johncons

Stikkord: Berlingske Tidende

  • Jeg sendte en e-post til Berlingske

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    [Berlingske Media] Sag #741069 er blevet opdateret: Klage/Fwd: Kvittering på dit Berlingske abonnement
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. september 2024 kl. 12:34
    Til: Kundeservice <bm-kundeservice@persgroep.net>
    Kopi: ansk@berlingskemedia.dk, peho@bt.dk, kundeservice@berlingske.dk, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, "Post (Medietilsynet)" <post@medietilsynet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, redaktionen@rokokoposten.dk, stm@stm.dk, sekr@pressenaevnet.dk, mail@retshjaelpen.dk, postkasse@advokatsamfundet.dk, eu-dk@ec.europa.eu, Nordisk-rad <nordisk-rad@norden.org>
    Hei,

    det virker som dere skriver fake news i deres mailer og.

    Min fem-menning Pernille Holbøll har vært redaktør av BT (selv om hun vel fikk sparken) så jeg vet at det er deres tabloid-avis.

    Så dere lurer ikke meg.

    (Når dere ber meg om å sende til 1929@bt.dk).

    Det var også sånn, at jeg oppga kort-nummer og alt mulig, når jeg bestilte.

    Så dette skal dere ha fra før.

    Så dette russiske tullet deres (som dere brukte mange dager på å skrive) må jeg klage på.

    Sender kopi til deres konsernsjef Krab-Johansen.

    Så kanskje han kan svare på hva dette fake news-tullet (både det om min mors fetter i Berlingske/Rokokko-posten og det i deres mailer) skal bety.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    tir. 3. sep. 2024 kl. 11:31 skrev Kundeservice <bm-kundeservice@persgroep.net>:
    ##- Indtast dit svar oven for denne linje -##

    Din sag (741069) er blevet opdateret.


    Cecilie Hansen (Berlingske)

    3. sep. 2024 11.31 CEST

    Kære Erik.

    Tak for din henvendelse.

    Du har kontaktet Berlingskes kundeservice, men du skal nok have fat i redaktionen.
    Hvis det er tilfældet, så skal du bare skrive til denne mail: 1929@bt.dk

    Jeg har for god ordens skyld også videresendt din henvendelse, men jeg anbefaler du også selv retter henvendelse.

    Vores avisarkiv går desværre kun tilbage til 2008.
    Vi kan derfor ikke skaffe den avis, du søger. Men vi vil anbefale dig at kontakte Statens Avissamling – her kan man købe forsider og gamle aviser.
    Vi håber, du får fat i den avis, du leder efter.

    Derudover bekræfter jeg hermed, at jeg har opsagt dit abonnement indenfor fortrydelsesretten.
    Du har derfor ikke længere digital adgang.

    Ved lukningen er der dannet et tilgodehavende beløb på 229 kr. som jeg meget gerne vil udbetale til dig.
    I den forbindelse skal jeg anmode om et konto- og registreringsnummer.

    Jeg ser frem til at høre fra dig.
    Rigtig god dag.
    Kontakt os endelig hvis du har yderligere spørgsmål eller kommentarer.

    Med venlig hilsen
    Cecilie Hansen
    Kundekonsulent

    Berlingske Kundeservice
    Telefon: 3375 3636
    E-mail: kundeservice@berlingske.dk


    Erik Ribsskog

    29. aug. 2024 14.57 CEST

    Hei,

    jeg må klage på dette tullet deres.

    Dere samarbeider visst med RokokoPosten.

    Og de har skrevet noe tull, om min mors fetter Thomas Heegaard.

    (Link:

    https://rokokoposten.dk/2017/11/13/kunstig-intelligens-klar-erstatte-folketinget/).

    Og dette tullet har visst dere i Berlingske re-publisert i deres avis fra 13. november 2017.

    Jeg måtte lese på Wikipedia, for å forstå hva dette (RokokoPosten) var.

    Og det var visst sånn, at den danske statsminister Mette Fredriksen har kalt RokokoPosten for: 'Åndssvakt'.

    Og likevel så publiserer dere tull fra RokokoPosten i Berlingske.

