http://www.nb.no/nbsok/nb/f06143f5da2f80793f1d3b98821a601c?index=64#45
Stikkord: Bernhof Ribsskog
-
Da min mors grandonkel Bernhof Ribsskog, (som døde barnløs), fylte 70 år, (i 1953), så ble det utgitt en bok, på mer enn 200 sider, med hilsener til han. Ikke dårlig
http://www.nb.no/nbsok/nb/b61ccc756d854a70c14c1bb26c15695f?index=0#5
PS.
Her er mer om dette:
http://www.nb.no/nbsok/nb/b61ccc756d854a70c14c1bb26c15695f?index=0#7
PS 2.
Denne boken, viser kanskje også, hvorfor det var dumt, av Arvato, å bruke meg, til å svare samtaler, på svensk og dansk, (som jeg mye ble brukt til, da jeg jobbet for Arvato/Microsoft, i 2005 og 2006):
http://www.nb.no/nbsok/nb/b61ccc756d854a70c14c1bb26c15695f?index=0#21
-
Ove Magne Ribsskog, (kommunikasjonsrådgiver i Bondelaget, med mer), er visst litt som Bernhof Ribsskog. Han liker å ligge litt i forkant, av utviklinga
http://www.nordlys.no/naring/article7191975.ece
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg la merke til det, (i videoen ovenfor), at lederen i Nord-Trøndelag Bondelag, sa det, at: ‘Det er viktig at vi har _rammebetingelser_’.
Men da jeg var på Unge Høyre-kurs, (ledet av Jan Tore Sanner), i 1991.
Så sa han det, (i et kurs i politikk), at Høyre mente det, at det var viktig, at næringslivet hadde: ‘_Faste rammebetingelser_’.
(Noe sånt).
Så Høyre og Bondelaget er visst nesten enige.
Men ikke helt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Ove Magne Ribsskog er visst også i linje VII, i Ribsskog-slekten, (ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning), og han har visst tatt over slektsgården, (som vel brant ned, i 1989):
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.nrk.no/trondelag/frykter-at-flommen-tar-huset-1.141534
-
Mer om min oldefar Johan Ribsskog sin bror Bernhof Ribsskog
http://flatangerhistorielag.no/index.php/utgivelser/29-bernhof-ribsskog
PS.
Her er mer om en annen av min oldefar, (Johan Ribsskog), sine brødre, nemlig Ole Konrad Ribsskog:
http://flatangerhistorielag.no/index.php/utgivelser/27-ole-konrad-ribsskog
PS 2.
Ole Konrad Ribsskog fikk etterkommere, (i motsetning til min olderfar, (Johan Ribsskog), sin vel mest kjente bror, Bernhof Ribsskog):
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
-
Bernhof Ribsskog sine organer, var visst utslitt, da han døde. Han fikk heller ingen etterkommere. Kanskje det er dette som menes med ‘Ask og Embla’, at det er noen slags form for utnyttelse? Jeg selv ble også utnyttet i Oslo, (vil jeg si), og måtte ofte jobbe veldig hardt, og ble overarbeidet, til slutt, enda jeg var ung og i grei form, da jeg flytta, til Oslo. Så Bernhof Ribsskog ofret seg, for landet, vil jeg si. Men han blir ikke husket, når landets viktigste personer, blir nevnt, i en kåring, på VG.no, (selv om det riktignok har blitt skrevet denne biografien nå)
PS.
Min yngre halvbror Axel, jobber også veldig hardt, i Oslo, (sånn som det virket som, for meg, ihvertfall).
Hans livsmotto er, (sånn som jeg husker det): ‘Helt om dagen, helt om natta’.
Men det kan jo ikke være sunt, å slite seg ut, så mye.
Dette blir vel som noe filosofisk, men man kan vel lure ihvertfall, om det er noen slags form for systematisk utnyttelse, av folk, i Norge.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bernhof Ribsskog sin kone, var visst redd for linerler. Bestemor Ågot var glad i linerler. ‘Der er linerla’, kunne hu si. Noe sånt
PS.
På den tida, som jeg bodde, på Bergeråsen.
(Det vil si fra 1979 til 1989.
Fra jeg var ni år til jeg var nitten år).
Så var jeg jo i perioder på besøk, hos bestemor Ågot, omtrent hver dag, (for å spise middag, osv).
Og en del av den tida, som jeg var, hos bestemor Ågot.
Så dreiv jeg enten med å fange fugler eller skyte fugler, (med luftpistol eller luftgevær).
Jeg fanga vel kanskje 10-12 fugler tilsammen.
(Noe sånt).
Og de fanget jeg, ved å sette bestemor Ågot sin handle-tralle-kurv opp/ned.
Og jeg bandt en hyssing i den kurven, og la noen brød-biter under den.
Og når en fugl så gikk under kurven.
Så slapp jeg den ned.
(Jeg satt da inne på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
Og holdt i hyssingen).
Og en gang, så fanga jeg en linerle, som var nesten tam.
Og den tok jeg med, bort til Bergeråsen.
Men den døde.
For jeg hadde så mange kjente på besøk der, på den tida.
Og jeg hadde ikke noe bur til den.
Og jeg fikk ikke laget noe bur til den.
For jeg glemte det bort.
Men den fuglen fløy rundt på det største soverommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager ihvertfall, før den døde, (av sult antagelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
