Stikkord: Bergljot Gundersen (Redaktør Norsk Hagetidend)

Det var også en kaffemaskin, husker jeg, hos Hageselskapet der, på Grønland.

Og jeg pleide jo ofte, å være rimelig trøtt, om morgenen.

Samtidig som jeg var mer vant, til å drikke cola, enn kaffe, (som jeg omtrent aldri pleide å drikke).

Men brusmaskin, det hadde de vel ikke der.

Så jeg prøvde meg på å skjønne kaffemaskinen der noen ganger da.

For å prøve å få i meg noe drikke, som jeg kanskje våkna litt av da.

Og da hadde jeg visst gjort det feil en gang, (husker jeg, at ei dame der sa til meg).

Jeg hadde visst tatt i vann før jeg tok i kaffepulver, (eller noe), oppi koppen da.

Så det ble visst feil da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

De hadde faktisk kjøpt en hvit skjorte til meg.

Som jeg kunne bruke på jobb og sånn da.

I bursdagsgave til meg, (mener jeg at det var), sommeren 1990 da.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men jeg kunne jo ikke gå med den samme skjorta, på jobb, hver dag heller.

Så jeg varierte det litt da, mellom å gå med skjorte eller gensere, (eller om det var t-skjorter), mener jeg å huske.

Men jeg husker det at Kontorsjefen der, vel så litt imponert på meg, i lunsjpausen der, en gang.

En gang som jeg hadde tatt på meg den hvite skjorta, som jeg hadde fått av Lill og Pia da, til bursdagen min.

Da syntes nok Kontorsjefen at jeg så ganske ordentlig ut vel, (tror jeg kanskje ihvertfall).

Men dette var vel den siste dagen min der, tror jeg.

Så det var kanskje feil å se for fin ut da.

(Siden jeg skulle slutte, mener jeg).

Det kan kanskje tenkes.

Hva vet jeg.

Jeg fikk vel ikke oppgitt noe kleskode der heller, såvidt jeg kan huske.

Og jeg hadde jo dårlig råd.

Og jeg røyka jo.

Samt at jeg pleide å lage middag, både til Axel og meg selv, etter jobben.

For Arne og Mette var ofte på travbanen eller bingo da.

Så 4000 i månedslønn, det rakk ikke til så veldig mye, må jeg innrømme.

Så det var ikke sånn at jeg hadde råd til å kjøpe meg en ny garderobe, (eller noe sånt), når jeg jobba for Hageselskapet, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en del ganger måtte bli med, å gå bort, til en fotobutikk, på Grønland.

(Ikke langt fra Politihuset der vel).

For dem dreiv og framkalte bilder, for Norsk Hagetidend der da.

Og da var det noe som skjedde der en gang vel, (mener jeg å huske).

Og da tror jeg at også han Kontorsjefen var der, og fikk med seg hva som skjedde.

Men hva det var som skjedde igjen, det husker jeg ikke.

Det var grunnen til at Kontorsjefen var der, var muligens fordi at Kontorsjefen måtte betale for fremkallingen av bildene, til Norsk Hagetidend, og derfor også måtte være med i fotobutikken da.

(Det er mulig).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ettersom at denne praksisplass-jobben, bare varte i tre måneder.

Og ettersom at den var dårlig betalt.

Og også siden jeg ikke fikk noen positive tilbakemeldinger, av Redaktør Lønø, når jeg spurte om hvordan mulighetene var, for å få en fast jobb, hos Hageselskapet, etter endt praksisperiode.

Så prøvde jeg å finne bedre betalte jobber, mens jeg jobba hos Hageselskapet der da.

Og jeg leite vel etter jobber, i Aftenposten, (mener jeg å huske).

Og det er mulig at jeg dro innom Arbeidsformidlingen, noen ganger og, for å se om det stod noe om ledige jobber der og, kanskje.

(Det husker jeg ikke helt sikkert, om hvordan det var).

Men uansett, så fikk jeg ihvertfall nyss om, at Rimi Oppsal, (eller om det var Rimi Oppsalstubben, som den butikken het), hadde en ledig jobb.

Jeg hadde jo jobba et år, som Ekstrahjelp, på matbutikken CC Storkjøp, i Drammen, (et drøyt år før det her).

Og jeg kjente jo også Magne Winnem, som var i militæret, på den her tida, men som egentlig jobba som leder, i den samme kjeden, (nemlig i Rimi da).

Så jeg kontaktet Rimi da, og fikk komme på et jobbintervju, på Rimi Oppsal der da, (husker jeg).

(Mens jeg jobba for Hageselskapet der da).

Han som var butikksjef på Rimi Oppsal der, og som jeg hadde jobbintervju med.

Det var en som gikk i Ball-genser, husker jeg.

Og Ball-genser, for meg, det var jo noe som var populært, skoleåret 1987/88, (sånn som jeg huska det).

(I Drammens-området da).

Så å gå i en sånn stripete Ball-genser, høsten 1990.

Det var som noe litt ‘utafor’, og kanskje som noe litt ‘dølt’, i min verden, (husker jeg at jeg syntes).

Jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja, det andre året, på Handel og Kontor.

Så jeg prøvde å følge med litt på moteklær og sånn da.

Siden at man liksom har litt press på seg, (eller noe), for å være litt kul da, (må man vel si), siden man har gått på Markedsføringslinja da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk vel den jobben, på Rimi Oppsal.

Men dette var bare et seks-ukers vikariat da.

Og Arne og Mette, de hadde en familievenn, som noen ganger var på besøk hos dem, som het Svein Martinsen.

(Som seinere dette studieåret, (var det vel), kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm vel.

Og som da sponset Birgitte Seyffarth, med klær, i sin rolle som ‘Tause Birgitte’, i det kjente TV-programmet Casino da.

Husker jeg at Mette og Arne ofte gjorde et poeng av, når vi satt og så på Casino hos dem.

Og dette pleide også å stå på skjermen, etter at Casino var ferdig.

At Seyffarth sine kjoler var sponset av Harda Klær da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Svein Martinsen, han fortalte meg det, en gang, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb, hos Hageselskapet vel.

At det store supermarkedet Matland, på Triaden-senteret i Lørenskog, trengte fler ansatte.

Så jeg burde kontakte Klara der, sa vel Martinsen da.

(Ihvertfall så rådet han meg til å kontakte Matland da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte Matland og, og de skulle ansette noen, i et seks måneders vikariat, fortalte hu som jobba på kontoret der, (nemlig Klara), meg, når jeg ringte.

Og jeg fikk lov til å komme på et jobbintervju der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk også den jobben på Matland da.

Og dette var på den samme tiden, som jeg fikk det kortere vikariatet, på Rimi Oppsal.

Så jeg måtte bestemme meg, hva jeg ville.

Og ulempen, med Matland-jobben, det var, at Matland var kjøpt opp av OBS, og skulle bli til OBS Triaden.

Og jeg var jo Høyremann, og syntes vel derfor at det virka litt merkelig, (for meg), å jobbe i et firma, som ikke var privat-eiet da.

(Siden OBS jo var eiet av Forbrukersamvirket, som var forbrukereid, (heter det vel)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men samtidig, så var jo ikke butikk, mitt egentlig felt.

Mitt felt var jo, (som jeg har nevnt flere ganger, i de forrige kapitlene), informasjonsbehandling/data.

Og jeg skulle jo bare ha et friår, for å spare opp litt penger, til det andre året på NHI.

Og etter at jeg hadde blitt ferdig på NHI, (jeg gikk på et to-årig kandidat-studie der), så var jo selvfølgelig min plan, å jobbe med data, (og ikke i butikk eller som kontormedarbeider).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og å begynne i et seks ukers vikariat, på Rimi Oppsal.

Etter nettopp å ha jobbet i cirka seks uker, hos Hageselskapet.

Nei, det ble som noe litt rart, for meg, husker jeg, at jeg syntes.

Så da foretrakk jeg heller det, å starte i et seks-måneders vikariat, hos Matland/OBS Triaden, husker jeg.

Siden at dette var vel i begynnelsen av oktober måneder, (tror jeg).

Og hvis jeg da startet i et seks-måneders vikariat.

Så ville jeg jo være ferdig med det, i april måned, (en gang).

Og det ville jo si, at jeg da hadde ordnet meg en jobb, som varte, i så gått som hele dette friåret mitt da.

For da begynte jo NHI igjen, kun fire måneder etter dette igjen.

I august-måned da.

Så da var jeg så gått som i havn liksom, når det gjaldt å få jobbe og tjene/spare penger, (som jo var målet mitt), i dette friåret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På rundt den tida, som jeg slutta i Hageselskapet, så fikk jeg høre noen sure meldinger, bak ryggen min der, (fra noen av kontordamene, i etasjen under der Norsk Hagetidend holdt til vel), at da fikk jo ikke han gubben fra Fredrikstad , (som jeg lurer på om muligens het Åge, eller noe sånt), ferie fra lagerjobben sin da.

For folka i Hageselskapet, de hadde begynt å snakke om, at jeg skulle være ferieavløser, en uke, (eller noe sånt), for han gubben, borte på lageret hans, på Tøyen da.

Men jeg hadde jo ikke lappen engang.

Så hvordan skulle jeg få levert pakkene til Hageselskapet, på Posten liksom.

Det veit jeg ikke.

Og min jobb var jo som Kontormedarbeider-praktikant.

Og det var også feil, siden mitt felt jo egentlig var Data/Informasjonsbehandling.

Og, mitt mål, for dette friåret, (som jeg vel var åpen om, ovenfor Hageselskapet, mener jeg).

Det var jo å tjene opp masse penger, (sånn at jeg slapp å gå på sosialen igjen, mens jeg studerte), til det andre året, på NHI.

Også begynte noen hos Hageselskapet å lage planer for meg, om at jeg skulle jobbe som lager-sjef-vikar, osv.

På luselønna 4000 i måneden.

Så det var dumt, at jeg ble sendt bort på det lageret, mener jeg.

For da begynte jo noen andre folk i Hageselskapet.

Å legge planer for meg, som ikke min overordnede, Redaktør Lønø, ble rådspurt om vel.

Og så fikk jeg overhøre ‘edder og galle-kommentarer’, (fra noen sleivkjefta kontordamer, var det vel), de siste dagene mine der, husker jeg.

På grunn av at diverse folk dreiv og tulla da, med å legge planer, som involverte meg, over hue på han redaktøren da, for Norsk Hagetidend, som ihvertfall han visste, hvor ‘landet lå’, (når det gjaldt min jobbsituasjon der da), mener jeg.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det siste jeg husker, fra tida da jeg jobba i Hageselskapet der.

Det var at jeg gikk ned trappa der, sammen med hu Bergljot Gundersen, ved slutten av den siste arbeidsdagen min.

Vi var begge i godt humør, mener jeg å huske.

Men jeg så aldri hu Bergljot Gundersen, (eller noen av de andre hos Hageselskapet), igjen, etter det her da.

Selv om jeg kontaktet Bergljot Gundersen, rundt år 2009, (eller noe vel), når jeg hadde blitt arbeidsledig, her i Liverpool.

Og spurte om hun kunne være referanse for meg, for den tiden, som jeg jobba i Hageselskapet da.

Siden hun jobba der, samtidig med meg da.

Og Redaktør Lønø hadde slutta, på den her tida, (rundt 2009 da).

Og Bergljot Gundersen hadde blitt ny redaktør der da.

Men referanse ville visst ikke hu Bergljot Gundersen være for meg da, )av en eller annen grunn).

Selv om jeg mener at hu var både blid og munter, og vel nesten strålte vel.

Den siste gangen, som jeg så henne, da vi gikk ned den trappa der sammen, (i bygningen til Hageselskapet, på Grønland der da), den siste arbeidsdagen min der.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også en del mer som skjedde, på den tida, som jeg jobba på Hageselskapet der.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.