    Og jeg kan forestille meg, at andre nordmenn (og eskimoer osv.) som mer eller mindre tilfeldig leser, i Berlingske.

    De vil muligens misforstå dette åndssvake tullet (og ikke forstå at det er snakk om fake news) og la seg bondefange av det.

    For det var ikke så lett å se (fra layout-en osv.) at dette var tull.

    Det er fortsatt mange folk, rundt omkring, som ikke har så mange års skolegang, og som kan la seg lure, av dette.

    Og som man vet fra H. C. Andersen sine eventyr (det om en fjær som ble til fem høns) så er det sånn, at folk tisker mye.

    Så at dere skrive noe sånt tull, om min mors fetter Thomas Heegaard, det må jeg klage på.

    Det er også sånn, at det kan virke som, at dere (eller RokokoPosten da) hinter til min historie.

    Jeg lagde et kryssord-program, på NHI, studieåret 1991/92.

    Og det har jeg på en gammel floppy disk, i en lagerbod, hos City Self-Storage, i Oslo.

    For jeg måtte rømme fra Norge i 2004 (etter å ha jobbet i mange år som butikksjef osv.).

    For politiet i Norge virket åndssvake for meg.

    Så derfor ville jeg heller ta opp noe som hadde skjedd i Oslo, fra utlandet.

    Og derfor rømte jeg til England (ved å få meg en studieplass på University of Sunderland, høsten 2004).

    Og så flyttet jeg tilbake til Norge i 2004, og da nekter City Self-Storage meg tilgang til min lagerbod, hvor mitt kryssord-algoritme-program ligger.

    Og nå som jeg ikke jobber som butikksjef lenger, så kunne jeg prøvd å få noe ut av den oppfinnelsen (må jeg kalle det).

    Men både City Self-Storage og Høyskolen Kristiania (som er NHI sin etterfølger) nekter å gå meg dette kryssord-programmet (som jeg hadde i en bod mens jeg jobbet som butikksjef, men jeg hadde ikke helt gitt opp å få noe ut av det likevel).

    Og jeg har også drevet med irc-boter (for eksempel da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og jeg har også vært Jan Tore Sanner sin rådgiver i Unge Høyre (jeg hadde en slags komet-karriere der) i 1991.

    (Noe Sanner/Høyre/Unge Høyre nekter å sende meg en attest for).

    Så jeg lurer på hva dette tullet skal bety.

    Det er også sånn at min danskfødte mormor var etterkommer av dansk adel/overklasse.

    Og jeg har slektsforskning som hobby.

    Så jeg tenkte at nå skal jeg finne mange artikler, om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, som var dansk forsvarssjef, på 30-tallet.

    (Og min mors moster Magna 'Meme' Adeler f. Nyholm var gift med Holger baron Adeler, som var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden.

    Og min Anders Gjedde Nyholm (min tippoldefar) sine foreldre, var Maren Gjedde (som var vokst opp på et slott/herregård på Mors) og L. C. Nyholm (som kjøpte herregården Bangsbo i Frederikshavn, og som var forbilde for 'Lykke-Per'-roman-figuren visstnok.

    Og min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm sin storebror Didrik var visst den som kom med ideen om Folkedomstolen i Haag (verdensdomstolen som han kalte det) som han seinere ble medlem av, etter å ha vært dommer i Egypt (hvor han jobbet for britene) osv.

    Og den kjente industriherren Anker Heegaard, var min tipptippoldefar.

    For å si det sånn).

    Men arkivet deres går bare tilbake til 2008.

    Selv om deres avis startet på 1700-tallet.

    Så det synes jeg at ble som noe lureri nesten.

    Så dette må jeg klage på.

    For det koster nærmere 400 NOK i måneden å abonnere på deres avis.

    Så det synes jeg da, at ble som et slags ran nesten.

    Så da vil jeg gjerne bruke den angre-retten (ifølge Forbrukeravtaleloven) som dere nevner, i deres mail.

    Sånn at jeg kan få pengene tilbake, for dette tullet.

    Og jeg vil også ha forklaring, på dette at dere tuller så fælt, med min mors fetter Thomas Heegaard.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sender også kopi-mail til det danske Pressenævnet (blant annet).

