Stikkord: Bernhof Ribsskog

Min tidligere butikksjef i Rimi, Elisabeth Falkenberg, er lesbisk samboer, med en viktig LO-sjef, men jeg husket bare fornavnet, Liv

Men nå, så kan jeg se det, på StatCounter, (et tracking cookie-program, som jeg har på bloggen), at noen har søkt på adressen til Elisabeth Falkenberg, på Google:

PS.

Og da var det ikke så vanskelig å finne ut hva Elisabeth Falkenbergs Liv, heter til etternavn, det var bare å søke på ‘Liv Åssiden’, på telefonkatalogen online, på gulesider.no:

http://www.gulesider.no/telefonkatalogen/Liv_Undheim/0000371820300000000/?q=liv+%e5ssiden+

PS 2.

Og hun Elisabeth Falkenbergs Liv, hun har faktisk vært statssekretær, for Torbjørn Jagland:

http://en.wikipedia.org/wiki/Jagland’s_Cabinet

PS 3.

Her ser vi at Liv Undheim jobber i LO, og at hun gir millioner av LO’s kroner, til Arbeiderpartiet:

http://www.klassekampen.no/38942/article/item/null

PS 4.

Jeg må også ta med det, at en gang, rundt 1996 vel, før han sluttet som butikksjef i Rimi, så var min klassekamerat, fra Gjerdes vgs. i Drammen, Magne Winnem, han var innom Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet som assistent.

Så forklarte jeg det, at jeg likte ikke det, at hun butikksjefen min, Elisabeth Falkenberg, liksom beskyttet hun kollegaen sin, Betina, fra Rimi Ringen, på Carl Berner, mot saklig kritikk.

For jeg sa til Falkenberg, at den butikken til Betina så ‘bomba’ ut, med fullt av varer, spredd på gulvet, da jeg tilfeldigvis dro innom der, en gang jeg besøkte søstra mi, som bodde i Tromsøgata, like ved.

Og da ble Elisabeth Falkenberg sinna, og sa noe sånt som at jeg ikke fikk lov å si noe negativt om hu Betina.

(Begge disse butikksjef-damene, var med i MC-klubben til Rimi, ‘Hakon-raiders’, forresten).

Og da sa jeg at jeg likte ikke det kameraderiet, som de to hadde, Falkenberg og Betina, akkurat som om de var i noe miljø, eller noe.

Noe sånt sa jeg.

‘Åja mafiaen’, sa Winnem da.

‘Mafiaen’, sa jeg, ‘hva mener du?’.

Men da svarte ikke Winnem, han ble bare helt taus.

For jeg hadde ikke hørt om noe ‘mafiaen’ i Norge, mafia for meg, det var noe greier som var i USA og i Italia det.

Så da skjønte jeg ikke så mye.

Jeg trodde kanskje bare at Winnem brukte et tullenavn.

Og jeg skjønner vel fortsatt ikke hvem den her ‘mafian’, eller ‘mafiaen’, egentlig er.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Her ser vi at hun Liv Undheim, (samboer med min tidligere butikksjef, fra da jeg jobbet på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1993 til 1996, Elisabeth Falkenberg), er varamedlem i styrer innen presse og bank, mm:

http://www.proff.no/proff/search/roleDetails.c;jsessionid=bZO3EnbvRIl_BNXf5C?id=301830&freeText=Roar+Flaathen

PS 6.

Hvis jeg skal linke denne ‘mafian’, til familien.

Så, hvis det er noe kommunist-mafia, i Arbeiderpartiet dette.

Så kan kandidater være min onkel Runar Mogan Olsen, tannlege i Ås, som er sosialist.

Søstra mi, Pia Ribsskog, er sosialist.

Og slekta til morfaren min, med Bernhof Ribsskog og de, (han som lagde normalplanen for grunnskolen, mm., etter krigen), de var vel omtrent alle i Arbeiderpartiet.

Så her kan man lure hvem av de som tuller, eller om det er alle av de.

Vi får se.

Hm.

PS 7.

Her er hun Liv Undheim da, fra LO-forbundet Industri Energi sine nettsider:

http://organisasjon.industrienergi.no/employees.aspx?CatId=27#ScrollAnchor

PS 8.

Jeg skrev også en e-post til hun Liv Undheim:

Google Mail – Samboer Elisabeth Falkenberg

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Samboer Elisabeth Falkenberg

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Mar 7, 2010 at 3:52 PM

To:

liv.undheim@industrienergi.no

Hei,

er det ikke du som er samboer med Elisabeth Falkenberg, tidligere butikksjef, Rimi Nylænde, hvor jeg var assistent, fra 1994 til 1996.

Jeg var på personalmøte og personalfest hjemme hos dere, og dere viste oss kolonihagen deres, osv.

Jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så jeg har flykta til England.

Politiet vil ikke forklare meg hva som foregår engang.

Jeg har arbeidssaker mot Rimi, Forsvaret, Coop og Bertelsmann/Microsoft, som jeg har sendt om til Kolberg, tror jeg han heter, i LO, men ikke noe skjer.

Jeg får heller ikke fri rettshjelp, enda jeg kunne trengt advokat.

En kamerat av meg fra skole i Drammen, og som var butikksjef på Rimi Karlsrud, Magne Winnem, omtalte Elisabeth og Betina, (som var butikksjef på Rimi Ringen og Rimi Askergata), som 'mafian'.

Er du og Elisabeth medlem i noe kommunist-mafia, e.l.?

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

7. mars 2010

Siden jeg har masse lærere osv. i slekta, så har jeg påtatt meg oppgaven, å forklare hvordan Norge ble befolket. Her er mer om dette:

PS.

Men Noah, han var nok da mer en ‘snik’, enn en som fulgte hovedtrendene.

For Noah var nok mørkhåra.

Og trønderne var nok lyshåra.

Og Noah, han havna jo i Yttre Enebakk.

Og det ville vise seg å være langt inn i ‘lyshåra-land’.

For, hvor stoppet isen?

Jo, den stoppet i Svelvik.

Det er derfor Svelvikstrømmen er Norges sterkeste strøm.

Fordi isen lagde en morene av sand, som var nesten som en demning, men Svelvikstrømmen var der hvor Drammensfjorden kunne begynne å renne videre mot Oslofjorden da.

Så grensa mellom lyshåra-land og mørkhåra-land.

(For det kom jo mørkhåra folk sørfra, fra Danmark og Tyskland osv., selv om sikkert noen av disse kan ha vært lyshåra.

Hvem vet).

Men i hovedtrekkene, så vil jeg tippe at mørkhåra-land, det går opp til der isen stoppa.

Og lyshåra-land, det går ned til der isen stoppa.

Men hele Berger-sida, het jo Strømm.

Og Berger og Svelvik var del av Hurum, som var trygt planta i lyshåra-land, siden Hurum ligger i Buskerud, som strekker seg et godt stykke nordover i landet.

Mer da.

Jo, men så ble det bygd fabrikker på Berger, av en nord-tysker, Jebsen.

Så da havnet etterhvert Svelvik og Strømm kommune, i Vestfold, som nok må sies å være mørkhåra-land.

(Siden det er sør for Svelvik-morena).

Så sånn var nok det.

Men, så bygde farfaren min, Strømm Trevareindustri, på Sand, i Svelvik.

Og han var fra Hurum.

Så da gikk nok grensa, mellom mørkhåra-land, og lyshåra-land, ved Strømm Trevare, (på nordsida av der Jensen Møbler er i dag.

Det heter nå Berger Bilverksted, eller noe).

Så sånn var det.

Men, så var det sånn, at Bergeråsen ble bygget.

Og da var det jeg og Christell og søstra mi, og Gry Stenberg, og Tom-Ivar Myrberg.

Vi hadde en gjeng.

Og vi hadde sør for Ulvikveien.

Og fire av oss var lyshåra, og søstra mi er vel kanskje mørkhåra ja, hun sier hun har ‘musebrunt’ hår.

Så sånn er det.

Men men.

Mer da.

Jo så grensa mellom lyshåra-land og mørkhåra-land, i Norge, den går ca. øverst i S-svingen, på nedre, på Bergeråsen, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan vel like gjerne kalle det grensa mellom norsk og kristne/religiøse.

Nord for S-svingen, så er det norsk og ikke-kristne.

Sør for S-svingen, så er det religiøst og med bedehus og sånn.

Så sånn er det, ifølge sånn jeg kan forstå det, ihvertfall.

Så sånn er det.

4. februar 2010

Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Bernhof Ribsskog, som oppfant normalplanen for grunnskolen osv., og nok kjente Einar Gerhardsen osv.

Johan Ribsskog

Bror til

Far til

Bernhof Ribsskog

Johannes Ribsskog

Født:	22. feb 1913
Død:	1985

Far til

Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog

Født:	1947
Død:	1999

Mor til

Erik Ribsskog

Født:

25. juli 1970

22. januar 2010

Vi kan se at Ribsskog og Høstland er venner ennå. Dette er arven etter foreldrene til de ‘tre brødre Ribsskog’. Her er ikke vår familie inne i varmen

PS.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2010/01/tre-brdre-ribsskog.html

PS 2.

Jeg sendte en Facebook-melding til hu Cecilie Høstland, angående noe slektsgransking osv.:

Hei,

Mellom Cecilie Høstland og Deg

Erik Ribsskog 15. januar kl. 00:16

min oldefar, Johan Ribsskog, (far til min morfar Johannes Ribsskog, fra Skedsmo), var sønn av Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger vel.

Og også sønn av Marta Marie Klemetsdatter Høstland.

Jeg ser du har Ribsskog-familie fra Trøndelag, på sida di og.

(Kari-Anne Ribsskog).

Min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, i Danmark, hun fortalte om Ribsskog-slekten, siden min morfar døde på 80-tallet.

Hun sa det, at hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, var så veldig inne i indremisjonen.

Og at min oldfar Johan Ribsskog, såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

Stemmer dette eller?

