johncons

Stikkord: BI

  • Her kan man se min tidligere klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes videregående, (i Drammen)

    PS.

    Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):

    https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no

    PS 2.

    Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).

    Det var jeg ikke klar over.

    (Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.

    Fra 1992 til 2004).

    Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).

    Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).

    Man kan kanskje si, at han var på meg.

    En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).

    Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).

    Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.

    Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.

    Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).

    Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.

    Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.

    (Må jeg innrømme).

    Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.

    For han hadde nettopp blitt skilt/separert.

    Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.

    Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).

    Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.

    Så det hørte jeg ikke på.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.

    (Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.

    Noe sånt.

    Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).

    For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.

    For å si det sånn).

    Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.

    Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).

    Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).

    Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.

    Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).

    Så det ble veldig vagt.

    Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).

    Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.

    For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).

    Men Karlsen gikk veldig nærme, da.

    (For å si det sånn).

    For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).

    Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.

    Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.

    At jeg drakk Grans-brus feil.

    For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.

    (Noe sånt).

    Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.

    (Må man vel si).

    Det blir som at man går for nærme.

    (Må man vel si).

    Eller at det blir som noe pirking, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.

    Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).

    Og det var et hesteveddeløp-spill.

    Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).

    Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.

    For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).

    Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.

    Så kjeda jeg meg litt, i timen.

    Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.

    For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.

    (Noe sånt).

    Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.

    Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).

    Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.

    Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.

    (Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk,  på spillet.

    Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.

    Noe sånt).

    For Karlsen satt så mye i klasserommet.

    Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.

    (Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.

    Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).

    Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.

    For å si det sånn).

    Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.

    For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.

    (Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).

    Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).

    For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.

    (Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).

    Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.

    Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.

    Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.

    For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).

    Så Karlsen var skikkelig på meg, da.

    For å si det sånn).

    Og på juleballet, så var også Karlsen.

    Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.

    (Våren 1989).

    Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.

    Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.

    Det å teste og lage dokumentasjon.

    (Som Fred og Tim gjorde).

    Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.

    (Må man vel si).

    Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.

    Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).

    Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.

    Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.

    (Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.

    var det vel muligens).

    Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.

    (Han var visst fra næringslivet.

    Fortalte han vel, i en sos øk-time.

    Noe sånt).

    Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.

    For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.

    Men ikke elleve.

    Og jeg hadde ti timer fravær, da.

    Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.

    (Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):

    PS 10.

    Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).

    Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).

    Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.

    (For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.

    Så det at Karlsen hadde kone.

    Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og jeg var seint i puberteten.

    Så jeg så vel rimelig ung ut.

    Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.

    Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:

    https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492

    PS 12.

    Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:

    PS 13.

    Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):

    PS 14.

    Kona er visst død:

    PS 15.

    Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.

    (Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.

    For å si det sånn).

    Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.

    Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det her er visst dattera til Karlsen:

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).

    Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.

    Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.

    (Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.

    Mener jeg å huske).

    Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.

    Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.

    Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).

    (Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.

    Noe sånt).

    Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.

    For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.

    Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.

    Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.

    For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).

    (Husker jeg).

    Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).

    Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.

    (Virka det som.

    Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).

    Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).

    Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.

    (Eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det man skriver til sine venner på Facebook, er ikke det samme som å skrive et leserbrev i avisa. Har virkelig fremmede folk noe med hva man skriver til sine venner? Nei, det blir som snoking i privatlivet, (må man vel si)

    https://www.aftenposten.no/norge/i/Kv7m4y/Retten-palegger-Hodne-Facebook-vennskap-med-Brynjar-Meling

    PS.

    Selv det man skriver på en ‘offentlig’ vegg, på Facebook, er vel kun synlig, hvis man er logget inn.

    Så Facebook er som en klubb, (eller en subkultur), må man vel si.

    (Hvor man må være medlem.

    For å lese hva andre skriver).

    Ta for eksempel den klubben i Drammen, som ordføreren skulle være med i.

    St. Olavs klub, het vel denne klubben.

    La oss si at to medlemmer av denne klubben, sitter og prater, i en stue der.

    Da kan andre medlemmer høre hva de sier.