    For hvordan kan dere samarbeide med den åndssvake RokokoPosten om å publisere tull om min mors fetter (mener de egentlig meg?) lurer jeg.

    Jeg måtte forresten rømme fra lobotomi-trusler i Norge, i 2015 (etter å ha blitt utsatt for et mordforsøk på min mors lillebror Martin sin gård i Kvelde i 2005, blant annet, før jeg rømte til England for andre gang).

    Og da var det også kjempe-åndssvakt.

    Jeg rømte til København (via Frederikshavn).

    Jeg fikk ikke dansk personnummer (av det internasjonale jobcenter i Gyldenløvesgade).

    For jeg hadde bare med meg førerkort (og ikke pass).

    Men det er noe som heter den nordiske passunion.

    Så man trenger ikke egentlig å ha med pass, når man reiser fra Norge til Danmark.

    Dette fortalte min mor meg, i forbindelse med en København-bil-ferie (vi reiste gjennom Sverige) på 70-tallet, husker jeg.

    Så nå blader danske myndigheter EU-reglene med de reglene som gjelder for Norden.

    Med det resultat at jeg måtte leve som flaskesamler i København i cirka tre måneder i 2015.

    Og jeg måtte bo i en sovesal (nattcafe) hos Kirkens Korshær.

    (Og jeg ble arrestert bare jeg satt foten hos den norske kirke i København.

    Og plassert på en iskald varetekst-celle (antagerlig for fryse ihjel).

    Før en danske lege ved navn Rasmus, mente at de ikke kunne høre på nordmennene (det må vel ha vært noen dumme bønder) om dette.

    Men så snudde politiet i Danmark, etter å ha lovet meg en erstatning, så den første arrestasjonen var bare forbokstaven, og det har også skjedd en lignende åndssvakt (maktmisbrukt fra myndighetene osv.) i England og i Norge).

    Så at Berlingske bidrar til å gjøre ting enda mer åndssvake/degenererte.

    Det synes jeg ikke er noe bra.

    Så jeg må klage på at dere samarbeider med disse skrullingene i RokokoPosten.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: <no-reply@berlingskemedia.dk>
    Date: tor. 29. aug. 2024 kl. 05:54
    Subject: Kvittering på dit Berlingske abonnement
    To: <eribsskog@gmail.com>





    Kundenummer: 8372499

    Tak for din bestilling. Vi er glade for, at du har valgt at abonnere på Berlingske og vi har registreret denne ordre:
    Abonnementstype: Berlingske - Digital Plus
    Digital adgang: Hele ugen
    Pris: 229 DKK
    Betalingsfrekvens: Måned

    Dit abonnement
    Med dit abonnement har du adgang til alle artikler på berlingske.dk, oplæsning af artikler, rabat på arrangementer, adgang til vores apps samt e-avisen hele ugen. Du kan finde e-avis-appen der, hvor du henter dine apps, eller læse e-avisen på berlingske.dk. Du kan logge ind allerede nu. På berlingske.dk/mine-sider kan du læse mere om dine abonnementsvilkår. Abonnementet er fortløbende og kan altid opsiges til udløbet af den indeværende abonnementsperiode.

    Fortrydelsesret
    I henhold til forbrugeraftaleloven har du 14 dages fortrydelsesret. Fristen regnes fra det tidspunkt, hvor abonnementet begynder - dvs. den dag den digitale adgang starter. Ved alle typer abonnementer fratrækkes tilbagebetalingen det antal dage, som du har haft adgang til avisen - uanset om det er digital adgang eller levering af printavisen. For at gøre brug af fortrydelsesretten skal du inden 14 dage kontakte kundeservice på tlf. +45 33 75 36 36 eller sende en e-mail til kundeservice@berlingske.dk.

