johncons

Stikkord: Blitz

  • Mer fra Norge

    I går, (mandag), så var jeg, inne i Oslo, for å poste et brev og handle mat.

    Jeg gikk til Vika postkontor.

    (Etter å ha tatt t-banen, fra Haslum).

    Jeg hadde sjekka, på nettet, at de stengte, klokka 18.

    (Jeg la tilfeldigvis merke til, (for noen måneder siden), at det lå, et postkontor der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kom fram, til postkontoret, 10-15 minutter, før stengetid.

    Og kø-billett-maskinen virket ikke.

    Og ikke nok med det.

    Postkontoret hadde et bord, like ovenfor, (cirka en meter fra), kø-billett-maskinen.

    Og der stod det, et par, og ‘kvema’, (må jeg si).

    Køen ble kaos.

    For når det gjelder dette paret, så drev en av de, (dama vel), og skrev noen linjer, på en konvolutt.

    (Noe sånt).

    Så stod dette paret, i køen, eller hva drev de med?

    Nei, dette var umulig å si, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Her var det kaos.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var to kasser åpne.

    Og ei trønderdame, (med lyst hår, i 40/50-åra), så meg i øynene, og sa: ‘Hversågod neste’.

    Jeg la jo merke til, at hu post-dama, så på meg, da hu sa dette.

    Men dette ‘kveme-paret’ gjorde meg stressa.

    (Noe sånt).

    Så jeg klagde på, at kø-billett-maskinen, ikke virket.

    Og jeg sa også, at jeg ikke visste, hvordan de styrte køen der.

    (For å gjøre et poeng av, at det stod et par, og ‘kvema’ der, liksom.

    For det var umulig for meg, å si, når det paret, liksom var ferdige, med å skrive, og så stod i kø.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I gamle dager, så kunne man bare levere et brev, i kassen, på postkontoret.

    Og så si, at man skulle ha et frimerke.

    Og så ville postdama hive brevet, i en postsekk.

    (Noe sånt).

    Men det ville ikke hu trønder-dama, (etter at hu hadde satt på, et slags ‘frankeringsmaskin-frimerke’).

    Hu sa bare, at jeg selv, måtte hive brevet, i en luke.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo ikke vært, på dette postkontoret før.

    (Jeg pleide å gå på hovedpostkontoret, som nå er stengt.

    Eller på St. Hanshaugen postkontor, (blant annet).

    Da jeg bodde, i Oslo).

    Så jeg måtte spørre hu trønder-dama, om hvor hu hadde postkassa si.

    Og det var rundt et hjørne osv., da.

    Og så heiv jeg det brevet, i en luke.

    Og da jeg så skulle ut, av postkontoret.

    Så måtte jeg gå, nesten inntil kassene, (og rundt køen).

    For da stod køen mye nærmere kassene.

    Og det stod kanskje 4-5 personer, i køen.

    Og hvor kom de folka fra, liksom?

    Nei, de må ha kommet inn, på postkontoret, iløpet av det minuttet cirka, som jeg brukte, i kassa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk så, til Kiwi St. Olavs plass, for å handle mat.

    En mørkhudet mann, i 20-årene vel, satt i kassa.

    Jeg syntes, at det var, litt snodige folk, i køen.

    Så jeg venta, til de åpna, en ny kasse.

    Før jeg stilte meg, i køen.

    Og da var det sånn, at jeg la merke til, at han mørkhudete Kiwi-kassereren, hadde venta for lenge, med å rope, på folk, til kassa.

    For kurv-stabelen, under kassa hans, var full.

    Og det var en annen stabel, foran kassa.

    Men den stabelen, stod det, ei brunette, (i 20-åra vel), helt inntil.

    Så det var nesten umulig, å få satt fra seg handlekurven, noe sted der.

    (På grunn av hu ’tilbakestående’ brunetta, og kaoset i handlekurvene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg gikk så, til Extra Pilestredet Park.

    (For dopapiret til Kiwi, loer for mye, (til å bruke, som tørkepapir), synes jeg.

    Og Kiwi sin billige appelsinjuice, selges i to liters-pakninger, som er vanskelige, å helle fra, (uten å søle), vil jeg si.

    Og Kiwi sine billige nudler, smaker litt kjedelig, i lengden, (må man vel si).

    Osv., osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På Extra Pilestredet Park, så var de utsolgt, for billig dopapir.

    (Det er mulig at de hadde, noe kjempedyrt dopapir der.

    Men sånne dopapir-slag, som koster 4-5 ganger så mye, som det vanlige.

    Det budsjetterer ikke jeg med, for å si det sånn.

    Og det er ikke noen grunn til, at denne butikken, skulle bli utsolgt, for billig dopapir, (vil jeg si).

    For dopapir, er ikke, en ferskvare, (med kort holdbarhet).

    Det er jo nærmest ubegrenset holdbarhet, på dopapir, (må man vel si).

    Så da har denne varen, for lite plass, i hylla, vil jeg si.

    Og det lå ikke noe pakker/sekker, av denne varen, på lager/topp-hylla heller, (såvidt jeg kunne se).

    Og det var heller ikke, noen Extra-ansatte, i nærheten, som jeg kunne spørre, (om de hadde mer, av denne varen, på lageret)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg kom ut, av Extra-butikken.

    Så tenkte jeg, hvor skal jeg gå, for å kjøpe dopapir.

    Og så kom jeg på, at det ligger en Rema, rett ved denne butikken.

    (Eller det ligger to Rema-butikker, like ved denne Extra-butikken.

    En i Universitetsgata.

    Men der har de aldri dette billige dopapiret.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så det var ikke aktuelt, å gå dit.

    Men den andre Rema-en, ligger bare noen titalls meter unna Extra.

    Så jeg gikk dit, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Denne andre Rema-butikken er jeg ikke helt sikker på, hva heter.

    Men jeg kan søke, på nettet nå.

    Den heter visst Rema 1000 Pilestredet:

    https://www.rema.no/butikker/Oslo/rema-1000-pilestredet/1350129

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Pilestredet er en ustrukturert/uoversiktlig butikk, (synes jeg).

    Jeg har vært der tidligere, (noen få ganger), og da har de hatt fargede/muslimske damer, i kassa, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg har lurt på, om denne butikken, har vært eiet/drevet, av noen fremmedkulturelle, (som en franchise-butikk), eller noe i den duren.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne Rema-butikken, har fullt av ‘rare’ rom, som det står forskjellige varer i, (her og der), vil jeg si.

    Og det er også, noen lange og trange ganger der, (innimellom disse rommene).

    Så derfor synes jeg, at denne butikken, virker rimelig ustrukturer/uoversiktlig da, (for å si det sånn).

    Men det er mulig, at det er enklere å handle der, hvis man er mer vant, til denne butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mens jeg gikk rundt, og leita, etter dopapiret.

    Så fant jeg, en boks pepperkaker, som de solgte, til halv pris.

    Og ‘juleprisen’, for disse pepperkakene, var bare 5-6 kroner.

    Så disse pepperkakene var veldig billige, da.

    Så derfor tok jeg med meg, en sånn boks også, (i farta), da.

    Og mens jeg gikk, til kassa.

    (Med Kiwi-varene mine i bagen.

    Og Extra-varene i en bærepose.

    Og dopapiret og pepperkakene i hendene, (som på Aldi, i Sunderland, hvor de ikke hadde handlekurver, av en eller annen grunn)).

    Så var det sånn, at et par, gikk foran meg, bort en lang og trang gang.

    Og disse var muligens ‘tunet’ til meg, (mistenkte jeg).

    Men de oppførte seg, som om de var alene, i butikken da, (for å si det sånn).

    Og jeg snudde derfor, og gikk en annen vei.

    I tilfelle at dette paret, skulle stoppe mye, (uten å liksom legge merke til meg), på veien, til kassa, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    For å komme meg til kassa, uten å gå etter, dette ‘gateteater-paret’, (må man vel kalle det).

    Så måtte jeg, gå gjennom, en annen trang gang.

    Og da måtte jeg gå forbi, to Rema-ansatte, (en hvit og en farget, var det vel), som liksom stod og observerte, like ved, denne ‘reserve-gangen’, da.

    (For å si det sånn).

    Og da følte jeg meg nesten, litt beglodd, (må jeg si).

    Så dette var, en slags ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Siden at dette, var en slags ‘Rema-gjeng’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg kom fram, til kassa.

    Så dreiv det ‘gateteater-paret’ og ‘kvema’.

    De la opp en mango, sånn at den rulla litt bakover, på kassabåndet.

    Og så ble ikke den frukten med, de andre varene, på veien, til kassa-apparatet.

    Jeg prøvde derfor, å gå litt bort, (fra kassa), til en kurv, med julemarsipan der.

    Men ‘gateteater-paret’ så likevel ikke bort, mot mangoen sin.

    De var åndsfraværende, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Kassadama, (som denne gangen, var norsk, og med brunt/rødt hår, som det muligens var, litt hårfarge i).

    Hu var helt fersk, som kasserer, (kunne det virke som).

    For hu så heller ikke, at denne frukten, ikke ble med varene, til ‘gateteater-paret’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da alle de andre varene, til ‘gateteater-paret’, hadde blitt slått inn.

    Så sa jeg, til kassa-dama, at det lå, en mango der.

    Og kassadama svarte ikke.

    Men ‘gateteater-paret-mannen’ sa takk på en slags tilgjort gammeldags måte, (og ikke på en moderne/kul måte), må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Men hvis ‘gateteater-paret’ hadde lagt, et ‘neste kunde’-skilt, (etter seg), på kassabåndet.