    Men ‘den gemene hop’ kan ikke høre det.

    Så det blir ikke det samme, å skrive på Facebook, som å skrive et leserinnlegg i avisa.

    (For hvis man skriver et leserinnlegg i avisa, så er det ment for alle.

    Men hvis man skriver på Facebook.

    Så er det enten ment for en klubb/subkultur.

    Eller kun for ens venner).

    Så her bommer domstolene osv., (når det gjelder Facebook), virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man har yttringsfrihet.

    Man har ikke yttringsplikt.

    Så at man absolutt skal vite, hva en person mener, om utlendinger/islam, osv.

    Det vet jeg ikke, om myndighetene/de fremmede/’den store part’/øvrigheta har rett til.

    Det er vel privat.

    Hvis man skal inn i huet på folk.

    Så er det russisk, (vil jeg si).

    Det blir som et overgrep, (må man vel si).

    Dette blir vel som tankekriminalitet.

    Og det har vært tema, i dystopiem ‘1984’, (av George Orwell).

    (Dystopi betyr mareritt-samfunn, eller noe lignende).

    Og tankepoliti osv., er en uting, (for å si det sånn).

    Men dette at vi går så nærme folk nå, og skal inn i huet på dem.

    Da virker det som at mareritt-samfunnet til George Orwell nå har blitt en virkelighet.

    Man kan vel ikke kriminalisere tanker.

    Dette har Orwell tatt opp i sin tid.

    Det har blitt laget film, om denne boken, (‘1984’).

    Og Dollie (de Luxe) har til og med sunget, om denne boken, i Grand Prix, (på 80-tallet).

    Men likevel så sliter domstolene/samfunnet nå, når det gjelder disse temaene, (virker det som).

    Jeg har gått på handel og kontor og NHI og lært om personvern, osv.

    Og det har vel hundretusenvis av andre nordmenn også gjort.

    Men hva driver disse med nå?

    Og hva med BI-folk, de må vel være eksperter på dette.

    Nei, her sitter det mange blåruss, og ler, av disse personvern-sakene, (som det står om i avisene osv.), tørr jeg nesten å si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Så når Løgnaslaget synger, at Hodne er nazist.

    Så er det en fornærmelse.

    For det har de ikke noe med.

    (Må man vel si).

    Ihvertfall ikke så lenge Hødne ikke offentlig har sagt at hu er nazist.

    (Eller noe lignende).

    Og man kan ikke si at en Facebook-side for venner, er offentlig.

    (Som jeg har forklart ovenfor).

    Det blir som noe chatting/’small-talk’, (må man vel si).

    Og man kan vel også tenke seg, at folk kan bruke en sånn Facebook-vegg, som en slags sandkasse, hvor de prøver seg fram litt.

    Og bryner seg litt.

    Og til og med tuller litt med meninger/utsagn, (ovenfor venner/bekjente).

    Som del av en slags opplysnings/modnings-prosess.

    (Eller noe lignende).

    Facebook skal liksom være noe morsomt, underholdene og sosialt.

    Og man må vel også si noe _uhøytidelig_.

    Så at domstoler, (og andre), skal henge seg så opp i, hva folk sier/mener/liker, på Facebook.

    (Og ‘tar’ folk like hardt, for sånt.

    Som hvis de skriver noe lignende, i et leserinnlegg, i en avisa).

    Det blir i beste fall som noe unyansert, (vil jeg si).

    Og vel antagelig også, som noe dumt/hersjende/bøllete, fra domstolene.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Arvato Liverpool-kollega Marianne Høksaas, har vunnet fin premie, for faglig bidrag. Ikke dårlig

    fin premie for faglig bidrag

    https://www.facebook.com/virakkonferansen/photos/a.738853052878877.1073741826.164399173657604/1321904991240344/?type=3&theater

    PS.

    Det står forresten: ‘Handelshøyskolen BI’.

    Og ‘BI’ står for ‘Bedriftsøkonomisk Institutt’.

    (Mener jeg å huske).

    Så de er altså et institutt.

    Men de er ikke lenger fornøyde med, å kun være, et institutt.

    De skal nå være handelshøyskole også.

    (Sånn at folk blander de med Handelshøyskolen i Bergen/Norges Handelshøyskole.

    For å si det sånn).

    Da blir det som, at de er, litt schizofrene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om vår Arvato Liverpool-kollega Katarina Murie:

    mer om katarina murie

    https://creativepool.com/profile/86022/about

    PS 3.

    Det her må vel være vår Arvato-kollega Sophie Linvall Johnsson (med rødt horn) hvis jeg ikke tar helt feil:

    enda en kollega

    http://finest.se/galleries/lobby-nattklubb/attachment/401899/

  • Søstera til Grethe Ingebrigtsen, ligner litt, på Marianne Høksaas, (fra Arvato), må man vel si

    søstera til grethe ingebrigtsen ligner på høksaas

    PS.

    Selv om Marianne Høksaas, vel har en litt enklere frisyre nå, (i forhold til hvordan hu så ut, da hu var min kollega, i England):

    mer om marianne høksaas

  • Min Bok 10 – Kapittel 14

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hvis det blir som BI-professoren sier, at norske butikker, blir som polske butikker, på 70-tallet, så blir forskjellen den, at det vil stå Orkla på ‘alle’ varene, (istedet for ‘laget av den polske stat’)

    forskjellen er at det vil stå orkla på alle varene

    http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/dagligvarer/nygaard/bi/30884067/

    PS.

    Så Rimi-Hagen vil altså tjene på disse samarbeidsavtalene, kan det virke som, (siden at Orkla satser, på sterke merkevarer, (som Grandiosa og Stabburet Leverpostei), som det er vanskelig for butikk-kjedene å kutte ut).

    For kundene kommer nok da til å klage fælt, (vil jeg nok tippe på), hvis de ikke finner de mest kjente matvarene, i butikkene, og si ting som, at: ‘Åssen butikk er detta, som ikke har den leverpostei-boksen med hue på?’.

    (Noe sånt).

    Jeg ble dratt med på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, og der solgte alle butikkene Coca-Cola, og det var omtrent den eneste brusen, som ble solgt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Sånn kommer det nok til å bli i Norge og, at Grandiosa og Big One, blir omtrent de eneste frossen-pizzaene, som selges, (med unntak av egne merkevarer).

    Så det er de små og mellomstore matvareprodusentene, som da blir enda mer skviset, (kan det virke som), og kundene vil få færre valgmuligheter, når de skal handle.

    Det vil ‘nesten bare’ finnes varer, fra Orkla og Coca-Cola, osv.

    (Det vil si varer, fra de største matvareprodusentene).

    Dagbladet-artikkelen virker saklig og bra, men det er kanskje litt rart, at Orkla og Stein Erik Hagen ikke nevnes, siden det er disse, som har spesialisert seg mest, på sterke merkevarer, i den norske dagligvarebransjen, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    I artikkelen, så nevnes det: ‘En styrking av maktbasen i grossistleddet’.

    Men som jeg har skrevet om tidligere, i en bloggpost, om Bunnpris-kjeden:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/12/her-var-det-mye-tull-synes-jeg-bunnpris.html

    Så har grossist-leddet og detaljist-leddet vokst sammen, i den norske dagligvarebransjen, (i løpet av de siste tiårene).

    Så det blir feil å bare prate om grossist-leddet her, (synes jeg).

    Man bør heller si at kjedene vokser sammen, (synes jeg).

    Dette er veldig merkelig, at konkurrenter vokser sammen, (synes jeg).

    Her er det norsk presse, som er snille, (mot Bunnpris), mener jeg.

    I realiteten, så er ikke Bunnpris en selvstendig kjede.

    Men det er mer som Rema franchise-butikker, (med sine egne skilter), vil jeg vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    I utlandet, så tror jeg at det må være et ganske ukjent fenomen, at konkurrenter samarbeider, om innkjøp.