    Venlig hilsen
    Kundeservice


    Berlingske Media
    Pilestræde 34
    DK-1147 København K
    CVR-nr.: 29207313
    F I X
    Berlingske
    Denne e-mail er en service fra Berlingske.
  • Jeg sendte en e-post til Berlingske

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Kvittering på dit Berlingske abonnement
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 29. august 2024 kl. 14:57
    Til: kundeservice@berlingske.dk
    Kopi: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, "Post (Medietilsynet)" <post@medietilsynet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, redaktionen@rokokoposten.dk, stm@stm.dk, sekr@pressenaevnet.dk, mail@retshjaelpen.dk, postkasse@advokatsamfundet.dk, eu-dk@ec.europa.eu, Nordisk-rad <nordisk-rad@norden.org>
    Hei,

    jeg må klage på dette tullet deres.

    Dere samarbeider visst med RokokoPosten.

    Og de har skrevet noe tull, om min mors fetter Thomas Heegaard.

    (Link:

    https://rokokoposten.dk/2017/11/13/kunstig-intelligens-klar-erstatte-folketinget/).

    Og dette tullet har visst dere i Berlingske re-publisert i deres avis fra 13. november 2017.

    Jeg måtte lese på Wikipedia, for å forstå hva dette (RokokoPosten) var.

    Og det var visst sånn, at den danske statsminister Mette Fredriksen har kalt RokokoPosten for: 'Åndssvakt'.

    Og likevel så publiserer dere tull fra RokokoPosten i Berlingske.

    Og jeg kan forestille meg, at andre nordmenn (og eskimoer osv.) som mer eller mindre tilfeldig leser, i Berlingske.

    De vil muligens misforstå dette åndssvake tullet (og ikke forstå at det er snakk om fake news) og la seg bondefange av det.

    For det var ikke så lett å se (fra layout-en osv.) at dette var tull.

    Det er fortsatt mange folk, rundt omkring, som ikke har så mange års skolegang, og som kan la seg lure, av dette.

    Og som man vet fra H. C. Andersen sine eventyr (det om en fjær som ble til fem høns) så er det sånn, at folk tisker mye.

    Så at dere skrive noe sånt tull, om min mors fetter Thomas Heegaard, det må jeg klage på.

    Det er også sånn, at det kan virke som, at dere (eller RokokoPosten da) hinter til min historie.

    Jeg lagde et kryssord-program, på NHI, studieåret 1991/92.

    Og det har jeg på en gammel floppy disk, i en lagerbod, hos City Self-Storage, i Oslo.

    For jeg måtte rømme fra Norge i 2004 (etter å ha jobbet i mange år som butikksjef osv.).

    For politiet i Norge virket åndssvake for meg.

    Så derfor ville jeg heller ta opp noe som hadde skjedd i Oslo, fra utlandet.

    Og derfor rømte jeg til England (ved å få meg en studieplass på University of Sunderland, høsten 2004).

    Og så flyttet jeg tilbake til Norge i 2004, og da nekter City Self-Storage meg tilgang til min lagerbod, hvor mitt kryssord-algoritme-program ligger.

    Og nå som jeg ikke jobber som butikksjef lenger, så kunne jeg prøvd å få noe ut av den oppfinnelsen (må jeg kalle det).

    Men både City Self-Storage og Høyskolen Kristiania (som er NHI sin etterfølger) nekter å gå meg dette kryssord-programmet (som jeg hadde i en bod mens jeg jobbet som butikksjef, men jeg hadde ikke helt gitt opp å få noe ut av det likevel).

    Og jeg har også drevet med irc-boter (for eksempel da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og jeg har også vært Jan Tore Sanner sin rådgiver i Unge Høyre (jeg hadde en slags komet-karriere der) i 1991.

    (Noe Sanner/Høyre/Unge Høyre nekter å sende meg en attest for).

    Så jeg lurer på hva dette tullet skal bety.

    Det er også sånn at min danskfødte mormor var etterkommer av dansk adel/overklasse.

    Og jeg har slektsforskning som hobby.

    Så jeg tenkte at nå skal jeg finne mange artikler, om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, som var dansk forsvarssjef, på 30-tallet.

    (Og min mors moster Magna 'Meme' Adeler f. Nyholm var gift med Holger baron Adeler, som var Cort Adeler sin siste etterkommer i Norden.

