http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=485628921699&id=220906906699
Stikkord: Bergstø
-
Jeg sendte en ny e-post til Kong Harald
Gmail – Til Kong Harald, angående baroniskap etter Adeler
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Kong Harald, angående baroniskap etter Adeler
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Dec 6, 2010 at 4:46 PM
To:
post@slottet.no
Hei,jeg ser at dere er folkelige, som Kong Olav, og kjører trikken.Så jeg lurte på om jeg kunne søke om å få bli norsk baron.For min mormor, Ingeborg Ribsskog, (danskfødt, men norsk statsborger, bosatt i Norge siden like etter krigen, sist i Nevlunghavn, fra 1996, fram til hun døde, ifjor sommer), arvet Holger baron Adeler, (som døde barnløs), i 1980.Bestemor Ingeborg døde som nevnt ovenfor, i fjor sommer.Og hun og min morfar, Johannes Ribsskog, ble vel da baronesse og baron, i 1980.For Adeler er etter Cort Adeler, fra Brevik, og den slekten var i utlandet, når adelen ble avskaffet i Norge, så den adelslinjen er norsk, og den er ikke avskaffet.Og nå er baron-linjen Adeler, altså tilbake i Norge.Min mor ble vel baronesse egentlig, da min mormor døde ifjor sommer, siden min mor Karen Ribsskog, var min mormors eldste barn.Men, min mor døde i 1999, på Moss sykehus.Så da blir det vel jeg, som er hoved-baron, som min mors eldste barn.Min mor fikk også arven etter baron Adeler, satt inn i et hus i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, av min morfar, (som bestemor Ingeborg skriver i sitt testamente).Og da fikk jeg noen bøker av napoleon, av min mors samboer da, Arne Tormod Thomassen.Og de bøkene var nok etter Holger baron Adeler.Så jeg mener at uansett hvordan man regner, så blir jeg baron Adeler.For jeg ble også født innenfor ekteskap, mellom Arne Mogan Olsen og Karen Ribsskog, i 1970.Og jeg eier (del) av en eiendom, (Bergstø), ved Holmsbu, i Hurum, som kan være baroni.Jeg tenkte på baroniet Bergstø nå.Så jeg ville bare prøve å formalisere dette baroniskapet, siden jeg blir forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003, og må leve som flyktning i England.Politiet gir ingen hjelp, og de vil ikke etterforske et mordforsøk mot meg, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.Så dette kan være pga. politikk, tenker jeg, siden de ikke vil at baron Adeler-linjen, (nå Ribsskog-familien, etter Ingeborg Ribsskog f. Heegaard og Johannes Ribsskog, fra Asak på Romerike), skal få være baroner offisielt.Så det vil jeg gjerne klage på, at jeg ikke har fått noen formell anerkjennelse ennå, fra kongehuset, på at jeg virkelig er baronOg derfor havner opp i mye stry.
Mvh.Erik Ribsskog
-
Ringte Idar Sandersen i Holmsbu
Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.
Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.
Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.
Men men.
Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.
Han forklarte ikke noe mer liksom.
Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.
Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.
Men men.
Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.
Men men.
Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.
Men men.
Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.
(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.
Han mente nok Grunnskolen.
Noe sånt).
Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).
Men men.
Jeg sa det var kaldt i England også.
Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.
Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.
(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).
Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.
Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.
Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.
Så sånn var det.
Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.
Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.
Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.
Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.
Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.
Flere ganger, synes jeg det virka som på han.
Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.
Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.
Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.
Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.
Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.
Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.
Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.
Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.
Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.
(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).
Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.
Så sånn var det.
Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.
Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.
Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.
Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.
Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.
Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.
Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.
Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.
Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.
Men men.
Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.
Og det er ikke i Holmsbu sentrum.
Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.
Selv om det visst er like ved.
(Jeg er ikke så kjent der.
Jeg har bare kjørt dit en gang.
Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.
Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.
Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.
Men men).
Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.
Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.
Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.
Så sånn var det.
Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.
(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.
Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).
Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.
Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.
Som er adoptert fra Korea.
Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.
Eller de bor i Lørenskog.
Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.
Så sånn var det.
De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.
(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.
Men men).
Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.
Jeg spurte om det var noe der før.
Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.
(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).
Men men.
Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.
Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.
Så sånn var det.
Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.
Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).
Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.
Men det huset, det hadde brent ned.
Så da bygde de nytt oppå fjellet.
Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.
Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.
Noe sånt.
Så sånn var visst det.
Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.
Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.
Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.
Det var da jeg sa at Ågot var kristen.
Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.
Og det visste ikke han Idar da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.
For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.
Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.
Sa han Idar Sandersen.
(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.
Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
I Holmsbu, er det jeg eier en del av en ganske stor eiendom, nede ved fjorden. På andre siden av fjorden her, er Grunnane vel, like ved ‘Ågot-huset’
http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article3833778.ece
PS.
Så hvis noen synes at den utsikten der er fin.
Så skulle de ha sett utsikten, fra panorama-vinduet, mye lenger ned ved fjorden.
Som de grandonklene mine, fra Bergstø, i Holmsbu, har i den ene stua si.
(Det var som å få fjorden inn i vinduet omtrent, vil jeg si.
Det var ihvertfall veldig bra utsikt.
Men men).
Det var kjempefin utsikt, husker jeg, fra begravelsen til han ene grandonkelen min da.
Det var begravelsen til Gunnar Bergstø, kunstmaleren, som døde i år 2001, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at jeg fikk råd, til å flytte til den leiligheten her.
Fra det ikke så artige vel, bofellesskapet, som jeg bodde i, i Walton.
Det var fordi, at han andre grandonkelen min, (som også var Bergstø, som er ved det stedet her, Holmsbu), Otto Bergstø, også døde da, i år 2005, var det vel.
Så da fikk jeg ca. 50.000 sendt over fra Norge, husker jeg, hit til Liverpool, i arv da.
For faren min, Arne Mogan Olsen, han vil ikke ha noe arv, etter sine grandonkler, i Holmsbu.
Av en eller annen merkelig grunn.
Se så fin utsikten osv. er, mener jeg.
Så det syntes jeg var veldig rart, egentlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her er min farfars bror, som var kunstner i Holmsbu. Jeg mener det var hans begravelse jeg var i, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2001
http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=55802
PS.
Det er huset han bodde i, da han levde, som jeg har arvet en del av da.
(En arv som faren min ikke ville ha).
Men han Idar Sandersen bor der nå da.
Men han er bror av han Gunnar Bergstø og farfaren min Øivind Olsen da.
(De hadde litt forskjellige etternavn, av en eller annen grunn, fordi dem kalte seg opp etter stedet, faren og farfaren vekselsvis vel).
Men det var bare en brøkdel jeg arvet.
Faren min arvet vel halvparten, sammen med sine to brødre.
Så jeg og søstra mi, vi arvet halvparten av 1/6 hver ca. da.
Så jeg arvet kanskje 1/12 da, eller noe, av det stedet, som heter Bergstø.
Hvem vet.
Noe sånt.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Han var visst uekte-født, han tippoldefaren min, Ole Sandersen, i 1837. Mora var visst fra Eggedal, og bodde på Rødtangen, ytterst på Hurumlandet
PS.
Jeg leste om Eggedal, på Wikipedia, og det var visst en bygd, som maleren Kittelsen ‘oppdaget’.
Og det kan stemme med det som faren min sa, på telefonen ifjor, at i det huset som jeg og søstra mi arva ca. 1/9 hver av, på Bergstø, i Holmsbu, på Hurumlandet, så er det mange malerier av Kittelsen.
Så han kommer ikke bare med røverhistorier ihvertfall, faren min.
Selv om det nok er noe rart som foregår.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Kunst og kultur i Eggedal [rediger]
Kunstnerene Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen “fant” denne bygda og bosatte seg her for over 100 år siden. Begge disse kunstnerhjemmene er åpne for besøk i sommerhalvåret. Eggedal Mølle, en gammel nyrestaurert bydemølle, kan du se i drift lørdager og søndager om sommeren.
http://no.wikipedia.org/wiki/Eggedal
PS 3.
Noe som er rart her, er at farfaren min, og brødrene hans, valgte forskjellige etternavn.
Noen het Bergstø.
Farfaren min het Olsen.
Og han siste broren til farfaren min, han mener jeg heter Idar Sandersen.
Så sånn er det, hvis jeg husker riktig.
Så sånn er nok det.
Så det er mye rart.
Men men.
PS 4.
Klokkeren uti Hurum der, har også skrivi bok.
Jeg klarer ikke å tyde hva han skriver heller, når det gjelder navnet til faren til han tippoldefaren min.
Men mora het visst Gunild Olsdatter i Rødtangen fra Eggedal, vil jeg si.
Her er mer om dette:
-
Her kan man se at faren min ikke ville ha arv etter onkelen sin, på Holmsbu. Det kan være fordi at faren min er sønn til Jebsen
PS.
Og at jeg og søstra mi, da er ungene til Ågot og Øivind da.
Det stemmer med det, som Ågot sa, på 80-tallet, at hu ga meg melk, da jeg var liten.
Og at Øivind så gjerne ville ha ei jente, og at det var defor dem fikk Pia.
Noe sånt.
Hvem vet.
Og det stemmer med det, at i begravelsen til Ågot, så ble jeg satt til å bære foran på kista, og da hadde dem krangla hele natta, om det her, faren min og onklene mine, sa Susanne.
Og Christell sa også, i begravelsen, at jeg hadde jo ikke så mye familie igjen nå, enda faren min og søstra mi osv., var der.
Så hu regna ikke seg selv og faren min, som i min familie da.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg gikk gjennom noen gamle papirer, og fant en lånesøknad jeg sendte Nordea, på Tveita vel, i 2006. (In Norwegian)
PS.
Grunnen til at jeg søkte om lån, var at jeg hadde planer om å dra til Oslo, for å prate med Kripos.
(Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal i 2003).
For Kripos, de ville ikke hjelpe meg, når jeg ringte.
De sa de skulle ringe tilbake, men gjorde ikke det.
Og svarte ikke på e-poster, da jeg fikk kjøpt meg PC, (den laptopen jeg skriver på enda), nyttårsaften 2005.
(For jeg så på noen nettaviser, høsten 2004, at Odd-Einar Dørum, sa at Kripos, var de som hadde med organisert kriminalitet, så jeg regnet med at det var de jeg skulle snakke med, om råd om hva man skulle gjøre, hvis man var forfulgt av noe såkalt ‘mafian’).
Men men.
Men banken ga meg ikke lån, de sa at jeg måtte søke lån i England, siden jeg bodde der.
PS 2.
Det huset er i Holmsbu, på Hurum.
Kanskje en kilometer nord for Holmsbu, ved Drammensfjorden, tror jeg.
Noe sånt.
Det er veldig fin utsikt til Drammensfjorden.
Huset er på en høyde, og det er vel noe panoramavindu nesten, til Drammensfjorden da,
som er noen titalls meter unna huset.Også er Berger på andre sida av fjorden.
Så det var artig utsikt.
Og faren min sa også at dem hadde masse verdifulle bilder osv., fra Kittelsen, eller noe.
Så det var visst verdt millioner, den eiendommen der.
Så selv om jeg bare arvet noen brøkdeler, så kan det være verdt noe uansett.
Men det er veldig fin eiendom, med utsikt til Drammensfjorden og Berger osv., så det er synd å selge det og.
Men det er kanskje litt rart at faren min ikke ville ha arven selv, men han har mye gjeld, tror jeg, etter at han gikk konkurs, på slutten av 80-tallet.
Men men.
Så sånn var det.
Tenkte bare at jeg skulle ta med om det her på bloggen og, når jeg først fant igjen de dokumentene.
Det var pga. disse pengene, at jeg fikk råd til depositumet til den leiligheten jeg bor i her i Liverpool.
Hvis det ikke hadde vært for den arven, så hadde jeg nok bodd i bofellesskap i Walton ennå, med de litt ‘ujavne’ folka der.
Men men.
Og det er onkelene tli faren min, som har hatt det huset og den eiendommen på Holmsbu da.
Men nå er det visst bare en igjen.
Sist gang jeg var der, så var det i begravelsen til han tredje siste, og det var på begynnelsen av 2000-tallet en gang.
Mens jeg fortsatt var butikksjef i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
PS 3.
Drammensfjorden sett fra Holmsbu:
