johncons

Stikkord: Bergljot Gundersen (Redaktør Norsk Hagetidend)

  • Jeg sendte en e-post til Arbeidstilsynet

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Svar: Attest/Fwd: LinkedIn
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 11. juli 2023 kl. 04:43
    Til: “Hernes, Per Olav” <per.olav.hernes@arbeidstilsynet.no>
    Kopi: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>, Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>, presse@arbeidstilsynet.no, toril.berge@arbeidstilsynet.no, stig.inge.eikemo@arbeidstilsynet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, eian@eianadvokat.no, Melissa Bramwell <melissa.bramwell@allingtonhughes.co.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, post@canica.no
    Hei,
    jeg hadde en arbeidssak i England en gang.
    (Som jeg fortsatt ikke har fått noen erstatning for).
    Og da ble jeg sendt (av Law Society) til et advokatkontor i Wrexham.
    Og da hjalp de meg sånn at jeg fikk min ‘personel file’ fra Arvato (i Liverpool).
    Og det må da gå an i Norge og, å få sin personal-mappe.
    Dette gjelder også Rimi/ICA, hvor jeg jobbet i tolv år (fra 1992 til 2004) og jeg vant en gjev driftskonkurranse som het Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
    Og så fikk jeg et skryte-brev fra Rimi-Hagen.
    Og så måtte jeg flykte fra landet (jeg jobbet i en ‘belastet’ butikk, som het Rimi Bjørndal, under min andre studietid, etter at jeg hadde slutta som butikksjef) og da tulla Lånekassa, sånn jeg endte opp på gården til min mors yngre bror (og de) i Kvelde, og mens jeg bodde der, så prøvde noen å drepe meg, så måtte rømme til England for andre gang, og da uten min bagasje (som jeg ikke fikk med meg) så det brevet ligger på gården Løvås, og jeg ønsker ikke å dra dit, for min mors yngre bror er hippie, og har liksom ikke noe motstandskraft mot røvere osv. (må man vel si).
    Så jeg skulle hatt min personal-fil fra Rimi/ICA også.
    Og det kan kanskje Arbeidstilsynet rydde opp i, tenkte jeg.
    Hu Bergjlot Gundersen jobba jeg sammen med, da jeg jobba i Hageselskapet (hu ‘hypet’ landbrukshøyskolen, hvor min hippie-onkel har jobbet).
    Og hu har seinere vært redaktør for Norsk Hagetidend.
    Så hu er jo kjent.
    Så hu kan Hageselskapet kanskje spørre, om husker meg.
    Knut Lønø jobba også der, på den tida jeg jobba den.
    Men han er visst død nå.
    Og så jobba det ei svensk dame der (av en eller annen grunn, for Hageselskapet er jo nesten del av Forsvaret, siden at de er til, for å få folk til å ha hager, sånn at man kan dyrke masse poteter, hvis vi bli beleiret, som nasjon).
    Og hu Eckersberg, mener jeg å huske.
    Og så var det ei kontordame som jobba der (men hu var sykmeldt en del, mens jeg jobba der, det var vel derfor at de trengte folk der).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    tir. 9. aug. 2022 kl. 08:24 skrev Hernes, Per Olav <per.olav.hernes@arbeidstilsynet.no>:
    Hei, dessverre kan jeg ikke hjelpe deg her. Sjekket saksarkivet vårt, men fant ikke noe på det norske hageselskap. Mvh Per O
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: tirsdag 9. august 2022 00:03
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>; presse <presse@arbeidstilsynet.no>; Berge, Toril <Toril.Berge@arbeidstilsynet.no>; Eikemo, Stig Inge <stig.inge.eikemo@arbeidstilsynet.no>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Emne: Re: Svar: Attest/Fwd: LinkedIn
     
    Hei,
    han som skrev attesten (redaktør Knut Lønø) han er vel død nå?
    Så han kan kanskje ikke skrive en ny attest da.
    Hvis ikke Bergljot Gundersen klarer å skrive en attest, så kanskje hu svenska som jobba der (jeg tror hu het Bjerregård) husker meg.
    Kanskje hu kan skrive en attest.
    Hva het forresten Hageselskapet sin direktør, på den tida?
    Han sendte meg til Stortinget for å hente statsbudsjettet (som jeg fikk fra sekretæren til en SP-politiker, var det vel).
    Jeg jobba også en del sammen med en gubbe fra Fredrikstad, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.
    Hva het han lagersjefen igjen?
    Han er kanskje død nå han og?
    (Han fortalte en historie om kona si, som kanskje ikke egner seg på trykk.
    For å si det sånn).
    Og jeg hjalp også en som minna litt om Koss, på Hageselskapet sin stand, på en landbruksmesse, på et sted som het Hellerudsletta.
    (Han dro meg med til Prior sin kantine, hvor vi åt subsidiert lunsj, som kosta kanskje en tikroning, eller noe i den duren.
    Noe sånt).
    Dette høres litt rart ut, synes jeg.
    Så jeg vil gjerne ha svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribssko
     