    Og min Anders Gjedde Nyholm (min tippoldefar) sine foreldre, var Maren Gjedde (som var vokst opp på et slott/herregård på Mors) og L. C. Nyholm (som kjøpte herregården Bangsbo i Frederikshavn, og som var forbilde for 'Lykke-Per'-roman-figuren visstnok.

    Og min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm sin storebror Didrik var visst den som kom med ideen om Folkedomstolen i Haag (verdensdomstolen som han kalte det) som han seinere ble medlem av, etter å ha vært dommer i Egypt (hvor han jobbet for britene) osv.

    Og den kjente industriherren Anker Heegaard, var min tipptippoldefar.

    For å si det sånn).

    Men arkivet deres går bare tilbake til 2008.

    Selv om deres avis startet på 1700-tallet.

    Så det synes jeg at ble som noe lureri nesten.

    Så dette må jeg klage på.

    For det koster nærmere 400 NOK i måneden å abonnere på deres avis.

    Så det synes jeg da, at ble som et slags ran nesten.

    Så da vil jeg gjerne bruke den angre-retten (ifølge Forbrukeravtaleloven) som dere nevner, i deres mail.

    Sånn at jeg kan få pengene tilbake, for dette tullet.

    Og jeg vil også ha forklaring, på dette at dere tuller så fælt, med min mors fetter Thomas Heegaard.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sender også kopi-mail til det danske Pressenævnet (blant annet).

    For hvordan kan dere samarbeide med den åndssvake RokokoPosten om å publisere tull om min mors fetter (mener de egentlig meg?) lurer jeg.

    Jeg måtte forresten rømme fra lobotomi-trusler i Norge, i 2015 (etter å ha blitt utsatt for et mordforsøk på min mors lillebror Martin sin gård i Kvelde i 2005, blant annet, før jeg rømte til England for andre gang).

    Og da var det også kjempe-åndssvakt.

    Jeg rømte til København (via Frederikshavn).

    Jeg fikk ikke dansk personnummer (av det internasjonale jobcenter i Gyldenløvesgade).

    For jeg hadde bare med meg førerkort (og ikke pass).

    Men det er noe som heter den nordiske passunion.

    Så man trenger ikke egentlig å ha med pass, når man reiser fra Norge til Danmark.

    Dette fortalte min mor meg, i forbindelse med en København-bil-ferie (vi reiste gjennom Sverige) på 70-tallet, husker jeg.

    Så nå blader danske myndigheter EU-reglene med de reglene som gjelder for Norden.

    Med det resultat at jeg måtte leve som flaskesamler i København i cirka tre måneder i 2015.

    Og jeg måtte bo i en sovesal (nattcafe) hos Kirkens Korshær.

    (Og jeg ble arrestert bare jeg satt foten hos den norske kirke i København.

    Og plassert på en iskald varetekst-celle (antagerlig for fryse ihjel).

    Før en danske lege ved navn Rasmus, mente at de ikke kunne høre på nordmennene (det må vel ha vært noen dumme bønder) om dette.

    Men så snudde politiet i Danmark, etter å ha lovet meg en erstatning, så den første arrestasjonen var bare forbokstaven, og det har også skjedd en lignende åndssvakt (maktmisbrukt fra myndighetene osv.) i England og i Norge).

    Så at Berlingske bidrar til å gjøre ting enda mer åndssvake/degenererte.

    Det synes jeg ikke er noe bra.

    Så jeg må klage på at dere samarbeider med disse skrullingene i RokokoPosten.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: <no-reply@berlingskemedia.dk>
    Date: tor. 29. aug. 2024 kl. 05:54
    Subject: Kvittering på dit Berlingske abonnement
    To: <eribsskog@gmail.com>





    Kundenummer: 8372499

    Tak for din bestilling. Vi er glade for, at du har valgt at abonnere på Berlingske og vi har registreret denne ordre:
    Abonnementstype: Berlingske - Digital Plus
    Digital adgang: Hele ugen
    Pris: 229 DKK
    Betalingsfrekvens: Måned

    Dit abonnement
    Med dit abonnement har du adgang til alle artikler på berlingske.dk, oplæsning af artikler, rabat på arrangementer, adgang til vores apps samt e-avisen hele ugen. Du kan finde e-avis-appen der, hvor du henter dine apps, eller læse e-avisen på berlingske.dk. Du kan logge ind allerede nu. På berlingske.dk/mine-sider kan du læse mere om dine abonnementsvilkår. Abonnementet er fortløbende og kan altid opsiges til udløbet af den indeværende abonnementsperiode.

