PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
Stikkord: Bergkrystallen
-
Jeg sendte en e-post til Finstad Engros
Erik Ribsskog
Rimi Karlsrud
-
Det her er kona til Magne Winnem, (som vel pleide å ha lyst hår, mener jeg å huske)
¨https://www.facebook.com/elin.z.winnem
PS.
Elin Winnem tuller litt, på Facebook.
For det året jeg avtjente førstegangstjenesten.
(Noe jeg jo gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).
Så var jeg på et par besøk, (husker jeg), hos Elin og Magne Winnem.
Og da bodde de i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), husker jeg.
Men etter militæret.
(Som jeg var ferdig med, sommeren 1993).
Så husker jeg det, at Axel og jeg, spilte fotball, mot Glenn Hesler og Magne Winnem, i Avstikkeren.
Så jeg vil tippe på det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Avstikeren, våren/sommeren 1993.
Jeg husker også at Elin Winnem var på Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar 1992.
Og da bodde han i en Rimi-leilighet, som lå i etasjen over Rimi Lambertseter, i Nylænde 5, (husker jeg).
Og da bodde vel ikke Elin Winnem der, (selv om hu jobba i Oslo).
Men hu bodde vel et annet sted i Oslo, (sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 5 – Kapittel 64: Kamerater på flyttefot
En gang i løpet av 1997, (tror jeg at det må ha vært), så flytta Magne Winnem fra Bergkrystallen til Spikkestad.
Kneet mitt var ikke helt bra igjen etter operasjonen, (det var ihvertfall ikke like sterkt, mener jeg å huske).
Men jeg hjalp til likevel, da.
Siden Magne Winnem hadde spurt meg om jeg kunne hjelpe, da.
Det var også noen andre ‘hjelpe-kamerater’ der, som jeg ikke kjente.
Men som vel antagelig var Røyken-folk, da.
Han ene var sammen med ei ganske sprek og ung dame fra Mexico, (husker jeg).
Og Magne Winnem reagerte på at jeg gikk i noen dyre skinnsko, fra Bianco sko, vel.
Som ble seende litt stygge ut, etter den her flyttingen, da.
Men jeg hadde vel muligens fått en ankelskade, eller noe, like før det her, mens jeg spilte fotball.
For jeg tråkka over en eller to ganger mens jeg spilte sammen med ‘Tom-gjengen’, på treningsbanene på Åråsen, (på den her tida), husker jeg.
Og jeg forklarte at når jeg brukte de skoene, så merka jeg ikke så mye til den ankelskaden, da.
(Noe sånt).
Så da ofret jeg heller de fine skoene litt da, for å si det sånn.
Siden jeg vel nesten syntes at jeg måtte hjelpe til, med den her flyttingen, siden Magne Winnem hadde bedt meg om det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem hadde leid en ganske stor varebil, (som flyttebil), da.
Og vi stoppet ved McDonalds, langs E18, mellom Oslo og Drammen.
Og Magne Winnem spanderte et måltid fra McDonalds på meg, (og sikkert også de andre flytte-hjelperne, da), husker jeg.
Magne Winnem fortalte også at det eneste ‘aber-et’, ved denne villaen, som han hadde kjøpt seg, i Spikkestad.
Det var at det lå et hus, med leiligheter for sosial-klienter, som nærmeste nabo, (mer eller mindre, ihvertfall).
(For Elin og Magne Winnem hadde jo en ung datter.
Og de fikk også seinere en sønn, mens de bodde, i Spikkestad).
Men jeg leste på nettet, (eller om det var i et online avisarkiv), for et par år siden vel, at det sosial-klient-huset brant ned, for noen år siden, og at en eller flere sosialklienter brant inne der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter flyttinga så fikk jeg sitte på med en av Magne Winnem sine kamerater, (som jeg ikke kjente fra før), inn til Oslo.
Og jeg hadde vel spurt under flyttinga, om det var noen som skulle være med, å se Vålerenga spille, på Bislett.
(Noe sånt).
Siden det her vel var en søndag og siden jeg jo var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, så hadde jeg jo kommisjonærkort fra Norsk Tipping, og fikk to gratisbilletter, til alle seriekampene, i Norge, (hvis jeg ønsket det), da.
Og han ‘Magne Winnem-kameraten’, han ble med for å se på fotballkamp, da.
På Bislett, da.
(På samme måte som at jeg også dro med han Nicklas, fra Bakers og Ayia Napa, på fotballkamp, på Bislett, en gang, et år seinere, eller noe sånt).
Selv om jeg syntes at han Magne Winnem-kameraten var litt upersonlig.
(Og muligens litt kjedelig, vel).
Så det er ikke sånn at jeg husker så mye om han andre ‘Oslo-kameraten’ til Magne Winnem, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han fikk seg etterhvert en Rimi-leilighet, ute ved Billingstad, (husker jeg).
Nesten med IKEA som nabo, da.
Like ved der faren min hadde vært medeier, i en møbelbutikk, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og i den Rimi-leiligheten, så bodde også han samboer, (som begynte å jobbe som kasserer, på Rimi Nylænde), husker jeg.
Nemlig Linn Korneliussen, da.
Og jeg husker det, at på 17. mai 1999, (må det vel ha vært).
(For dette var den 17. mai-en, som Galatasaray vant en Europa-cup, husker jeg.
For noen tyrkere hadde hatt et slags 17. mai-tog, i Oslo og, husker jeg.
At jeg leste om, i Aftenposten, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste på nettet nå, at Galatasaray vant UEFA-cupen, i år 2000.
Så det må vel ha vært 17. mai år 2000 da, som jeg feira 17. mai ute hos David Hjort og Linn Korneliussen, ute på Billingstad.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den 17.mai-feiringa, på Billingstad.