    man. 8. aug. 2022 kl. 15:13 skrev Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>:
    Hei,
    Vi kan dessverre ikke hjelpe deg. Det er ikke arkivert noen kopier av utsendte attester så gamle som fra 1990-tallet.
     
    Med vennlig hilsen
    Det norske hageselskap
    Tlf. 940 09 301
    hageselskapet.no
     
    HS_logo_2014_hvit_mail
    Bedre livskvalitet med grønne opplevelser
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: onsdag, 27. juli 2022 kl. 01:58
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Emne: Attest/Fwd: LinkedIn
    Hei,
    jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.
    (Jeg hadde et friår fra studier på NHI.
    Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).
    Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).
    Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
    Og han/de vil ikke sende den.
    (Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.
    Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.
    Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).
    Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.
    Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.
    For å si det sånn).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
    Subject: Re: LinkedIn
    To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    nei jeg skjønner.
    Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.
    Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
    siden det jo bare var tre
    folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.
    Men men, sånn er det.
    Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
    på LinkedIn!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
    > Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
    > kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
    > samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
    > syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
    >
    > Håper ellers du har et godt nytt år!
    >
    > Bergljot Gundersen
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 2. januar 2009 23:19
    > Til: bgndrsn@online.no
    > Emne: LinkedIn
    >
    > Hei Bergljot,
    >
    > jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
    >
    > Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
    >
    > Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
    >
    > Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
    >
    > Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
    >
    > Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
    > nå, men det er litt vanskelig.
    >
    > Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
    > arbeidssak mot dem:
    >
    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
    > dinavian-product-activation
    >
    > Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
    > meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
    > som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
    >
    > Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
    >
    > Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
    > hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
    > emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
    > ‘ordentlig’ referanse.
    >
    > Men men.
    >
    > Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
    > så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
    > og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
    > det.
    >
    > Men men.
    >
    > Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Svar: Attest/Fwd: LinkedIn
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. august 2022 kl. 00:03
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>, presse@arbeidstilsynet.no, toril.berge@arbeidstilsynet.no, stig.inge.eikemo@arbeidstilsynet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Hei,
    han som skrev attesten (redaktør Knut Lønø) han er vel død nå?
    Så han kan kanskje ikke skrive en ny attest da.
    Hvis ikke Bergljot Gundersen klarer å skrive en attest, så kanskje hu svenska som jobba der (jeg tror hu het Bjerregård) husker meg.
    Kanskje hu kan skrive en attest.
    Hva het forresten Hageselskapet sin direktør, på den tida?
    Han sendte meg til Stortinget for å hente statsbudsjettet (som jeg fikk fra sekretæren til en SP-politiker, var det vel).
    Jeg jobba også en del sammen med en gubbe fra Fredrikstad, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.
    Hva het han lagersjefen igjen?
    Han er kanskje død nå han og?
    (Han fortalte en historie om kona si, som kanskje ikke egner seg på trykk.
    For å si det sånn).
    Og jeg hjalp også en som minna litt om Koss, på Hageselskapet sin stand, på en landbruksmesse, på et sted som het Hellerudsletta.
    (Han dro meg med til Prior sin kantine, hvor vi åt subsidiert lunsj, som kosta kanskje en tikroning, eller noe i den duren.
    Noe sånt).
    Dette høres litt rart ut, synes jeg.
    Så jeg vil gjerne ha svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribssko
    man. 8. aug. 2022 kl. 15:13 skrev Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>:
    Hei,
    Vi kan dessverre ikke hjelpe deg. Det er ikke arkivert noen kopier av utsendte attester så gamle som fra 1990-tallet.
     
    Med vennlig hilsen
    Det norske hageselskap
    Tlf. 940 09 301
    hageselskapet.no
     
    HS_logo_2014_hvit_mail
    Bedre livskvalitet med grønne opplevelser
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: onsdag, 27. juli 2022 kl. 01:58
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Emne: Attest/Fwd: LinkedIn
    Hei,
    jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.
    (Jeg hadde et friår fra studier på NHI.
    Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).
    Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).
    Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
    Og han/de vil ikke sende den.
    (Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.
    Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.
    Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).
    Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.
    Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.
    For å si det sånn).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
    Subject: Re: LinkedIn
    To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    nei jeg skjønner.
    Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.
    Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
    siden det jo bare var tre
    folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.
    Men men, sånn er det.
    Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
    på LinkedIn!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
    > Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
    > kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
    > samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
    > syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
    >
    > Håper ellers du har et godt nytt år!
    >
    > Bergljot Gundersen
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 2. januar 2009 23:19
    > Til: bgndrsn@online.no
    > Emne: LinkedIn
    >
    > Hei Bergljot,
    >
    > jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
    >
    > Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
    >
    > Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
    >
    > Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
    >
    > Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
    >
    > Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
    > nå, men det er litt vanskelig.
    >
    > Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
    > arbeidssak mot dem:
    >
    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
    > dinavian-product-activation
    >
    > Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
    > meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
    > som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
    >
    > Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
    >
    > Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
    > hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
    > emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
    > ‘ordentlig’ referanse.
    >
    > Men men.
    >
    > Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
    > så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
    > og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
    > det.
    >
    > Men men.
    >
    > Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
  • Bergljot Gundersen jobba jeg sammen med, da jeg hadde en prakisplass hos Norsk Hagetidend, høsten 1990. Og Blomster-Finn hadde ansvaret for en slags samarbeids-opplærings-økt, da jeg var på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1999. (Fra Østlendingen 11. april 2006)

    flisa

    https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

    PS 2.

    Bergljot Gundersen har muligens hatt min fars yngste bror Runar som tannlege, da hu gikk på landbrukshøyskolen i Ås (fra Tuntreet 7/1994):

    runar som tannlege

    https://www.nb.no/items/57a8c72030ca77a8c7400b719f139a9e?page=21&searchText=”runar%20mogan%20olsen”

    PS 3.

    Her er Bergljot Gundersen under studietiden (fra Tuntreet 10/1985):

    bergljot tuntreet

    https://www.nb.no/items/31c1ba531c4e0d0ef322a4b5051d912c?page=0&searchText=”bergljot%20gundersen”

    PS 5.

    Bergljot Gundersen var fortsatt veldig sprek, på den tida som vi jobba sammen (selv om hu visst er åtte år eldre enn meg).

    Jeg husker at hu (på den siste dagen min der) jogga forbi meg, i trappa.

    Mens vi veksla noen gloser, vel.

    (For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om hu muligens bleika håret, på den tida.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6. 

    Her kan man se Bergljot Gundersen 13-14 år før vi jobba sammen (fra Glåmdalen 9. mai 1977):

    den siste dagen

    https://www.nb.no/items/be6dee7871ff573358d27305906e8f3e?page=11&searchText=”bergljot%20gundersen”~1

    PS 7.

    Bergljot Gundersen er visst lillesøster av en kjent svømmer ved navn Gunnar Gundersen (fra Arbeiderbladet 22. april 1975):

    lillesøster av kjent svømmer

    https://www.nb.no/items/fe8f80b9c11aaea01a87068ed85abcff?page=13&searchText=”bergljot%20gundersen”~1

    PS 8.

    Bergljot Gundersen nevnte ikke for meg, at hu var fra Flisa og hadde drevet med svømming.

    (Jeg trodde at hu var fra Oslo-området.

    Noe sånt.

    Jeg hadde vel aldri hørt navnet Bergljot før.

    Så det navnet stusset jeg ved (husker jeg).

    Jeg så mye på sport under oppveksten.

    Men det var mest ski og fotball (og turn osv.) som ble vist.

    Det var ikke så ofte at de viste svømming.

    Sånn som jeg husker det).

    Men Bergljot Gundersen nevnte at hu hadde gått på landbrukshøyskolen.

    (Husker jeg).

    Men det lo jeg nesten litt av.

    (Må jeg innrømme).

    For jeg hadde jo et friår fra NHI, og syntes nok at det hørtes litt traust/kjedelig ut, med landbrukshøyskolen.

    Men Bergljot Gundersen skrøyt av landbrukshøyskolen.

    Og mente at det var en veldig bra/imponerende/solid høyskole.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om Bergljot sin storebror:

    bergljot gundersen storebror

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Gundersen

    PS 10.