    Fortrydelsesret
    I henhold til forbrugeraftaleloven har du 14 dages fortrydelsesret. Fristen regnes fra det tidspunkt, hvor abonnementet begynder - dvs. den dag den digitale adgang starter. Ved alle typer abonnementer fratrækkes tilbagebetalingen det antal dage, som du har haft adgang til avisen - uanset om det er digital adgang eller levering af printavisen. For at gøre brug af fortrydelsesretten skal du inden 14 dage kontakte kundeservice på tlf. +45 33 75 36 36 eller sende en e-mail til kundeservice@berlingske.dk.

    Venlig hilsen
    Kundeservice


    Berlingske Media
    Pilestræde 34
    DK-1147 København K
    CVR-nr.: 29207313
  • Min mors fetter Steffen Heegaard (som er enkemann) sin andre kone Pia Laub, skreiv leserbrev, under pandemien. (Fra Berlingske 25. april 2020)

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at Steffen sin andre kone (Pia Laub) plutselig ikke ville jobbe med forsikring lenger (fra Berlingske 10. september 2019):

  • Danskene har visst en slags tulleavis som heter RokokoPosten. Og disse gjør narr av min mors fetter Thomas Heegaard (kan det virke som). Fra Berlingske 13. november 2017

    PS.

    Mer om RokokoPosten:

    https://no.wikipedia.org/wiki/RokokoPosten

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    https://rokokoposten.dk/

    PS 3.

    Den samme artikkelen er også publisert i RokokoPosten sin nettavis (så det kan virke som at RokokoPosten og Berlingske har noe slags samarbeide):

    https://rokokoposten.dk/2017/11/13/kunstig-intelligens-klar-erstatte-folketinget/

    PS 4.

    Politikeren Mette Frederiksen (som nå er statsminster) har kalt RokokoPosten for åndsvakt:

    https://da.wikipedia.org/wiki/RokokoPosten

  • Min mors danske fetter Thomas Heegaard (som tidligere var direktør i Disney) har visst kjøpt seg en vingård i Frankrike



    PS.

    Her er mer om dette:

