johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Dansker bryr seg ikke om sine tidligere bodybuilding-mestere. (In Norwegian).

    Hagbard skrev:

    Frame1

    Du er da vist det norske svar på Palle Lalandia..

    Hei,

    jeg kjenner da Haldis godt nok, til å vite, at hun ikke er amerikansk.

    Hun er norsk, fra Vestlandet.

    Hun har vært samboer, med min far, siden 1980.

    Og hun er mor, til Viggo og Jan Snoghøj, som har dansk far.

    Og jeg har jobbet som selvstending næringsdrivende, i Storbritannia, som ‘Company Researcher’, med oppdrag for et britisk firma, siden mars måned, i fjor.

    Og da gjør jeg research om nordiske firma, i emballasje-bransjen.

    Og da har jeg lært, at Snoghøj, er et sted, på Jylland, tror jeg.

    Så jeg tenkte kanskje at dette ville interessere noen danskere.

    At Haldis, den kjente danske bodybuilder Viggo Snoghøjs mor, har plutselig blitt amerikansk, med perfekt engelsk og perfekt maskinskriving.

    Etter å ha vært norsk hele livet.

    Og i 1989, så søkte Viggo Snoghøjs lillesøster, Christell Humblen (som har samme mor som Viggo).

    Hun søkte jobb på McDonalds, i Drammen.

    Det var den første McDonalds-resturant, i Drammen, på Bragernes torg.

    Og da spurte Haldis, om jeg kunne skrive den søknaden for Christell.

    Og nå, som Haldis snart er 70 år.

    Nå, så har hun plutselig lært seg å skrive perfekt, på maskin, og også på amerikansk-engelsk.

    Og i tillegg, så sa min søster, Pia Ribsskog, for noen år siden, at Viggo, nå var hos en amerikansk dame, i USA, som en slags gigolo.

    Så hva som har skjedd med min stebror, som jeg nesten må kalle han, enda vi ikke bodde i samme hus. (Jeg bodde i min fars leilighet, men min far bodde hos Haldis, Viggo og Christell og de).

    Men hva som har skjedd, siden en av Danmarks mest kjente bodybuildere, nå mere, er en gigolo, for en amerikansk dame, i USA. (Ifølge min søster).

    Og Haldis, skriver plutselig som en amerikaner, på YouTube, på sine eldre dager, må man vel si.

    Enda hun har vært norsk hele livet.

    Så hvis det kun er meg, som synes at dette er rart.

    Så får jeg heller være rar da.

    Jeg tenkte kanskje at noen dansker brydde seg om hva som skjedde med deres tidligere mester i bodybuilding.

    Så derfor jeg skrev om dette på dette forum.

    Håper dette er i orden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Svar på dette indlæg Citér dette indlæg

    Af: johncons d. 14/07/2008 Kl. 17:59

    Tilføj til venne-listenSend privat besked

    Klag over dette indlæg


    Gå til min blog

    http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=3&conf_uid=7&thread_uid=13129&page=9

  • Skadefryd fra min søster Pia Ribsskog. (In Norwegian).

    Min søster, Pia, bodde jo også i det samme huset, som min far, Haldis, Christell, og Jan og Viggo, bodde i.

    Men om hun flyttet dit, fra Larvik, før Viggo flyttet til Køge, eller ikke, det skal jeg ikke si sikkert.

    Jeg flyttet til Bergeråsen, fra Larvik, noen år før min søster, i 1979, men jeg ble boende i min fars gamle leilighet, da han flyttet ned til Haldis.

    Så jeg bodde altså ikke sammen med min far, mer enn et halvt års tid.

    Og jeg bodde ikke sammen med min søster, og Christell og Jan, Viggo, Haldis, og min far, de bodde i et hus, 200-300 meter, fra der jeg bodde.

    Men min søster Pia, kan ikke ha likt Viggo så bra.

    For da hun fortalte det, for noen år siden, at Viggo var gigolo hos en amerikansk dame, i USA, så gliste hun, og frydet seg da.

    Må man vel si.

    Så de kan ikke ha vært så gode venner.

    Men sånn er det vel, alle kan vel kanskje ikke være det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Svar på dette indlæg Citér dette indlæg

    Af: johncons d. 14/07/2008 Kl. 13:19

    Tilføj til venne-listenSend privat besked

    Klag over dette indlæg


    Gå til min blog

    http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=3&conf_uid=7&thread_uid=13129&page=8

    Her er mer av Viggo, fra YouTube:

  • Hey You – The Rock Steady Crew

    Viggo, sønnen til Haldis, han flytta til Danmark, til Køge, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men der hadde de MTV, var det vel.

    Så han, tok opp en tre-timers kassett, med musikkvideoer.

    Det var vel Madness Our House og sånn.

    Og det var også den videoen her da.

    Og det var hip-hop da.

    Og fattern, kjøpte en videospiller, Akai, til 9000, eller noe, helt på begynnelsen av 80-tallet, siden jeg hadde mast, så fattern var veldig kul da, og hadde kul bil osv. og, og jeg var rimelig bortskjemt da.

    Jeg vet ikke om han kjøpte videospilleren, fordi jeg maste, eller om han hadde dårlig samvittighet, eller hva det var.

    Kanskje han bare skulle være grei, eller at vi skulle ha alt osv.

    Det var liksom sånn, at vi skulle ha alt mulig da.

    Ny bil, og alt sånt.

    Men jeg skjønner meg ikke helt på fattern, jeg må innrømme det, så hvorfor jeg fikk videospiller, det er jeg ikke helt sikker på, det må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Men da satt jeg og Pia og Christell da, oppe hos meg, i Leirfaret, og så på de her musikkvideoene da.

    Og den her, med Rock Steady Crew, den synes vi var så kul, så den så vi mange ganger.

    Og da var også Ulf, fra klassen, der, tror jeg.

    Det var kanskje andre gangen, som vi så gjennom de her videoene.

    Og da husker jeg, at jeg overhørte at Ulf, Havmo that is, dreit vårs ut da, ovenfor andre i klassen, at vi var så spesielle.

    Fordi da var det sånn, at vi så på alle videoene.

    Også plutselig så var det en sang vi skulle se mange ganger.

    Så det var skikkelig flaut av oss, husker jeg.

    Det var vel da jeg gikk i 7. klasse, eller noe, det her, tror jeg.

    Men jeg husker Ulf, han var ikke alltid helt på høyden han heller.

    Jeg husker den her ‘Our House’ sangen da, med Madness.

    Den spilte vi, i store-fri, i 6. klasse, var det vel.

    Noe sånt.

    Og en gang, så begynte Ulf, å synge på den her sangen.

    Og da sang han ‘o a’, eller noe sånt.

    Han trodde det bare var noen lyder.

    Han skjønte ikke at det var ‘Our House’.

    Og dette hørte også hun Linda Moen, mener jeg å huske.

    Så hu sa fra til Ulf, og lo da.

    Jeg bare så på det her da.

    Jeg sa ikke noe.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Det er mye rart man kommer på.

    Det er helt sikkert.

  • Enda mer fra Bergeråsen, og om søstra mi osv. (In Norwegian).

    Søstra mi, flytta jo opp til meg, vinteren 1988, og det er en del ting jeg kom på i forbindelse med det.

    Jeg skrev jo om det, at jeg rota eller klinte litt med Nina Monsen mest, og litt med Christell opp igjennom årene.

    De bodde jo ikke i samme hus, og var ikke i slekt med meg, de her, så selv om fattern var sammen med moren til Christell, så var egentlig ikke vi som søsken, som søstra mi Pia, det ble ikke på samme måten med Christell, synes jeg, siden hun bodde i et annet hus, og vi ikke var i familie.

    Så sånn var det.

    Men det var også en annen venninne av ste-søstra mi, Gry Stenberg, som også gikk i klassen min, som jeg rota med litt, ikke noe alvorlig da, opp gjennom åra.

    Så flytta søstra mi, til Berger, når kan det ha vært da.

    Sommeren 1982 kanskje, eller 1983.

    En av de.

    Jeg var da rimelig deppa, av å bo aleine i Leirfaret, så jeg spurte om hu ville bo der, men det ville hu ikke.

    Men når jeg tenker tilbake nå, så synes jeg mye av den oppførselen hennes, har vært litt rar.

    Hun Gry Stenberg, var ikke akkurat blant de jentene i klassen, som sa mest på skolen.

    Og hun var ikke blant de sossejentene heller.

    Hun satt sammen med de minst populære jentene, må man vel si.

    Det var Lene Lillevik, Sissel Tysnes, og Gro-Marit, het hun vel, med rødt hår.

    De satt foran, når man kom inn i klasserommet, med pultene ved siden av hverandre da, og ingen av dem sa noe høyt, noen gang vel, untatt hvis dem måtte lese noe høyt, eller noe da.