Er du halvt tyrkisk forresten, jeg så du hadde så mange tyrkiske sider, på Facebook-sida di.

Jeg har jo jobba i Oslo i mange år, og også sammen med noen fra Tyrkia, i en butikk, eller to, men jeg synes ikke du så like tyrkisk ut som de men.

Men men.

På forhånd takk for eventuelt svar og hjelp med slektsgransking.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

De ble visst også sagt at han Johan Ribsskog hele livet lengtet nordover igjen, til Trøndelag, så mora hans var nok ikke så streng.

Kona hans hadde til og med skrevet et dikt om det, hun het Helga Ribsskog født Dørumsgaard, søster av den mer kjente Asbjørn Dørumsgaard vel, som var ordfører osv.

Bare noe jeg kom på.

15. januar 2010
Her kan vi se at den kjente pedagogen Bernhof Ribsskog, faktisk var onkel til min morfar Johannes Ribsskog. Det visste jeg ikke

Bernhof Ribsskog – utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Rolf Grankvist
Bernhof Ribsskog, født 25. januar 1883, fødested Flatanger, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1963, dødssted Oslo. Pedagog og skolemann. Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901). Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).

Gjennom sin klasseromsforskning og aktive komitévirksomhet ble Bernhof Ribsskog en av de store nasjonale skolestrategene på 1900-tallet. Han var hovedredaktør for Normalplanen av 1939. Hans pedagogiske grunnsyn var knyttet til arbeidsskolen, hvor aktivitets- og interesseprinsippet stod sentralt. Han gikk også inn for tilpasset opplæring knyttet til elevenes evner og interesser, men understreket sterkt at minstekravene i Normalplanen var helt nødvendige for å hindre utglidning og en faglig nivåsenking i skolen.

Ribsskog vokste opp i en stor søskenflokk på gården Lille Ribsskog i Ytre Namdalen. Av de sju brødrene ble fem lærere, men det var særlig kontakten med de to eldre brødrene Ole Konrad Ribsskog (1865–1940) – senere skoleinspektør og ordfører i Trondheim – og Adolf Ribsskog (1875–1945) – initiativtakeren til Steinkjer off. landsgymnas, som kom til å få stor betydning for Bernhof Ribsskogs forhold til pedagogisk praksis. Etter folkeskole i hjembygda og et privat forberedelseskurs gjennomgikk han Levanger lærerskole og tok eksamen der 1903. Deretter arbeidet han som lærer, først som vikar i Steinkjer og Flatanger, deretter med fast ansettelse i Trondenes 1905–07 og i Trondheim 1907–19. Under trondheimsoppholdet hadde han kortere permisjoner for å ta examen artium som privatist 1912 og cand.real.-eksamen ved universitetet i Kristiania 1917. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1931 på avhandlingen Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.

1919 ble Ribsskog utnevnt til skoleinspektør i Skien, og 1929 gikk han inn i samme stilling i Oslo; han satt i denne stillingen (fra 1949 med tittel av førsteinspektør) til 1953. Mens han var i Skien, gav han 1921 ut en undersøkelse om Film som undervisningsmiddel. 1922 oppholdt han seg med støtte fra Nansenfondet ved universitetet i Leipzig, der han studerte pedagogisk psykologi, som han mente ville gi et sikrere teoretisk grunnlag for praktisk skolearbeid. 1926 gav han ut Bidrag til evneprøver for snekkerfaget. 1937–41 publiserte han en rekke undersøkelser om bl.a. standpunktprøver i regning, karaktersetting generelt og evneprøver i skoleklasser.

Da undervisningsplanen i Oslo skulle revideres i 1930-årene, la Ribsskog opp prosessen som et utviklingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. 1936 utkom arbeidet Undervisningsplanene i folkeskolen, et pedagogisk-psykologisk samarbeidsprosjekt mellom Ribsskog og professor Anathon Aall. I 1930-årene var Ribsskog og Nils Wiborg redaktører for mangebindsverket Arbeidsmåten i folkeskolen. Alle bøkene i serien bar undertittelen “Håndbok for lærere”, noe som verket også opplagt ble. Ribsskog skrev selv bindet om arbeidsmåten i regning.

Etter initiativ fra skoleinspektøren oppnevnte Oslo kommune 1935 Komiteen for pedagogisk forskning. Dette var primært en komité for praktisk forskning med et siktemål om å gi direkte hjelp til lærerne i klasserommet. En slik praktisk forskningsprofil ønsket også lærernes fagforeninger og Ribsskog at det nye professoratet i pedagogikk ved universitetet i Oslo skulle få, da innholdet i stillingen ble tatt opp til drøfting i 1920-årene. Universitetets første professorat i pedagogikk hadde hatt en slik praktisk profil: Som rektor ved Pedagogisk seminar fikk Otto Anderssen 1918 et personlig professorat som skulle være en del av rektorstillingen. Da Anderssen gikk av 1921, ble imidlertid professoratet etter en første utlysning løst fra rektorstillingen. Det skulle nå etter mye strid gå hele 14 år før et professorat i pedagogikk ble utlyst ved Universitetet i Oslo. Da hadde Norges lærerhøgskole i Trondheim siden 1922 hatt et professorat i pedagogikk, hvor det ved tilsetting ble lagt avgjørende vekt på søkernes skolepraksis.

Professoratet i pedagogikk i Oslo ble utlyst først 1936, og 1938 ble det besatt med Helga Eng. Ribsskog søkte også det nye professoratet i Oslo, men nådde ikke opp, kanskje fordi han i sin pedagogiske forskning hadde synliggjort stor interesse for en praktisk realisering av forskningsresultatene i skole og klasserom. En slik vinkling kunne vanskelig styre den frie forskningen i pedagogisk psykologi som skulle knyttes til et nytt pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, et institutt som universitetet i lang tid hadde vist liten interesse for å opprette.

I 1930-årene var Ribsskog meget aktiv som medlem i en rekke nasjonale komiteer: Læreroganisasjonenes skolenemnd (1931–33), Lærerskolenemnda 1935 og Plankomiteen for den nye skoleordning (1936–38). Han var formann i Normalplankomiteen for folkeskolen 1936–39 og i Lærerutdanningsrådet 1936–57 (med unntak av krigsårene). Arbeidet med å finpusse og sluttføre den endelige normalplanen ble gjort hjemme på slektsgården i Flatanger. Normalplanen var et nybrottsverk som primært ble forsøkt realisert etter 1945. At det gikk 35 år før neste offisielle læreplan for grunnskolen kom, forteller mye om Normalplanens bærekraft. Og Mønsterplanene fra 1974 og 1987 fører videre ideene om elevaktivitet, gruppearbeid, individualisering og differensiering. Det viser hvor fremsynt dette arbeidet var.

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

PS.

Så Bernhof Ribsskog, som var venn med Gerhardsen osv., (sa Rune Gerhardsen, på e-post), det var faktisk min mors grandonkel.

Kan det virke som.

Jeg trodde at han var min morfars grandonkel, men Bernhof Ribsskog, var altså min mors grandonkel da.

Da har jeg vel skjønt det riktig.

Det samme med ordfører i Trondheim, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ole Konrad Ribsskog, han var også min morfar Johannes sin onkel da.

Og det samme med ordfører i Steinkjer, som nevnt i den forrige e-posten, Adolf(!) Ribsskog.

Så det var nok derfor at min morfar, Johannes Ribsskog, kunne få en ukvalifisert fransk kavaler-venn av tante Ellen, til å få en jobb han ikke var kvalifisert for, ved UIO, (som min far nevnte på telefon ifjor), siden min morfar hadde så mektige onkler, (og også var i Dørumsgaard-familien, på morssiden, og gift med min mormor, som var barnebarnet av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm).

Så sånn var nok det.

Så det er kanskje Ribsskog-familien som tuller med meg da, pga. at min oldefar gikk for å være den dårlige tvillingen da?

Hvem vet.

Vi får se.

Med det blir vel et bra slektstre etterhvert av den her slektsforskinga ihvertfall, tror jeg.

Det får jeg ihvertfall håpe.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så jeg tror det var hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, hun som var moren til min oldefar Johan Ribsskog.

Og som også var moren til Bernhof Ribsskog, Ole Konrad Ribsskog og han Adolf Ribsskog, med flere.

Det var visst henne, ifølge det min mormor Ingeborg Ribsskog sa, på telefon, ifjor vel, eller i forfjor.

Så skulle visst hun Klemetsdatter Høstland være så veldig inne i indremisjonen.

Så min oldefar fikk visst såvidt lov å dra på lærerhøgskolen, hvis jeg husker det riktig.

Det er ihvertfall sånn som jeg husker det, fra det bestemor Ingeborg sa, på telefonen, for et drøyt år siden.

(Og jeg har vel skrevet bloggposter om det også, som det burde være mulig å finne tilbake seinere eventuelt.

Vi får se).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Hva med min oldefar Johan Ribsskog, som var iherdig og pliktoppfyllende, (tror jeg), lærer, på Asak skole, i Skedsmo, hele livet.

Hvorfor får ikke han lov å være med her?

A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

13. januar 2010

Jeg prøvde å sende en ny e-post til Rune Gerhardsen, politiker fra Oslo

Google Mail – Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Oct 5, 2009 at 9:34 PM

To:

Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no

Hei Rune Gerhardsen,

sorry at jeg skriver så mange e-poster!

Men du vet kanskje hvem jeg er såvidt, hvis du har handla på Rimi Nylænde, på Lamberseter, hvor jeg var butikksjef fra 1998 til år 2000, og også jobba som assistent, før det.

For faren din er så jo kjent, så det er kjent at dere er fra Lambertseter 🙂

Men men.

Jeg har funnet ut, at min morfar Johannes Ribsskog, ble tulla med, av NRK, i 1946 allerede, antagelig av noe 'mafian' da, som jeg har overhørt, at tuller med meg, i Oslo, i 2003.

Dette er antagelig noe Gladio, eller Stay Behind, som ble bygget opp av Jens Chr. Hauge, har jeg hørt, etter krigen.

Du kjente sikkert han Jens Chr. Hauge, for nå må jeg bo i England, og kan ikke bo i Norge, for jeg blir tulla med av de samme folka som tulla med morfaren min.

Men jeg vet ikke hvorfor de tulla med morfaren min, men kan det ha vært noe med han Bernhof Ribsskog da, som dine foreldre kjente?

For han var jo en sentral person som bygde opp skolen etter krigen.

Faren din bygde jo opp landet, så hjalp han Bernhof Ribsskog, med å bygge opp skolen da.

Det var sikkert derfor de gikk bra sammen.

Men den delen av Ribsskog-familien, som jeg kommer fra, den gikk dårlig sammen med Bernhof Ribsskog-familien.

Men jeg vet ikke hvorfor.

Men det er tydelig at det var et eller annet, som fikk min morfar forfulgt, av en slags Stay Behind/mafia, som lederene i AP, nok kontrollerte.

Faren min sa at min morfar var kommunist, men han var i Arbeiderpartiet, og var med som aktor i landsvik-prosessene, etter krigen, og var med i debattprogram om idrett, i 1946, 'Idretten som samfunnsfaktor i dag'.

Så han morfaren min, han tror jeg dreiv mest å gikk på langrenn og sånn.

Jeg har hørt at han gikk på ski, fra Rælingen, og til universtietet i Oslo, for å gå på jus-forelesninger.

Så jeg tror personlig at morfaren min var en god nordmann, men at han kan ha havnet i klørne på noe nettverk kanskje, for jeg og søstra mi fikk et gammelt russisk fotoapparat hver, som vi lo av da, for faren min var nesten som en amerikaner, på begynnelsen av 80-tallet.

Så det er helt sikkert at noe har foregått, jeg mistenker at faren min er i den her 'mafian', for jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, da jeg flytta fra mora mi til faren min.

Og siden jeg flytta til faren min, som ni-åring, så ble jeg jo aldri så bra kjent, med morfaren min.

Jeg traff han bare en eller to ganger, etter dette, og da var vi ikke helt på bølgelengde, og han døde noen få år etter dette, i Spania, hvor han og mormoren min, bodde om vinterne, så jeg har ikke fått sett graven hans engang.

Så sånn var det.

Så at jeg som er en helt vanlig kar, som er i Heimevernet, (jeg ble håndplukket dit, da mob-hæren ble redusert, i 1996, etter å ha tjenestegjort i infanteriet, i Geværkompaniet på Terningmoen, dvs. Oppland Regiment, som har vært i strid med både svensker og tyskere opp gjennom historien, de var vel med å beskytte regjeringen osv., når de dro til England, under 2. verdenskrig, jeg husker ikke om faren din var en av de som dro fra landet sammen med kongen, i april 1940, men da var ihvertfall disse i Oppland Regiment i strid, vi hadde til og med en sånn birkebeinder-soldat, som skuldermerke).

Og jeg har også jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

Jeg har vært på møter i unge høyre, da jeg flytta til Oslo, men jeg ville ikke bli noen sånn politiker-broiler, så jeg var bare på et eller to av de, men jeg har jo masse Arbeiderparti-folk i familien, blant annet morfaren min, farfaren min, Øivind Olsen, og en fra Trøndelag, som var på stortinget, og som var ordfører i Trondheim, og en annen i familien var ordfører i Stavanger vel, de to siste vet jeg ikke om gikk bra med vår del av familien men.

Men men.

Jeg har vært aktiv i idrett, og spilt på fire bedriftsfotballag, i Oslo og Akershus, på 90-tallet, pluss i Vestfold, under oppveksten, på Berger IL, og jeg har også spilt en kamp, (for tredjelaget, var det vel men), for Fram, i Larvik, (hvor mora mi bodde), da jeg var åtte år, var det vel.

Og jeg har vært aktiv på debattforum og quiz-kanaler på internett, og jeg har studert på Norges Høyskole for Informasjonteknologi, HiO ingeniørutdanningen og University of Sunderland, og har en Høyskolekandidatgrad i Informasjonsteknologi, fra HiO, så lang, jeg venter litt på en grad fra NHI/NITH og.

Og jeg var alltid en av de beste i klassen, på skolen, og fikk komme inn på den beste handelskolen i Drammen, Gjerdes Videregående, enda jeg bodde på Berger, nord i nabofylket Vestfold, som bare hadde ti plasser i Buskerud, på den tida.

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal bli forfulgt av noe 'mafian', pga. noe med morfaren min, som jeg ikke vet noe om.

Vet du noe om dette, det sies at Jens Chr. Hauge bygget opp denne 'mafian'.

Kan du forstå det, at nordmenn skal bli forfulgt av noe 'mafian' i sitt eget hjemland, uten å ha noe rettigheter, slik at man må rømme til England?

På forhånd takk for svar, og beklager hvis det blir mye e-poster.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/3/13
Subject: Re: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983
To: Rune Gerhardsen <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no>

Hei Rune Gerhardsen,

mange takk for svar!

Jeg skjønner at man ikke bør sende e-poster til kjente politikere i

hytt og pine.

Jeg bare kom på noe mer her.

Nå er jeg i utlandet da, for tida, (jeg ble litt jaget fra Norge), så

da har jeg det her med kjente politikere og sånn litt på avstand.

Men men.

Men jeg tenkte på, kan den Ribsskog, som dine foreldre kjente, ha vært

Bernhof Ribsskog?

Det var visst en, ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, som min morfar

eller min morfars gren ikke gikk så bra overens med, hvis jeg forstod

det riktig.

Kan han Bernhof Ribsskog, (hvis det var han), ha vært så inne i

varmen, i Arbeiderpartiet og Gerhardsen-familien og eventuelt

Stoltenberg-familien, at han kan ha påvirket noe til å skje 'bak

teppe', med noe eventuelt 'mafian', e.l., mot min morfar Johannes

Ribsskog, tror du?

Fordi, han amerikanske private etterforskeren, Nick Ewans, som

kontaktet meg på e-post, (uten at jeg vet hvordan han fant e-post

adressen min), han sier at min morfar søkte sysselmann-stillingen på

Svalbard, og da ble ikke engang søknaden hans vurdert av myndighetene.

Jeg skjønner at du ikke kjenner til dette i detalj, men var det

Bernhof Ribsskog, som foreldrene dine pratet om, tror du?

Sorry hvis dette ble for personlig, jeg skjønner at det ikke er så

artig alltid å være sønn av en så kjent politiker som Einar

Gerhardsen, så beklager at jeg skriver e-poster hele tiden!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

On Fri, Mar 13, 2009 at 12:50 PM, Rune Gerhardsen

<Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no> wrote:

> Hei.

> Det er svært mye du tar opp i denne mailen, og det er ikke så mye av dette jeg kan forholde meg til. Jeg huskrer imidlertid godt at mor og far, (særlig mor) rett som det var snakket om en "Ribsskog", jeg husker ikke noe fornavn. Det var imidlertid bare hyggelige og posistive ting de sa, så det er aldeles ikke riktig at verken far eller mor har sagt noe negativt om den Ribsskog de hadde kontakt med.

> God helg og gode hilsener Rune G

5. oktober 2009

Nå skal NRK sende et radioprogram med min morfar. Det hadde vært artig å hatt debatten fra 1946 og, men NRK syntes vel ikke at idrett var viktig, da

Google Mail – Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog

info@nrk.no

<info@nrk.no>

Mon, Oct 5, 2009 at 7:46 PM

To:

eribsskog@gmail.com

(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

Ok. CD'en er allerede brent og vil bli postlagt i morgen.

Ha en fortsatt fin kveld.

Med vennlig hilsen
NRK www.nrk.no
Informasjonsavdelingen
Publikumsservice
Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
Post: 8608 Mo i Rana
Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
mailto:info@nrk.no

————————————————————
Erik Ribsskog 2009-10-05 20:33:16:
Hei,

ok, men da skjønner jeg.

Jeg trodde dere bare var vrange, og bare ville søke på etternavn, og ikke dato.

Hvis programmet har blitt slettet, da skjønner jeg det, at det ikke går ann å få tak i et opptak av dette.

Men da får jeg si tusen takk, hvis dere kan sende en CV, med et opptak av det kåseriet til morfaren min, fra 1965, 'hav og fjell farvel'.

Mvh.

Erik Ribsskob

2009/10/5 <info@nrk.no>

(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

Hei på nytt,

Med "sorte hull" mener jeg at det finnes programmer som ER sendt på radio, men som IKKE er registrert og arkivert (altså ikke tatt vare på). I gamle dager var man dessverre ikke så nøye på å gjemme på alt som ble sendt, det er vi derimot i nyere tid. Jeg kan altså ikke finne programmet 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og tro meg, det er ikke gjerrigheten det står på. Det er registrert fem programmer/innslag i radioarkivet med sendedato 23. oktober 1946, og det du viser til er ikke ett av dem.

Med vennlig hilsen
NRK www.nrk.no
Informasjonsavdelingen
Publikumsservice
Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
Post: 8608 Mo i Rana
Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
mailto:info@nrk.no

————————————————————

Erik Ribsskog 2009-10-05 20:09:16:

Hei,

ok, den er grei

Jeg får kontakte Nasjonalmuseet da, om det programmet fra 23. oktober 1946, klokken 21, da.

Jeg synes det er merkelig at dere ikke svarer om dette programmet.

Dette programmet kan da ikke være som et 'sort hull', jeg oppgir jo både dato og klokkeslett, og programmet heter 'Idretten som samfunnsfaktor i dag'.

Hvorfor er dere så gjerrige når det gjelder programm fra 1946, altså summen av dato og klokkeslett og navn på programmet, burde jo være en god nok referanse da, vil jeg si, og jeg har en høyskolekandidatgrad i IT, fra HiO, så jeg tror jeg forstår meg på såpass.

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/10/5 <info@nrk.no>

(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

Hei igjen,

Det er ikke registrert noen andre opptak, verken på Ribsskog eller Ribskog, i arkivet. Det er dessverre ikke alt som er blitt tatt vare på "fra gamle dager", så det er mange sorte hull i arkivene.

Da lager jeg en cd-kopi av kåseriet "Hav og fjell farvel" sendt 24.02.1965. Siden du bor i utlandet, blir momsen (mva) trukket fra prisen på kr 200,-, så den kommer derfor på kr 160,-.

Med vennlig hilsen
NRK www.nrk.no
Informasjonsavdelingen
Publikumsservice
Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
Post: 8608 Mo i Rana
Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
mailto:info@nrk.no

————————————————————

Erik Ribsskog 2009-10-03 22:10:14:

Hei,

ja, jeg kan bekrefte at det er til privat bruk, han døde på 80-tallet skjønner du, så jeg syntes det hadde vært artig, å høre hva han prata om i det kåseriet, siden jeg ikke hadde så mye med morfaren min å gjøre, etter at jeg flyttet til faren min, da jeg var ni år.

Jeg mener bestemt at jeg hørte et morgenkåseri av han, i 1978 eller 79, før jeg gikk på skolen. (Det kan ikke ha vært det fra 1965, for jeg er født i 1970).

Er du sikker på at dere ikke har stavet navnet hans 'Ribskog', for eksempel?

Dette var mens jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, og gikk på Torstrand skole, og det var fra august 1978 til oktober 1979.

Det debattprogrammet, som man kunne se i VG's arkiv at morfaren var med i, det het 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og ble sent på radio da, (for de hadde vel ikke TV da), 23. oktober 1946, klokken 21. Dette programmet hadde det også vært artig å høre, hvor min morfar var med som ung politifullmektig da, etter krigen, hvor han jobbet som advokat, på vegne av staten, under landsvikprosessen da, så han hadde studert jus, og var nok da ferdig utstudert før krigen begynte, ville jeg tippe. Så det var vel nesten en ære det, å få være med i radioprogram, høsten 1946, knapt et år etter frigjøringen, så det hadde det vært artig å høre på.

Jeg håper dere kan finne disse to andre programmene som min morfar var med i og, debattprogrammet i 1946 og morgenkåseriet, i 1978 eller 1979.

Hvis ikke, så er jeg også fornøyd med å bare få tak i det morgenkåseriet fra 1965 da selvfølgelig, det er artig det også.

Jeg bor i England nå, for da jeg jobbet på min onkel Martins (sønn av nevnte Johannes), gård, i Larvik, i 2005, så ble jeg jaget derfra av noen skulle drepe meg.

Så jeg prøver å komme meg opp i England, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

Så jeg prøver å komme meg opp i England, fordi alle tingene mine ligger i en oppbevaringsboks i Oslo, hos City Self-Storage, bortsett fra de tingene jeg tok med meg for å studere, i Sunderland, i 2004, de ligger hos onkelen min, Martin, i Larvik.

Og Ribsskog-familien, de nekter å sende meg tingene mine, (og det er snakk om klær, PC, viktige papirer fra University of Sunderland, vitnemål, brev fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en stor konkurranse, som Rimi-butikksjef, 'Rimi Gullårer', i 2001, og jeg får ikke engang arv etter min mormor, som døde tidligere i år.

Og det tror jeg ikke min morfar Johannes ville ha gjort.

Men jeg prøver å gjøre litt 'research' på Ribsskog-familien, angående hvorfor de tuller sånn med meg og tingene mine.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Adressen min i England, (hvor jeg prøver å komme meg opp nå, og også har fått tak i noen ting, utrolig nok, enda jeg bare har jobbet på omtrent britisk minstelønn, og nå er arbeidsledig, men jeg skylder litt på husleia da), den er:

Erik Ribsskog

Flat 3

5 Leather Lane

Liverpool

GB-L2 2AE

Storbritannia

2009/10/3 <info@nrk.no>

(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

Hei.
Takk for henvendelsen.

I følge NRKs radioarkiv finnes det kun ett opptak med Johannes (Johs) Ribsskog, og det er nettopp kåseriet "Hav og fjell farvel", sendt 24.02.1965.

Opptaket er på ca 16-17 minutter, og vi kan tilby en cd-kopi for kr 200,- (selv om det er litt over 15 min) til PRIVAT bruk. Regning/faktura kommer i posten, noen dager senere enn forsendelsen med cd-kopien.

Gi meg tilbakemelding om du ønsker å bestille, samt en bekreftelse på at det er til privat bruk. Send også med din postadresse.

Med vennlig hilsen
NRK www.nrk.no
Informasjonsavdelingen
Publikumsservice

Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
Post: 8608 Mo i Rana
Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
mailto:info@nrk.no

————————————————————
Erik Ribsskog 2009-10-02 14:52:14:
Hei,

jeg ringte Nasjonalbiblioteket, tidligere idag, og søkte på min morfar Johannes Ribsskog, som hadde kåseri på radio, husker jeg at jeg hørte, morgenkåseri, før jeg skulle til skolen, i 1978 eller 79.

De søkte på Johannes Ribsskog, og fant en annet kåseri av min morfar, fra 1965.

(De fant det under Johs. Ribsskog, altså med forkortet fornavn).

Det heter 'Hav og Fjell farvel', og ble skrevet da han var rådmann i Hadsel, og handlet om Hadsel og Vesterålen.

Min morfar døde jo på 80-tallet, så det hadde vært veldig artig å hørt på det opptaket.

Og hvis dere i tillegg kan finne noe mer, så hadde det også vært veldig artig.

Jeg husker jo det, at han også hadde et morgenkåseri, på slutten av 70-tallet, og jeg har lest i Aftenpostens arkiv, at han var med i et debattprogram, på 40-tallet.

Her er mer om dette:

Så det hadde vært artig, å få hørt hva morfaren min sa på radio, for jeg var ikke gamle karen, da han døde.

Og jeg flytta til faren min, i 1979, da jeg var ni år, og etter det så traff jeg vel bare morfaren min, i Nevlunghavn, en eller to ganger, uten å vel komme helt på bølgelengde.

På forhånd takk for svar.

Jeg hørte at det kostet 200 kroner, hvis det var mindre enn et kvarter, og 500 kroner, hvis det var en time.

Hvordan foregår betalingen?

Jeg ble også bedt om å oppgi telefonnummer.

Jeg er i England nå, og det er +44 151 235 3298.

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Hvis man ser på dette radioprogrammet, fra 1946, Så kan vi se at de har med folk med navn som Adolf osv., som kanskje ikke var så populære navn, i 1946:

PS 2.

Altså, NRK har med folk med navn som Adolf Amundsen, (det er vel ikke nødvendig å si hvem som andre som het Adolf, nemlig Hitler, som sikkert var veldig lite populær, i 1946).

Men de har også med Frode Rinnan, og Rinnan, det var det en nazist-bande, som het, som likviderte gode nordmenn da.

Så her var det Adolf og Rinnan og Johannes Ribsskog.

Det virka som om NRK prøvde å få morfaren min, (som var i Arbeiderpartiet), til å virke som en nazist.

Så det er mulig at morfaren min ble forfulgt, på samme måte som meg, (av noe ‘mafian’, som jeg har hørt om), allerede i 1946.

Så kanskje vår del av Ribsskog-familien har en slags forbannelse?

Jeg vet at vår del av Ribsskog-familien, og Ribsskog-familien som han der kjente skolereformatoren var i, Bernhof Ribsskog, de var nesten som bitre uvenner.

Så kan det ha vært, at morfaren min, visste noe greier, om han Bernhof Ribsskog, som vi vet var inne i varmen, hos Gerhardsen.

(For jeg fikk en e-post fra politiker Rune Gerhardsen, som jeg publiserte på bloggen, hvor jeg skrev om dette, at mora hans, ofte pratet pent om en Ribsskog, og det må ha vært Bernhof Ribsskog, vil jeg mene, siden han var veldig sentral i oppbyggingen av skolen, og han ‘oppfant’ ‘normalplanen’ da, som norsk skole er bygget opp rundt.

Så dette kan kanskje være noe ‘triks’ for å få alle folk i Norge til å bli like dumme?

Hva vet jeg).

Ihverfall så lurer jeg på om min morfar ble tulla med av noe sånn ‘mafian’ da, som han ‘Nick Ewans’ sa at Jens Chr. Hauge hadde bygget opp etter krigen, selv om han ‘Nick Ewans’ viste seg å være en upålitelig figur.

At en sånn ‘mafian’, bruker skitne triks, (det er antagelig en sionist-mafia ala CIA, eller Stay Behind/Gladio), og at disse jobber for lederne i Arbeiderpartiet da, Stoltenberg osv., og at de da nok har prøvd å få morfaren min til å se ut som en nazi-type, og at de har tulla med døtrene hans, Ellen og mora mi, (og også onkel Martin har blitt litt spesiell), sånn at f.eks. faren min også er med i den her ‘mafian’ da, og tulla med mora mi, og meg.

Noe sånt.

Hvem vet.

For antagelig å skjule noe som min morfar visste om disse Bernhof Ribsskog og de da.

Noe sånt?

Hvem vet.

Vi får se hva som er mulig å finne ut.

Vi får se.

Jeg skal se om jeg finner e-posten fra Rune Gerhardsen, og lage et PS om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her kan man se den e-posten, som jeg har publisert på bloggen tidligere, fra Rune Gerhardsen, hvor han sier at foreldrene hans kjente en ‘Ribsskog’:

https://johncons-blogg.net/2009/03/ikke-ondt-blod.html

5. oktober 2009

Noen ville ha forsvarsarbeid, altså deler av militærtjenesten, inn i skolen, etter krigen. Bernhof Ribsskog sa nei

16. august 2009
Bernhof Ribsskog ville kutte ned på bruk av gjensitting, i skolen

16. august 2009
Her ser vi at etter krigen, så ble Norden sett på som en enhet, ihvertfall i Norge

16. august 2009