    ‘Søndag d. 16. august 2009, kl. 03.00
    Marianne Sommer
    Når Thomas Heegaard opholder sig i sit andet hjem i Frankrig, har han for vane hver morgen i sin bil at trille ad de snoede bjergveje ned til den lokale café.
    Her sætter han sig til rette og blader i den sydfranske lokalavis, Le Midi Libre, mens bartenderen rutinemæssigt serverer hans »café«.
    Sidste sommer, da der var festival i byen, sad han sammeb med sin kone, Marianne, og deres to børn, Julie og Mathias, til langbords med hele landsbyen, og her bød borgmesteren dem velkommen til byen.
    Når det danske par ikke blander sig med lokalbefolkningen, nyder de enten udsigten fra deres hus, som byder på vinmarker og små landsbyhuse, der ligger som perler rundt i det bakkede landskab, eller de er ude i naturen for at udforske området.
    Det er 100 procent fransk idyl. Og det var lige nøjagtigt sådan et liv, de drømte om, da de i sin tid begyndte at kigge efter bolig i Frankrig.
    »Vi har i flere år drømt om at finde et hus i Sydfrankrig, som vi kunne sætte i stand, men det var svært at finde et. På en fransk boligmesse i Danmark mødte vi imidlertid en fransk pige, der har specialiseret sig i at finde huse til folk. Og der gik kun 14 dage, fra vi fortalte hende, hvad vi søgte, til hun kontaktede os og fortalte, at der snart kom et hus til salg, som hun mente, vi ville kunne lide,« fortæller Marianne Heegaard.
    Huset var en gammel, forfalden vingård, som havde tilhørt samme familie gennem generationer. De omkring 260 kvadratmeter lå på en skråning omgivet af 552 vinstokke i den sydøstlige del af Frankrig.
    Parret kendte allerede området, da de gennem flere år havde lejet et istandsat byhus i nærheden. De blev begejstret ved tanken om at skulle bo i det smukke og varierede landskab og drog derfor straks af sted for at se på ejendommen.
    Da de ankom til vingården, stod solen højt på en blå himmel og termometeret på 25 grader. Parret havde på det tidspunkt ledt efter en fransk bolig i seks år, men ved synet af denne idyl kunne de begge mærke, at det nu var tid til at indstille boligjagten.
    »Til trods for, at ejendommen var i meget dårlig stand, og der hverken var vand eller elektricitet, kunne vi med det samme se de mange muligheder for at omdanne det til et moderne familiehus. Men vi var enige om, at det skulle ske med respekt for gårdens oprindelige atmosfære,« siger Marianne Heegaard.
    Inden parret satte deres underskrift på den franske slutseddel, fik de dog undersøgt, hvad det ville koste dem at sætte huset i stand, og om det var lovligt at bygge en tagterrasse og anlægge en swimmingpool. Især det sidste var afgørende for familien med børnene på ti og tretten år.
    For at få afklaret disse spørgsmål fandt de via ejendomsformidleren frem til en lokal arkitekt, som havde positive meldinger til parret med hensyn til tilladelserne. Og rent økonomisk lå det også inden for rammerne af, hvad de ville ofre på at forvandle ruinen til en brugbar bolig. Den franske arkitekt blev derfor hyret til at styre hele ombygningen.
    »Vi vil gerne integrere os med lokalbefolkningen, og derfor foretrak vi at hyre franskmænd til projektet frem for udlændinge,« siger Marianne Heegaard, der tidligere har boet i Frankrig og i modsætning til sin mand og børn taler sproget flydende.
    »At hyre lokale håndværkere, der arbejder sammen med en lokal arkitekt, mente vi var en fordel. Sandsynligheden for, at entreprenøren leverer et godt stykke arbejde er større, når der er mulighed for fremtidigt samarbejde med arkitekten. Og opstår der senere problemer, er det også nemmere at få dem løst, når håndværkerne befinder sig i nærheden.
    For eksempel har vi lige konstateret, at komfuret ikke virker. Da vi ringede til den lokale elektriker, lovede han allerede at rykke ud samme eftermiddag,« siger Thomas Heegaard, der indtil videre kun har lært sig franske gloser til husbehov og derfor endnu mest nøjes med at kigge billeder i de lokale aviser.
    Det danske par er i dag tilfreds med forløbet af hele ombygningsprojektet. Dog var der nogle udfordringer undervejs. For eksempel var der problemer med en vandledning og en elmåler, som lige fra starten forsinkede byggeriet.
    De har også været ude for pludselig at blive ringet op i Danmark med beskeden, at taget var fuldt af termitter. Det tog de dog helt stille og roligt, for de havde jo en termit-rapport – og en forsikring.
    Men nej. Det viste sig, at rapporten i mellemtiden var blevet forældet, den var over tre måneder gammel og dermed ikke gældende. Så det betød både ekstra omkostninger og forsinkelser, idet taget skulle udskiftes. Men også det tog danskerne relativt afslappet.
    »Vi havde sagt til hinanden, inden vi købte huset, at det helt sikkert ville komme til at blive dobbelt så dyrt, som vi umiddelbart havde regnet med, og at der også ville opstå uforudsete ting undervejs. Men når det nu var vores drømmeprojekt, havde vi besluttet ikke at lade ærgrelser, som var til at forudse, ødelægge vores oplevelse,« forklarer Thomas og tilføjer:
    »Mit råd til andre er derfor, at de skal være indstillet på, at budgettet bliver overskredet og lade være med at sætte en stram tidsramme. Vi har hørt om flere, der har bygget om i Frankrig og sagt, at de aldrig ville gøre det igen, men det vil vi godt. For os har det været et sjovt og spændende projekt.«
    Marianne Heegaards baggrund som professionel indretter har naturligvis også været en fordel i byggeprocessen. Hun har sørget for at styre efter det overordnede mål om at indrette boligen med respekt for det gamle, men alligevel som en moderne familiebolig.
    Enkelhed, funktionalitet og klassisk stil med et skandinavisk twist har været nøgleordene, og det afspejler sig tydeligt i hjemmet. Samtidig var det også vigtigt, at det skulle være et hjem, som nemt kunne åbnes og lukkes ned igen. Derfor fungerer de store flader med franske klinker og den enkle indretning godt. Marianne Heegaard mangler dog stadig nogle møbler, før huset efter hendes opfattelse er fuldendt, men det haster ikke.
    Familien har nemlig travlt med at leve og nyde det franske liv og naturen i området. De går mange ture i bjergene, Marianne Heegaard nyder sine hyppige løbeture, om sommeren lejer familien ofte en kano eller kajak og tager på sjove udflugter ad de tre forskellige floder i området.
    Indimellem kører de alle fire til stranden, som ligger 60 kilometer fra huset, eller de tager en lidt længere tur til enten Barcelona, Montpellier eller Beziers. Eller de besøger små hyggelige landsbyer og vingårde eller deltager i lokale festivaler.
    Der er også gode muligheder for at spille boule og bordtennis lige i nærheden. Og så omgås de en del med deres naboer. Danskerne har kun rosende ord til overs for franskmændene, der har været meget positive over for de udenlandske tilflyttere. Naturligvis hjælper det også, at »Madame« er flydende på fransk, men parret har været meget bevidst om, hvordan de begår sig.
    »Franskmændene er et enormt stolt folkefærd, så det gælder om at være lidt ydmyg og vise respekt og interesse for den lokale kultur og mad,« siger Marianne Heegaard, der satser på mere fransk hverdag i fremtiden, når arbejdet hjemme i Danmark en dag bliver lagt på hylden.
    Lige siden hun og Thomas mødte hinanden, har de været fælles om deres kærlighed til Frankrig og det franske, og de har drømt om at få eget hus i landet. En drøm, de utvivlsomt deler med mange andre – det er bare langtfra alle, der som dem formår at realisere den.’.
    PS 2.
    Her holder Thomas foredrag, for noen danske ‘blåruss’ (på den tida han fortsatt var direktør i Disney):