    Men, hun Gry var helt ok jente hun egentlig, selv om hun, av en eller annen årsak, ikke var så populær i klassen osv.

    De som var populære i klassen var vel hun Hege Rønjom, husker jeg, før hun flytta til Svelvik da.

    Og Lene Andersen, var populær.

    Og Linda Moen, hun var tre- eller firemenningen min, sa fattern, hun var litt sånn ovenpå og litt vulgær omtrent, og litt tøff, vel, så hu var vel ikke akkurat på godfot med meg.

    Hun hadde en sånn rå, litt ekkel latter osv.

    Så hun minna meg egentlig litt om hun Laila i Larvik.

    Men hun var med på fotball-laget, husker jeg, men bare det første året vel, hun og Lene Andersen vel.

    Lene Andersen, stod også og kikka på, da Jan Snoghøj, hadde kræsja i treet, nede ved Berger kirke, for de bodde like ved kirka.

    Så sånn var det.

    Hun vant en bil i et lotteri en gang, lenge før hun kunne ta lappen.

    Og da solgte hun bilen, og kjøpte en tøff Opel, eller noe, i 1988 eller 1989 da.

    Vi tok kjøretimer på samme kjøreskole, inne i Drammen.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, i 1988/89 da.

    Så gikk hun Lene Andersen, fortsatt på skole i Sande, i 3. klasse der da.

    Og det som skjedde, var at jeg skulle vel egentlig på russekro, med en som het Magne Winnem, fra Røyken, i klassen.

    I Hokksund, eller noe sånt, tror jeg det kan ha vært.

    Og da sov jeg over hos Jan Snoghøj, i Rødgata, i det gamle bedehuset der da, var det vel, som fattern og Haldis kjøpte.

    Og brukte som lager og leilighet osv.

    Men jeg drakk noen øl der, og bussene i Rødgata, de kjører annenhver gang, på den sida av veien, og omvendt, tror jeg.

    Jeg var ikke vant til å ta bussen der, og var litt full, så det ble noe tull.

    Så da endte det med, at jeg heller ble og festa hos Jan og dem da.

    Og dem var jo kule å feste med de her folka, fra Berger osv., som hang der.

    Det var vel Eirik Thorhaldson, og jeg lurer på han som het, hva het han da, en som het Frank kanskje, og en som het, ja jeg kommer vel på det, Bråten, Tom Bråten, tror jeg.

    Og da mener jeg, at den her gangen, eller på en annen fest.

    For jeg jobba jo på CC i Drammen, så da hendte det noen ganger, at jeg lå over hos Jan på Gulskogen da.

    Og en gang, så skulle Tom Bråten, og en annen, tror jeg det var, på fest på Berger.

    Og det dem gjorde, var at da ringte dem Lene Andersen, så måtte hu kjøre inn til Drammen, for å hente vårs.

    Så lurte jeg litt på det her da, for hun Lene Andersen, så jo jeg på, som en av de mest populære og også mest ordenlige damene, fra skolen osv.

    Så jeg lurte på hvordan det kunne ha seg, at de bare kunne ringe henne, så måtte hun kjøre inn til Drammen, for å hente dem.

    Hun burde vel bestemme sånn selv, og hun var veldig flink og pen og alt mulig, så jeg skjønte ikke helt det her.

    Men jeg var rimelig full.

    Og røyka og alt mulig, sigaretter da.

    Men Lene Andersen, kjørte ganske fort, jeg tror hun kjørte E18 om Sande.

    Og, jeg var rimelig full.

    Så da jeg skulle hive ut røyken av vinduet, så traff jeg en sånn metallist, så ble det merke.

    Ops.

    Jeg har ikke prata med hun Lene Andersen, etter det her, i 1988 eller 89, men det er ikke heller sånn, at jeg var så stolt over det.

    Så sånne ting, er det vel greit, å vente en 20-30 år i hvertfall, før en tar opp.

    Noe sånt.

    Men det som søstra mi sa da, etter at hu flytta til Berger, fra muttern i Larvik, i 1982, eller når det var.

    Jeg kom jo ganske greit overens med hun Gry Stenberg, selv om jeg kanskje var like interessert i hun Christell, dattra til Haldis, selv om hu kanskje var litt vanskeligere å komme overens med osv.

    Det er mulig.

    Men etter at søstra mi, hadde bodd på Berger, et par år, kanskje.

    Så fortalte hun meg en historie, som jeg ikke vet om kan ha vært sann eller ikke, og som gjorde, at jeg vel mistet interessen, for hun Gry Stenberg osv. da.

    Det søstra mi sa, var at en gang, så hadde hun vært på besøk hos Gry.

    Så var det noe med at hun, søstra mi, av en eller annen grunn, hadde måttet låne en underbukse, eller truse da, av Gry.

    Også hadde ikke den vært ren.

    Så da hørtes det litt ekkelt ut, hun forklarte enda mer nøyaktig.

    Men.

    Hvorfor skulle søstra mi, låne underbukse eller truse av Gry?

    Det synes jeg var rart nå da.

    Jeg skjønner ikke hvorfor Pia skulle si det her til meg.

    Ville hun at jeg skulle miste interessen for hun her Gry da?

    Noe sånt.

    Mer da.

    Sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min, Øystein, fra Lørenskog, på språkreise, i Brighton.

    Samme sommer, så var søstra mi, Pia, og Christell da, på språkreise, i Bournemouth.

    De bodde hos noen rike folk der, sa de da de kom tilbake.

    Men men.

    Høsten 1988, så var det EF-språkreise fest, på Sjølyst, i Oslo.

    Og da dro både jeg og søstra mi, og Christell og også Øystein dit da.

    Da prata jeg med en av venninnene, som Christell og Pia, hadde fått under oppholdet i Bournemouth da.

    Det var en veldig pen lyshåret jente vel, fra Oslo.

    Hun var niesa, eller noe, til en dame på Bergeråsen, som het Silvia, og som bodde i en vei der.

    Skal jeg sjekke Google Maps, om jeg kan huske navnet på den veien.

    Skal vi se.

    Kollen, het den veien, som Silvia, eller Sylvia, bodde i.

    Sissel Tysnes, i klassen, bodde også i den veien, sammen med søstra si, Vigidis, litt lenger bort i den veien, fra Havnehagen.

    Så sånn var det.

    Også Gry Johansen, bodde i den veien.

    Så sånn var det og.

    Hva som skjedde da.

    Jo, en gang jeg var i butikken, etter å ha besøkt bestemor Ågot kanskje.

    Noe sånt.

    Så var Syvlia, i butikken.

    På Sand der.

    Så hilste hu meg, fra hu niesa si da, i Oslo da, som jeg hadde møtt på Sjølyst da.

    Så spørr jeg Pia, som vel enten har flytta opp til meg da, eller så var den noen måneder før.

    Så spurte jeg om hun jenta da.

    Veldig pen jente også.

    Så sier Pia, nei hun var bare sånn, at hun lå med alle osv.

    Så hun fikk jeg ikke noe telefonnummer til, eller adresse, eller noe, av Pia da.

    Jeg vet ikke om Pia jugde, eller ikke.

    At hu var sånn og sånn.

    Men hun var veldig pen jente, så jeg hadde nok kanskje, kunne hatt mer lyst til å finne ut mer om hvordan hun var selv.

    Men søstra mi, sa bare at hun var sånn, at hun lå med alle, også sa hun ikke noe mer.

    Så sånn var det.

    Det er bra man har søstre osv.

    Videre da.

    Joda, like etter at søstra mi, flytta inn hos meg, så dukka det en annen, veldig pen dame, fra skolen, Gjerde, i Drammen, opp i leiligheten min.

    Det var Monica, eller Monika, Nebel.

    Sammen med søstra mi da.

    Så kikka hun Monica Nebel litt rundt i leiligheten min, og smilte og sa at jeg hadde stereoanlegg som dem osv.

    Så gikk hun ned til Christell da, som var venninna hennes.

    Så spørr jeg Pia da.

    Hvorfor var Monika Nebel her nettopp?

    Ikke noe svar, fra kjære søster Pia.

    Så fint å ha søstre.

    Søstra mi, hadde jo masse frike-venner.

    Og hun dro dem med, til leiligheten min, for å ha fest der med dem, en gang.

    Det var kanskje flere ganger hun gjorde det og, men jeg husker spesiellt en gang.

    Da kom jeg hjem fra jobben, og hadde noe øl og noen røyk da.

    Så spurte ei venninne av søstra mi, som het Heidi, med mørkt hår, fra Drammen, om hun kunne få en øl og noen røyk av meg.

    Så spurte jeg, sånn litt ertende tilbake da.

    Hva får jeg får det da.

    Så sa hu venninna til Pia da, ‘et knull’.

    Så begyner søstra mi å skrike ‘nei’, av en eller annen anledning.

    Og jeg var vel sånn, at jeg synes sikkert det var greit å tulle med jentene, men å kringkaste det sånn, sånn at alle folka på festen hørte det, da synes jeg det ble litt flaut.

    Så sånn var det.

    Hu var litt rar hu der Heidi og tror jeg, uten at jeg skal si det sikkert.

    Men men.

    Videre.

    Nei, jeg kom ikke på noe mer nå.

    Men jeg synes vel ikke, at søstra mi liksom var på min side da, når det gjaldt dette her, med å få tak i damer osv.

    Jeg tror f.eks., at hvis, f.eks. søstra mi, hadde vært interessert i kameraten min Espen, så hadde ikke jeg begynt å sabotere for henne, eller unngått å svare på spørsmålene hennes f.eks.

    Cecilie Hyde, spurte, ‘hvor er alle vennene dine da Erik’, etter at søstra mi, dro med alle frikene fra Drammen, til Bergeråsen da.

    Men det som var, var at, jeg ville vel egentlig ikke dra med kamerater fra Drammen, eller andre steder, for å hilse på søstra mi og Cecilie liksom.

    Hun hadde vel ikke så bra rykte, hun Cecilie, og jeg hadde jo ikke så mange kamerater da heller, men jeg kjente vel noen, på Berger, Drammen og Svelvik da.

    Men men.

    Men han Espen Melheim, han likte ikke de her venninnene til søstra mi.

    Så han skulle ha meg med å jogge i skogen osv., for han dreiv med orientering osv. da.

    Så jeg kunne nesten ikke spørre han, om han skulle være med på fest med alle frikene fra Drammen f.eks.

    Men sånn er det vel.

    Så jeg spurte ingen om det.

    Men men.

    Ja, jeg spurte også søstra mi, om det her julekortet fra Nina Monsen da.

    Hva det betydde.

    Det var bilde av hun Nina på gangbrua, på Berger, og med noe stjerner på osv.

    Sølvstjerner, eller noe, var det vel.

    Men søstra mi sa ikke noe, som vanlig.

    Jeg skjønte jo at det var høflig og hyggelig da.

    Men jeg forbandt vel sånne julekort og sånn, med besteforeldre og familie og sånt da.

    Liksom ikke så kult da.

    Så det var vel litt dumt av meg da.

    Men jeg burde vel ha kontakta henne igjen da.

    Men jeg tenkte vel på det, da flytta til Oslo, et halvt år seinere, men da hadde visst hu havna på noe institusjon, i Lillehammer, forstod jeg av Christell, var det vel, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

    Men jeg var veldig opptatt de månedene før jeg flytta til Oslo, med russetid osv., så da blei det bare sånn, og jeg hadde jo leiligheten full av Cecilie Hyde, og søstra mi, og venninnnene hennes osv., så da synes jeg vel det var artig.

    Det er mulig.

  • Mer om familien. (In Norwegian).

    Jeg skrev jo i går, på bloggen, at dattra til Haldis, som er sammen med fattern.

    Kona hans, må man vel si, selv om de ikke er gift.

    Men dattra hennes, Christell, hun hadde noen venninner, da hun var liten, som hun nesten eide, kan man vel nesten si, eller i hvertfall dominerte da, vil jeg vel kanskje si.

    Blant annet hun Nina Monsen da, som bodde i en annen gate.

    Skal jeg finne ut hvilken gate det var.

    Ulvikveien ja.

    Hun bodde i Ulvikveien, hos onkelen sin der, hvis jeg har skjønt det riktig.

    I samme veien som Edel og Rolf bodde, noen venner av fattern.

    Og i samme veien som Carl Fredrik, eller Karl Fredrik Fallan, og Hans Martin, og hunden deres Laura, bodde, hvis jeg husker riktig.

    Karl Fredrik gikk i klassen min, og vi hang sammen noen ganger, selv om alltid prøvde å være dominerende.

    Men jeg var vel ikke så lett å dominere tror jeg, så jeg klarte vel å holde han på en armlengdes avstand osv., må jeg vel si.

    Men samme det.

    Den veien gikk vel egenlig ikke til Ulvika.

    Men det gikk en sti, som startet, like ved huset til Edel og Rolf og dem vel, og så tror jeg, forbi huset til onkelen til Nina og dem da, jeg husker ikke helt rekkefølgen på husa, men jeg tror det var sånn.

    Og den stien, som gikk til Ulviksletta, hvor det stod fotballmål.

    Selv om Ulviksletta, ikke var helt rett, den skrådde ned mot Ulvika.

    Så det var ikke så populært å spille der, og det var mye mygg.

    Men, på St. Hansaften, da pleide det å være fest der.

    Arrangert, av Bergeråsen Vel.

    Så da grilla alle.

    Og de voksne drakk øl osv.

    Og barna fikk brus da.

    Ved siden av Ulviksletta, så lå Ulvikfjellet, som var artig å klatre opp på, og da kunne man se over til Holmsbu og Rødtangen og Svelvik og sånn da.

    Og fra Ulviksletta, så gikk det en sti, til Ulvika.

    Det var badestrand, som nesten bare folk fra Bergeråsen visste om.

    Så der var det nesten aldri noe folk.

    Og da nesten bare lokale.

    Det var ikke så bra strand egentlig.

    Det var vel en del steiner og tang og sånn der.

    Men ellers var den helt grei.

    Kanskje litt mye skygge fra Ulvikfjellet osv., det er mulig.

    Og den stien som gikk til Ulviksletta.

    Den gikk mellom Ulvikveien og Havnehagen da.

    Så Haldis og de, de kunne bare gå til hagen sin, bak huset, og så opp en skråning, så var de på den stien, så kunne de gå i to minutter kanskje, så var de på Ulvika da.

    Og de samme med de som bodde i Ulvikveien da, de kunne også bare gå fra hagen til den stien da.

    Og det var kanskje fler stier, lenger bort i Ulvikveien, som var mer ulendt, det er nok ikke umulig.

    Så det var kanskje sånn Nina Monsen og Christell ble kjent da, at de var på den her stien, som gikk mellom gatene de bodde i da.

    Det er mulig.

    Så hun Nina, hun var nesten alltid hos Christell.

    Jeg tror hun sov der om natta og, i hvertfall noen ganger, hvis jeg ikke tar feil.

    Jeg tror kanskje moren til hun Nina, bodde i Oslo da, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Etter at vi var i Jugoslavia, jeg og fattern og Haldis og Christell, sommeren 1980, så begynte jeg å henge litt, nede hos Christell og dem da.

    Og da leika jeg med Christell og Nina da.

    Det var mye sånn at dem f.eks. sa noe jeg ikke likte, også jagde jeg dem gjennom huset og sånn da.

    Vi krangla minst like mye som vi leika.

    Så sånn var det.

    En gang, så låste dem seg inn på do.

    Så slapp dem meg inn.

    Det må vel ha vært i 1980 eller 1981 da.

    Så jeg var vel 10 år da, og de var vel 8-9 år da.

    Så sa Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt til henne, at hun skulle få 100 kroner, hvis hun sugde tissen hans.

    Mener jeg det var.

    Så dette her synes jeg var feil da.

    Så sa jeg det her til fattern da.

    Og Haldis sa bare nei, og ble forskrekka.

    Og fattern sa ikke noe.

    Så jeg bare gikk hjem.

    Jeg vet ikke hvorfor de sa det til meg.

    Christell ville ikke prate om gamle dager, og det her er sånn som er flaut å prate om og, så jeg er ikke sikkert om jeg ville hatt så særlig lyst til å prate om det heller.

    Men, jeg fant ikke ut om de gjorde noe med det her da.

    Så jeg kjente jo hun Nina ganske bra.

    Christell kalte Nina for ‘Nasse Nøff’, fordi hun så litt ut som Nasse Nøff, i tryne da.

    Og det synes visst hun Nina var artig da, hun var ganske lett å komme overens med, i forhold til Christell vel, som var litt mer vant til å vilja si, må man vel si.

    Etterhvert, så flytta vel Nina, til moren sin, på Romsås, i Oslo.

    Kanskje da hun var 11-12 år, eller noe.

    Før Pia, søstra mi, flytta til Berger, tror jeg, eller omtrent på samme tida.

    Men hun Nina dukka opp på besøk, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.

    Blant annet da jeg gikk i 9. klasse, husker jeg.

    Da var jeg vel 15 år da.

    Det var i høstferien dems i Oslo kanskje, i 1985.

    Det var samtidig med at det skjedde noe på ungdomskolen jeg gikk på i Svelvik.

    Sånn som det virka for meg, så ga Geir-Arne Jørgensen, og Ditlev Castelan, i klassen, de ga Odd Einar Pettersen, et slags startsignal.

    Odd Einar veide vel 90 kg kanskje, han var veldig mye kraftigere, enn de andre i klassen.

    Så satt han seg oppå meg, og lata som at han var en stor dame, må man vel si, i friminuttet.

    Jeg likte ikke denne flørtinga fra Odd Einar.

    Jeg prøvde å hive ranselen på han osv.

    Men han bare satt oppå meg, med 90 kg., så jeg kom ikke av flekken.

    Han flytta seg, etter 5 minutter, eller noe.

    Men da var jeg så sinna, så da bare stakk jeg av fra skolen, og tok bussen hjem.

    Og da møtte jeg hu Nina, som vel hadde høstferie i Oslo da, og da hadde vel hu med ei venninne, men ikke den dagen, da bare gikk hu til butikken, på Sand.

    Men helgen før, var det vel, så var hu og venninna, fra Oslo, i leiligheten min da.

    Og da var dem skikkelig frekke husker jeg, mye frekkere og ovenpå, enn jentene på Bergeråsen, og i klassen f.eks.

    Hun Nina, skulle blant annet, ta meg både her og der, mens vi leika eller krangla da, og skulle kjenne hvor stor tissefanten min var osv. da.

    Og jeg var vel da 15 år, så da var kanskje hu 13-14 år.

    Og sånn turte aldri de jentene på Bergeråsen å gjøre.

    Og venninna hennes, med mørkt hår vel, var like gæern.

    Så hva de dreiv på med inne på Romsås, det veit ikke jeg.

    Men hun Nina var på besøk igjen, i 1988 da.

    Altså tre år seinere.

    Og da var ikke jeg sånn mobbeoffer lenger.

    Da hadde jeg fått en av de ti plassene, som de beste videregående-elevene, fra Vestfolk, kunne få, på skole i Drammen, i Buskerud.

    Så jeg kom inn på datalinja på Gjerde Videregående skole, midt i Drammen sentrum, på Bragernes.

    Og jeg gikk da ikke lenger på Sande Videregående skole, som lå midt uti skogen, må man vel si, og man måtte gå i en halv time, for å komme til nærmeste butikk osv.

    Selv om skolen egentlig var grei nok den, jeg trivdes der og, det var ikke det.

    Jeg gikk handel og kontor, og var vel ganske tøff fra all mobbinga i 9. klasse osv., så på Sande Videregående, så ble jeg nesten ikke mobba.

    Det var liksom nesten bare siviliserte folk, som man gikk i klasse med der da.

    Men i 1988, så hadde jeg jo fått ekstrajobb på CC Storkjøp i Drammen også.

    Jeg tok jo kjøretimer, og hadde en kamerat som het Espen, som hadde fått lappen, og som kjøpte med en kasse juleøl, klasse 3, for meg, for han spurte om jeg skulle ha, for han skulle kjøpe selv.

    Og en gang kjørte vi inn til Oslo, for jeg skulle kjøpe ny videospiller, for pengene jeg hadde tjent på CC.

    Jeg kjøpte videospiller på en butikk på Grunerløkka vel.

    Men men.

    Og da kom Christell, og skulle ha meg med opp til Nina, som var på besøk, i forbindelse med noe planlegningsdag, eller noe.

    Så skulle hun gå tur med bikkja, når de andre skulle hjem, så spurte jeg om hun skulle ha en juleøl hun og.

    Så dro vi til meg og drakk noen øl da.

    Så så hun på en musikkvideo hele tida.

    Jeg husker ikke om det var på videospilleren til fattern, eller om det var den nye jeg kjøpte.

    Men jeg hadde en kassett, med masse musikkvideoer på da.

    For det var populært, på den tida da.

    Skal jeg se om jeg finner den videoen.

    Her var den videoen.

    Hun Nina dreiv å spolte, og så på denne videoen her ti ganger eller noe da:

    Og da fortalte hu, at hu hadde blitt voldtatt osv., så hu var ikke som vanlige damer da, som jeg skjønte det.

    Men hu forklarte ikke hvordan sammenhengen var.

    Men da hun var sånn 7, 8, 9 år osv., så var jo hun som en søster for Christell, vil jeg si.

    Vi dro, noen dager seinere, og så på Kino, i Oslo, på Eldorado, Roger Rabbit.

    Skal vi se:

    Også sendte hu meg julekort da, av hu og bikkja, tatt oppå gangbroa, på Berger, hvis jeg husker riktig.

    Men poenget, hu Nina, var som søstra til Christell, da hu var ung, og bodde på Bergeråsen.

    Men hva skjedde seinere.

    Søstra mi, flytta opp til meg, noen uker etter det her at jeg og Nina var på kino i Oslo osv.

    Og jeg hadde kjøretimer og skole og jobb og russetid, og så måtte jeg kjøpe mat til søstra mi osv., også da.

    Og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta også inn der, må man nesten si, i hvertfall ca. halvparten av tida.

    Så jeg hørte ikke noe mer fra hun Nina, før jeg traff henne igjen, det var vel, våren 1993, da jeg hadde noe slags perm fra militæret, hvis jeg husker riktig, og da møtte jeg hun og typen hennes, på Stovner Senter, en lørdag tror jeg, så diskuterte vi EU osv., jeg og typen hennes.

    Så skulle vi egentlig ut på byen, alle sammen vel, så ringte jeg hun Nina seinere på dagen, men da droppa de det, sa hu.

    Så det ville vel vært litt flaut for meg og, men jeg brydde meg ikke så mye om sånn, så jeg hadde nok overlevd.

    Men samme det.

    Men da hadde hun Nina, vel vært på institusjon, i Lillehammer, i mellomtida, hvis jeg skjønte det riktig.

    Jeg flytta jo til Oslo, i 1989, men da hadde vel hun allerede flytta til Lillehammer, hvis jeg skjønte det riktig.

    Og etter 1993, så så jeg ikke hun Nina igjen, i det hele tatt vel.

    Men, sommeren 2000, var det vel, så kjørte jeg og Pia og sønnen hennes, opp til Geilo, til bryllupet til Jan, halvbroren til Christell, og Hege fra Rødgata, på Gullskogen, på Geilo, i den bilen jeg hadde da, en svart Ford Sierra.

    Og da, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

    Men spørsmålet mitt.

    Hun Nina, må vel ha vært som en søster for Christell.

    Og som en datter nesten, for fattern og Haldis.

    Og som en søster nesten, for Jan og Viggo.

    Men hvorfor lot de henne havne på institusjon, i Lillehammer osv?

    Og hvorfor måtte søstra mi flytta fra dem, opp til meg, i 1988?

    Og hvorfor måtte jeg bo aleine, i Hellinga og Leirfaret, fra 1980?

    Er det bare Christell de bryr seg om, eller hvordan er det?

    Var hun Nina bare en sånn lekekamerat, som skulle være til fordel for Christell, sånn hun skulle bli fornøyd, og det var det liksom, de brydde seg egentlig ikke noe om hun Nina, men bare Christell.

    Var det sånn det var?

    Og det samme med meg og søstra mi da.

    Så hva det er med de her fattern og Haldis og Jan, det skjønner ikke jeg.

    Viggo flytta jo til Danmark, så det er kanskje urettferdig å ta med han.

    Men fattern, Jan og Haldis, de tar jeg med.

    For Jan, han er vel 7-8 år, eller noe, eldre enn meg, vil jeg tippe.

    Så på 80-tallet, så var vel han voksen, må man vel si.

    Han var vel kanskje 16-17 år i 1980.

    Jeg husker fattern lot han kjøre en boble han hadde, uten lappen, og da kræsja Jan, i et tre nede ved Berger kirke, og havna på sykehus i Tønsberg, så da var han vel kanskje 17 år da, rundt 1980.

    Så hva de dreiv med, det vet ikke jeg.

    Men det kan man kanskje lure på.

  • Finurligheter i Svelvikbanken. (In Norwegian).

    Jeg bodde jo på Bergeråsen, fra 1971 til 1973, var det vel, og igjen fra 1979 til 1989, etter at jeg hadde bodd seks år i Larvik, sammen med muttern, fra 1973 til 1979, siden hun skilte seg fra fattern, og dro med meg og søstra mi, til Larvik.

    Så jeg bodde vel noe sånt som 12 år tilsammen på Bergeråsen da.

    Men vi var også på besøk hos fattern og besteforeldra mine på Sand, da vi bodde hos muttern i Larvik.

    Selv om muttern nekta vårs å besøke fattern og dem, i et drøyt års tid vel, da vi bodde ute på ei hytte, som stefaren vår Arne Thormod hadde bygd, mener jeg å huske, ganske gjemt bort, i skogen, mer eller mindre, i Brunlandnes, utenfor Larvik.

    Så flytta vi til Mellomhagen, på Østre Halsen, og da kom fattern og onkelen min Runar, og kidnappa meg og søstra mi, så da var vi på Sand et par ukers tid, sånn rundt 1976, vil jeg tippe.