Så husker jeg det, at David Hjort mangla noe greier, for noe grilling der.
Og da sa jeg det, at jeg kunne kjøpe de tinga, på bensinstasjonen der, da.
For jeg kjeda meg vel litt, da.
(Og da mora mi døde, så fikk Pia, Axel og jeg, hver utbetalt cirka 115.000 kroner, (var det vel).
Siden mora mi hadde hatt noe slags livsforsikring, (som jeg ikke hadde visst om), da.
Og det var første gangen at jeg liksom fikk mye penger på kontoen, da.
Så jeg spanderte litt her og der, da.
Og kjøpte mye klær og data-ting og sånn, da).
Og David Hjort, han sendte Linn Korneliussen, sammen med meg, for å kjøpe de grill-tingene, da.
Som jeg måtte legge ut for, da.
(Og som jeg vel aldri fikk tilbake).
Og inne på bensinstasjonen på Billingstad der.
Så stod det en kar i kilt, husker jeg.
Og Linn Korneliussen mente at det var mote, å gå med skjørt, for menn, da.
Og da svarte jeg vel det, at uansett hvor mote det ble, så ville ikke jeg ha gått sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter grillinga, så satt 10-12 stykker av oss vel.
(Noe sånt).
Inne i leiligheten til Linn og David.
Og David Hjort vaska som en gal, husker jeg.
Selv om festen hadde begynt.
Og David Hjort, han var ofte rimelig stressa.
Så det kameratskapet vi hadde, det var rimelig overfladisk, da.
Det var aldri sånn at jeg fortalte til David Hjort at jeg var fra Berger og Larvik, for eksempel.
(Hvis jeg husker det riktig).
For David Hjort var alltid rimelig stressa, da.
Og han hadde så mange kjente.
Så det var mer sånn at David Hjort og jeg var bekjente enn kamerater, (vil jeg si).
Og jeg hadde jo vært sjefen, til David Hjort, på Rimi Bjørndal.
Og jeg hadde jo lært David Hjort litt om internett, osv.
Så det var mer som at jeg var David Hjort sin mentor, (eller noe sånt), enn kamerat, må man vel si.
Og David Hjort pleide alltid å kalle meg, (på irc, osv.), for sin ‘guru’ og sånne ting, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde et videokamera, på den her festen, husker jeg.
Og jeg følte meg vel litt utafor, (siden jeg vel var den eneste butikksjefen der, osv.), så jeg begynte å filme fra festen da, (for å ikke bare sitte der og se dum ut, liksom).
Og Alex fra Rimi Sinsen, han dukka opp på den her festen, sammen med en kamerat, og to damer fra Litauen, (eller noe sånt), vel.
Og de damene ble det vel sagt om, at var horer, (tror jeg).
Så hva Alex, (som var assistent, på Rimi Sinsen), gjorde sammen med to horer fra Baltikum.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så forflytta festen seg, til Oslo sentrum.
Og jeg ringte vel Axel, i taxien inn til Oslo.
(Noe sånt).
For å høre om han skulle være med å feste, da.
Og det ble til det, at jeg møtte Axel, sjefen hans Peter, (en danske med mørkt hår, som vel var 10-15 år eldre enn Axel), og ei servitør-dame.
På utestedet Seamen, ved Saga kino.
(Hvis ikke det her var en annen gang, da).
Peter og Axel gikk ihvertfall tidlig hjem.
(For de leide en leilighet sammen, i Frogner/Majorstua-området, da).
For hu servitør-dama, hu helte en halvliter, over hue, på Peter, inne på Seamen der, da.
(Av en eller annen grunn).
Etter at hu først hadde fortalt meg, at hu bare viste fram kløften sin, og så fikk hu mye driks, som servitør-dame, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også Axel en annen gang, som jeg var ute med David Hjort, (og hans kamerat Erik Dahl, fra Rimi Ljabru og Bjørndal), husker jeg.
Og da, så satt det ei dame, på fortauet, i Universitetsgata, (var det vel).
Ei dame i begynnelsen av 20-årene vel, som var full, da.
Og da dro Axel bare med henne inn i en drosje, (husker jeg).
Etter å ha først pratet strengt til henne.
For hu dama ville først ikke bli med han, da.
(For de kjente vel ikke hverandre engang, tror jeg).
Og så dro Axel til Slemdal vel, (hvor han leide et rom, i leiligheten til en kamerat av seg, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn vel, og som vel ble kalt ‘Majoren’, (eller noe), og som bestemor Ingeborg også kjente da, husker jeg).
Hvor Axel ihvertfall bodde, sommeren 2002, (husker jeg).
For jeg hentet nemlig Axel, på Slemdal, (med Pia og Daniel i bilen, som var en leiebil), når vi skulle i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, i Nevlunghavn, sommeren 2002, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke lenge etter det her, (17. mai 2000), så flytta David Hjort tilbake til Bjørndal, (husker jeg).
Like ved der Vanja Bergersen hadde bodd, da jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996.
(Ikke så langt unna Karma Thasi Ling og Therese Guliksen der, osv).
Og da hjalp jeg David Hjort å flytte, husker jeg.
Og jeg kjørte en del esker for han, til Bjørndal, med Sierra-en min da, (husker jeg).
Og jeg var på Bjørndal før David Hjort og dem.
Så jeg parkerte bilen min utafor terrasseblokken hvor han bodde, da.
Og venta der i en halvtime, (eller noe sånt), på at David Hjort og Roger og dem, skulle dukke opp der, da.
For Roger flytta vel også inn i den leiligheten, da.
Sammen med David Hjort.
Og også sammen med Linn Korneliussen da, (som ikke så lenge etter det her flytta til Bergen, vel).
Så jeg måtte finne enda en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde, da.
Og det ble ei dame, fra Sri Lanka, (eller noe sånt), som het Inthu, vel.
(For hu var den eneste som vi viste om, som ville jobbe der, da.
Og dette var ei dame i 30-40-årene vel, som var ganske voksen og pliktoppfyllende, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da David Hjort skulle flytte tilbake til Bjørndal.
(Noe som må ha skjedd mellom 17. mai 2000 og sommerferien år 2000.
For David Hjort fikk meg til å bli med på Arvika-festivalen, sommeren år 2000.
Og da kjørte jeg dit med Linn Korneliussen, David Hjort, Erik Dahl og Kristian fra Rimi Ryen, i bilen, husker jeg).
Så ‘babla’ David Hjort om at han trengte vaskemaskin, (husker jeg).
Og da hadde jeg en vaskemaskin stående, på terrassen.
Nemlig mora mi sin gamle vaskemaskin.
For jeg hadde jo snakka med han som var vaktmester, i Rimi-bygget, da jeg flytta inn der, i 1996.
Nemlig Jan Terje Syvertsen, (het vel han).
(Under visningen, da).
Om at det ville vært artig å hatt en vaskemaskin der.
(Og dermed sluppet å bruke vaskekjelleren, da).
Så jeg fikk vaskemaskinen til mora mi, da.
For jeg hadde denne samtalen, (i 1996), med vaktmester Syvertsen, i bakhue, da.
Under den her ‘ryddingen’ til Pia, i Drøbak, da.
Som viste seg å være at vi skulle fordele innboet, etter mora mi, da.
Men for å få den vaskemaskinen til å virke, i Rimi-leiligheten min.
Så måtte jeg ha kontaktet rørlegger, da.
(Mener jeg å huske at han vaktmesteren sa, da jeg flytta inn i Rimi-bygget der, i 1996, da.
Men jeg var ikke så våken, under den innbo-delings-seansen, til søstera mi, i Drøbak.
For Pia hadde jo sagt at vi skulle rydde der.
Så det tok litt tid før jeg skjønte at det Pia mente med å rydde, det var å fordele innboet, etter mora mi.
Så jeg var litt sløv under den her dele-seansen, til søstera mi, da).
Og onkel Martin, han hadde også blitt invitert av søstera mi, til å være med, på den her dele-seansen, da.
Og han fikk vel et kjøleskap, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og også en karaffel osv., vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men Axel var ikke med, på den her dele-seansen, (etter mora mi), av en eller annen grunn.
Men onkel Martin hjalp meg, (som var litt trøtt under den her seansen), å flytte mora mi sin vaskemaskin, opp på terrassen min da, på St. Hanshaugen.
For onkel Martin hadde tilhenger da, (var det vel).
Og etter det her, så ble det bare sånn, at den vaskemaskinen, den ble stående, på terrassen min, i noen måneder, etter det her, da.
For jeg hadde egentlig ikke plass til den vaskemaskinen, i hybelleiligheten min, da.
(Fant jeg ut).
Så jeg fortsatte bare å bruke vaskekjelleren, som før, da.
(Selv om jeg hadde fått den gamle vaskemaskinen til mora mi, da).
Så da David Hjort babla om at han trengte en vaskemaskin.
(Til å ha i leiligheten sin, på Bjørndal).
Så sa jeg til han det, at han kunne få mora mi sin gamle vaskemaskin, da.
Som stod på terrassen min, i Rimi-bygget.
Og på den her tida, så hadde Roger, (fra Sagene), tatt på seg det oppdraget, å være sjåfør, for en jente-russebuss.
Så David Hjort og Roger, de dukka opp med den russebussen da, for å hente den vaskemaskinen, (husker jeg).
Og jeg hadde vel da nettopp lasta ned en mp3 som het ‘Bønda fra Nord’, med Racer, (som vel egentlig var DumDumBoys vel).
For jeg syntes at det var morsomt at Norge skulle være med i fotball-EM, da.
(For den sangen var Norges offisielle fotball-EM sang, da).
Så jeg husker at spilte den sangen for David Hjort og Roger fra Sagene, da.
Når de var hos meg, (på St. Hanshaugen), for å hente den vaskemaskinen, da.
(Noe sånt).
Så den vaskemaskinen til mora mi, den havna altså hos David Hjort, og dem, på Bjørndal, da.
Hvor den ble kjørt til, i en russebuss, for rødrussdamer da, (var det vel).
Uten at jeg husker hvilken skole, som den russebussen var fra.
Men Roger, (fra Sagene), han hadde det vel kanskje morsomt, i den jobben.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen
Etter at jeg fikk meg internett, i 1996.
Så husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da.
Fordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med ‘eribssko@’.
Men det var bare sånn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg.
At de tok den første bokstaven, i fornavnet.
Og de syv første bokstavene, i etternavet.
Og så genererte en e-post-adresse, da.
Men Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det så ut som e-post-adressen til en skobutikk, da.
(Hjemme hos han, på Bergkrystallen, en gang, da.
Var det vel).
Noe jeg ikke syntes selv, egentlig.
Så jeg tok ikke det så nøye, da.
Jeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg.
Så det var vel sånn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, på den samme måten, regner jeg med.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var nok også fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.
En gang i 1996 eller 1997.
For Den Polytekniske Høgskole hadde tatt over etter NHI, da.
Og jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for.
Men ikke studert for, da.
Så jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske Høyskole da, husker jeg.
Men det ble litt useriøst.
For jeg spurte folk på sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg.
For jobben min, som assistent, på Rimi Bjørndal.
Den var såpass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende.
(Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant).
Og internett-chatting osv., var også en distraksjon da, må jeg innrømme.
Så jeg klarte liksom ikke å roe meg selv ned nok, da.
Til at jeg klarte å fokusere, på skolearbeid, på fritida.
Og jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da.
Samt det at mora mi var sinnsyk.
Og at jeg hadde hatt en depresjon, det andre året, på NHI.
Så jeg ville vel kanskje heller ikke være rolig, da.
For det var nok mer lettvint, å være stresset og slippe å tenke på dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da.
Så jeg bare levde raskt og greit da, (må man vel si).
Men uten å kjenne for mye, på denne verkebyllen, da.
(Og det var også det, at jeg ikke hadde så mye energi og tid kanskje, til å drive med skolearbeidet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller altså.
De studiene, som jeg skulle gjøre hjemme, ved Den Polytekniske Høgskole.
De var ikke useriøst ment, fra starten av.
Men Rimi Bjørndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da.
Sånn at jeg trengte å koble av, på fritida, fra den jobben.
(For det er en butikk som er veldig stressende å jobbe i, da.
Må man vel si).
Og jeg fikk vel aldri kjøpt meg bøker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da.
Ved Den Polytekniske Høgskole.
For de studiene, de skeia ut da, må man vel si.
Og jeg måtte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg.
Siden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi.
Om at jeg først skulle være assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nylænde).
Så i en stor butikk, (Rimi Bjørndal, som jeg jobbet i, på den her tida).
Og så muligens bli butikksjef, da.
For det så bra ut, å ha på CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg.
(Og det hørtes fornuftig ut for meg og.
Når jeg først hadde jobba så mange år, i butikk, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1997, så kom det også noe nytt, som jeg leste om på nettet, som het mp3, (husker jeg).
Jeg husker at den første mp3-filen, som jeg lastet ned den het ‘Monkey Wrench’ vel, med Foo Fighters.
Jeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg å huske.
Hvis det ikke var fra en HTML-link, da.
Og i begynnelsen av ferien, (var det vel), så dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da.
For jeg skulle kjøpe meg lydkort, da.
(Hvis jeg husker det riktig.
For jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde åpnet ennå, sommeren 1997).
Og på veien, så jeg stakk innom Narvesen, på Glassmagasinet, da.
(På hjørnet av Grensen og Torggata der).
For å kikke i noen internett-blader, og sånn, da.
Og jeg kjøpte vel et blad med bilde av Cameron Diaz på, mener jeg å huske.
Siden hun var den som var mest søkt på, på Lycos og Yahoo vel, på den her tiden.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
Mens jeg så gjennom bladhylla, på Narvesen, på Glassmagasinet der, da.
For da jeg gikk inn i kiosken der, så satt Terje Sjølie, i boot-boys-antrekk(!), (må man vel si), sammen med en annen nazist, og også ei ung nazi-jente, da.
De bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (når man gikk inn), var det vel.
(De hadde liksom slått seg ned der da, (virka det som for meg).
Så det var nesten som at de jobba der, da.
Eller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da.
Så de kjente kanskje hu som stod i kassa.
Eller om de hadde en slags ‘nazist-avtale’, med Glassmagasinet.
Hvem vet).
Og de stirret på meg, da jeg gikk inn der, da.
Og jeg hadde jo sommerferie, så jeg hadde jo bare gått ned Ullevålsveien og Akersgata.
Så jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg.
For jeg var jo så bitt av den her internett og mp3-basillen, da.
Så jeg var jo overlykkelig nesten over å ha ferie, og over at jeg skulle prøve å få PC-en min til å klare å spille musikk, da.
For det syntes jeg at virka som noe morsomt, å drive med, som hobby, da.
Også plutselig, så ser jeg da Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende på meg, (må man vel si), mens jeg går inn på Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da.
Nei, det var veldig rart, husker jeg.
Kan Magne Winnem ha sagt til Terje Sjølie at jeg skulle på Claes Ohlson for å kjøpe lydkort?
(Og fått han til å tulle med meg?).
Hva vet jeg.
Eller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig?
Nei, det er vanskelig for meg å si.
Men spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg).
Og Terje Sjølie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, på Narvesen der.
Men jeg ble litt satt ut, da.
For disse nazistene, de var så små og lave, da.
Så det var liksom som som noe slags ‘mini-Gestapo’, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg ble ikke så overrasket over at Terje Sjølie hadde blitt nazist egentlig.
(Hvis jeg skal være ærlig).
For assistent, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen.
Han hadde jo fortalt meg det, et par år før det her.
At Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til Vålerenga-fansen.
Og det var visst noe fæle greier da, husker jeg, at Leif Jørgensen forklarte.
Så fra å være hooligan, til å bli nazist.
Det var jo ikke en så stor overgang, for meg, egentlig.
Så jeg ble ikke så overrasket liksom, over å se Terje Sjølie i en nazi-gjeng, da.
Selv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt på meg, inne på Narvesen, på Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes.
For Oslo var jo ikke Drammen liksom, da.
Hvor min søster Pia kjente flere nazister, (på slutten av 80-tallet), husker jeg.
(Noah og Kjetil, osv.
Som også begge var kortvokste, forresten, på samme måte som disse Oslo-nazistene, da).
For jeg gikk jo et år på skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner.
For Pia var byvanker i Drammen, på den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var jo også veldig sentralt, i Oslo sentrum.
Så at noen nazister hadde kontrollen, så sentralt, i Oslo sentrum.
Det likte jeg nok ikke.
Samtidig var det vanskelig for meg, å ta Terje Sjølie så veldig seriøst da, må jeg innrømme.