    PS 3.
    Her kan man se Thomas og hans kone Marianne Dall Heegaard nede i Frankrike (man kan ihvertfall utelukke, at det er i Danmark, ettersom at man kan se fjell i bakgrunnen):



    https://www.facebook.com/photo/?fbid=3590374445772&set=ecnf.1465687863

    PS 4.

    Jeg lurer på om dette kan være konens Dall-slekt (eller om hu er fra en annen slekt, med samme navn):



  • Mer om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som seinere ble Chef for Generalkommandoen/forsvarssjef). Fra Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende 7. november 1918



    PS.

    Det står i PS-et overfor, at min tippoldefar, dro til den tyske front (under første verdenskrig).

    Og som jeg har blogget om tidligere, så fikk jeg i 1989 (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på NHI) noen memoarer/skriv og fotografier, etter min tippoldefar (og hans eldste bror Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, som døde barnløs) av min danskfødte mormor (gjennom min lillesøster Pia, som besøkte min mormor i Stavern, før eller etter at hu (Pia) dro på ferie til Spania, i lag med sin venninne Cecilie Hyde).

    Og da var det sånn (som jeg muligens har blogget om tidligere) at min tippoldefar hadde tegnet noen tyske håndgranater osv. (som så ut som hammere nesten, i formen) under denne reisen sin (til den tyske front).

    Og disse skrivene (til min tippoldefar og hans storebror) hadde jeg i en av min farmors reol-skuffer (som jeg disponerte, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og flyttet fra min mor til min far, høsten 1979) på Roksvold/Sand (som nå ligger sør i Drammen kommune).

    Før min far sa (2-3 år seinere) at min mormor hadde ønsket, å få disse dokumentene tilbake (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog 

    PS 2.

    En sånn her granat, var det at min tippoldefar hadde tegnet (da han besøkte den tyske front, under den første verdenskrig) sånn som jeg husker det:



    PS 3.

    Her er mer om dette: