PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Bjørn Erik (kamerat av David Hjort)
-
Mer fra Facebook
-
Min Bok 5 – Kapittel 259: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXII
Nyttårsaften år 2000 og nyttårsaften år 2001, (må det vel ha vært), så ble jeg dratt med på fest, av David Hjort, til Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Og nyttårsaften 2001, (må det vel ha vært).
Så sa han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, om meg, (husker jeg).
At: ‘Han ser alltid jævlig ut på håret. Jeg vet ikke om det er med vilje eller ikke’.
(Noe sånt).
Men det som var.
Det var at på den her tida.
(Cirka fra årsskiftet 2000/2001
Til rundt årskiftet 2001/2002.
(Og enda lengre)).
Så var jeg i en slags krise, da.
På grunn av problemer, på jobben, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken).
Jeg jobbet alt for mye, (vil jeg si).
Rimi Kalbakken var en stor butikk.
Og jeg tok på meg veldig mye arbeid der.
Siden jeg var en erfaren butikkmedarbeider, som hadde jobbet i butikk, hvert år, siden 1988, (med unntak av det første året jeg studerte, (nemlig studieåret 1989/90)).
Så jeg hadde mer enn ti års erfaring, med å jobbe, i butikk, da.
Så jeg så nok antagelig flere ting, som trengtes å gjøres, i butikken.
Enn det de andre folka, som jobba der, gjorde.
(Noe sånt).
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Så jeg ble rimelig utslitt, av de månedene, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Og siden jeg så så utslitt ut, så rufsa jeg kanskje til håret mitt litt ekstra mye, da.
For at det skulle ta bort litt av fokuset, på at jeg hadde skikkelige ‘pandaøyne’, som han Christian fra Rimi Ryen, (eller om det var Rimi Askergata), sa om meg, (husker jeg at jeg overhørte), under Arvikaturen, sommeren år 2000.
Og nyttårsaften 2001.
Da tenkte jeg jo en del på å sykmelde meg.
For jeg hadde jo møtt veggen, i Rimi.
Og jeg hadde også ryddet opp Rimi Langhus, sånn at jeg kunne slutte der, uten å liksom svike den butikken da, (syntes jeg).
(Jeg hadde jo vunnet Rimi Gullårer der, for andre halvår, av 2001.
Og jeg hadde også gjort om en del, i butikken, (for å få opp butikkstandarden), og på lageret, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg ikke fikk klippet meg, før nyttårsaften, det året.
(Noe sånt).
Men jeg var kanskje litt deprimert, da.
Eller ihvertfall sliten.
Og jeg må vel ha jobbet det meste av romjula, det året, tror jeg.
(Og butikksjefer, de klipper seg vel vanligvis, i ganske god tid, før jul.
Siden jula er den viktigste tida, i en matbutikk, da.
Det er desember som er den klart beste måneden, i året, når det gjelder omsetning.
Så det kan vel hende at jeg klipte meg, for å se ok ut, i julestria, da.
Og så ble håret mitt, (som vokser ganske fort), for langt, i romjula, da.
Det er mulig.
Noe sånt).
Og jeg fikk kanskje kort varsel, på å dukke opp, på den nyttårsfesten, da.
Ellers så hadde jeg kanskje planlagt å droppe den.
Siden det var kjent, (regner jeg med), at jeg hadde hatt rimelig mye motgang, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og det var jeg ikke vant til, fra den tidligere karriæren min, i Rimi.
Så jeg syntes at dette var rimelig flaut, da.
Og jeg hadde vel, på grunn av dette, ikke egentlig så veldig lyst, til å dra, på den nyttårsfesten, (på den siste dagen av år 2001).
Men så ringte kanskje David Hjort, på selve nyttårsaften da, og maste.
Og lurte på hvorfor jeg ikke dukka opp, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), der.
(Noe sånt).
Og da mobilisere jeg kanskje alt jeg hadde, av viljestyrke, og beit tenna sammen, (på tross av flauheten), og dro så likevel på fest, denne nyttårsaftenen, da.
(På tross av flauhet over problemer i Rimi, da.
Og på tross av at jeg var veldig overarbeidet da, (på den her tida), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei pen dame, (med ganske langt, lyst hår vel), som pleide å være, på disse festene, hos Alex fra Rimi Sinsen, (mener jeg å huske).
Hu dama var vel i begynnelsen av 20-åra, kanskje.
Og hu hadde både et ganske pent ansikt og en ganske fin kropp, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og en gang, så dreit jeg meg ut der, (hos Alex fra Rimi Sinsen), husker jeg.
Det må vel ha vært nyttårsaften år 2000.
(Altså den siste dagen, i år 2000.
Eller, den nyttårsaftenen, så var jeg vel forresten på en annen fest, (på Bislett, eller noe sånt, vel), sammen med David Hjort og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo, (med flere).
Så det var nok antagelig nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002, som jeg var på fest, hos Alex fra Rimi Sinsen.
Noe sånt).
Så dette, (at jeg dreit meg ut der), det må vel ha vært nyttårsaften år 2001, antagelig.
For da, så satt hu pene dama alene, inne i stua, til Alex fra Rimi Sinsen der, (mener jeg å huske).
Mens resten av gjengen var inne på kjøkkenet der, (eller noe sånt), da.
Og dette var vel etter at vi hadde vært ute og skutt opp raketter, (eller noe lignende), tror jeg.
Så jeg var rimelig full, da.
Så jeg prøvde å sjekke opp hu pene dama da, (husker jeg).
Men jeg så kanskje litt sliten ut.
Og så ville jeg vel liksom ikke skremme henne, da.
(Siden vi var aleine i stua der, mener jeg).
Så jeg gikk jeg ned på kne liksom, mens jeg prata med henne, da.
(For å liksom ikke skremme henne, (eller hva man skal kalle det), da).
Og akkurat da jeg stod sånn, (på kne liksom).
(For å prate med hu pene dama, da).
Så kom hele ‘Alex-gjengen’ plutselig ut fra kjøkkenet der, da.
(Må det vel ha vært).
Og de lo av meg da, (eller ihvertfall ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ dreit meg vel ut), siden jeg stod sånn på kne, da.
Så da ble jeg rimelig driti ut da, (for å si det sånn).
Men dette var etter midnatt, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og jeg hadde vel drukket en del, (siden det var nyttårsaften osv.), da.
Så jeg var vel rimelig pussa da, (må man vel si).
Hvis jeg skal si noe, til mitt forsvar, (mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX
En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 240: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XIII
Et år eller to etter at jeg ble kjent med David Hjort.
(Tror jeg at det må ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på en fest, på Lambertseter, (like ved t-banestasjonen der), husker jeg.
Og da ‘babla’ David Hjort om det, (husker jeg).
At han hadde lyst til å ha sex med en femten år gammel dame.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen år etter det her igjen.
Mens David Hjort, Erik Dahl og meg, (var det vel).
(Og muligens Roger fra Sagene.
Eller Bjørn Erik fra Elkjøp Storo).
Gikk rundt i Oslo sentrum.
Mens vi leita etter et utested, (eller noe sånt), vel.
Så sa plutselig David Hjort det, (husker jeg).
At han hadde lyst til å banke opp noen.
(Altså en tilfeldig person, da.
Som dukket opp, mens vi gikk rundt der, liksom).
David Hjort spurte om han kunne ‘få lov’ til det, da.
(Kanskje han spurte meg, fordi at jeg hadde vært sjefen hans tidligere?
Hvem vet).
Men jeg svarte ‘nei’ da, (mener jeg å huske).
Og prøvde å roe det ned, vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jo gjorde, fra våren 2003 til høsten 2004).
Så dukka Espen Karlsson sin tvillingbror Mats Karlsson opp i kassa mi, en gang som jeg avløste pause, (eller noe sånt), husker jeg.
Og Mats Karlsson, han var litt molefunken, (husker jeg).
For han klagde over det, (husker jeg), at hans tvillingbror Espen Karlsson hadde fått seg arbeidsuke-jobb, på en Lamborghini-butikk, i Oslo, (eller noe sånt).
Mens Mats Karlsson selv ikke hadde fått seg en like kul jobb, da.
(Noe sånt).
Så etter det så lurte jeg på om det var noe spesielt med Espen Karlsson, (som forresten var Anders Karlsson sin lillebror), husker jeg.
(Siden Espen Karlsson hadde klart å få seg en så kul arbeidsuke-jobb, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Langhus, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (husker jeg).
(Det her må vel ha vært sommeren 2004).
At Anders Karlsson sa til en eller flere av medarbeiderne, (på Rimi Langhus).
(Mens han var i kassaområdet der.
Mens jeg selv var borte ved vindfanget der vel, (eller noe sånt), av en eller annen grunn).
At: ‘ingen er både sterkere og smartere enn Erik’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet hva det her skulle bety.
Men det var kanskje noe i forbindelse med jeg hadde overhørt, nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
(Hvem vet.
Det innbilte jeg meg ihvertfall, på den tida, som jeg overhørte den her pratinga, til Anders Karlsson, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, forresten.
(Noe jeg jo gjorde fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så overhørte jeg det.
At Espen Karlsson sa det.
Om meg, (virka det som for meg, ihvertfall).
At: ‘Han er alltid et steg foran de andre’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg forstår helt hva det var, som Espen Karlsson mente, med den her ‘bablinga’ si.
(Men det er det kanskje noen andre som forstår.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 187: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen
I dag, (lørdag 30. mars 2013), så var jeg på kino, her i England, og så en film, som het ‘Trance’.
Som var laget av samme regisør, (sjekka jeg nå på Wikipedia), som i sin tid lagde filmen ‘Trainspotting’.
Som min fetter Ove, dro meg med for å se, på kinoen, på Aker Brygge, (som jeg vel har skrevet om, tidligere i denne boken).
Og i den filmen Trance, så la jeg merke til det, at hovedpersonen hadde samme type genser, som Axel gikk med, en gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.
Og da skjønte jeg ikke helt hvordan genser det var, som Axel hadde.
Men etter å ha vært på vikingutstilling, på museet, i Chester.
(For et par år siden).
Så skjønner jeg det, at det mønsteret, (som Axel hadde på genseren sin), det er noe slags norrønt ‘orme-mønster’.
Eller, det er som tre tråder, som liksom blir vevet eller flettet sammen, da.
Et mønster som gjentar seg, på genseren.
(Og som går ovenfra og ned, på genseren, med noen centimeters mellomrom.
Både foran og bak på genseren, vel).
Jeg lurte på om dette kan ha vært noe slags Islandsgenser, (eller noe).
Men det var det tydeligvis ikke, så jeg tidligere i dag, på Google.
Men forskjellen, på Axel og han i Trance.
Det var at han i Trance, han hadde en blå sånn genser.
Og Axel hadde en hvit-farget genser, med samme mønster, da.
Og da Axel hadde på seg den genseren, hjemme hos meg.
(Mens muligens Pia var der og, vel).
Så spurte Axel hva jeg syntes, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Men jeg klarte ikke å se noe symbolsk, med Axels genser.
(Som jeg vel syntes at det virka som, at Axel liksom ‘fiska’ etter).
Men den genser-typen, den så kjent ut, (syntes jeg).
Så jeg tenkte vel på den genseren som norsk, muligens.
Men jeg selv hadde aldri hatt en sånn genser, da.
Og jeg tenkte vel ikke på det mønsteret som norrønt, på den tida.
Men det gjør jeg vel nå, må jeg si.
(Etter å ha vært på viking-konferanse, osv).
Uten at jeg vet hva sånne gensere egentlig kalles.
Og uten at jeg vet hva de liksom skal symbolisere, (hvis noe).
(For det virka kanskje litt på Axel, som at en sånn gensere, liksom skulle symbolisere noe, da.
Men da skjønte jeg veldig lite, da Axel spurte meg hva jeg syntes, om genseren hans, (var det vel), mener jeg å huske.
Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, da Axel hadde hatt på seg en slags bestefar-skjorte, (eller noe), på byen.
Og på utestedet Studenten, så sa Axel til en vakt, (var det vel).
På slutten av kvelden.
At han likte ikke den skjorta, så han lurte på om vakta, (en albaner vel), ville ha den skjorta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder nyttårsaftenene.
Så var jeg jo hos Axel sin kamerat, Lars Petter, på Helsfyr, på nyttårsaften 1999.
(Som jeg har skrevet om tidligere, vel.
Der hvor Axel lagde maten, for et middagsselskap, med han og Lars Petter sine kjente.
(Var det vel).
Som skulle feire årtusenskiftet, da).
Og da hadde jeg tatt på meg dress, (eller ihvertfall jakke, buske, skjorte og slips), siden det var årtusenskifte, da.
Men på den neste nyttårsaftenen.
Så tok jeg ikke på meg dress, (husker jeg).
Siden det bare ble år 2001 da, liksom.
Og dette var en fest, som David Hjort hadde invitert meg på, (husker jeg).
Så jeg dukka opp på en fest, i Oslo sentrum et sted, (som jeg ikke husker helt hvor var nå, for jeg jobba jo som butikksjef, på den ganske store butikken Rimi Kalbakken, på den her tida, så jeg hadde vel kanskje mye å gjøre på jobben, da).
(Og Axel, han bodde forresten på den her tida, hos sin far, Arne Thomassen, i Spania.
Og Axel sendte ikke engang et postkort derfra, for å fortelle hvor lenge han skulle bli der.
Og jeg hadde jo problemer på jobben, på den her tida.
Nemlig den såkalte ‘Rimi-fella’, som jeg jo har skrevet om tidligere.
Så hvor den festen her var igjen, det husker jeg ikke.
Men jeg mener å huske at jeg måtte dra vestover, i Oslo sentrum, for å komme meg, til den her festen.
Noe sånt).
Og fra den festen, så husker jeg det, at alle de andre kara der, (mer eller mindre ihvertfall), hadde på seg dress, da.
(Sikkert den samme dressen, som de hadde brukt, på nyttårsaften, år 1999).
Så jeg bomma litt på antrekket, da.
Men jeg husker at på den nyttårsaftenen, hos David Hjort sin kamerat Roger, (på Sagene), år 1998.
(For å feire at det skulle bli år 1999, da
På den tida som David Hjort vel fortsatt var sammen med Heidi fra Nord-Norge, mener jeg å huske).
Så hadde ingen på seg dress, vel.
(Unntatt kanskje faren til Roger fra Sagene, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra den festen, nyttårsaftenen år 2000.
(For å feire at det nye året 2001, da).
Så husker jeg det, at praten gikk i, at David Hjort sin kamerat Bjørn Erik, (som jobba på Elkjøp, på Storo Senter vel), skulle gifte seg.
(Med hu dama, som var med Rimi Kalbakken, på Danmarkstur, med Stena Saga.
Den turen som ble arrangert, av Kjetil Prestegarden, på nyåret, år 2001, (var det vel).
Etter at Kjetil Prestegarden hadde mast på meg, om å få tak i folk, som kunne være med, på denne Danmarksturen, for å trekke opp snittalderen, (må det vel ha vært), og jeg ringte David Hjort da, fra mobilen min, (må det vel ha vært), en dag jeg kom på jobb, (og hadde seinvakt vel), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Noe sånt).
Og Bjørn Erik, (som forresten var en kar, som hadde ganske lite hår igjen, på hue sitt, enda han bare var i 20-årene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), han hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover for han, da.
(Mener jeg å huske, at praten gikk i, denne nevnte nyttårsaftenen, 31. desember, i år 2000, da).
Men iløpet av de ganske få timene, (mener jeg å huske at det var), som jeg satt og drakk øl, (var det vel), på denne festen.
Så spurte Bjørn Erik meg.
(I f ylla, må det vel ha vært).
Om jeg ville være forlover, for han, i bryllupet hans da, (husker jeg).
Men så stoppa han liksom opp med pratinga si, da.
(Noe sånt).
For da hadde han nok kommet på det, at han allerede hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover, da.
(Noe sånt).
Og jeg kjente jo ikke David Hjort så bra.
Vi var jo egentlig bare gamle ‘Rimi Bjørndal-kamerater’, liksom.
Og enda dårligere kjente jeg jo kameratene til David Hjort.
Nemlig Roger fra Sagene.
Erik Dahl fra Bjørndal.
‘Narko-Jens’ som vel var på et narko-avvenningsprogram, i Florø, i alle de årene, som jeg kjente David Hjort.
(Noe sånt).
Alex fra Rimi Sinsen og Ullevål.
Og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo Senter.
(Og Bjørn Erik var vel også fra Ila vel, muligens.
Noe sånt.
For han kjente de to sytten år gamle modell-pene damene.
(Ei norsk og ei afrikansk).
Som jeg tilfeldigvis hadde møtt, på en fest, som David Hjort arrangerte, i huset til mora si, på Grünerløkka, på begynnelsen av år 2000, (var det vel).
(Noe sånt).
For de to pene tenåringsjentene, de bodde jo på Ila.
(For jeg delte jo drosje med dem, hjem fra den nevnte festen, hos mora til David Hjort.
Og da gikk de av drosjen, cirka utafor utestedet Tranen der, på Ila, husker jeg).
Og jeg tror at det ble sagt, (på den nevnte festen, hos mora til David Hjort), at Bjørn Erik kjente disse, siden de bodde i den samme bydelen, som han bodde, (eller noe sånt).
Noe sånt).
Og disse kameratene, til David Hjort.
De var jo ikke mine kamerater, liksom.
Men de var mine bekjente, (må man vel si).
Og David Hjort kan jeg vel heller ikke si om, at egentlig var min kamerat.
Han var egentlig en ‘butikkjobb-bekjent’ da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at en bekjent, (Bjørn Erik), av en annen bekjent, (nemlig David Hjort), ber en om å være forlover.
Nei, det blir vel som noe litt rart.
Så da må man nok si det, at det her nyttårspartyet, som David Hjort dro meg med på, i år 2000, var en skikkelig fyllefest, da.
Hvor folk som Bjørn Erik, (David Hjort sin kamerat), drakk seg så dritings, at de omtrent ikke visste hvor de var, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok muligens det.
bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg skrevet om nyttårsaften 1999 og nyttårsaften 2000.
Når det gjelder nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002.
Så mener jeg at jeg var hos Alex fra Rimi Sinsen, (som bodde på Ullevål), begge disse kveldene.
(Etter å ha blitt invitert dit, av David Hjort, da).
Og jeg tror det må ha vært nyttårsaften 2001, at en kar i ‘Alex-gjengen’.
(Antagelig den samme karen, som et drøyt år seinere, spurte meg om jobb, på Rimi Bjørndal.
Da Johan fra Telemark var butikksjef der.
Og jeg sa at jeg ikke var den rette personen å spørre om jobb, (siden jeg gikk så dårlig overens med han butikksjef Johan), da.
Og dette var muligens også den samme karen, som på en fest, hadde sagt til David Hjort, at jeg stjal dama hans.
Bare fordi jeg prata litt med min tidligere Rimi Nylænde-kollega Linn Korneliussen, (som da vel også var singel), der.
Dette var den festen, på Bjørndal, (som jeg har skrevet om tidligere), hvor David Hjort, (av en eller annen grunn), hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, høsten år 2000, vel).
Han nevnte karen, som jeg kanskje kan kalle ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’.
Han sa, (på den festen, nyttårsaften 2001, hos Alex fra Rimi Sinsen).
(Etter at vi hadde vært ute for å sende opp raketter, (må det vel ha vært), da.
Noe sånt.
Og så gikk tilbake til der Alex fra Rimi Sinsen bodde, da).
At han jobba med å ‘deale’ litt.
(Noe sånt).
Da jeg tilfeldigvis preika litt med han.
Ettersom de andre folka gikk i par, (eller noe sånt), vel.
(På veien tilbake til leiligheten til Alex, da).
Så han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, det var en narko-langer da, (kunne det virke som, ettersom hva han sa selv, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, han spurte også om noen ville bli med å ta taxi, tilbake til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, (husker jeg).
(Mens vi spaserte, på vei tilbake, til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, da).
Men det gadd jeg ikke, husker jeg.
For at kun deler av et følge, skulle ta taxi.
Det ble vel litt rart, vel.
(Tenkte vel jeg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere
Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.
Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.
Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.
Og også Roger fra Sagene vel.
Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.
Og meg, da.
Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.
For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.
(For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.
Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.
For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.
Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).
Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.
For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.
Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.
(For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).
Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.
Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.
At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.
Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.
(Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).
Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.
Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.
For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.
Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.
Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.
For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.
Og at dette holdt for meg, liksom.
Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.
For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.
Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.
Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.
Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.
For å si det sånn.
Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.
Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.
Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.
Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.
Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.
Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.
Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.
Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.
Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.
For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.
Fra og med jula 1996, vel.
Og til og med jula 2003, da.
(For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).
Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.
(Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.
Hva vet jeg).
Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.
Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.
(For han var jo var født, i 1995.
Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).
Og etter at Daniel hadde lagt seg.
(Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).
En julaften, rundt årtusenskiftet, da.
Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).
Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).
Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.
(Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).
Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.
Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.
Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.
Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.
Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.
(Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 179: Enda mer om David Hjort & Co
Festene som David Hjort arrangerte, i huset, til mora si.
(Som het Elsa Hjort, mener jeg å ha skjønt, etter å ha søkt litt, på Facebook, i dag.
Og jeg mener også å huske, at mora til David Hjort bodde i Langgata, (like ovenfor Sofienberg-parken), etter å ha sett litt, på Google Maps, i dag).
De var ganske ville, da.
Men David Hjort, han er en slags innsmigrende type da, (må man vel si).
Som vet akkurat hva han skal si, for å få deg med, på den og den festen, på lørdagskvelden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker en fest, som David Hjort hadde, i huset til mora si, på slutten av 90-tallet, (må det vel ha vært).
Og da var David Hjort veldig kameratslig, (husker jeg).
Og han prata om et slags ludder, (ei tenåringsjente), som var på festen der, og som David Hjort mer eller mindre kontrollerte da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
(Ei med mørkt hår, vel).
Og David Hjort, han sa det, at hu kunne jeg ‘knulle’, (eller noe sånt), da.
Og da begynte jeg jo å ro, som bare søren.
Siden jeg ikke ønsket å være i noe slags avhengighetsforhold, av David Hjort, da.
For jeg ønsket ikke å være en i hans gjeng liksom, som hadde David Hjort, som en slags gjengleder, da.
For jeg ønsket jo selvfølgelig å beholde integriteten min, både på jobb og som privatperson, da.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte liksom finne på noe å si, da.
Så jeg nikket vel istedet mot David Hjort sin kusine, (som het Marion), og som vel også hadde brunt hår vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så sa jeg vel noe sånt, som at: ‘Hva med henne, da?’, (eller noe lignende).
For jeg syntes at hu Marion så finere ut, enn hu ‘ludder-jenta’, da.
Og jeg var nok antagelig ganske full og sikkert også sliten, etter mye butikksjef-jobbing.
Og jeg syntes vel ikke at det frista så mye, å pule på ei såkalt felleshore heller, sikkert.
Ei som alle de andre, i David Hjort sin omgangskrets, sikkert også hadde drivi og pult på, da.
(For å si det sånn).
Så jeg begynte jo bare å ro, i full panikk nesten, da.
For å slippe å bli avhengig av David Hjort og hora hans liksom, da.
Så derfor, så begynte jeg å liksom bable, om kusina til David Hjort, (istedet), i fylla, da.
For å slippe å ha noe med hu ‘Langgata-hora’, (eller hva man skal kalle henne), å gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var vel antagelig like etter, at jeg hadde blitt forfremmet, til butikksjef.
(Noe jeg jo begynte å jobbe som, høsten 1998).
For David Hjort, han satt vel da hue sitt litt på skakke, (eller noe lignende), og så sa han at det var greit, at jeg istedet pulte hu kusina hans, (nemlig Marion), da.
(Noe sånt).
Men jeg tror at hu Marion fikk med seg hva som ble sagt, da.
Og jeg er ikke sikker på om hu Marion likte den her preikinga.
Og dette var jo bare som noe løst fylle-preik, for meg da, (må jeg innrømme).
Så det var aldri sånn, at jeg noen gang begynte å pule, med hverken hu Marion eller hu ‘Langgata-ludderet’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en annen fest, som David Hjort arrangerte, i rekkehus-leiligheten, til mora si, et par år etter den festen jeg nevnte ovenfor, vel.
Så begynte plutselig David Hjort å snakke om sex igjen, i fylla da, (husker jeg).
Og da, så fortalte David Hjort det, at han hadde hatt sex, med 9-10 damer, (eller noe sånt).
På de månedene, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen, da.
Og de hadde vel vært sammen, i drøyt halvår, (eller noe sånt kanskje), på den her tida.
Så David Hjort var skuffa, over meg, da.
(Sånn som jeg skjønte det).
Siden jeg bare hadde klart å bli runka, av hu Malena fra Drammen, på de her samme månedene.
(Noe sånt).
Og David Hjort forklarte også det, at ei dame, (nemlig hu Langgata-ludderet vel, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), hadde han ikke knulla, selv om han hadde sjansen til det.
For hu hadde nemlig liggi i den samme senga som han, og ‘gått tørr’, (mener jeg at David Hjort sa.
Så da hadde han ikke villet pule henne da, (for å si det sånn).
Men hvorfor David Hjort, begynte å babla om det her, til meg, det veit jeg ikke.
Jeg kjente jo egentlig ikke David Hjort så bra.
Og David Hjort visste vel egentlig ikke så mye, om meg, tror jeg.
(Altså annet en hvordan jeg var på jobben, og sånn, da).
Så det ble litt rart, (må jeg vel si), å prate så mye om sex og damer, med David Hjort, da.
Jeg prøvde ihvertfall å roe ned det her litt, da.
Så det var ikke sånn at jeg pleide å ta opp sex, som noe tema, når jeg var på fester, sammen med David Hjort, osv.
Det var vel hele tida David Hjort som skulle prate om ditt og datt, da.
Mens jeg prøvde liksom å holde avstanden litt, siden jeg mest tenkte på kameratskapet, med David Hjort, som noe kollegialt, (og noe ‘Rimi-greier’), da.
Men hvordan David Hjort så for seg det her.
Det veit jeg ikke.
Men jeg prøvde ihvertfall å ha det i bakhodet, at det den her festinga, ikke skulle ødelegge, for meg, på jobben, liksom.
Så det var ikke sånn at jeg for eksempel skrøyt, til David Hjort, hvis jeg hadde hatt sex, med ei dame.
For det syntes jeg ikke at egentlig hørte så hjemme, på de her ‘fredagspils-aktige’ festene, som David Hjort ganske ofte pleide å dra meg, (og også andre Rimi-ansatte), med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort inviterte meg med, på en fest, oppe ved Kjelsås, (eller hvor det var igjen), på slutten av 90-tallet, (husker jeg).
(Det var ihvertfall et sted nord i Oslo.
Altså nord for Store Ringvei, da.
Må det vel ha vært).
Og jeg tror at jeg muligens dukket opp litt seint, på dette vorspielet, (som denne festen var, husker jeg nå).
For jeg husker ikke noe av selve vorspielet.
Men jeg husker at David Hjort, Roger fra Sagene, (og muligens også deres kamerat Bjørn Erik, fra blant annet Elkjøp på Storo-senteret vel), og jeg, vi gikk gjennom en drabantby-gate, (eller hageby-gate, er kanskje riktigere), i Oslo nord, (eller om det var nord-vest), da.
Og da, så begynte kanskje David Hjort å kalle meg noen av disse ‘degenererte’ titlene, som han noen ganger presterte å kalle meg, (spesielt på nettet).
Som ‘overkonstabel cons’, osv.
Uansett, så må vel David Hjort ha fornærmet meg skikkelig, (mener jeg).
Og jeg var vel kanskje sliten, etter mye butikkleder-jobbing, så alkoholen gikk nok antagelig fort til hodet mitt, da.
(Noe sånt).
Så da David Hjort begynte å liksom erte meg, da.
Så var jo jeg, fra min jobb som Rimi-leder, vant til å bli tatt alvorlig, av medarbeidere og leverandører, osv.
Så jeg var nok ikke vant til å bli skøya så mye med da, (for å si det sånn).
Så jeg, (som jo tidligere har spilt fotball, for Berger IL, (på aldersbestemte lag), som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).
Jeg ga jo da bare ertekroken, (må man vel kalle han), David Hjort, et velrettet tupp i ræva.
Mens vi gikk gjennom disse hageby-gatene da, (eller hva det var), en hel gjeng av oss.
Og da, så smalt det plutselig fra David Hjort sin unge kusine Marion.
(Som vel var kanskje 16-17 år gammel, på den her tida).
At: ‘Skal du ikke sparke meg i rumpa også, da?’.
(Noe sånt).
Så hu begynte jo å skikkelig råflørte med meg da, (må man vel si).
Og dette var jo ei sprek, ung dame, i 16-17 års alderen, kanskje.
Så hu var jo ei veldreid tenåringsjente, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så det var jo ikke mye overflødig flesk på den rumpa der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra da ‘David Hjort-gjengen’ og jeg, gikk til T-banen, (eller om det var til en taxi-holdeplass), denne kvelden).
(Som vel var en vår, sommer eller høst-kveld, vel.
På slutten av 90-tallet).
Nei, dette var en stram og fin damerumpe, (eller tenåringsjente-rumpe), som hu Marion gikk og visste fram skikkelig, gjennom en åletrang olabukse, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at jeg også ble sinna, på hu Marion, da.
For da, så hadde jeg jo liksom nettopp fått ut aggresjonen min, da.
(Siden jeg jo nettopp hadde sparka David Hjort i ræva, mener jeg.
Som en slags markering da, må jeg vel si, at det var.
For jeg prøvde vel å markere det, at David Hjort hadde gått over grensa, når det gjaldt erting.
For jeg var en ganske selvstendig og uavhengig person, da.
Så jeg fant meg ikke i, å bli tulla for mye med, da.
(For å si det sånn).
Og jeg var jo også op, på #quiz-show, (på irc), og derfra, så var jeg jo litt vant til det, å sparke ut folk, som begynte å oppføre seg, som ‘bøllefrø’, da.
Så det var kanskje denne op-jobben, på irc, som førte til det, at jeg liksom var vant til å markere meg, da.
Hvis noen gikk over grensa, for oppførsel, som jeg tolererte, (ovenfor meg selv ihvertfall), da.
Noe sånt).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å sparke hu Marion Larsen, (heter hu vel), i sprettrumpa hennes, (må man vel kalle den).
Nei, det hadde nok blitt litt vel mye da, (syntes nok jeg).
Så jeg lot rumpa til David Hjort sin unge kusine Marion, være i fred, (denne kvelden da), husker jeg.
Og jeg har heller ikke vært bortpå den rumpa, (til hu Marion), seinere heller, (må jeg innrømme).
For litt grenser bør det vel finnes.
Jeg kan vel ikke sparke alle i slekta til David Hjort, i ræva heller, liksom.
(Tenkte nok jeg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 69: Malena fra Drammen
Høsten 1999, (må det vel ha vært).
Så flytta David Hjort og Linn Korneliussen til en Rimi-leilighet, på Billingstad.
(Som jeg har nevnt tidligere).Og da, så nevnte David Hjort det for meg, (husker jeg).
At han ville ha noen fester, hos meg.
Siden han bodde så langt unna sentrum, da.Og jeg sa vel at dette var greit, siden at David Hjort pleide å be meg på så mange fester, da.
(Og det her var vel for det meste etter at mora mi døde og, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
Og på en av de her festene, til David Hjort, hos meg, iløpet av seinhøsten 1999.
Så var både Roger fra Sagene, og en annen kamerat av David Hjort, ved navn Bjørn Erik der, (husker jeg).
Samt Erik Dahl, (fra Rimi Ljabru og Bjørndal), og Linn Korneliussen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden Roger fra Sagene jobba i et diskotek-utstyr-utleie firma, så fikk David Hjort han, til å sette en røykmaskin, (sånn som de har på diskoteker, osv.), i en av hyllene, under TV-en min, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens David Hjort, Roger og Bjørn Erik, kjørte for å ordne et eller annet, vel.
Så satt Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, i stua mi, og drakk og hørte på noe musikk fra mp3-samlingen min, (må det vel ha vært).
Mens vi fylte opp så mye røyk i rommet, at vi ikke kunne se hverandre engang, da.
Noe som vi syntes at var litt artig, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og litt seinere ut på kvelden.
Så dukka plutselig ambulerende-pjokken til Jan Graarud opp, på festen, og.
Han bare gikk rett inn i leiligheten min.
Og så seg litt rundt vel.
Og svarte vel ikke engang, når jeg sa hei, (tror jeg).
Og så gikk han vel ut igjen, vel.
Uten å være inne på festen så veldig lenge, da.
Så inngangsdøra mi må vel ha stått ulåst da, antagelig.
(Tenkte jeg da, ihvertfall.
Selv om jeg vel nå lurer på om han ambulerende-pjokken kan ha hatt nøklene, til leiligheten min.
Men det er vel litt usannsynlig det og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så dro David Hjort med hele gjengen, (minus ambulerende-pjokken til Jan Graarud), ned til sentrum.
David Hjort lånte til og med bilen min.
Selv om jeg var full som en alke og David Hjort ikke har lappen, da.
Men Bjørn Erik, (fra Elkjøp Storo vel, med mere), kjørte min svarte Sierra, da.
Og parkerte den like ved Hoved-Deichmanske der, (hvis jeg husker det riktig), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, så dro hele gjengen på Paleet, (hvor David Hjort ville vel), da.
(Et utsted som er ovenfor Plata der, liksom).
Og jeg var jo full som bare det.
Og jeg var i litt godt slag, etter å hatt testa den røykmaskinen, osv.
Så jeg satt meg ned mellom to unge damer, som satt i en tre-seters sofa, i første etasje, på Paleet der, (husker jeg).
Og det var ei blondinne og ei brunette, (husker jeg).
Og de prata jeg litt med, da.
Før jeg satt meg bort til David Hjort-gjengen igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så dro vi fra Paleet og til Burger King, nederst i Karl Johan.
Og David Hjort fikk, (på en eller annen måte), en god del folk, til å bli med oss, på nachspiel, hjemme hos meg, da.
Det var hu blonde og hu brunetta, som jeg hadde såvidt blitt kjent med, på Paleet.
(De to var i slutten av tenårene, da).
Og de var i lag med en gutt, som var i slutten av tenårene også, vel.
(Noe jeg ikke hadde visst om, da jeg sjekka opp de her to damene, på Paleet, da).
Og David Hjort, han fikk også en fjerde person, fra Burger King, til å bli med oss, på nachspiel, da.
Og det var ei dame, som skulle til faren sin, på Ulvøya, (mener jeg å huske).
Ei dame som var litt nervøs og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Rimi hadde nettopp bytta vaktselskap, på den her tida.
Fra Securitas til et litt mindre kjent selskap, vel.
Og en kar med mørkt hår, som jeg gjenkjente som vekter, i det nye ‘Rimi-vaktselskapet’.
Han bodde visst nå i samme etasje som meg, i Rimi-bygget, så jeg.
Så jeg regna med at han hadde begynt å jobbe i Rimi, da.
Og han hang seg også på nachspielet vårt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På nachspielet, så begynte han vekteren, å hente en katt, som han hadde boende hos seg, i leiligheten sin.
Noe som Linn Korneliussen nevnte som noe negativt, i etterkant av den her festen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satt på den kanten av senga mi, som var nærmest TV-en og prata litt med hu som skulle til Ulvøya, (husker jeg).
Men hu virka plutselig så skjør, (husker jeg), så jeg ønska ikke å bli noe bedre kjent med henne, da.
Det var som at hu ble så betatt av meg, (eller noe sånt), at hu ikke klarte å prate nesten, da.
(Noe sånt).
Så det her virka litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.
Så da begynte jeg heller å istedet prate med hu unge brunetta, som satt til høyre for meg, (oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi), i senga mi, da.
Og det viste seg at hu var fra Drammen, da.
Og at hu jobba som servitør-dame, på Lizzi’s pizza.
(Der hvor jeg hadde vært og spist pizza med Sande videregående en gang, tror jeg.
Ihvertfall så spiste jeg en ost og skinke-salat der en gang vel, det året jeg var russ i Drammen.
Da jeg bare la igjen en hundrelapp, som betaling.
Og en kelner fra Albania, (eller noe sånt vel), ikke så at jeg hadde lagt igjen en hundrelapp, da.
Men bare kom omtrent løpende etter meg, da jeg gikk ut fra Lizzi’s der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hørte at hu Malena, (som hu brunetta het), sa til hu blonde venninna si.
At hu likte alt i leiligheten min, unntatt håndsåpa.
(Som var en av Rimi’s nye merkevarer, (eller Euroshopper), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så forsvant hu som skulle til Ulvøya, (og katten), inn på leiligheten til han vekteren, da.
Og hu blondinna fra Drammen og typen hennes, de dro, da.
Men hu Malena ville bli igjen, da.
Og de siste som dro, det var vel Linn Korneliussen, Erik Dahl og David Hjort.
Mens hu Malena og jeg fortsatt satt i senga mi, da.
(Oppå det sengeteppet som jeg hadde fått, av mora mi).
Og da, så huska jeg det, hvor artig det hadde vært, tidligere på kvelden.
Da Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, hadde fylt opp røyk, (fra røykmaskinen), i hele leiligheten min, da.
Så jeg ba Erik Dahl om å sette på mye røyk, før de dro, da.
Og Erik Dahl satt på ganske mye røyk, da.
Og jeg husker ikke om jeg klinte så mye, med hu Malena.
Mens jeg husker at hu plutselig knepte opp buksa mi, og begynte å runke meg, da.
(Inni all røyken der).
Ikke så lenge etter at David Hjort og dem hadde gått, da.
(Og mens det fortsatt var mye røyk i leiligheten, da).
Og så runka hu Malena meg, mens jeg fingra henne da, (husker jeg).
(Oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi, da).
Men hu Malena, hu ville ikke ta av seg trusa, (husker jeg).
Så hu ville ikke ha noe ‘pulings’, liksom.
(For å si det sånn).
Og da, så syntes jeg at dette ble rimelig barnslig.
For jeg var ikke vant med damer som bare ville runke og bli fingra, da.
Men som ikke ville ha ‘ordentlig’ sex, liksom.
(Som jeg jo hadde hatt med Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, So What-dama og Bærumsdama, da).
Jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, i den samme leiligheten, to-tre år før det her.
Og jeg hadde jo pult hu Bærumsdama ganske bra der, et par ganger, og.
Så jeg syntes at den her runkingen og fingringa til hu Malena ble litt kjedelig i lengden, da.
Så når hu Malena ikke ville ta av trusa, så gadd ikke jeg det runke-greiene hennes lengre, da.
For jeg syntes at det ble litt kjedelig og barnslig, da.
(For runke, det kunne jeg jo gjøre selv, liksom).
Så da bare droppa jeg hele opplegget, liksom.
Og gikk vel etterhvert inn på badet, for å gå på do, eller noe.
Og da, så banka vel hu som skulle til Ulvøya på, (mener jeg å huske).
Og hu var sur da, (virka det som).
Siden hu skulle til Ulvøya, da.
Eller, hu lurte på hvordan hu skulle komme seg til Ulvøya, da.
Og jeg sa vel da at hu kunne vel bare ta en drosje.
Og så lot jeg henne låne telefonen min, for å ringe etter en drosje, da.
Mens hu Malena, lå nesten naken, (på magen), bare iført en g-streng-truse, oppå sengeteppet, i senga mi, da.
Like ved der hu som skulle til Ulvøya og jeg stod og prata, da.
Og det var ikke mye overflødig fett på den rumpa til Malena, (for å si det sånn).
Og ikke på resten av kroppen hennes heller, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at hu som skulle til Ulvøya hadde dratt.
Så ville jeg nesten ha litt søvn jeg og.
Så jeg la meg ved siden av hu Malena, i senga mi, da.
(Som var en stor enkeltseng.
Det var den senga jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, liksom).
Og jeg var fortsatt litt irritert, på hu Malena, siden hu ikke ville pule, da.
Så jeg prøvde å få henne kåt, ved å kna puppene hennes, mens vi lå og halvsov der, da.
Men hu ble liksom ikke kåt, da.
Hu bare lå der liksom.
Men puppene hennes var fine da, må jeg si.
De var akkurat en håndfull, (må man vel si).
Og de var glatte og fine og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så skulle Malena dra tilbake til Drammen igjen, da.
Og hu tok på seg kjolen sin, (som var en mørk kjole vel), som jeg vel sa at var fin eller kul, (eller noe sånt), da.
(Av en eller annen grunn.
Jeg hadde jo ikke sovet så mye, den natten, liksom.
Og jeg hadde jo mest liggi der og knadd brøa til hu Malena, liksom).
Og da sa hu Malena det, at den kjolen hennes bare var bare Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malena, hu spurte meg om jeg var like gammel som David Hjort og dem.
Og jeg var ganske trøtt, så jeg svarte vel bare ‘ja’, vel.
For jeg orka vel ikke å forklare så mye, da.
(Og jeg huska vel kanskje ikke nøyaktig hvor gammel David Hjort var heller).
Og hvis hu Malena lurte på hvor gammel jeg var, så burde hu vel ha spurt om det, før hu begynte å runke meg, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fortalte hu Malena hvordan hu skulle gå, for å finne 37-bussen, da.
Og jeg fortalte henne at hu burde spørre om en enkeltbillett, på bussen, da.
Og så gå av på Jernbanetorget, for så å ta toget til Drammen derfra, da.
Og det tror jeg at hu skjønte, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malena, hu hadde sagt på den festen.
At mobiltelefoner, det var liksom noe, som folk bare tok med seg, når de fant en, på fester, osv.
Så hu hadde ikke noe mobil da, skjønte jeg.
Men jeg hadde jo nettopp fått mye penger, etter mora mi.
Så jeg søkte vel på telefonnummeret, til hu Malena, på nettet da, (tror jeg).
(Og hu het vel Gjetrang, til etternavn, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at hu fortalte og, vel.
Noe sånt).
Og så sendte jeg henne en mobil, som jeg kjøpte på 7-eleven, (på St. Hanshaugen), da.
Jeg sendte først mobilen og så laderen, da.
For det her var like før jul, i 1999, vel.
Så jeg hadde mye å gjøre på jobben og sånn, da.
Så jeg var litt stressa, på den her tida, da.
Og jeg ringte vel også hu Malena, på jobben hennes, på Lizzi’s Pizza, i Drammen, vel.
Og jeg prøvde å få henne til å dra inn til Oslo igjen, og bli med ut og spise, (eller noe sånt), da.
Men hu var visst ikke så klar for det, da.
Og jeg så henne aldri igjen, da.
Og det er mulig at jeg ringte hjem til henne og.
Fra jobben en gang.
Men da prata jeg vel med mora hennes, tror jeg.
(Eller om det kan ha vært søstera).
Så det ble vel litt flaut, da.
Så etter det her, så kontakta jeg vel henne ikke igjen.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort og dem.
De lurte på den neste festen, (var det vel), på hvordan hu Malena var, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg bare svarte det, at hu ikke var så kul, da.
Men jeg fortalte ikke at hu hadde runka meg og sånn, da.
Men jeg syntes egentlig ikke at at hu var så kul, siden jeg ikke fikk noe kjøtt rundt pikken av henne liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu fra Ulvøya, hu kontakta meg vel også igjen, tror jeg.
Hvis ikke det var sånn at jeg fikk telefonnummeret hennes, av David Hjort eller Erik Dahl, (eller noe sånt), da.
Men hu var ikke jeg så interessert i.
Siden jeg syntes at hu hadde vært litt rar eller merkelig, da jeg prata med henne, på det ‘røykmaskin-nachspielet’, da.
Så jeg ga bare telefonnummeret hennes til han vekteren, da.
(Han med katta).
En gang, som tilfeldigvis møtte han, i oppgangen, i Rimi-bygget der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fortalte vel også om det som hadde skjedd, til hu Zera, på #blablabla, (på irc), mener jeg å huske.
(Og muligens også til noen av de andre på #blablabla, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og uka etter den her festen, hvor jeg møtte hu Malena, osv.
Så sa distriktsjef Jan Graarud til meg på jobben, at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate, osv.
Men da tror jeg nok at jeg hadde fått høre det av politiet og brannvesenet og det som var.
Hvis det hadde vært sånn.
Så jeg regna med at distriktsjef Jan Graarud bare fleipa, da.
Etter å ha prata med han ambulerende-pjokken sin, (eller noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.