    Bergljot Gundersen har visst slutta i Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, og jobbet visst nå som rådgiver innen ledelse:

    slutta hageselskap

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 2 – Kapittel 43: Mer fra høsten 1990

    Det var vanskelig å ikke bli litt betatt av Bergljot Gundersen, syntes jeg forresten, da jeg jobbet for Hageselskapet der.

    Jeg leste på nettet nå, at hun var født i 1962.

    Og altså var åtte år eldre enn meg.

    Men jeg husker godt at jeg syntes at hun var veldig attraktiv og pen.

    Det var egentlig vanskelig å finne noen svake sider, ved Bergljot Gundersen, (syntes jeg).

    Hun var pen og vakker, (må man vel si), og hun hadde utstråling og virket også veldig intelligent, (syntes jeg).

    Hun var også veldig høflig og hyggelig, må man vel si.

    Og var vel også ganske atletisk, tror jeg.

    Og jeg ville ikke gjettet på at hun var mer enn 25 år gammel, (eller noe sånt).

    Jeg trodde ikke at hun var gammel som 28, den høsten, som jeg jobbet sammen med henne.

    Jeg var jo bare såvidt fylt 20 år da, men jeg ville ikke ha tippet på, at hun var så mye som åtte år eldre enn meg vel.

    Jeg syntes ihvertfall ikke at det virket sånn, som at hun var som en annen generasjon enn meg, for å si det sånn.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Jeg husker ihvertfall at jeg syntes at hun var veldig attraktiv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn sånn var det.

    Navnet hennes var jo forresten kanskje litt rart da.

    Jeg husker at Redaktør Lønø nevnte noe om en Bergljot, den første dagen, som jeg jobbet der vel.

    Men det navnet hadde jeg aldri hørt før, (husker jeg).

    Og jeg ville vel trodd det, at hvis noen het Bergljot, så var det kanskje en gammel grandtante, eller noe sånn.

    Men når jeg så at det var hu unge, pene blonde dama vel, som het Bergljot.

    Nei, da syntes jeg det var litt spesielt, må jeg si.

    Så hun var en veldig spesiell dame, må man vel si, hun Bergljot Gundersen.

    (Altså på en positiv måte da.

    Hun var ikke en person som man lett glemte, for å si det sånn).

    Og det var nesten som at det var et friskt pust, i kontorene til Norsk Hagetidend der, når hun var der, må man vel nesten si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Likevel, så kan jeg ikke si det, at Norsk Hagetidend sine lokaler, var som et sjekkested akkurat.

    Neida, Redaktør Lønø var veldig konform.

    Og det var vel også Bjerregaard og Bergljot Gundersen, må man vel si.

    Så det var ikke sånn at man var veldig personlige der akkurat, (til vanlig).

    Alle satt ved sitt skrivebord da.

    Og alle unntatt meg hadde sitt eget kontor vel.

    Så det var veldig konformt og ordentlig der da.

    Og det var ikke sånn at folk satt ved siden av hverandre og samarbeidet, og sånn, hele tiden.

    Neida, man satt ved hvert sitt skrivebord, og gjorde de arbeidsoppgavene, som man hadde fått tildelt, av redaktøren da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg slutta hos Hageselskapet der, så fikk jeg en veldig bra attest, husker jeg, av Redaktør Knut Lønø da.

    Det stod at jeg var flink osv., da.

    Men jeg reagerte litt, på at det ikke stod personnummeret mitt, på den attesten da.

    Men da sa Lønø det, at han ikke var noen stor tilhenger, av personnumre.

    Han forklarte det, at hvis vi hadde hatt personnumre, i Norge, under krigen.

    Så ville tyskerne ha fått kontroll, på veldig kort tid, sa han, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at jeg fikk sjansen, til å lære litt om planter, osv., da jeg jobbet for Hageselskapet.

    Blomster, (eller om det var stauder), de kunne være et-årige, eller to-årige, osv. da, (husker jeg).

    (Uten at jeg vel noen gang skjønte helt hva det betydde).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg husker også det, at jeg leste om hvordan man la torvtak, i en eller annen bok eller artikkel, som jeg skulle gjøre et eller annet jobb-relaterte greier med der da.

    (Og på julebord og sånn, seinere, så har det hendt at jeg har prøvd meg på det, å fortelle, litt etterhvert, under middagen, om hvordan man legger torvtak og sånn da.

    Etter at man har fått i seg noen halvlitere eller drinker da.

    Og man ikke finner på noe særlig mye andre ting å prate om da).

    Og det er to måter egentlig, som man kan legge torvtak på da, husker jeg.

    Den ene er, at man kan spa opp noen jordflekker, med gress på, og legge oppå taket på huset eller hytta da.

    Men det som er viktig da, det er at man tar gress-tuster, som vokser, i nærheten av hytta da.

    Hvis ikke, så kan det tenkes, at gresset ikke vil trives, oppå taket av hytta da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det finnes også en annen måte, å legge torvtak på.

    Og det er å først legge jord, og så så gress-frø, i jorda, oppå taket av hytta da.

    Men da, så er det viktig, å bruke mange forskjellige typer, av gress-frø, (når man sår da).

    (I en slags blanding da, må man vel si).

    For det er vanskelig å vite, akkurat hvilke gress-typer, som vil klare å overleve, akkurat i det klimaet, som er der hvor den spesielle hytta ligger da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn er det vel, på julebord, at man liksom skal fortelle noen sånne historier og sånn da, (noen ganger ihvertfall vel).

    Så det har hendt, (ihvertfall da jeg var sånn i begynnelsen av 20-årene), at jeg har begynte å bable, om torvtak og sånn da, under middagen, på diverse julebord, med OBS Triaden og sånn vel.

    Mest for tull da.

    Mens jeg har lata som at jeg var veldig opptatt av det her og sånn da, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hageselskapet hadde også noen bøker, (eller artikler), som jeg skulle arkivere, (eller noe), om bonsai-trær, husker jeg.

    Bonsai var noen japanske trær da, som man liksom skar til på en spesiell måte, (eller noe), sånn at de skulle bli som små miniatyrer, (var det vel), av vanlige trær da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I forbindelse med at noen pressemeldinger, skulle sendes til noen danske aviser.

    (Eller til det danske Hageselskapet, eller noe sånt, kanskje).

    Så la jeg også merke til det, plutselig.

    Der jeg satt ved skrivebordet mitt, og dreiv på med noe Hageselskap-arbeid da.

    At de hadde en Anker Heegaards gate, i København da.

    Hvor en av Hageselskapet sine kontakter, (av noe slag), holdt til da.

    Og da måtte jeg nesten skryte litt, til hun Bjerregaard da.

    (Som vel var den eneste, som jobba så sent, for det var fleksitid der, og jeg er jo rimelig b-menneske, så jeg var vel ikke akkurat den første som dukka opp på jobb der vanligvis, klokka sju om morgenen, for å si det sånn.

    Det var vel heller sånn, at jeg oftere dukka opp der, mellom klokka ni og ti, eller noe sånn vel).

    For Anker Heegaard, det var en kjent dansk fabrikkdirektør da, som var min tipptippoldefar, (eller noe), siden han var bestemor Ingeborg sin oldefar da, (eller noe).

    Men seinere, så har jeg jo bodd, i Waldemar Thranes gate, i Oslo.

    (Hvor jeg leide en hybelleilighet, av Rimi).

    Og da la jeg jo fort merke til det, at en av parallellgatene der, til Waldemar Thranes gate, den het nettopp Bjerregaards gate da.

    (Det samme navnet, som hu svenske dama, hos Hageselskapet het da).

    Også hadde jeg sitti og skryti, 5-6 år tidligere, til hu samme Bjerregaard da, at en gate i København, var oppkalt, etter min danske slektning da.

    Også var det også en gate i Oslo, som var oppkalt etter hu svenske Bjerregaard-dama, (hos Hageselskapet), sin slektning.

    Så da følte jeg meg litt dum, (i 1996), da jeg fant ut dette da, (husker jeg).

    Men da må jeg si det, at hu Bjerregaard, hos Hageselskapet, var veldig høflig da.

    (Og ikke like umoden som meg).

    Siden hun ikke skrøt, av at en gate, i Oslo, het Bjerregaards-gate da.

    Når jeg selv begynte å skryte, av at en gate i København, var oppkalt etter min tipptippoldefar, Anker Heegaard da.

    (Noe jeg ikke visste om fra tidligere, før jeg la merke til det, akkurat da jeg satt og jobba med noen arbeidsoppgaver, for Hageselskapet der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del ting som hendte, disse par månedene, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 42: Enda mer fra Det Norske Hageselskap

    Det var også en kaffemaskin, husker jeg, hos Hageselskapet der, på Grønland.

    Og jeg pleide jo ofte, å være rimelig trøtt, om morgenen.

    Samtidig som jeg var mer vant, til å drikke cola, enn kaffe, (som jeg omtrent aldri pleide å drikke).

    Men brusmaskin, det hadde de vel ikke der.

    Så jeg prøvde meg på å skjønne kaffemaskinen der noen ganger da.

    For å prøve å få i meg noe drikke, som jeg kanskje våkna litt av da.

    Og da hadde jeg visst gjort det feil en gang, (husker jeg, at ei dame der sa til meg).

    Jeg hadde visst tatt i vann før jeg tok i kaffepulver, (eller noe), oppi koppen da.

    Så det ble visst feil da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    De hadde faktisk kjøpt en hvit skjorte til meg.

    Som jeg kunne bruke på jobb og sånn da.

    I bursdagsgave til meg, (mener jeg at det var), sommeren 1990 da.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men jeg kunne jo ikke gå med den samme skjorta, på jobb, hver dag heller.

    Så jeg varierte det litt da, mellom å gå med skjorte eller gensere, (eller om det var t-skjorter), mener jeg å huske.

    Men jeg husker det at Kontorsjefen der, vel så litt imponert på meg, i lunsjpausen der, en gang.

    En gang som jeg hadde tatt på meg den hvite skjorta, som jeg hadde fått av Lill og Pia da, til bursdagen min.

    Da syntes nok Kontorsjefen at jeg så ganske ordentlig ut vel, (tror jeg kanskje ihvertfall).

    Men dette var vel den siste dagen min der, tror jeg.

    Så det var kanskje feil å se for fin ut da.

    (Siden jeg skulle slutte, mener jeg).

    Det kan kanskje tenkes.

    Hva vet jeg.

    Jeg fikk vel ikke oppgitt noe kleskode der heller, såvidt jeg kan huske.

    Og jeg hadde jo dårlig råd.

    Og jeg røyka jo.

    Samt at jeg pleide å lage middag, både til Axel og meg selv, etter jobben.

    For Arne og Mette var ofte på travbanen eller bingo da.

    Så 4000 i månedslønn, det rakk ikke til så veldig mye, må jeg innrømme.

    Så det var ikke sånn at jeg hadde råd til å kjøpe meg en ny garderobe, (eller noe sånt), når jeg jobba for Hageselskapet, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en del ganger måtte bli med, å gå bort, til en fotobutikk, på Grønland.

    (Ikke langt fra Politihuset der vel).

    For dem dreiv og framkalte bilder, for Norsk Hagetidend der da.

    Og da var det noe som skjedde der en gang vel, (mener jeg å huske).

    Og da tror jeg at også han Kontorsjefen var der, og fikk med seg hva som skjedde.

    Men hva det var som skjedde igjen, det husker jeg ikke.

    Det var grunnen til at Kontorsjefen var der, var muligens fordi at Kontorsjefen måtte betale for fremkallingen av bildene, til Norsk Hagetidend, og derfor også måtte være med i fotobutikken da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ettersom at denne praksisplass-jobben, bare varte i tre måneder.

    Og ettersom at den var dårlig betalt.

    Og også siden jeg ikke fikk noen positive tilbakemeldinger, av Redaktør Lønø, når jeg spurte om hvordan mulighetene var, for å få en fast jobb, hos Hageselskapet, etter endt praksisperiode.

    Så prøvde jeg å finne bedre betalte jobber, mens jeg jobba hos Hageselskapet der da.

    Og jeg leite vel etter jobber, i Aftenposten, (mener jeg å huske).

    Og det er mulig at jeg dro innom Arbeidsformidlingen, noen ganger og, for å se om det stod noe om ledige jobber der og, kanskje.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert, om hvordan det var).

    Men uansett, så fikk jeg ihvertfall nyss om, at Rimi Oppsal, (eller om det var Rimi Oppsalstubben, som den butikken het), hadde en ledig jobb.

    Jeg hadde jo jobba et år, som Ekstrahjelp, på matbutikken CC Storkjøp, i Drammen, (et drøyt år før det her).

    Og jeg kjente jo også Magne Winnem, som var i militæret, på den her tida, men som egentlig jobba som leder, i den samme kjeden, (nemlig i Rimi da).

    Så jeg kontaktet Rimi da, og fikk komme på et jobbintervju, på Rimi Oppsal der da, (husker jeg).

    (Mens jeg jobba for Hageselskapet der da).

    Han som var butikksjef på Rimi Oppsal der, og som jeg hadde jobbintervju med.

    Det var en som gikk i Ball-genser, husker jeg.

    Og Ball-genser, for meg, det var jo noe som var populært, skoleåret 1987/88, (sånn som jeg huska det).

    (I Drammens-området da).

    Så å gå i en sånn stripete Ball-genser, høsten 1990.

    Det var som noe litt ‘utafor’, og kanskje som noe litt ‘dølt’, i min verden, (husker jeg at jeg syntes).

    Jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja, det andre året, på Handel og Kontor.

    Så jeg prøvde å følge med litt på moteklær og sånn da.

    Siden at man liksom har litt press på seg, (eller noe), for å være litt kul da, (må man vel si), siden man har gått på Markedsføringslinja da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk vel den jobben, på Rimi Oppsal.

    Men dette var bare et seks-ukers vikariat da.

    Og Arne og Mette, de hadde en familievenn, som noen ganger var på besøk hos dem, som het Svein Martinsen.

    (Som seinere dette studieåret, (var det vel), kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm vel.

    Og som da sponset Birgitte Seyffarth, med klær, i sin rolle som ‘Tause Birgitte’, i det kjente TV-programmet Casino da.

    Husker jeg at Mette og Arne ofte gjorde et poeng av, når vi satt og så på Casino hos dem.

    Og dette pleide også å stå på skjermen, etter at Casino var ferdig.

    At Seyffarth sine kjoler var sponset av Harda Klær da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Svein Martinsen, han fortalte meg det, en gang, etter at jeg hadde kommet hjem fra jobb, hos Hageselskapet vel.

    At det store supermarkedet Matland, på Triaden-senteret i Lørenskog, trengte fler ansatte.

    Så jeg burde kontakte Klara der, sa vel Martinsen da.

    (Ihvertfall så rådet han meg til å kontakte Matland da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte Matland og, og de skulle ansette noen, i et seks måneders vikariat, fortalte hu som jobba på kontoret der, (nemlig Klara), meg, når jeg ringte.

    Og jeg fikk lov til å komme på et jobbintervju der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fikk også den jobben på Matland da.

    Og dette var på den samme tiden, som jeg fikk det kortere vikariatet, på Rimi Oppsal.

    Så jeg måtte bestemme meg, hva jeg ville.

    Og ulempen, med Matland-jobben, det var, at Matland var kjøpt opp av OBS, og skulle bli til OBS Triaden.

    Og jeg var jo Høyremann, og syntes vel derfor at det virka litt merkelig, (for meg), å jobbe i et firma, som ikke var privat-eiet da.

    (Siden OBS jo var eiet av Forbrukersamvirket, som var forbrukereid, (heter det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men samtidig, så var jo ikke butikk, mitt egentlig felt.

    Mitt felt var jo, (som jeg har nevnt flere ganger, i de forrige kapitlene), informasjonsbehandling/data.

    Og jeg skulle jo bare ha et friår, for å spare opp litt penger, til det andre året på NHI.

    Og etter at jeg hadde blitt ferdig på NHI, (jeg gikk på et to-årig kandidat-studie der), så var jo selvfølgelig min plan, å jobbe med data, (og ikke i butikk eller som kontormedarbeider).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og å begynne i et seks ukers vikariat, på Rimi Oppsal.

    Etter nettopp å ha jobbet i cirka seks uker, hos Hageselskapet.

    Nei, det ble som noe litt rart, for meg, husker jeg, at jeg syntes.

    Så da foretrakk jeg heller det, å starte i et seks-måneders vikariat, hos Matland/OBS Triaden, husker jeg.

    Siden at dette var vel i begynnelsen av oktober måneder, (tror jeg).

    Og hvis jeg da startet i et seks-måneders vikariat.

    Så ville jeg jo være ferdig med det, i april måned, (en gang).

    Og det ville jo si, at jeg da hadde ordnet meg en jobb, som varte, i så gått som hele dette friåret mitt da.

    For da begynte jo NHI igjen, kun fire måneder etter dette igjen.

    I august-måned da.

    Så da var jeg så gått som i havn liksom, når det gjaldt å få jobbe og tjene/spare penger, (som jo var målet mitt), i dette friåret da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På rundt den tida, som jeg slutta i Hageselskapet, så fikk jeg høre noen sure meldinger, bak ryggen min der, (fra noen av kontordamene, i etasjen under der Norsk Hagetidend holdt til vel), at da fikk jo ikke han gubben fra Fredrikstad , (som jeg lurer på om muligens het Åge, eller noe sånt), ferie fra lagerjobben sin da.

    For folka i Hageselskapet, de hadde begynt å snakke om, at jeg skulle være ferieavløser, en uke, (eller noe sånt), for han gubben, borte på lageret hans, på Tøyen da.

    Men jeg hadde jo ikke lappen engang.

    Så hvordan skulle jeg få levert pakkene til Hageselskapet, på Posten liksom.

    Det veit jeg ikke.

    Og min jobb var jo som Kontormedarbeider-praktikant.

    Og det var også feil, siden mitt felt jo egentlig var Data/Informasjonsbehandling.

    Og, mitt mål, for dette friåret, (som jeg vel var åpen om, ovenfor Hageselskapet, mener jeg).

    Det var jo å tjene opp masse penger, (sånn at jeg slapp å gå på sosialen igjen, mens jeg studerte), til det andre året, på NHI.

    Også begynte noen hos Hageselskapet å lage planer for meg, om at jeg skulle jobbe som lager-sjef-vikar, osv.

    På luselønna 4000 i måneden.

    Så det var dumt, at jeg ble sendt bort på det lageret, mener jeg.

    For da begynte jo noen andre folk i Hageselskapet.

    Å legge planer for meg, som ikke min overordnede, Redaktør Lønø, ble rådspurt om vel.

    Og så fikk jeg overhøre ‘edder og galle-kommentarer’, (fra noen sleivkjefta kontordamer, var det vel), de siste dagene mine der, husker jeg.

    På grunn av at diverse folk dreiv og tulla da, med å legge planer, som involverte meg, over hue på han redaktøren da, for Norsk Hagetidend, som ihvertfall han visste, hvor ‘landet lå’, (når det gjaldt min jobbsituasjon der da), mener jeg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste jeg husker, fra tida da jeg jobba i Hageselskapet der.

    Det var at jeg gikk ned trappa der, sammen med hu Bergljot Gundersen, ved slutten av den siste arbeidsdagen min.

    Vi var begge i godt humør, mener jeg å huske.

    Men jeg så aldri hu Bergljot Gundersen, (eller noen av de andre hos Hageselskapet), igjen, etter det her da.

    Selv om jeg kontaktet Bergljot Gundersen, rundt år 2009, (eller noe vel), når jeg hadde blitt arbeidsledig, her i Liverpool.

    Og spurte om hun kunne være referanse for meg, for den tiden, som jeg jobba i Hageselskapet da.

    Siden hun jobba der, samtidig med meg da.

    Og Redaktør Lønø hadde slutta, på den her tida, (rundt 2009 da).

    Og Bergljot Gundersen hadde blitt ny redaktør der da.

    Men referanse ville visst ikke hu Bergljot Gundersen være for meg da, )av en eller annen grunn).

    Selv om jeg mener at hu var både blid og munter, og vel nesten strålte vel.

    Den siste gangen, som jeg så henne, da vi gikk ned den trappa der sammen, (i bygningen til Hageselskapet, på Grønland der da), den siste arbeidsdagen min der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også en del mer som skjedde, på den tida, som jeg jobba på Hageselskapet der.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet om, i det neste kapitellet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • I Norsk Hagetidend, så jobba jeg med forefallende kontorarbeid, i et par måneder, som praksisplass, fra arb. formidlingen, på beg. av 90-tallet

    hagetidend

    http://www.hageselskapet.no/portal/page?_pageid=33,384786&_dad=portal&_schema=PORTAL

    PS.

    Jeg må prøve å få tak i en referanse derfra.

    Den gamle redaktøren, Knut Lønø, skrev en bra attest.

    Men han er vel pensjonert nå, og hun nye redaktøren, som også jobbet der, på den tiden jeg jobbet der, Bergljot Gundersen, vil ikke være referanse, av en eller annen grunn.

    Jeg har jo arbeidssaker både mot Bertelsmann/Microsoft og Rimi, (og OBS), så jeg trenger referanser fra før jeg begynte i OBS, i 1991.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var blant annet fra da jeg jobbet i Norsk Hagetidend, at jeg lærte om leserundersøkelser.

    For jeg var den som måtte telle og lage statistikk, over svarene som leserne sendte inn da.

    Så sånn var det.

    Jeg leste meg også til, hvordan man legger torvtak, og jeg jobba også en del på Hageselskapets lager, på Tøyen, sammen med en litt eldre kar fra Fredrikstad, som vanligvis jobba aleine der, og pendla ganske langt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.