Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):
https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no
PS 2.
Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).
Det var jeg ikke klar over.
(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.
Fra 1992 til 2004).
Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).
Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).
Man kan kanskje si, at han var på meg.
En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).
Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).
Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.
Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.
Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).
Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).
(For å si det sånn).
Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.
Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.
(Må jeg innrømme).
Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.
For han hadde nettopp blitt skilt/separert.
Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.
Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).
Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.
Så det hørte jeg ikke på.
(Må jeg innrømme).
Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.
(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.
Noe sånt.
Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).
For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.
For å si det sånn).
Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.
Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).
Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).
Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.
Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).
Så det ble veldig vagt.
Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).
Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.
For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).
Men Karlsen gikk veldig nærme, da.
(For å si det sånn).
For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).
Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.
Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.
At jeg drakk Grans-brus feil.
For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.
(Noe sånt).
Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.
(Må man vel si).
Det blir som at man går for nærme.
(Må man vel si).
Eller at det blir som noe pirking, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.
Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).
Og det var et hesteveddeløp-spill.
Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).
Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.
For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).
Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.
Så kjeda jeg meg litt, i timen.
Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.
For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.
(Noe sånt).
Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.
Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).
Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.
Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.
(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.
Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.
Noe sånt).
For Karlsen satt så mye i klasserommet.
Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.
(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.
Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).
Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.
For å si det sånn).
Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.
For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.
(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).
Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).
For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.
(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).
Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.
Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.
Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.
For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).
Så Karlsen var skikkelig på meg, da.
For å si det sånn).
Og på juleballet, så var også Karlsen.
Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).
(Noe sånt).
Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.
(Våren 1989).
Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.
Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.
Det å teste og lage dokumentasjon.
(Som Fred og Tim gjorde).
Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.
(Må man vel si).
Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.
Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).
Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.
Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.
(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.
var det vel muligens).
Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.
(Han var visst fra næringslivet.
Fortalte han vel, i en sos øk-time.
Noe sånt).
Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.
For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.
Men ikke elleve.
Og jeg hadde ti timer fravær, da.
Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.
(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):
PS 10.
Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).
Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).
Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.
(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.
Så det at Karlsen hadde kone.
Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og jeg var seint i puberteten.
Så jeg så vel rimelig ung ut.
Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.
Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:
https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492
PS 12.
Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:
PS 13.
Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):
PS 14.
Kona er visst død:
PS 15.
Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.
(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.
Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det her er visst dattera til Karlsen:
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).
Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.
Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.
(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.
Mener jeg å huske).
Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.
Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.
Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).
(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.
Noe sånt).
Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.
For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.
Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.
Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.
For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).
(Husker jeg).
Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).
Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.
(Virka det som.
Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).
Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).
Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.
(Eller hva man skal si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
