PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda om dette:
PS 5.
Stikkord: Berlin
-
Mer om min kusine Rahel Savoldelli, (som jobber, som skuespillerinne, i Berlin)
http://www.ballhausnaunynstrasse.de/person/rahel_savoldelli
PS.
Her er mer om dette, (med advarsel om at man ser Rahel, (er det vel), naken, cirka midt i videoen):
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Mer om min kusine Rahel i Berlin
PS.
Mer om Rahel sin kontinentale slekt:
-
Islendingene skjønner visst ikke, at min kusine Rahel, er halvt norsk, (kan det virke som). Hm
http://www.mbl.is/greinasafn/grein/1035536/
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Nå er det kanskje feil, å si, at min kusine Rahel, er halvt norsk, forresten.
Hennes mor Ellen, (som også er min tante), er halvt norsk, (etter sin far Johannes), og halvt dansk, (etter sin mor Ingeborg).
Så Rahel er altså kvart norsk og kvart dansk, (etter sin mor).
Og så er Rahel sin far Reto vel en blanding, av sveitsisk/reto-romansk og italiensk.
(Noe sånt).
Så Rahel er vel også kvart reto-romansk og kvart italiensk, (etter sin far), hvis jeg husker riktig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Rahel har forresten bodd, de siste 20 årene, (eller noe i den duren), i Berlin.
Så det er kanskje mest riktig, å si, at hu er tysk.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison
I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.
Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.
Og den andre gangen, som jeg var, på do.
Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).
(For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).
Noe sånt).
Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.
Og jeg så på husene, i denne bydelen.
Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).
Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).
Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).
Og muligens noen afrikanske unger.
Mens jeg gikk, ut av bydelen.
Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).
Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.
Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.
Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).
Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.
Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).
(For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.
Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.
Men så ombestemte jeg meg.
For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.
Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.
(Noe sånt).
For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.
Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.
Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.
Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).
Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.
Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.
Og Church street, i den andre enden, da.
Noe sånt).
Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.
Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).
Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.
(Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).
For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.
Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.
(Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).
Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).
Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).
Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.
For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.
(Av en eller annen grunn).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).
(Og det var: ‘SR4’).
Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.
Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.
Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.
(Noe sånt).
For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.
Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.
(For å si det sånn).
Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.
(For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.
Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).
For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.
Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).
Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.
I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.
Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.
(Noe sånt).
Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.
Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.
Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.
Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).
Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.
Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.
Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.
Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.
Og vi fikk høre et foredrag.
Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).
Og garderobene, fikk vi se.
Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).
(Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.
Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.
Noe sånt).
Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).
Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.
(Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:
http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).
Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.
Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).
Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).
Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.
(Noe sånt).
Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.
(Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).
Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.
(Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.
Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.
At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge
Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).
Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.
Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).
Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).
Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.
(Det som het Chabrol Opera Hotel).
Så var det sånn, (husker jeg).
At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.
(Noe sånt).
Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).
Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).
For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).
(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).
Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.
Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).
For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).
(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da min søster Pia, bodde i Frankrike.
(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).
Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.
Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).
Men det var ikke i Paris, (tror jeg).
Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.
Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.
Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).
Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.
Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.
(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.
Fra Paris.
Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).
Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.
(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.
Noe sånt).
Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).
(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.
Noe sånt).
Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.
(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.
Noe sånt).
Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).
Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).
For på den tida, som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).
Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).
Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).
Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.
Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg stod, på Asker stasjon.
(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.
Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).
Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.
Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).
(Eller om det var sånn, at han svarte.
Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).
Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.
(Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).
Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).
(Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.
For å si det sånn).
Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.
Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).
(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.
Nesten som å være i fengsel, må man vel si.
Noe sånt).
Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.
For min onkel Martin og dem.
De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.
Så jeg tenkte vel med selv.
At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.
Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.
(Noe sånt).
Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.
Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).
(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.
I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.
Men Berger, er et lite sted.
Og hvem har jeg der, liksom?
Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).
Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).
Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).
Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).
Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.
Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).
(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.
Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).
For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.
De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.
(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.
Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).
(Noe sånt).
Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.
(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).
Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.
For å si det sånn.
Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).
Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.
Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.
Noe sånt).
Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.
(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.
Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).
Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.
Vi får se.
