johncons

Stikkord: Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation

  • Min Bok 10 – Kapittel 14

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 12

    MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).

    Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

    (Og som jobba deltid der).

    Hadde ei britisk venninne, på besøk.

    (Jeg vet ikke om det var dama hans.

    Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Og hu britiske dama.

    (Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

    Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.

    (En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

    Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.

    (Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

    Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

    (Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

    (Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

    Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.

    Noe sånt).

    Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

    Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).

    Så det er mulig, at han ikke var homo.

    Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

    (Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og en gang, som han kom tilbake derfra.

    Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

    (Noe sånt).

    Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

    Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

    Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

    (Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.

    For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

    Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

    Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

    Det veit jeg ikke.

    Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

    Det veit jeg heller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

    (Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

    For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

    For å si det sånn).

    Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

    Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.

    For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

    (For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).

    Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.

    Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

    (På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.

    Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

    Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

    Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

    Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.

    For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

    (For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

    Noe sånt).

    Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

    (Noe sånt).

    Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.

    Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

    At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

    (Noe sånt).

    Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

    (Noe sånt).

    Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

    (Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • På 70/80-tallet, (fram til parabol-antennene, ble vanlige, på midten/slutten, av 80-tallet), så hadde man, bare tre TV-kanaler, på Østlandet. Det var Norge, Sverige 1 og Sverige 2. Så da jeg begynte, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, (i Liverpool), i 2005, så begynte jeg etterhvert, å svare svenske samtaler, på svensk, (siden at jeg var vokst opp, med fler svenske TV-kanaler, enn norske). Og jeg prøvde også, å svare, på danske samtaler, på dansk, siden at jeg hadde, en dansk mormor, (og var litt vant med, det språket også da, for å si det sånn). Noe sånt

    70 80 tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Grunnen til, at jeg skriver, om dette, på bloggen.

    Er at jeg syntes, at det virka som, at de andre norske, (spesielt Team Leader-ene), på Arvato, ble hatske, (eller noe i den duren), da jeg prøvde, å svare samtalene, på det språket, som de som ringte inn snakket.

    (Noe sånt).

    Men det var fordi, at det var så kjedelig, å svare, på de samtalene, (fra kundene som ringte inn).

    (For det gikk mest, på rutine, (når det gjaldt produktaktivering), da.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde også, å gjøre en god jobb, ved å være service-innstilt.

    (Ved å prøve, å snakke, sånn at de som ringte inn, liksom forstod hva jeg sa, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog