.

    Så sånn er nok det.

    Så Christell burde kanskje vurdere å skifte navn til Christell Lolita Humblen, vil jeg si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her tror jeg må være gravplassen til mora til Petter og Christian Grønli, fra Bergeråsen. Dem måtte flytte til faren sin i Mexico, da hu døde

    tove grønli

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

    PS.

    Den datoen hun døde, 15. februar 1981, det var den eneste dagen, som faren min satt oppe i leiligheten jeg bodde alene i, i Hellinga 7B, etter at han flytta derfra, og ned til Haldis, et snaut år tidligere, våren 1980.

    Da satt jeg og faren min og så på skøyter, og Norge vant gull, sølv og bronse, i EM eller VM, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Så kom samboeren til hu Tove Grønli, (en som het Willy, fra Glassverket, tror jeg, i Drammen), og han så så rar ut i trynet, da jeg åpna døra, så jeg var ikke helt sikker på om det var han.

    Så jeg bare sa til faren min at det var til han.

    Og da fortalte han til faren min at Tove var død da.

    Så jeg tror faren min kanskje var den første han fortalte det til, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men jeg tror det var noe galt, for faren min pleide aldri å sitte oppe hos meg, og se på TV, på den tida.

    Han satt bare nede hos Haldis.

    Og Willy pleide aldri å være på døra vår, (dvs. døra mi da, siden det var jeg som bodde der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at dødsdatoen stemmer med skøyte-VM, i 1981, og at Norge vant gull, sølv og bronse i det mesterskapet, sånn som jeg har skrevet om på bloggen tidligere:

    stemte

    http://no.wikipedia.org/wiki/Allround-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1981,_menn

  • Plantene bevegde seg

    Og alt var ikke så bra hos faren min sin familie heller.

    For en gang, da jeg var guttunge, og bodde i Larvik, hos mora mi.

    Så var jeg på ferie hos faren min, og skulle sove hos farmora mi.

    Fordi faren min bodde der, de første årene etter at foreldra mine ble separert.

    Eller fordi faren min skulle til Oslo, eller noe.

    Og da måtte jeg sove på sofaen, husker jeg.

    Og da fikk jeg nesten mareritt.

    For da syntes jeg at plantene til Ågot, bevegde seg i vinduet, som jeg kunne se fra sofaen jeg lå på da.

    Så sa jeg det til Ågot da.

    Men det var nok jeg som var i halvsøvne.

    Men hvorfor jeg måtte sove på sofaen, det veit jeg ikke.

    Men det var vel en grunn da.

    Og jeg var nok ikke helt trygg da.

    Så det er mulig at det var noe galt på Sand der og.

    En gang, da jeg og søstra mi var sånn 4-5 år, og ikke hadde vært på Sand, på et år kanskje, (for mora vår nekta faren vår, å se oss, noen ganger, og noen ganger drøyde faren min det, mellom hver gang han henta oss, som oftest var i påskeferien og sommerferien osv. da).

    Så skremte faren vår oss, og løp etter oss, og sa at ‘her kommer ulven’.

    Også gikk han ned på verkstedet.

    Så skremte farmora vår, Ågot, oss, og løp liksom etter oss da, og sa ‘her kommer gribben’.

    Så jeg har lurt på seinere, om det var noe innøvde greier.

    Som for å fortelle meg og søstra mi, at det var noe galt på Sand der.

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Så skremte

  • Jeg sendte en ny e-post til Coop







    Google Mail – Referanse Coop Obs! Triaden







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Referanse Coop Obs! Triaden





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM





    To:

    haavard.braathen@co.coop.no



    Hei,

    ja, Claus og John Ellingsen.
    Brit, (fra Trøndelag).
    Ei som het Hanne, som var fruktansvarlig.
    Klara, på kontoret, (men hun har jo slutta for lenge siden, men det var hun som ansatte meg).

    Det er vel de jeg kommer på i farta vel.
    Takk for svar ihvertfall!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/2/20 <haavard.braathen@co.coop.no>

    Hei!

    Coop Obs! Triaden ble nedlagt våren

    2007. De ansatte ble omplassert til nærliggende butikker. Jeg har gått igjennom

    listene over de som jobbet der på nedleggelsestidspunktet. Ingen av de som du

    nevner i din mail jobber i bedriften på nåværende tidspunkt. Er det andre personer

    du husker å ha jobbet sammen med?

    Mvh

    Haavard Braathen

    Personaldirektør

    Coop Øst BA

    Tlf: 924 51 171






    PS.

    Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.

    Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.

    Hvis det var samme Hanne da.

    Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.

    Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.

    Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.

    Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.

    Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).

    Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).

    Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.

    Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.

    Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.

    Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.

    Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.

    Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.

    Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.

    Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).

    Men men.

    Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.

    Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.

    Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.

    Mer da.

    Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.

    Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.

    Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.

    Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.

    Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.

    Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.

    Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.

    Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.

    Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.

    Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.

    Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.

    Og så kutte de ut.

    Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.

    At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.

    Noe sånt.

    Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.

    Så sånn er vel det.

    Vi får se.