    Og da vi bodde på den hytta i Brunlandnes, så hadde farmora vår, Ågot, dukket opp der, for hu mente at muttern måtte la fattern og dem få treffe meg og søstra mi.

    Men da dytta muttern bestemor Ågot ned trappa så hu brakk armen.

    Så fattern sa ganske ofte at muttern var gæern.

    Men hva det var som egentlig foregikk, det er vanskelig å si.

    Jeg tror fattern muligens rota med ei dame i Oslo han kjente, som het Margrethe, eller noe, som bodde på Bislett, det er mulig.

    Og kanskje han slo muttern, jeg mente at jeg har hørt noe sånt, men hva nøyaktig som skjedde, det vet jeg ikke.

    Men iallefall.

    En gang, som jeg var på Sand der, mens jeg fortsatt egentlig bodde i Larvik, det var kanskje den gangen i 1976 da, når fattern og Runar, hadde kidnappa meg og søstra mi, i Mellomhagen.

    Hvis ikke, så var det kanskje en gang i 1977, eller noe.

    Det var en sommer, mener jeg i hvertfall å huske.

    Så tok fattern med meg i bilen til Svelvik, til banken der, for da skulle jeg ha bankkonto, sa fattern.

    Jeg het jo Erik Olsen, når jeg ble født, eller døpt, eller hvordan det fungerer.

    Så, dro muttern med meg og søstra mi til Larvik i 1973, må det vel ha vært.

    Så, rundt 1975, så bytta muttern etternavn, for meg og søstra mi, til Ribsskog, så fra da, så har navnet mitt vært Erik Ribsskog.

    Men fattern tok meg med til banken, etter det her, mener jeg, og da sa han, at jeg skulle si, at navnet mitt, var Erik Mogan Olsen.

    For fattern likte ikke å stå i kø i banken, husker jeg, så han gikk på Kafeterian, der hvor hotellet er, i Svelvik, og venta der.

    For banken var så treige.

    Så stod jeg der i et kvarter eller noe da, fattern hadde allerede forklart, at jeg skulle ha konto.

    Så, spurte dem om navnet da, så svarte jeg det fattern sa, at jeg het Erik Mogan Olsen.

    Så fikk jeg bankkonto i det navnet.

    Så, i 1979, så flytta jeg til Berger, for muttern trua meg, at hvis jeg ikke oppførte meg, så måtte jeg flytte dit.

    Men jeg likte meg egentlig bedre på Berger, for mutter var alltid litt hysterisk, må man vel si, eller gæern som fattern sa da.

    Jeg vet ikke om hu egentlig var gæern, eller om hu bare lot som, det var alltid noe som foregikk i hvertfall.

    Men men, samme det.

    Men da diskuterte vi, i huset på Sand der, hva navnet mitt skulle være.

    Dem sa at jeg skulle hete Olsen.

    Så huska jo jeg, at fattern het Mogan Olsen, og bestemuttern og onkelen min og.

    Men ‘det var det vi som het’, sa onkelen min, Håkon, så Mogan Olsen, fikk jeg ikke lov å hete, så da ble det Erik Olsen, da.

    Jeg spurte om jeg skulle hete Erik Ribsskog Olsen, jeg stod inne på kjøkkenet og prata, om det her som jeg hadde i hue da, mens bestefattern og bestemuttern og fattern og onkelen min Håkon, var i stua der da.

    Men det ble ikke så bra, for det ble E.R.O., så det låt ikke helt bra, var det vel bestefattern som sa.

    Så da ble det at jeg skulle hete Erik Olsen da.

    Men fattern glemte å melde fra til folkeregisteret.

    Så jeg het fortsatt Erik Ribsskog, hos myndighetene.

    Men vi jo bestemt at jeg skulle hete Erik Olsen, så jeg forklarte det på skolen, hver gang noen sa jeg het Erik Ribsskog, at jeg het Erik Olsen, så da forrandra lærerne på det.

    Det medførte litt forviklinger da husker jeg, sånn som at jeg måtte dra til skoletannlegen i Svelvik to ganger osv., de første ukene jeg gikk på skole på Berger osv.

    Så andre gangen jeg dukka opp der, så forklarte tannlegen, at jeg hadde jo nettopp vært der, og det huska jo jeg og, men det var skolen som sa jeg måtte dra dit.

    På ungdomsskolen der.

    Han likte ikke meg, han tannlegen, selv om han kjente fattern.

    Jeg likte ikke han heller, han hadde så dårlig ånde osv., mener jeg å huske.

    Så da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, så fikk jeg brev, om at jeg måtte dra til Sande Videregående, til tannlegen der, for han ville vel ikke se meg, han på ungdomsskolen, det var vel siste året der.

    Det var meninga, at jeg skulle ha regulering, sa tannlegen, men jeg fortalte han og fattern, i 8. klasse, var det vel, at jeg ikke trengte å ha regulering. For jeg synes jeg ble nok mobba fra før, så jeg bare forklarte dem, at tenna var ikke så gærne, så jeg droppa det med regulering. Jeg husker tannlegen hadde vært litt i tvil i 7. klasse og, var det vel, om jeg trengte regulering, og jeg huska det, når jeg gikk i 8. klasse, at han var litt i tvil om det var nødvendig, så da bare bestemte jeg det sjæl, at jeg droppa det.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, det var om banken ja.

    I 1990, så bodde jeg et år, hos halvbroren min Axel, og faren og stemora hans.

    Faren hans, var stefaren min, etterhvert, da jeg bodde hos muttern i Larvik, i 1973 til 1979 da, selv om han også jobba på steder som Rauland og Oslo, innimellom.

    Han var vel i Oslo et års tid engang, i hvertfall et halv år vel, før broren min ble født, mener jeg å huske.

    Men da jeg bodde der, mener jeg det må ha vært, i 1990 eller 1991, så fikk jeg et brev, om at jeg hadde en konto, i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen.

    Svelvikbanken lurte på om jeg, Erik Ribsskog, var den personen da.

    Og det var jeg jo.

    Banken skrev, at de ville ikke ha kontoer, med navn som ikke eksisterte i folkeregisteret, så jeg ble bedt om å kontakte dem da.

    Sommeren 1991, så tok jeg med bruttern, på ferie til bestemuttern på Sand.

    Axel var vel bare tolv år, eller noe da, men hadde vært på ferie der før og da, mens jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Og da, så hadde jeg ikke fått feriepengene enda, mener jeg å huske.

    Så jeg og Pia og Axel, dro inn til Svelvik, for vi kjeda vårs vel en dag.

    Og da tok jeg med det brevet, til banken.

    Og da tror jeg kanskje, jeg innbiller meg i hvertfall, at det kan ha vært mora til Anders Røkås, som gikk på fotballen, faren var trener der, noen år, sammen med Skjeldsbekk.

    Og dem bodd vel, i det huset, på Toppen, ovenfor Olleveien der, Toppen 4, mener jeg det var.

    Det var det huset, som jeg og Pia og muttern og fattern bodde i, fra 1971 til 1973, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og jeg lurte på om det var hu som åpna kontoen for meg der i 1976, eller når det var og.

    Men det her skal jeg ikke si for sikkert.

    Men jeg husker hu ble så fornøyd, når jeg sa fra om det her med kontoen.

    Så spurte jeg om det var noe penger på den kontoen, men da svarte hu bare med noe bortforklaringer.

    Så jeg fikk ikke noe penger gitt.

    Så jeg måtte ringe det firma, som faren til Axel jobba i, hvor jeg hadde jobba en helg, Arne Thormod dro meg med, mer eller mindre mot min vilje, i 1990 en gang.

    Det var når vi skulle rydde lageret til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs plass, like ved SAS-hotellet der vel.

    Jeg mener det var noe Grete Waitz løp, eller noe, den helga.

    Det var veldig bra betalt, jeg hadde jo jobba hele uka på OBS Triaden, så jeg var sliten fra før.

    Men jeg jobba vel kanskje 30-40 timer fredag, lørdag og søndag, og da fikk jeg 5000 eller noe, husker jeg, og det var veldig bra lønn for en helg, i 1990.

    Selv om jeg skulle prøve å kjøre sånn truck, inne i gangene hos Forsvarets Overkommando der.

    Men da var jeg så sliten, etter å ha jobba hele uka på OBS Triaden, og hele helga på Forsvarets Overkommando, så da kræsja jeg trucken inni dørkarmen der.

    Så da måtte vel forsvarets overkommando bytte dørkarm, vil jeg tippe.

    Og jeg fant en tegning der, fra 1800-tallet, eller noe, som den gamle stefaren min, som var sjefen min da, sa jeg kunne beholde, ramma var litt knust, så noen hadde satt den på lageret, og det var mest ting vi skulle kaste der, så det bildet kunne like gjerne havna i containeren der, for vi var nesten i tåka, når vi jobba der, siden det var et hasteoppdrag, så det var litt texas hva som ble kasta og hva som ble beholdt, det viktigste var å få tømt det lageret, for det skulle brukes av Forsvarets Overkommando til noe da, så jeg husker at jeg synes at det var greit at jeg tok med det bildet, siden det hadde blitt satt der nesten som søppel.

    Og jeg hadde også fått noen kart av muttern og bestemuttern i Nevlunghavn, som var antikke, så det bilde jeg fant der, var liksom i samme stilen som de kartene da.

    Det var et gammelt fransk kart, tror jeg det var, over Skandinavia osv., som jeg fikk av bestemor Ingeborg.

    Hun og jeg krangla, i 1977 eller 1978, om Danmark var noe greie mot Norge, under Dansketida.

    For hun er fra Danmark, og jeg hadde lært på skolen, at Norge ikke hadde noe de skulle ha sagt under Dansketida, at alt foregikk i København.

    Læreren vår, på Østre Halsen skole, var det vel, sa blant annet, for å illustrere, siden det var de eneste dokumentasjonen de hadde, at det var bare en tiendel, eller noe, så mange, trykte bibler, i Norge, som i Danmark, under dansketida, så læreren mente, at Norge ikke ble prioritert så bra, av danskene da.

    Så nevnte jeg det her, for bestemora mi, som var dansk, så da krangla vi litt om det her da, i 1977 eller 1978, må det vel ha vært.

    Så det er mulig det er derfor hu sendte det kartet, for der stod det vel Sverige og Norge, og ikke Danmark, så det er mulig hu er sur på meg enda.

    Men sånn er det vel.

    Jeg kan ikke huske at jeg prata noe om Sverige jeg da men, så hvis hu er sur enda, så burde hu vel ha sent et kart over bare Norge da, men sånn er det.

    Samme det.

    Men poenget, var, at da måtte jeg ringe det her firma, og få feriepenger.

    Så da fikk jeg sannelig 500, eller noe, til, sånn at jeg fikk litt penger i ferien, for de feriepengene fra OBS Triaden, de hadde jeg ikke fått enda, og de gikk med til ferietur i Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og Magne Winnem, hvis jeg husker riktig.

    Og jeg måtte også sikkerhetsklareres, husker jeg, for å jobbe på Forsvarets Overkommando der, så det var vel viktig arbeid.

    Dem hadde også mange lamper der, som dem ikke brukte, sånne halogen tak-lamper, for kontorbygninger, må det vel ha vært.

    Og jeg hadde ikke lampe, på rommet jeg leide av dem, så jeg spurte om det var greit at jeg tok med en sånn, og det sa Arne Thormod at var greit.

    Så jeg fikk både lampe og bildet, og 5000 i lønn, og 500 i feriepenger, eller noe, fra å jobbe der.

    Selv om det nesten ikke var frivillig.

    Det hadde vel ikke blitt noe husfred, hvis jeg hadde nekta å jobbe der, selv om jeg var sliten.

    For det var veldig mye arbeid, som måtte bli gjort av et team, under helga, så de var nesten desperate etter å få meg med til å hjelpe, så jeg kunne nesten ikke nekte.

    Men da var jeg veldig sliten, og det var jo mest skrot som lå på det lagerrommet, så jeg regna med det var greit, at jeg tok med den taklampa og det bildet, siden nesten alt skulle kastes, fra det lageret, som var fullt av skrot, og han gamle stefaren min, Arne Thormod, sa det var greit da.

    Og jeg jobba så mye den uka, at jeg gikk i en sånn døs eller dvale der nesten, noen timer, så jeg var kanskje ikke like oppegående som vanlig.

    Det var nesten sånn at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, om jeg skulle jobbe der, eller ikke, så det ble litt rart, jeg ble bare dratt med dit, samme dagen, jeg fikk ikke noe forvarsel om at jeg skulle jobbe der, så jeg fikk ikke forberedt meg, og det var veldig bra betalt, og de trengte mange folk, og Arne Thormod, som var sjefen der da, sa det var greit, så jeg regna med det var greit selv og, at når dem la sånne ting sammen med skrotet, så var det kanskje greit å ta det, siden det nesten like gjerne kunne ha havna i søpla uansett, så jeg regna med at det var greit, når han Arne Thormod sa det.

    Så jeg får skylde på han, det ble bare sånn.

    Men hva skulle jeg skrive mer.

    Jo, jeg fikk aldri vite hva som skjedde med den kontoen, jeg hadde i navnet Erik Mogan Olsen, i Svelvikbanken.

    Men nå hadde jo fattern problemer med Svelvikbanken, og banksjef Berg, et par år tidligere, når banken hadde slått fattern konkurs, og sperra kontoene hans, hørte jeg han sa nå.

    Jeg bodde jo ikke i samme huset, som fattern, der på Bergeråsen, og jeg gikk på skole i Drammen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.

    Så det var ikke sånn at jeg viste at fattern hadde blitt lurt av Svelvikbanken.

    Eller jeg hadde jo hørt, at fattern hadde klagd på banken og Svelvikmafiaen da.

    Men jeg hadde ikke hørt at noen andre hadde prata om noe mafia i Svelvik, så jeg visste ikke om det var tull eller ikke.

    Så jeg tenkte ikke på, at f.eks. banksjef Berg, kunne ha sendt det brevet, siden han ikke likte fattern og den kontoen hadde samme etternavnet.

    Det kan kanskje ha vært noe sånt.

    Det er mulig.

    For det var et litt rart brev.

    Men det kan jo ha vært noe fra myndighetene og.

    Men det var jo litt rart, kanskje, på samme måte som med tannlegen på Ungdomsskolen der, at han ikke likte meg, og sendte meg to-tre mil, til tannlegen på Sande Videregående.

    Det er mulig at det var noe lignende av det.

    At både tannlegen og banksjefen var i den her Svelvik-mafiaen.

    Det kan godt tenkes.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men noe var det nok.

    Så jeg får kanskje ringe banken å høre hva som skjedde med den kontoen.

    For jeg mener å huske at det var noen penger på den kontoen.

    Og det er jo ikke riktig at banken bare tar de pengene, selv om det kan være litt surr med navna på folk, når foreldrene blir skillt og bytter navn på folk i hytt og pine da.

    Så det synes jeg hørtes litt rart ut, så kanskje jeg skal prøve å kontakte dem.

    Kanskje banksjef Berg har slutta.

    Kanksje det er bedre der nå.

    Vi får se.

    PS.

    Det er forresten mulig at det brevet ble sendt til farmora mi på Sand, det skal jeg ikke si sikkert.

    At jeg fikk brevet der, og at det var derfor jeg dro inn til banken, eller om jeg kan ha fått det forrige gangen jeg var og besøkte dem på Sand der, eller noe, det er mulig.

  • Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok ‘Fatso’, for ‘Knullegutt’.

    Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

    Her var det mer om de:

    About Paradox

    Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

    Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

    Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company

    http://www.paradox.no/about_paradox

    Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

    I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

    Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i ‘Svelvik-mafiaen’, den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

    Så var det poenget da.

    Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for ‘Knullegutt’, enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

    Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

    Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

    Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

    Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

    Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

    Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

    Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

    Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

    Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

    Men men.

    Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

    Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

    Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

    Det var noe hele tida.

    Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

    Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

    Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

    Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

    Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

    Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

    Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

    Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

    Og bilen slukte jo penger.

    Men men.

    Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

    Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

    Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

    Men, hva var det jeg skulle skrive der.

    Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

    Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

    Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

    Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

    Og hva het den gruppa da.

    Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

    Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

    Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

    Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

    Det var artig.

    Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

    Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

    Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

    Men men.

    Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

    Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

    Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

    For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

    Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

    Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

    Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

    Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

    Det var før de økte prisene igjen.

    Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

    Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

    Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

    Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

    Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

    Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

    Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

    Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

    Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

    Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

    Men men.

    Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

    Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

    Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

    Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

    Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

    Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

    Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

    Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

    Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

    Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

    Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

    Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

    Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

    Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

    Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

    Det er mulig.

    Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

    Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

    Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

    Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

    Vi får se.

  • Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

    Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

    Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

    Her er linken til en bok om dette:

    https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

    Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

    Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

    For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

    På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

    Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

    Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

    Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

    Noe sånt.

    Det siste var bare i åkern da, men samme det.

    Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

    Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

    Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

    Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

    Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

    Men samme det.

    Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

    Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

    Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

    Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

    Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

    Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

    Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

    Til å bygge ferdig de siste husa.

    Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

    Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

    Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

    For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

    Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

    Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

    Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

    Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

    Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

    Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

    Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

    Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

    Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

    Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

    Pluss at hu hadde fattern da.

    Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

    Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

    Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

    Pluss at Haldis passa vel på dem.

    Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

    Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

    Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

    Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

    Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

    Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

    I hvertfall i starten.

    Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

    Så det var liksom den ordentlige familien min.

    Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

    Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

    Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

    Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

    Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

    Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

    Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

    Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

    Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

    Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

    Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

    Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

    Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

    Kanskje dem har noen fler og.

    Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

    Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

    For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

    Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

    Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

    Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

    Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

    Det blei vel mye mer folk med en gang da.

    Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

    Det er mulig.

    Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale ‘mafiaene’, er bygd opp.

    Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

    Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

    Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

    Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

    Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at ‘they only want the girls/women’.

    Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

    Og, at de har alle de pene damene.

    Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

    Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

    Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg ‘Miss’, tro.

    Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

    Eller var det bare for å kødde.

    Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

    http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

    Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

    At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

    Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

    Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

    Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

    Kanskje damene synes dette er artig?

    De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

    Hva vet jeg.

    Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

    At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

    Så får de heller kalle meg ‘Miss’, hva nå grunnen er for det.

    Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

    Så hva som foregår, det kan man lure på.

    Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

    Eller hvordan dette foregår.

    Eller om det er noen andre enn Illuminati.

    Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

    Så vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Bare kom på noen ting som han farfaren min Øivind, pleide å si, på 80-tallet. (In Norwegian).

    Bare kom på noen ting som han farfaren min Øivind, pleide å si, på 80-tallet. (In Norwegian).

    Han farfaren min, Øivind, var vel kanskje ikke alltid like populær, blant oss barnebarna.

    For han kunne være ganske streng og myndig osv.

    Det er i hvertfall sånn jeg husker han.

    Men jeg bodde jo hos fattern, fra 79, og han bodde jo først aleine i Hellinga der, på Bergeråsen, i Svelvik, i Vestfold.

    Og så ble han sammen med ei dame som heter Haldis, som bodde i Havnehagen.

    Så da flytta han ned dit, og jeg ble boende aleine i Hellinga og seinere Leirfaret, fra jeg var ni og et halvt, eller noe, da.

    Men, jeg var jo borte hos besteforeldra mine, på Sand, der hvor dem hadde snekkerverksted, eller fabrikk da, der hvor både fattern, bestefattern, og onkelen min, Håkon, jobba.

    For bestemuttern, lagde middag hver dag, så da fikk jeg middag, når jeg gikk bort dit etter skolen da.

    Så etter middagen, så var jeg jo vanligvis stapp-mett, for det var ikke sånn at jeg ikke fikk nok mat eller noe, hos dem.

    Så pleide jeg å lese avisa, eller donald eller noe sånn da.

    Og da var jeg der vanligvis et par-tre timer, før jeg dro tilbake til Bergeråsen igjen.

    Så da, satt jeg i stua til Ågot og Øivind da, og hendte det jo, at jeg spurte om noe, hvis det var noe i avisa eller ukebladet, eller donald, som jeg ikke skjønte.

    Ja, jeg skjønte vel forhåpentligvis det som stod i Donald da.

    Men alikevel.

    Og det her var før bestefattern fikk hjerneslag, seinere på 80-tallet.

    Så dette her var vel i 79, 80 og 81 osv.

    Og da husker jeg han pleide å si mye rart.

    Han hadde jo jobba på fabrikken, på Fossekleiva, på Berger.

    Der var det tekstil-fabrikk.

    To fabrikker vel.

    Og dem lager vel Berger-pledd i en av fabrikkene enda, tror jeg.

    Og nå er det pub, i lokalene der.

    Det var fordi, at en som Jebsen, fra Danmark, eller hvor det var.

    Han gikk over isen, på fjorden, inn mot Oslo vel, også søkte han ly for natta, på Berger gård.

    Han skulle finne et sted å ha tekstilvarefabrikk, i Norge, for godt over 100 år siden vel.

    Så er det en elv, på Berger, fra en innsjø, som heter Blindvann, hvor vi fikk drikkevannet fra, og ned til Drammensfjorden da.

    Og den elva, som vel heter Fossekleiva da, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Den kunne dem bruke, til å drive spinnemaskinene osv.

    Så da blei det to fabrikker, som lagde tekstilvarer da.

    Så kjøpte han Jebsen, Berger gård.

    Og han bygde to fabrikker, som sagt.

    Og de fikk over folk fra England, som kunne dette med fabrikk-virksomhet.

    Og dem bygde arbeiderboliger, skal jeg se om jeg får lasta ned det bildet fra Facebook.

    Her er fabrikken:

    Og her er arbeiderboligene:










    Og dem bygde også en kirke der, Berger kirke.

    Som fattern ikke ville sette beina sine i, når jeg ble konfirmert, husker jeg.

    Skal jeg se om jeg finner bilde av kirka.
















    Bestemora mi, Ågot, hun jobba visst som tjenestepike, på Berger Gård da, under krigen, og seinere da.

    Skal jeg se om jeg finner bilde av gården:










    Det må ha vært her hu jobba da.

    Det var en som gikk på fotballen, på Berger IL, som bodde der, husker jeg, som var et år eldre enn meg.

    Men han var litt sky, så han kjente jeg ikke så godt.

    Men samme det.

    Seinere, i hvertfall, så bodde besteforeldra mine, og fattern og onkla mine, dem bodde i et hus, ikke så langt unna den her gården, over en vei over et jorde, like ved gården, men ikke sånn at man kjørte forbi gården.

    Det er ikke så stort sted, men det var like ved elva der, fra kirka, noe sånt.

    Og der hadde fattern en kamerat som het Ernest vel, som må ha vært fra Amerika tror jeg, fordi fattern prata om at han pleide å få peanøttsmør på brødskiva der, og det var visst ikke i Norge, på den tida.

    Så ble det sånn, at farfaren min og dem, flytta bort på Sand, kanskje en kilometer eller to, nordover, langs Drammensfjorden, for å bygge snekkerverksted, på 50-tallet en gang.

    Det var ikke så lett å finne noe bilde av Strømm Trevare, på nettet, men det ligger ved siden av Jensen Møbler, på Sand, på Berger, i Svelvik.

    Nå er fabrikken solgt, den ble vel solgt på slutten av 80-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Men, jeg tror noe må ha skjedd på fabrikken der, på Berger, når bestefattern jobba der, for han ville ikke begraves i kirka der, selv om Jebsen-familien, ga kirka til kommunen, i midten av forrige århundre en gang vel.

    Men hva som har skjedd, det vet jeg ikke.

    Men noe må det vel ha vært, siden bestefattern heller ville begraves i Svelvik, og fattern ikke ville gå inn i kirka, under konfirmasjonen min.

    Han kom ikke i middagen engang, borte hos Ågot.

    Men da var Ruth Furuheim der, av en eller annen grunn.

    Og muttern var der da.

    Jeg synes det var artig å spille fotball, så jeg blåste i om jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna mine.

    Jeg var ikke så opptatt av klær osv.

    Men men.

    Men tilbake til hva farfaren min Øivind pleide å si da.

    Som jeg kom på her tilfeldig nå.

    Altså, når han nevnte de her tinga, rundt 1980 osv., så synes jeg jo, at mye av det hørtes ganske rart ut.

    Men nå høres det kanskje litt mer fornuftig ut.

    Hva var det han sa da.

    Jo, han sa, at han trodde ikke noe på den atombomba, hydrogenbomba, eller hva det var, til amerikanerne, som kun drepte mennesker, men ikke reiv ned husa.

    Så sa han, at han hadde sett russere, nede på Høyen, som skulle fiske, men dem hadde med radioer, eller walkie-talkier.

    Og han pleide ikke å fortelle skrønner han farfaren min, han var oppriktig osv.

    Han sa noe mer ting og, som ikke var så spennende, men som kanskje var fornuftige likevel.

    Det var, at han gikk aldri til legen.

    Dem stolte han ikke på.

    Det er sånn som høres litt sånn snålt ut, når man er sånn 10-11 år.

    Men nå høres det mer fornuftig ut, etter at jeg har vært på Aker Sykehus selv, og har lært om hvordan det står til med offentlig adminstrasjon, osv., i Norge.

    Og så sa han, at han stolte ikke på journalister, fordi, han hadde gitt et intervju, til en avis engang, og da kunne han ikke kjenne igjen, det han hadde sagt, når han leste artikkelen.

    Ja, og han sa også, at folka hadde spurt han, om han skulle være med gutta på skauen.

    Og da svarte han, at han ikke kunne være med, for han hadde kone og ungær, mener jeg han sa.

    Og det likte ikke dem andre, bestemuttern og dem, at han prata om da.

    Av en eller annen grunn.

    Men det med journalistene og legene osv., det lurer jeg på om han hadde rett i.

    At dem kan finne på mye rart, og hva sånne leger kan finne på, hvis dem er korrupte nok, det skal ikke jeg spå om.

    Men fra det jeg husker fra legene i militæret, og på Aker sykehus, og fra hvordan øvrigheten, eller hva man skal kalle dem, ‘the establishment’, fungerer, i andre deler av samfunnet.

    Så ville jeg ikke sett bort fra, at enkelte slike leger, kunne ha politiske agendaer de og.

    At de, på samme måte, som politikere, politiet/myndighetene osv., blander politikk inn i enkeltsaker, og lar dette med politikk osv., påvirke f.eks. behandlingen.

    Det ville ikke overrasket meg mye, etterhvert som jeg har mer å gjøre med forskjellige myndigheter/offentlig forvaltning, i Norge.

    Jeg skal ikke si noe om hvordan det er i Norge, i forhold til andre steder, men jeg vil vel tro at farfaren min fikk den her skepsisen, ovenfor leger, og journalister, og ovenfor staten generelt, som skulle ha tusenvis av kroner i dokumentavgift, for alt mulig osv.

    Selv om det var fattern som klagde mest over staten.

    Men selv om jeg synes noe av den her klaginga, hørtes litt rar ut, på 70- og 80-tallet, så tror jeg vel nå, at det må vel ha vært en grunn bak det.

    Og også muttern, husker jeg, var skeptisk ovenfor legene.

    Hun tok ikke med meg og søstra, til en lege i Larvik, for noe undersøkelse, som hun absolutt skulle ha vårs til.

    Men hu kjørte to timer, fra Larvik, til Svelvik, for å dra til en lege der, som hu stolte på.

    Og når jeg skulle på legeundersøkelse, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, da insisterte hu på å bli med.

    Og, da lillebroren min, eller halvbroren min, Axel ble født.

    Da kjørte dem til Tønsberg, til sentralsykehuset der, som vel er tre-fire mil nord for Larvik vel.

    Istedet for å kjøre fem hundre meter, eller noe, opp gata, til sykehuset i Larvik.

    Og jeg skal ikke gå inn på hva som skjedde på Aker sykehus, da jeg var der, for å operere kneet, og da jeg var på undersøkelse der i forkant osv.

    Det tar litt tid å forklare i detalj.

    Men, jeg begynner i hvertfall å skjønne godt, hvorfor de i ‘den nye eliten’, i Norge, gjerne vil gå på private sykehus osv.

    Det begynner jeg nok å skjønne litt mer av ja.

    Så det kan nok tenkes, at jeg var ganske dum, når jeg bare blåste av det farfaren min sa, om at han ikke stolte på leger og journalister osv.

    Det er mulig at det var en god grunn til det her, og at det ikke var bare noe som virka litt snålt for meg, på den tida.

    For det var jo ikke sånn at han farfaren min, bare pleide å finne på sånne ting.

    Han var jo oppriktig og seriøs, det var ikke sånn, at han fleipa og tulla om alt mulig, og sa ting, uten å ha en god grunn for det.

    Så det er nok ikke umulig at han skjønte en del mer, enn det som var vanlig oppfattning, på den tida, og som man lærte i skolen osv.

    Hadde jeg sagt i klassen, at man ikke skulle stole på leger, da hadde vel alle begynt å ledd tror jeg.

    Men sånn er det.

    Jeg får se om jeg finner på noe annet å skrive om etterhvert.

    Vi får se.

  • New Order – True Faith. (In Norwegian).

    New Order – True Faith. (In Norwegian).










    Julegave fra søstra mi Pia (som jeg ikke har så mye å gjøre med lengre), julen 1988, omtrent på den tiden, som hun, og mer eller mindre, venninna hennes Cecilie, flytta opp i leiligheten jeg hadde bodd aleine i, fra 1981. (Jeg bodde aleine i Hellinga, fra 1980).

    Enda, det var vel ikke sånn, at New Order var favoritt-bandet mitt eller noe.

    Selv om tremenningen min fra Lørenskog, Øystein Andersen, var stor fan av videoen til denne sangen, for den hadde vunnet en pris.

    Søstra mi sa, at hun trodde det var LP.

    Men det var Maxi.

    Jeg jobba på CC Storkjøp, og bodde jo gratis, må jeg innrømme, så jeg tjente ganske bra.

    Altså, det var fattern sin leilighet, så jeg slapp å betale husleie. Så jeg kunne bruke pengene jeg tjente på CC, som jeg ville.

    Så, jeg satt på med en kamerat, Espen, inn til Oslo, høsten før, og kjøpte ny video-spiller.

    Og så satt jeg på med broren til Kjetil, Arild, eller noe, inn til Oslo et par måneder senere, og kjøpte nytt stereo-anlegg, ved Rådhusplassen der.

    Så jeg spilte den her Maxien på det anlegget da.

    Som ei jente som het Monica Nebell, og som gikk på samme skole som meg, Gjerde, plutselig dukka opp, og sa, at dem hadde samme type stereo-anlegg.

    Men så spurte jeg søstra mi, hvorfor hu hadde dukka opp i leiligheten, men da svarte hu ikke.

    Og jeg fikk ikke så god råd, utover i 1989.

    For da var det russetid for alle penga, husker jeg.

    Og det var ikke sånn, at jeg fikk fortsatte å få penger til mat osv., av fattern, etter at søstra mi flytta dit.

    Så da var det nok meg, som måtte kjøpe Trønder-sodd, på CC, til middag osv.

    Eller kveldsmat da.

    For jeg jobba seint ca. annenhver dag.

    Bussen min til Drammen, gikk rundt kl 7, eller noe.

    Og når jeg jobba, så var jeg vel hjemme rundt kl. 22, eller noe.

    Søstra mi jobba ikke.

    Hu bare bodde der.

    Men det var ikke sånn at hu gadd å lage mat, sånn at jeg fikk middag, når jeg kom hjem med bussen fra Drammen, i 22-23 tida.

    Enda det var jeg som kjøpte det meste av maten vel.

    Ikke det at søstra mi spiste så mye da.

    Hu må vel ha fått noen penger av fattern(?)

    Og hu var mye hos Cecilie og, så hu fikk vel noe mat der.

    Og kanskje av Haldis.

    Haldis hadde jo en fryser stående oppe hos vårs.

    Med masse rar mat, som ikke jeg skjønte hvordan jeg skulle lage i hvertfall.

    Og som hadde gått ut på dato, noen år før.

    Så det var vel litt rart.

    For hu hadde en fryser, på kjøkkenet sitt.

    Og to frysere vel, i garasjen.

    Og så hadde hu en eller to frysere oppe hos meg.

    En på det gamle rommet mitt, og en i boden.

    Hvis ikke vi flytta den frysern inn i boden da, det er mulig.

    Men samme det.

    Men det var vel litt for komplisert mat til at jeg skjønte hvordan man skulle lage mye av det.

    Grytekjøtt og sånt, mener jeg å huske.

    Ofte uten merking.

    Da var det vel enklere med trønder-sodd og Grandiosa fra CC da ja, mener jeg å huske.

    Så det gikk vel mye av det, pluss potetgull osv.

    Det pleide å være ganske kaldt der om vinteren.

    Men det hendte vifteovnene ble ødelagt.

    Da stakk jeg ned i garasjen til Haldis.

    For dem trodde vifteovnene var ødelagt, hvis en sånn sikring, som satt mellom glødetrådene, hadde blitt slått av, fordi ovnen hadde blitt for varm da.

    Men den var bare å klikke på plass, med en kulepenn, eller noe, da.

    Men det året jeg jobba på CC, da begynte jeg å bli litt mer voksen da.

    Så da kjøpte jeg faktisk heller en ovn, husker jeg, i en butikk i Drammen, for pengene jeg tjente på CC.

    Istedet for å gå å prøve å finne en som sikringen hadde slått ut på, nede hos Haldis.

    Så jeg prøvde vel å oppføre meg litt bedre da.

    Men jeg husker jeg var litt ego, for jeg satt vel med den ovnen foran beina mine da.

    Det var ikke sånn at jeg lot søstra mi ha den ovnen.

    Men jeg hadde jo bodd der aleine siden 1981 da, så det var vel gammel vane jeg hadde, å ha den ovnen sjæl.

    Men det var jo elektriske ovner i huset der og.

    Og på 80-tallet, så var jo strøm nesten gratis.

    Så det var vel sånn at termostater og sånnt, det var det vel nesten ingen som brydde seg så mye om, hva de stod på.

    I hvertfall ikke i huset der jeg bodde.

    For strøm var jo så billig uansett.

    Da er det forskjell her i England, merker jeg, hvor strømmen gjerne kan komme opp i 30 kroner dagen osv.

    Og enda mer, hvis man har på varmen i alle rom osv.

    Så da lærer man vel å skru av lyspærene osv.

    Selv om det nok sikkert er smartere å bo i en oppvarmet leilighet, i forhold til å spare på strømmen hele tiden.

    For man blir vel litt mer aktiv osv., hvis det er varmt i huset.

    Og får gjort mer jobb osv.

    Så da er vel det kanskje like smart, selv om det koster noen pence mer i døgnet.

    Det er mulig.

    Vi får se.