Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om skifte
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 8. april 2024 kl. 17:31
Til: “Taraldsrud, Liv Synnøve” <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>
Kopi: postmottak@domstol.no, post@tilsynet.no, “Buskerud tingrett, skifte” <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>, buskerud.tingrett@domstol.no, vestfold.tingrett@domstol.no, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, epost@nito.no, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>
Hei,
det synes jeg at høres litt rart ut, med tanke på personvern osv., at dere har en som liksom skal snoke rundt overalt der.
(For å si det sånn).
Det høres nesten litt ut som en røverhistorie.
(Synes jeg).
Min lillesøster Pia sa (rundt årtusenskiftet) at alle skulle arve like mye.
Og da mente hu vel etter min far og hans samboer Haldis (som stjal min far, i 1980, og min lillesøster Pia, et par år seinere, sånn at de bodde, som en slags sekt (ifølge min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan) i Havnehagen 32, på Bergeråsen, mens jeg måtte bo aleine, fra 1980 til 1981 i Hellinga 7B og så fra 1981 (til 1988) i Leirfaret 4B).
Så dette er også aktuelt, ettersom at jeg har en omsorgssvikt-sak, mot min far (og tidligere Svelvik kommune, som nå er del av Drammen).
Jeg fikk noen timer fri rettshjelp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Og da skulle advokat Ida Valen Rukke ta den saken.
Men hu bytta arbeidsgiver, og da sa en statlig etat (Tilsynsnemnda for advokatvirksomhet) at jeg da hadde en sak mot hennes forsikringsselskap Tryg.
Men Tryg nekter å svare (selv om jeg til og med har vært innom deres hovedkontor i Danmark, for å purre).
Og Pia kontakta meg mens jeg bodde i England, og sa at vi skulle begge arve to grandonkler (Gunnar Bergstø og Otto Bergstø) i Holmsbu, for min far hadde frasagt seg arv.
Men den tredje grandonkelen fikk jeg ikke noe arv etter.
Og heller ikke etter min halv-tante (min fars kusine) Marit Olsen (fra Rosenhoff/Carl Berner i Oslo).
Og så dette med Haldis.
Og jeg har også blitt ranet i arve-oppgjør på morssiden.
Noe jeg har sendt om til Vestfold tingrett.
Og da tenkte jeg at jeg kunne ta opp dette arve-oppgjøret også (i Drammen) i den samme slengen.
For de har ihvertfall sagt det (til min lillesøster Pia) at alle skulle få like mye.
Men Christell har også arvet Haldis sin venninne Solveig Rasmussen (fra Holmen i Oslo) som var Christell sin ‘reserve-mor’ og telegrafist under Scandinavian Star-ulykken.
Og da har hu visst bygget nytt på tomta til Rasmussen, og solgt seks boliger, som hver kosta seks millioner cirka.
Mens det jeg fikk etter Gunnar og Otto var cirka 50.000 i kontanter og seinere 200.000 cirka, når deres bobestyrer (min fars yngste bror Runar) solgte huset dems (Bergstø) og snøyt meg, for nærmere 50.000 pluss noe løsøre, som var testamentert til meg (ifølge brev fra Hurum-advokat Øvergaard) men som jeg ikke har fått.
Og min søster Pia tulla også med arve-oppgjøret etter min mor (som døde i 1999).
Hu dro med min mors lillebror Martin.
Selv om han egentlig ikke var arving.
(Jeg jobba da som butikksjef på Rimi Nylænde.
Mens min lillesøster var arbeidsledig.
Så jeg tenkte at hu hadde mer tid til å drive med ting rundt min mors død.
Men hu ga også noe til sin muligens ‘lesbe-venninne’ Siv fra Sætre (som jeg lurer på om kan være Martin sin hemmelige datter med lillesøstera til Ann Kjerulf Hansen, eller hva hu heter igjen).
Og min mormor (som døde i 2009) var fra dansk adel/overklasse.
Så det er snakk om slekts-klenodier osv., (fra fine/adelige familier som Adeler og Gjedde) selv om det bare var snakk om innbo (for hu solgte et hus billig, som min morfar Johannes (som var påtalefullmektig mot den Kongsberg-fødte Gestapo-sjef Viermyhr) hadde kjøpt av noen nazister (Aagot Falchenberg og dem) i Nevlunghavn).
Og det at deres forgjenger (Drammen tingrett) nekta meg å oppløse et sameie (Bergstø) i cirka ti år, mens jeg var arbeidsledig i England.
Det var veldig kjipt.
Så jeg er litt lei av tull og tøys.
(For å si det sånn).
Erik Ribsskog
PS.
Problemet med deres ansatte (Austad og Høyseter) har jeg vært innom Domstoladministrasjonen i Trondheim angående, blant annet.
Selv om ei dame, i rød ‘nisse-genser’ der, sendt meg til en lokal domstol der (et par år før pandemien) var det vel.
Skjerpings!
man. 8. apr. 2024 kl. 16:06 skrev Taraldsrud, Liv Synnøve <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>:
Hei,
Jeg viser til epost fra deg angående skifte som Benjamin Knøsmoen svart på. Knøsmoen har tittel IT-ansvarlig, men han er også saksbehandler på skifte.
Er det noe du lurer på som du ikke har fått svar på? I så fall ber jeg om at du kommer tilbake til meg med det i svar på denne eposten. Jeg håper at Buskerud tingrett kan gi deg svar på det du spør om.
jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
(Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
Skjerpings!
PS 2.
Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Institusjonen på Borgheim
Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
Til: eribsskog@gmail.com
Powered by Anonymousemail → Join Us!
het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
(Såvidt meg bekjent).
Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
Det blir som noe idioti, synes jeg.
Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
(Se vedlegg).
Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
(For å si det sånn).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
(Må man vel si).
Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
(Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
Noe sånt).
Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
Med hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
To: <firmapost@siv.no>
Hei,
takk for svar!
Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Men men.
2010/1/13 <firmapost@siv.no>
Vedrørende innsyn i pasientjournal
Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
§ 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).
Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.
Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).
Noe som var skoleåret 1986/87.
For å si det sånn).
Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.
(Kan det vel ha vært).
Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.
For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.
Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).
Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).
Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.
(For å si det sånn).
Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.
(Husker jeg).
Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.
(Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.
Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.
(Etter at jeg flytta til min far (og de).
Høsten 1979).
For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.
De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)
Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).
Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).
Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.
(Kan det vel ha vært).
Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.
Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).
Så var jeg litt åndsfraværende der.
Og min mor hadde gått fra veska si.
(Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.
Noe sånt).
Og min mors håndveske lå, i sofaen.
Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.
(Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.
Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.
(Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).
Noe sånt).
Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).
Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.
Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).
Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.
Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.
Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.
(Husker jeg).
Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.
Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.
For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.
Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.
(Noe sånt).
Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.
For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.
Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.
Og det huska jeg, i 1981.
Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).
Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):
Det er kanskje litt rart, at Lene Lillevik gifta seg med en Andersen.
Siden at ei jente i klassen vår, het nettopp Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten sånn, at Lene Lillevik nå heter Lene Andresen.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg kikka litt på den ene sønnen sin Facebook-konto, og da så jeg, at noen har satt et boblebad, utafor det tidligere soveroms-vinduet mitt, i Leirfaret 4B (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989):
Det var vel sånn, at jeg aldri veksla et ord, med Lene Lillevik.
Selv om hu gikk, i samme klasse som meg (og vi var naboer).
Mora hennes var vel fra Nord-Norge.
Og det var vel sånn, at Lene Lillevik dusja sjeldnere enn meg (som bodde aleine).
(Lene Lillevik hadde alltid et slags lag av fett på seg (på håret osv.).
Sånn som jeg husker det).
Og disse hadde vel dårlig råd.
(Det er mulig at mora drakk/røkte opp pengene.
Noe sånt.
Så det var sånn, at jeg fikk video (etter å ha mast på min far) i 1980.
Og så fikk de kanskje video i 1990, da.
Noe sånt).
Og de boligene som var rundt min leilighet.
De var kommunale leiligheter (mange av de).
Så det er mulig at Lene Lillevik vokste opp i en kommunal leilighet (med en mor som gikk på sosialen).
Det gikk gjetord om hennes eldre bror Odd Arne ‘Store-Oddis’ Lillevik.
Når han var på besøk, hos sine klassekamerater (mens han gikk på barne/ungdoms-skolen).
Så kom klassekameratenes mødre rekende, med noen plastposer, som Store-Oddis måtte ha, på føttene.
For ellers så satt tåfiss-lukta hans seg, i teppet.
(Noe sånt).
Og dette fant visst Store-Oddis seg i, uten å bli fornærma.
(Sånn som jeg husker det.
Ifølge en eller annen medelev, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Store-Oddis regnes visst for å være psykisk utviklingshemmet (eller noe lignende) uten at jeg veit nøyaktig hva som feiler han (fra DT/BB 21. september 1989):
Det var vel sånn, at jeg bare snakka en gang med Store-Oddis.
(Selv om vi var naboer, i mange år, på 80-tallet).
Og det var sånn, at en gang (på første halvdel av 80-tallet) som jeg kom hjem fra skolen (eller noe lignende).
Så dukka Store-Oddis opp, og fortalte meg, at min lillesøster Pia og yngre stesøster Christell, hadde vært inne i leiligheten min (som min far sa at vi ikke skulle låse) og rappa noe godteri (eller hva det var igjen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var visst sånn, at Store-Oddis _to_ ganger fortalte meg, at noen hadde vært inne i leiligheten min (Store-Oddis sladra også en gang, på Ole-Tonny Bergum (som seinere døde i en bilulykke) og lillebroren, som ble kalt Kairo):
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Det er jeg som ikke har fulgt med så nøye, for den yngste sønnen (Kristian Røykås Marthinsen) har visst fått åtte poeng (uten at jeg har fått det med meg):
Og da har jeg sett, at Burger-Anita sine sønner, for det meste har spilt på fjerde-rekka (til Stjernen) osv.
(Og da muligens ikke fått så mye istid.
Hvis jeg skulle tippe).
Men i det siste, så har de visst rykket opp, til tredje-rekka.
Så det er mulig at disse, vil gjøre det bedre, i de neste sesongene.
(Hvis de ikke rykker ned igjen, til fjerde-rekka, da.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er mulig at VG Live har surra (noe de ofte gjør, når det gjelder hvilken TV-kanal fotballkamper går på) og at det er den yngste broren (Kristian Røykås Marthinsen) som fikk målpoeng (for det er visst han spiller på rekke, med målscorer Filip Lalande):
Jeg visste ikke at foreldrene til Sissel Tysnes var skilt.
(Disse bodde, ikke så langt unna meg (på Nedre) på Bergeråsen.
På 80-tallet).
Faren (Bernt Tysnes) som var fra Nordmøre, er visst også død.
Og Sissels yngre søster Vigdis g. Krohn-Hansen (som alltid sykla rundt med tenna på tørk, som sin yngre bror Svein) har visst blitt LO-pampe, hos Hilding Anders (som er de som kjøpte madrassfabrikken Jensen, som min farfar en gang hadde eneretten til å produsere ‘madrass-skjelettene’ for).
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