    (Ihvertfall åpenlyst).

    Her i England, (hvor jeg bor), så har de fire store matvarekjeder.

    Det er Tesco, Sainsbury’s, Asda og Morrisons.

    (I tillegg til mange små.

    Som Aldi, Lidl, Heron og Iceland).

    Og disse samarbeider nok ikke om innkjøp, (tror jeg).

    Disse har nok sine egne grossister, alle fire, (vil jeg nok tippe på).

    Hvis ikke så hadde de kanskje blitt stoppet, av britiske konkurranse-tilsyns-myndigheter?

    Hm.

    Matsikkerhet er noe som blir oversett, i Norge, (vil jeg si).

    Kan kjeder som Bunnpris, (og nå også muligens ICA), på en sikker måte, sende varene sine, med konkurrenten?

    Det blir vel som en vits?

    Ærlig talt.

    Da er de ikke konkurrenter, mener jeg.

    Da er det kanskje noe for konkurransetilsynet, (må man vel si).

    Selv om jeg ikke har gått på BI og/eller Handelshøyskolen.

    Eller Varehandelens Høyskole.

    Jeg mistenker at det i Norge finnes mange kompetente folk, som skjønner situasjonen i dagligvarebransjen, mye bedre enn meg.

    Men at de holder kjeft.

    Ellers så lar ingen dem slippe til, i media.

    Hvorfor nevner ikke BI-professoren Orkla og Stein Erik Hagen?

    Er folk i Norge litt redde for Rimi-Hagen?

    Dette lurer jeg litt på, etter å ha lest, denne Dagbladet-artikkelen, (må jeg innrømme).

    Hm.

  • Her var det mye tull, synes jeg. Bunnpris sier at de ikke vil være i et system, men de er jo faktisk i et innkjøpssamarbeid med Rema. Så det gir ingen mening her, synes jeg, (for Bunnpris er vel egentlig en del av Rema da, må man vel si, siden de liksom bare selger varer, som de kjøper, av Rema, mener jeg). Dessuten, å sammenligne Coop med Stalin, det synes jeg at blir rart, for i Sovjet så var vel ikke butikkene forbrukereide, de var vel statseide? Når det gjelder, at en aktør får monopol. Det er vel like mye et problem, at vi får to aktører, som kanskje driver med pris-samarbeid, som vi har sett, i andre bransjer, vel. Men jeg synes at konkurransetilsynet her virker usikre, på sin rolle. Hvorfor bruker de så lang tid, på å bestemme seg, om dette? Og hvor er alle diplomøkonomene? Jeg er bare økonom, fra handel og kontor, og har ikke gått på BI

    mye tull

    http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/hegnarno/rema/reitan/30882674/

    PS.

    Her er mer om prissamarbeid:

    mer om prissamarbeid

    http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10064836

    PS 2.

    Siden Bunnpris kjøper alle varene sine, fra Rema.

    Så får de vel enda færre varelinjer, enn Rema.

    (Siden de nok ikke selger Rema sine egne merkevarer, da).

    Og Rema har færre varelinjer, enn Rimi, (hvis jeg husker det riktig).

    Så Bunnpris, det blir jo som noe kommunistisk, nesten.

    (Siden de nevner ‘kommunisme’, i denne artikkelen, da).

    Siden Bunnpris har minst utvalg, i varer, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall), av alle de norske billig-butikk-kjedene, da.

    (Noe sånt).

    Så det er vanskelig å ta Bunnpris så utrolig seriøst, som er uavhengig aktør, (vil jeg si).

    (For det er nemlig ikke Bunnpris.

    De er som en del av Rema liksom, (i mange sammenhenger ihvertfall), vil jeg si).

    Men de var fine å ha, på søndagene, i Oslo, (husker jeg).

    Siden de hadde en ‘Brustad-bu’, på grensen mellom St. Hanshaugen og Bislett, da.

    (Ikke så langt fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bunnpris har visst egne merkevarer, som blir distribuert, av Rema.