Han virka som en useriøs fyr, som liksom var på en slags søken, da.
Siden han først var på Blåbussen som hooligan.
Og så ble nazist, liksom.
Det var vanskelig for å meg å vite hvor seriøst dette nazi-greiene til Terje Sjølie var.
Selv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for å si det sånn)
(Så de jo fått litt dreisen på det her nazi-greiene også, må man vel si).
Så det var nesten sånn at jeg ble litt sjalu på Terje Sjølie og.
For jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, på den her tida, (for å si det sånn).
Og jeg satt mye hjemme aleine og sånn, da.
Men jeg hadde ihvertfall fått meg en ny lidenskap, da.
Og det var internett og mp3-musikkfiler, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk det her lydkortet, til å funke, ganske raskt, da.
Og så ringte jeg Magne Winnem, husker jeg.
Mens jeg fyrte opp stereoanlegget, da.
(Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da.
Som hu sa, i Min Bok).
Også satt jeg på Daft Punk, ganske høyt, med sangen ‘Around the World’, da.
På stereoanlegget, da.
Og jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert.
For kvaliteten på disse nye musikkfilene.
De var jo nesten like bra som CD, da.
Så jeg selv, (som jo hadde vært klassens musikksjef osv., på barneskolen, må man vel si).
Jeg syntes jo at det her var kjempeartig, da.
At man kunne finne favorittsangene sine, på internett.
Sanger som det ikke var mulig, å få tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte.
Så jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, på å søke etter mine favorittsanger, da.
(Som jeg mangla, i musikksamlingen min).
På nettet, da.
Sanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da.
(Og det var vel blant annet et nettsted, som het ‘FTP-search’, som man kunne bruke, for å prøve å finne de her sangene, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den her tiden, så var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige å laste ned, da.
(Som jeg kan huske, ihvertfall).
For mp3-filer var noe helt nytt, da.
Som bare var morsomt liksom, da.
Og før det her, så hadde ikke kvaliteten på musikk-filer vært noe særlig bra, da.
Så folk syntes bare at det her var morsomt, at det nå gikk an å laste ned musikk, på nettet, da.
Det ble omtrent som på 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen dager etter det her, (må det vel ha vært).
Så hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
For Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og gå tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg).
(For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg).
Og hun Hanne Kristine, hun så liten, at Magne Winnem trillet på henne, i en sånn babyvogn, da.
(Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg å huske.
Jeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde på meg en kul, blå, kortarmet trøye, med v-hals, (mener jeg å huske).
Som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), vel.
Etter å ha sett noen lignende klær sikkert, i FHM, da.
(Og det var den samme trøya, som jeg hadde på meg, den søndagen, i Nevlunghavn, da.
Da jeg kjøpte kylling, og vi var på stranda, i Gurvika der, da.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da).
Og Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da.
Og jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til å dra bort, til Syden, (eller noe sånt).
Men at jeg ikke hadde så mye penger, da.
(For jeg hadde vel hatt rimelig høye telefonregninger, og sånn da, helt sikkert).
Og da dro Magne Winnem meg med til et reisebyrå, husker jeg.
For å sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da.
Og da husker jeg at jeg lurte på om jeg kom til å havne i Tyrkia.
(Siden jeg trodde at jeg bare hadde råd til å dra dit.
Siden jeg ikke hadde så mye penger, da).
Og jeg ville helst ikke til Tyrkia, da.
For jeg hadde ikke vært i Syden aleine før.
Og Hellas og Spania hørtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg.
Magne Winnem, han fortalte meg vel det.
At det gikk an å ringe et telefonnummer.
(Hos Ving, eller noe sånt).
Å be om restbilletter, da.
Så jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe sånt).
Og jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel).
For cirka 2000 kroner, (eller noe sånt da), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Men Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe særlig bra oppfinnelse, da.
(Da jeg spilte den ‘Around the World’, (med Daft Punk), på stereoanlegget, for han, over telefonen, da).
For når jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, på lydfilene, med mp3.
Og sa at det ble nesten som å høre på CD, (eller noe sånt).
Så svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt dårlig, på begynnelsen av sangen, da.
Men at den ble bedre utover i sangen, da.
(Noe sånt).
Men den sangen, den er jo laget sånn, at den er uklar i begynnelsen.
Så det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da.
Men det klarte jeg vel ikke å forklare, for Magne Winnem, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg veit ikke om Magne Winnem skjønte helt hva mp3 var.
Og jeg syntes at han var litt negativ, da.
Det var nesten på samme måte, som den sommeren, som han var innom, på Rimi Nylænde der.
Mens jeg passa butikken, da.
Mens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var på sommerferie.
Sommeren 1995 vel, antagelig.
For da, så hadde jeg lagt opp frukta helt strøkent, da.
(Mente jeg selv ihvertfall).
Ihvertfall, så var kvaliteten rimelig bra, på frukta som lå der, da.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Og det var også sånn fargemønster, på frukta, som jeg hadde lært om, på det Gartnerhallen-kurset, da.
(Det kurset som Terje Sjølie også var på, forresten.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Og det fargemønsteret, det gjentok seg også, i et speil, som stod i bakkant, av grønsaksdisken der, da.
(Men Rimi, de heiv etterhvert ut sånne kjølte grønnsaksdisker, da.
For de mente at disse diskene tørka ut frukta, da.
Så den grønnsaksdisken, (som vel muligens kan ha vært fra Balstad sine glansdager, eller noe sånt), den ble hevet ut, høsten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da.
Da ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der.
Der hvor, (håndballspilleren), Morgan Lunde, hadde fått kjeft, i 1995 cirka, (var det vel).
(Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).
Fordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da.
Når Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde stått, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Og Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet på dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var så flink til å lede prosjekter da, (husker jeg).
(Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet på ideen, til dette prosjektet.
Men som butikksjef, så var jeg ansvarlig for å få tak i bemanning, og sånn, som trengtes, på dette prosjektet, da.
(Noe sånt).
Og det gikk ganske greit, da.
Så det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg).
Etter at frukta var ferdig flytta.
Selv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til å ha prisplakater på, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin.
Men dette var vel den første gangen, som jeg hadde hørt dette ordet, (baldakin), tror jeg.
Så jeg hadde bare satt på noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, sånn at prisene på frukta stod synlig, da.
Før Anne-Katrine Skodvin så det her med baldakinen, da).
Men likevel, så fant Magne Winnem noe å klage på, da.
(I den grønnsaksdisken).
Og som han liksom ‘blåste opp’, da.
(Må man vel si).
Og som jeg ikke engang husker hva var nå.
Så Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger være litt negativ, (og pirkete), da.
(Så det var nesten som å prate med Hitler, på telefonen, kan man kanskje si, (for å fleipe litt).
Noe i den duren, ihvertfall, kanskje.
Hvis jeg skal overdrive litt.
For å prøve å vise et poeng, da.
At Magne Winnem kanskje kunne være litt nedlatende da, ovenfor meg.
Og liksom prøvde å drite meg ut, og sånn, da.
Ihvertfall så var det vel ikke langt unna.
Det var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da.
Mens han prata med meg, i telefonen.
Hvis jeg sa noe som han syntes hørte dumt ut, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Så hvis Magne Winnem hadde vært litt mer om seg.
Så kunne vi ha tjent en del penger på det mp3-greiene.
Og solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da.
Det kunne vi nok ha tjent mye penger på, tror jeg.
Men Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da.
Så å få med Magne Winnem på noe sånt.
Det tror jeg at er vanskelig.
Og jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe særlig formue.
Så Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da.
Det er mulig.
Eller, han så ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg.
Og jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, på Rimi Bjørndal.
Og jeg var jo ikke på langt nær så etablert, som Magne Winnem.
Som på den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad.
Men Magne Winnem, han hadde sikkert nok å gjøre han og.
Men her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital.
Mener jeg ihvertfall, da.
Men jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da.
Og selv om Magne Winnem hadde internett før meg.
Så ville han ikke chatte med meg på irc eller web-chat.
Men han ville alltid at jeg skulle besøke han på Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da.
Noe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da.
Og Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, når han inviterte meg på besøk.
Så jeg måtte være med på barnepass, både i Bogstadveien og i Spikkestad, da.
Så det ble jo litt rart, må jeg si.
Så Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe særlig, da.
Men likevel, så syntes han at det var rart, at jeg ikke ville besøke han oftere, ute i Spikkestad, da.
For TV-kikking og barnepass.
Nei, da ble jeg heller inne i Oslo og prøvde å sjekke noen damer der, og sånn.
Istedet for å bli med på de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute på landet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 25: Internett
Høsten 1996, så studerte Magne Winnem, på BI, på Schous Plass, i Oslo, (husker jeg).
Grunnen til at jeg husker det, det var det, at Magne Winnem, dro meg med ned dit, en gang jeg hadde kort-uke, (må det vel ha vært), for siden vi var tre ledere, på Rimi Bjørndal, så måtte jeg jobbe hver tredje lørdag, (som eneste leder der), da.
Og da hadde jeg en sånn turnus, at jeg jobba fire dager, en uke, fem dager uka etter, og så seks dager, den uka, som jeg jobba lørdagen, da.
Det var en turnus som dem hadde på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der, da.
Så enten så var det nok en fri-fredag, (for jeg hadde fredagen fri, da jeg hadde kort-uke), da.
Ellers så kan det ha vært sånn, at jeg fortsatt hadde sommerferie, da BI begynte for høsten.
Siden jeg fikk sommerferie så seint, fra Rimi, sommeren 1996, da.
Uansett så dro ihvertfall Magne Winnem meg med, ned på BI, ved Schous Plass, en dag jeg hadde fri fra Rimi Bjørndal, da.
(Eller om dette kan ha vært en ettermiddag etter jobben).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det her må vel ha vært våren 1996, tror jeg.
Også kjøpte jeg meg nok PC da, sommeren 1996.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde så dårlig råd, på den dansketuren.
For Magne Winnem viste meg nemlig datasalen, på BI, i 1996, en gang, da.
Og der hadde de internett, på en ‘haug’ av PC-er da, (husker jeg).
(På kanskje 20 PC-er, eller noe sånt, da).
Og på menyen til disse BI PC-ene.
Så stod det linket til flere web-chatter da, (husker jeg).
Som web-master, hos BI, hadde linket til, da.
Og de chattene, de fikk litt dilla på, da.
(Siden jeg syntes det, at de minna litt om kontakttelefonen, som min klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde tipset meg om, mens jeg bodde alene som barn, på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.
Men som vel hadde blitt en del dyrere, å ringe til, etter det, vel.
Eller ihvertfall en god del mer harry.
Og å sitte i Rimi-leiligheten min der, å ringe kontakttelefonen, det var kanskje ikke så fristende, da.
Siden det vel var ganske lytt der, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).
Mens jeg satt i datasalen, på BI der, sammen med Magne Winnem, da.
(Siden vi satt ved hver vår PC der, da.
For jeg husker at jeg chatta selvstendig der, da.
Og at jeg prøvde mange chatte-program, som web-master hos BI, hadde linket til, fra startskjermen, på de PC-ene der da, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde forresten fått seg internett, hjemme i Avstikkeren, på Bergkrystallen, en del måneder, før det her, da.
Så det er mulig at han fikk seg internett så tidlig som i 1995, da.
Enten det, eller så var det rett etter nyttår, i 1996.
(Noe sånt).
Og da dro Magne Winnem meg opp til han, husker jeg.
For da han hadde også kjøpt seg en bok, med masse URL-er i, til forskjellige websteder, da.
Også dreiv vi og prøvde å knote inn de her web-adressene riktig da, (husker jeg), inne på et hjemmekontor-rom, (var det vel), som han hadde der.
(Med ‘html’, ‘www’ og ‘://’, og det hele, da).
For å få se på noen ofte litt kjedelig websider, da.
Og jeg hadde vel ikke hørt om internett før det her, (hvis jeg skal være ærlig).
Så jeg syntes vel at det her var litt morsomt, (men også litt døvt, siden de linkene, som stod i den boka, ikke var så artige ofte, da).
Men hvis vi hadde sett på VG.no, (for eksempel), så hadde jeg nok skjønt litt mer av poenget, med internett, under det her besøket mitt, hos Magne Winnem.
(Hvis VG.no fantes på den her tida, da).
Men vi så bare på noen sånne ganske amatørmessige websteder da, (må man vel si).
Og jeg syntes ikke at det her var så utrolig artig, for de webstedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og det var ikke sånn at jeg fikk tid til å lese så mye i fred og ro, i den boka, heller.
For Magne Winnem dreiv jo å skulle taste inn masse URL-ene, (og sånn), da, hele tida.
Så jeg fikk liksom ikke helt oversikten, over den boka, da.
Men jeg liksom bare skumleste litt i den, da.
(Må jeg vel si).
Og da ble det ikke så morsomt, (husker jeg).
For mange av de web-stedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og Magne Winnem, han forklarte vel det, at han hadde fått e-post også, tror jeg.
Og det hadde jeg vel heller ikke hørt om før, (tror jeg).
For på NHI, hvor jeg gikk fram til 1992, (altså fram til tre-fire år, før det her), så hadde vi ikke lært noe om internett, da.
Vi lærte om nettverk, (som koblet sammen PC-ene, for eksempel i en bedrift), og at de het ting som ‘token-ring’-nettverk, osv.
Men vi lærte ikke noe om internett, da.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg var hos Magne Winnem der, og han visste meg internett.
Så syntes jeg ikke at det var så artig, da.
Men da jeg testa internett, i datasalen, hos BI, der.
Så syntes jeg at det var ganske artig, da.
Siden man kunne chatte osv., på mange web-chatter da, (som var engelskspråklige riktignok, men likevel).
Så etter at Magne Winnem dro meg med, til datasalen, på BI der, så bestemte jeg meg for det, at jeg skulle prøve å få meg internett selv, da.
Og da måtte jeg ha en ny PC, på grunn av at den jeg hadde kjøpt, for 1000 kroner, (den som ikke hadde harddisk), av han Rune, på Ungbo, noen år før det her.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Den mangla vel nettverkskort, (tror jeg at det var).
(I tillegg til at den mangla harddisk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En eller annen person.
(Jeg lurer på om det kan ha vært Glenn Hesler, for eksempel).
Tipset meg vel om det, at et firma som het Vision, (på Bislett vel), bygde bra, (og ganske billige), PC-er, da.
Så jeg bestilte en ganske billig PC, av dem, da.
For jeg skulle bare for det meste bruke den til internett, da.
Så jeg trengte ikke så utrolig bra skjermkort og grafikk-kort, og sånn, da.
Og jeg bestilte vel ikke så bra lydkort heller, tror jeg.
(Så den PC-en ble ikke så utrolig dyr, da).
Og jeg mener også å huske, at det jobba, (eller ihvertfall hang), ei ganske pen, ung brunette der vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Fra da jeg henta den PC-en, fra et lokale, som holdt til nede i en kjeller vel, i nærheten av Bislett et sted, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og internett, det kjøpte jeg på Spaceworld, i Tanum-bygget, i Karl Johan der, husker jeg.
Jeg kjøpte en internett-pakke, som bestod av et modem og et internett-abonnement, fra Schibsted Nett da, (husker jeg).
(En internett-pakke som ikke var så utrolig dyr, da).
Og denne pakken, den kjøpte jeg på omtrent den samme tiden, som jeg kjøpte meg PC, da.
Og jeg fikk meg også fasttelefon, i Rimi-leiligheten min der da, (husker jeg).
(For jeg måtte jo ha fasttelefon, for at PC-en skulle komme seg på nettet, via modemet, da).
For husleia, i Rimi-bygget, den lå vel bare på 1600 kroner, (eller noe sånt), i måneden, (på den her tiden), mener jeg å huske.
Og den ble betalt på etterskudd, vel.
Og strøm var inkludert i husleia, da.
Så selv om jeg ikke tjente mer enn 160.000-170.000 som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Så hadde jeg faktisk råd til å ha både bil, internett og mobil samtidig, (husker jeg), en kort stund, i 1996, da.
Men da det ble litt vel mye utgifter i lengden, (husker jeg).
Så etterhvert, så kutta jeg ut den Alcatel-mobilen, da.
(For jeg hadde jo personsøker også).
Og jeg lurer på om Thomas Kvehaugen ønsket å kjøpe den Alcatel-mobilen, av meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.
Men dette er bare som noe vagt, for meg, (må jeg innrømme).
Så det tørr jeg ikke å si helt sikkert, (at det var sånn), at Thomas Kvehaugen faktisk kjøpte den mobilen.
(For det her er en del år siden, da.
Men jeg mener å huske rimelig vagt, at det muligens kan ha vært sånn, ihvertfall).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel forresten også en data-pult, i kjelleren, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde fått modemet til å funke, og sånn, til PC-en min, da.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at to karer, som gikk utafor døra mi, i Rimi-bygget der, (og som jeg ikke skjønte hvem var), dreiv og prata sammen om meg, da.
Og da sa han ene det, (hvis jeg hørte det riktig), at ‘jeg lurer på om han har fått seg internett og’.
(Noe sånt).
Og da svarte han andre ‘nei’, (som om at han ikke likte det, at jeg hadde fått meg internett, da).
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Så det var noen som liksom fulgte med litt på meg, i Rimi-bygget der da, virka det som, for meg, ihvertfall.
(Noen som jeg ikke visste hvem var, da.
For da jeg fikk meg internett, så hadde jeg jo bare bodd, i Rimi-bygget der, i et halvt år, eller noe sånt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 83: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXII
En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.
Så ringte det først en ny leder, fra Rimi Karlsrud, (hvor Magne Winnem jobbet som butikksjef).
Og Magne Winnem fortalte meg, (etter telefonsamtalen), at han var ‘kylling’, (eller noe), siden han ikke klarte å ta Hakon-bestillinga da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (denne gangen, eller en annen gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, på Bergkrystallen).
At alarmen til Rimi Karlsrud gikk, sånn at Magne Winnem måtte kjøre, de par kilometerne, (eller noe), bort til Rimi Karlsrud, da.
Og jeg ble med da, siden jeg var på kamerat-besøk, hos Magne Winnem, da.
Så dro han meg med, til butikken, da.
På veien dit, så sa Magne Winnem noe sånt, som at ‘søren jeg har jo drukket en øl’, (eller noe).
Han mente at han ikke kunne kjøre da, siden han hadde drukket en øl.
(Noe sånt).
Jeg selv hadde vel ikke lappen ennå, (på den her tida), så jeg kunne vel ikke promillereglene utenat, i hue, (tror jeg).
Da vi kom fram til Rimi Karlsrud, så var det en suppepose, (eller noe), som hadde falt ned på gulvet, og startet en bevegelsesalarm da, fortalte Magne Winnem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg la opp kjølevarer, (som var min faste jobb, i to-tre år, på Rimi Nylænde), så kom Thomas Sanne gående forbi meg, bakfra, som kunde der, (må det vel ha vært).
Og så sa han til meg, ‘har du skjorta inni undisen, Erik?’, (eller noe sånt).
For jeg hadde den vanen fra militæret, (eller noe), at jeg tok skjorta inni underbuksa, da.
(Eller om det var sånn, at skjorta så strammere ut, hvis jeg putta den nedi underbuksa.
Noe sånt, kanskje).
Men jeg vaska alt tøyet mitt ofte, så jeg hadde reint tøy, hver dag.
Og jeg dusja alltid før jeg gikk på jobben, da.
Så dette var ikke noe uhygienisk, eller noe, vil jeg si.
Men det var visst mulig å se underbuksa mi da, mens jeg la opp kjølevarene.
(Ifølge Thomas Sanne, da).
Så etter det her, så slutta jeg med det, å ha skjorta inni underbuksa da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (året før jeg var i militæret, må det vel ha vært).
Så var jeg på utestedet Headache, i Akersgata, (hvor de spilte ganske hard musikk da, må man vel si).
Og der, så kjeda jeg meg litt.
Så jeg sto ved flipperspillet der, aleine, og drakk halvlitere, (husker jeg).
(I the Cure ‘Mixed Up’ t-skjorta mi, som jeg hadde kjøpt, på Arkaden, eller noe, vel).
Og jeg var ganske god på flipperspill da, etter å ha hengt en del på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler, osv.
Så jeg fikk vel en del ekstra-spill, tror jeg, på Headache der, da.
Og jeg ble kjent med to unge damer der, husker jeg, (som jeg lot spille litt flipperspill, og sånn, vel).
(Som jeg lurer på om muligens var lesber, eller bifile.
Men hu ene sa til meg at hu hadde blitt kvitt en del fordommer den kvelden, etter å ha spilt flipper og preika med meg, osv.
Og det var kanskje snakk om fordommer mot gutter/menn, da.
Hva vet jeg).
Jeg fikk ihvertfall telefonnummeret, til hu ene, unge dama.
Og ringte henne fra telefonkiosken, i Skansen Terrasse der, uka etter, (eller noe).
Men da var ikke hu hjemme, så jeg måtte prate med faren hennes, da.
Og det syntes jeg at var litt flaut, da.
Så det var ikke sånn at jeg ringte henne igjen noen gang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på et julebord, med Rimi, i Bekkelagshuset, i enten 1994 eller 1995, (må det vel ha vært).
(Da jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde).
Så pekte butikksjef Elisabeth Falkenberg, på ei dame, i 40-50 åra vel, (som satt ved et annet bord der, og som jobba på Rimi Manglerud, var det vel), og sa til meg det, at ‘hu har bare Rimi’.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde i Norge, så var jeg litt fan av noen drops, som het Søppeldynga.
(Som jeg hadde spist hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes, blant annet, da de bodde på Nordstrand, (mens jeg var i militæret)).
Og da jeg spiste sånne drops, så pleide jeg ofte å tygge dem, da.
Og en gang, mens jeg spiste sånne drops, i stua, på Ungbo.
(I 1994 en gang, må vel det her ha vært).
Så husker jeg, at jeg overhørte det, at Hildegunn, sa, (om meg), til kjæresten sin Rune, (han som ble sagt å være homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at folk som tygde drops, de var sånn og sånn, i senga da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del fler ting, som hendte, den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
