Jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september da, i 1989.
Faren min kjørte tingene mine opp dit, fra Uelands Gate da.
Jeg hadde også klart å tigge til meg en vannseng, i størrelse Super Singel, fra faren min da.
Da jeg var på visningen der, så hadde to hybel-rom, i første etasje, hos Jorås-familien, stått ledig.
Leia var på 2.500 kroner, i måneden, husker jeg.
Men det var ikke egen inngang da.
Og jeg måtte dele et lite bad og et lite kjøkken, med ei pen, stille og lyshåra dame, i begynnelsen av 20-åra vel, som bodde på det andre rommet der da.
Jeg valgte å leie det største rommet der.
Siden jeg kunne velge.
Men da sa Gunnar Jorås, at vanligvis var det jenter, som bodde på det største rommet.
Men at det var greit da.
Noe sånt.
Jeg syntes at det andre rommet så litt vel lite og litt vel mørkt ut.
Så jeg foretrakk å leie det største rommet der da.
(Siden vel leia var den samme, tror jeg og).
Det stod også en liten sofagruppe der, på det rommet da.
Som kanskje kunne minne litt om noen slags spinkle hagemøbler kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk ikke lov å røyke der, og kona i huset, (Berit Jorås), hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov å bruke steikovnen der.
For å lage min livrett Pizza Grandiosa da.
Så jeg ble liksom aldri mett, det året, som jeg bodde der, husker jeg.
Den første dagen, så huska jeg det, som han Gunnar Jorås hadde sagt, om at jeg ikke fikk lov til å røyke der.
Så jeg gikk ut i Enebakkveien, og satt meg på en benk, ved bussholdeplassen der da.
Som var like nedenfor utkjørselen til Jorås-familien der da.
Ei jente, med masse brunkrem i trynet.
(Som jeg seinere fikk vite, at ble kalt for ‘brunkremtrynet’).
Og ei venninne av henne vel.
Sa hei da, og begynte å snakke med meg.
Jeg satt vel bare der og røyka, i den grønne og hvit stripete Levis-genseren min, eller noe sånt vel.
Og så gikk vel brunkremtrynet og venninna av 71-bussen da, (som kjørte fra Jernbanetorget og opp til Bjørndal vel), som stoppa der hvor jeg satt, på bussholdeplassen, og røyka da, (var det vel).
Brunkremtrynet sa hei og sånn da, og spurte hvor jeg var fra og sånn da.
Hu var vel et eller to år yngre enn meg vel.
Noe sånt.
Denne delen av Enebakkveien, ble kalt for ‘Dumpa på Abildsø’, forresten.
Folkets Hus, (og en innvandrerbutikk), lå nederst i Dumpa.
(Litt gjemt inn en vei der da).
Mens oppkjørselen til Jorås-familien, den lå litt lenger opp, i den ene sida av Dumpa da, i retning av Abildsø-kiosken og Abildsø Kirke der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Sand, noen uker før det her.
Etter at søstera mi Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet hjem fra sin ferie, i Spania, (og vel også i Amsterdam først vel).
Så prata jo de fælt om hvor kult diskoteket Pacha, i Torrevieja, i Spania, hadde vært da.
Med åpningstider til langt på dag, og med kule spanske gutter da.
Som jeg fikk ‘tutet ørene fulle om’, som vel min morfar Johannes Ribsskog, kanskje ville ha sagt det.
(Jeg selv fikk jo ikke sagt noe om hu finske jenta, Sari Arokivi, som jeg selv hadde møtt, på min sommerferie, i Brighton da.
For Pia og Cecilie Hyde, de bare skravla, nesten helt uten stopp, om de her spanske kjærestene sine da.
Som jeg har glemt navna på nå dessverre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte nesten være litt kul og morsom jeg og.
Syntes jeg.
Etter at det hadde gått et par uker vel, siden Pia og Cecilie Hyde kom hjem fra Spania da.
Så jeg forklarte Cecilie Hyde og Pia da, at siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før da.
Så hadde jeg hatt mye av pensumet allerede, som var på det første semesteret, på NHI da.
Så jeg kunne ta de første månedene på NHI litt slapt da.
Og drive en del med andre ting, som å feste og ha det morsomt osv., inne i Oslo da.
Så sånn var det.
For da var jeg litt morsom jeg og liksom da, tenkte jeg kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Abildsø, så hadde jeg ikke MTV og sånne kanaler, som i Uelands Gate.
(Men etter at jeg hadde bodd der i cirka et halvt år vel.
Så fikk jeg faktisk MTV der.
For da fikk Gunnar Jorås med en av sønnen sine vel.
Til å legge inn Janco kabel TV, på de to hyblene de leide ut da.
Sånn at jeg fikk de sammen kanalene, som i Uelands Gate da.
Dette var en formiddag jeg lå og sov forresten.
Så dem bare låste seg inn der da, forresten, på rommet mitt da.
Hvis ikke døra mi stod ulåst da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjedet meg litt i den studenthybelen da.
Jeg var jo vant til at mye hadde skjedd, det året jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Så det hendta at jeg gikk bort til Abildsø-kiosken der.
(Hvor jeg vel også hadde vært før, et par ganger vel.
Når jeg hadde jobba for faren min, med å hjelpe med å levere køyesenger og vannsenger, i Oslo da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og leste avisa, like ved trappa, til Abildsø-kiosken det da.
Antagelig så hadde jeg vel på meg min grønne og hvitstripete Levis-genser vel.
Jeg var jo bare nettopp fylt 19 år, så jeg var jo fortsatt en tenåring, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo også vært sent i puberteten og, så jeg så vel kanskje litt yngre ut, enn mine 19 år da.
Det er mulig.
Plutselig så dukka det opp en hel gjeng med ungdommer der.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg sa jeg var fra Drammen, for jeg regna ikke med at de visste hvor Svelvik og Bergeråsen var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse ungdommene, det var ei som het Anette, som var ei pen brunette, som var et år eller to yngre enn meg.
Og som hadde et arr i trynet da, etter å bli knivskåret, i ansiktet, eller noe da.
Det var en gutt, med mørkt hår, som het Kjetil, og som var 16 år, eller noe, vel.
Det var en gutt, som var på min alder vel, og som het Henning, og som Kjetil sa, at ‘trodde at han var neger’, siden han digga hip-hop da.
Det var også en annen gutt, som het Henrik der vel.
Men som jeg ikke husker helt klart hvordan så ut nå.
Det var ei jente der, som var 15 år, husker jeg, og som het Lene.
Og hu var venninne, med ei annen jente der, som også var 15 år, og som het Anne Lise vel.
(Noe sånt).
Anne Lise, hu fikk lov til å ha åpent hus, på rommet sitt.
Hu bodde like bak Folkets Hus der, i Dumpa på Abildsø da.
Foreldrene hennes lot henne ha åpent hus der nærmest da.
Hu hadde en egen inngang til et eget rom der, som fungerte som en slags ungdomsklubb der nærmest da.
Hvor dem hadde sofaer og bord og et stereoanlegg da.
Og hvor ungdommene på Abildsø samla seg da, for å drikke og preike osv., i helgene da.
Så sånn var det.
Så jeg ble faktisk invitert etterhvert, til å bli med den her gjengen da, (Abildsø-gjengen, ble de kanskje kalt. Hva vet jeg), på en del sånne fester da, hos hu Anne Lise da.
Jeg ble nesten som et fast medlem i den gjengen, etterhvert.
(Selv om det var en del folk, (i den gjengen, osv.), på Abildsø, som ikke likte meg.
Siden jeg gikk en del med en svart genser, som jeg hadde kjøpt på Dressmann, i Smuget, på Bragernes, i Drammen, året før, og hørte en del på alternativ musikk, osv.
En i den gjengen, (en som digga De La Soul, husker jeg), kunne si til meg, når jeg dukka opp hos hu Anne Lise der da, etter at jeg hadde bodd på Abildsø, en god del måneder da, at ‘er det begravelse eller?’
Noe sånt).
For jeg fikk jo ikke lov å lage pizza, på hybelen min.
Så jeg dro jo ned til byen, med bussen, eller bort til Abildsø-kiosken, (eller til Norol/Statoil-stasjonen nederst i Lamberseterveien der), minst en gang hver dag da.
(For å kjøpe burgere og sånn da).
Og da traff jeg den her gjengen ganske ofte da.
De satt ofte utafor den her Abildsø-kiosken da.
Så på søndager og sånt, så hendte det vel, at jeg stakk bort der.
Siden jeg vel kjeda meg ganske mye, på studenthybelen min da.
Og siden jeg også kjeda meg på NHI, siden jeg jo hadde gått på datalinja året før.
Og var vant til å dra mye på ferie og sånn, til England og sånn da.
Og nettopp hadde vært russ.
Så jeg var vant til at det skjedde en del da.
Så jeg kjeda meg ganske mye, på NHI, hvor det stort sett var gutter da, som studerte, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den tiden, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