    Men da kommer dette med matsikkerheten inn, (som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Hvis dette er konkurrenter, hvordan kan de da få sine egne merkevarer distribuert, av Rema?

    Vil ikke da ‘galninger’, på Rema sitt grossistlager, være litt mer sleivete, med pallen med ‘Bunnpris’ egne merkevarer?

    Eller går praten, på Rema sitt lager, i det, at Bunnpris nå egentlig er en underavdeling, av Rema?

    Det er vanskelig å vite.

    Men det blir vanskelig å ta Bunnpris seriøst ihvertfall, som en uavhengig aktør, i norsk dagligvarehandel, (vil jeg si).

    Bunnpris er vel nå liksom ‘klovnen’, i norsk dagligvarehandel.

    Og Ica Norge vil også bli en sånn klovn, hvis de inngår det planlagte samarbeidet, med NorgesGruppen, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Rema og Bunnpris, omtales som en ‘blokk’:

    bunnpris rema

    http://www.handelsbladetfk.no/id/21033

    PS 5.

    Jeg søkte litt om Konkurransetilsynet, på nettet, tidligere i dag.

    Og dette tilsynet, er visst noe Norge har fått, på grunn av EØS-avtalen.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall).

    Så de er noe ‘EU-greier’, da.

    (Noe sånt).

    Og i England, (hvor jeg bor), så har det de siste årene, vært en litt lignende sak, forresten.

    Den spanske banken Santander, har prøvd å kjøpe opp den britiske banken RBS.

    Men dette har blitt stoppet, av myndighetene, da.

    (Ihvertfall til en viss grad).

    Så her i Storbritannia, så fungerer visst konkurransemyndighetene, da.

    (Selv om jeg ikke er så oppdatert, når det gjelder den britiske finanssektoren, akkurat.

    Men jeg byttet til RBS, som min hovedbank, i England, for noen år siden, da.

    Så jeg har ikke kunnet unngå, å fått med meg litt, om dette, da).

    Men det hadde kanskje vært interessant, hvis den norske pressen, kunne ha skrevet litt mer, om nøyaktig hva det er, som konkurransetilsynet, skal se på, i denne saken.

    Og hvem er det som styrer, i dette tilsynet, liksom?

    Og hva mener de norske økonomi-professorene, (ved BI og Handelshøyskolen), om dette tilsynet og denne saken, liksom?

    Det skrives mye om ‘kjendisene’ fra matvarekjedene.

    Men burde ikke for eksempel sjefen for Konkurransetilsynet også ha blitt litt mer kjent, liksom?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Situasjonen i den norske dagligvarehandelen, er forresten rar, for tiden.

    (Vil jeg nok si).

    Siden at det ikke finnes noen uavhengige grossister.

    Alle grossistene, er eiet, av matvarekjedene, (virker det som).

    (Selv om det i noen tilfeller, er omvendt.

    Nemlig at grossistene eier matvarekjedene.

    Som NorgesGruppen jo gjør.

    For de var vel opprinnelig en grossist, ved navn JoJo, (aka. Johan Johanson).

    Noe sånt).

    Så det er derfor at relativt nye kjeder, (som vel ikke har vært en landsdekkende kjede, så ‘utrolig’ lenge liksom), som Bunnpris, blir seende litt ‘klovne-aktige’ ut, (vil jeg si).

    Siden at det ikke finnes noen store, uavhengige matvare-grossister lenger, (i Norge), da.

    Grossist og detaljist-leddet, har vokst sammen, (i Norge), iløpet av de siste tiårene da, (må man vel si).

    Så her er det kanskje rom for en ny, stor og uavhengig grossist?

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nå tenkte jeg mer på dette.

    Hva hvis Bunnpris og Rimi, (eller ICA Norge som de egentlig heter), slo seg sammen, (tenker jeg nå).

    Istedet for to klovner, så ville vi da fått en fjerde kjempe, i norsk dagligvarebransje.

    Bunnpris klarer å drive butikkene, (virker det som).

    Og Rimi har et moderne nettverk av grossist-lagre, spredd over hele landet.

    Kunne dette ha vært en ide?

    Da ville vi fått fire dagligvare-kjemper, i Norge.

    (Nemlig Coop, Rema, NorgesGruppen og Rimi/Bunnpris).

    Istedet for tre kjemper, (Coop, Rema og NorgesGruppen), og to klovner, (Bunnpris og Rimi/ICA Norge).

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Min Bok 5 – Kapittel 165: Og enda mer fra Rimi Bjørndal

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Som var fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det også sånn, (husker jeg).

    At assistent Ivan, (fra Sørlandet), mer eller mindre direkte ble beskyldt for å være nazist, (fra noen muslimske damer, som jobba der), på et personalmøte, (hvis jeg forstod det riktig).

    (På den tida som Irene Ottesen var butikksjef der, vel).

    Så assistent Ivan, måtte si, (på et personalmøte, mener jeg at det var, ihvertfall).

    At: ‘Jeg er vel ikke nazist fordi om jeg er skalla’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    (Fra 1996 til 1998).

    Så var det to negergutter, som ofte var innom butikken, og stjal sjokolade og sånn, da.

    (Som jeg noen ganger måtte kaste ut.

    Som jeg vel har skrevet om, tidligere i den her boken).

    Og på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså cirka 6-7 år seinere.

    Må det vel ha vært).

    Så hadde disse negerguttene begynt å nærme seg myndighetsalderen, da.

    Og en gang, så møtte jeg disse negerguttene, (som knapt var til å kjenne igjen, må man vel si).

    På bussen, til Bjørndal, da.

    (En gang jeg skulle jobbe en seinvakt, på Rimi Bjørndal, etter forelesninger på ingeniørhøyskolen, vel).

    Og da, så fortalte han ene negergutten det, at han hadde begynt å studere, på BI da, (var det vel).

    Og at de hadde leid et hotellrom, i Oslo sentrum, på nyttårsaften.

    (For å få festet fra seg skikkelig, da.

    Må det vel ha vært).

    Og disse to negergutta, de gikk også bort til meg, i butikken, en gang, da.

    (Mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og så kommenterte de om det, at jeg hadde hår, (liksom innerst og øverst), på fingrene mine, (husker jeg).

    (Mens de liksom pekte og sånn, da).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en lyshåra ‘pjokk’, som så litt ut som Smørbukk, kanskje.

    Som pleide å prate til meg, i butikken, og på bussen, på den her tida.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og han karen, som var cirka midt i tenårene, vel.

    Han jobba på Freia da, (husker jeg).

    Og han fortalte en gang på bussen, (når jeg skulle jobbe en seinvakt, og han var på vei, hjem fra jobb), at den dagen, så hadde han jobba med å lage den og den Freia-sjokoladen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, og han Johan, (fra Telemark), var butikksjef der.

    (I 2003, en gang, må vel det her ha vært).

    Så begynte det å jobbe ei pakistansk, (tror jeg at hu var), tenåringsjente, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).

    Og hu pakistanske jenta, hu var ikke gammel nok, til å sitte i kassa enda, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    For hu var vel kanskje bare seksten år, (eller noe sånt).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og hu pakistanske jenta, hu gikk mye rundt, ved kosmetikk-hylla, (og satt opp varer der), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det som kjennetegna hu her innvandrerjenta, (som var ganske høflig, sånn som jeg husker det), da.

    Det var at hu hadde en ganske fin og svart pubertetsbart, på overleppa si, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)

    winnem rådgiver justis

    http://www.regjeringen.no/nn/kontakt/Telefonliste.html?querystring=&offset=5400&sortby=bdirname&sortorder=ASC&hits=100&lang=nn&solution=dir&id=245221

    PS.

    Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):

    datalinja gjerde

    PS 2.

    Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):

    magne winnem cv

    PS 3.

    Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:

    utdanning magne winnem