    (Som vel sånne etablerte par, pleier å gjøre).

    Så ville de ikke kunne ha latt som, at de ikke merka, dette med mangoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Så det var som, at de skammet seg, (alle tre), både ‘gateteater-paret’ og kassa-dama.

    Siden at ingen av dem, så noe rundt seg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var som, at alle disse tre, hadde kink i nakken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg svarte ikke noe, da han ‘gateteater-paret-mannen’, sa takk til meg.

    For jeg prata, med kassa-dama, (må jeg si).

    (Og ikke med ‘gateteater-paret-mannen’).

    Og jeg syntes, fra den trange gangen.

    At det virka som, at dette paret, drev med noe gate-teater, (siden at de ikke så noe, rundt seg), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Da det ble min tur, til å betale.

    Så var kort-automaten så treig.

    At jeg tok ut kortet, før det stod godkjent.

    Så jeg måtte sette inn kortet, på nytt.

    Og jeg nevnte da, for kassa-dama, at de var utsolgt, for billig dopapir, på Extra.

    Og at jeg derfor, hadde måttet gå, i en ekstra butikk.

    (Noe sånt).

    Og mens jeg stod og betalte.

    Så kjente jeg, at han ‘gateteater-paret-mannen’ tok/dytta på meg.

    For han hadde bytta, et eller annet, (muligens den mangoen), da.

    (Noe sånt).

    Så det var også, litt ubehagelig, syntes jeg.

    (At han ‘gateteater-paret-mannen’, absolutt måtte ta på meg liksom, (mens jeg stod, og fulgte med, på kortautomaten).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Etter at jeg kom hjem.

    Så har jeg tenkt.

    Er det Blitz, som tuller, med dette gate-teateret.

    Var dette ‘gateteater-paret’, to blitzere, liksom.

    Hm.

    På den tida, som jeg flytta, til Oslo, (høsten 1989).

    Så var det lett å se, hvem som var blitzere, (vil jeg si).

    (For de hadde som oftest svarte skinnjakker.

    Og noen slags outrerte frisyrer/piercinger, for eksempel).

    Men nå for tida.

    Hvordan ser en blitzer ut, nå for tida?

    Og er det sånn, at blizere tuller, med Høyre-folk, i matbutikkene, (i Oslo sentrum).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg har også lest, forresten.

    At Rema har innredet en test-butikk, i et kontor-bygg, (deres hovedkontor vel), på Ensjø.

    Så dette kan kanskje ha vært, noen folk, som Reitan har sendt ut, for å tulle med meg, (i butikken hans).

    For da kan disse folka, kanskje ha stått der, (på Ensjø), og testa, hvordan de skal legge mangoen, for at den skal rulle, sånn og sånn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det er mulig, at jeg har misforstått, det med test-butikk, (og at det egentlig menes, den ‘vanlige’ Rema-butikken, på Ensjø):

    misforstått hm og at den menes den vanlige butikken

    http://www.aftenposten.no/okonomi/Rema-skal-fa-opp-veksten-med-mer-og-billigere-okologisk-mat-14997b.html

    PS 23.

    Dårlig rydding av handlekurver, på Kiwi St. Olavs Plass:

    IMG_20170109_182253

    PS 24.

    Utsolgt for billig dopapir, på Coop Extra Pilestredet Park:

    IMG_20170109_183332

    PS 25.

    Råtten mat ‘overalt’, på Rema Pilestredet:

    IMG_20170109_184634

    PS 26.

    Kø-billett-maskin ‘ute av drift’, på Vika postkontor:

    IMG_20170109_175044

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, på Coop Extra Pilestredet Park, for å handle mat.

    Og rett etter at jeg gikk inn, i butikken.

    Så ble jeg nesten løpt ned, av en ung mann, med hvit overdel.

    Det kom ikke noen butikk-ansatte etter han.

    Så dette var nok antagelig noe gateteater, (vil jeg nok tippe på).

    Det var bare flaks, at jeg ikke ble løpt ned.

    (For jeg stod og så, på noen varer, i en hylle).

    Og hvis jeg hadde blitt truffet, (der jeg stod), så kunne jeg ha slått hue, i gulvet.

    Så det var bare flaks, at jeg ikke strøyk med, (må jeg si).

    Så dette må jeg si, at var, et slags mordforsøk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På kvitteringen, fra Coop Extra Pilestredet Park.

    Så står det, at klokka, var 19.51, da jeg betalte.

    Så dette skjedde nok, rundt klokken 19.40, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg så etter han ungdommen, for å se, hvor han løp.

    Men da jeg tok et par steg, mot utgangen.

    (For å se, hvor denne kriminelle personen, (må man vel kalle han), ble av).

    Så ble jeg seende, rett på ei norsk kunde-dame, som ‘svirra rundt’, (i gangen der), må man vel si.

    Så da gadd jeg ikke, å speide, etter han ‘løper-en’.

    For da ville kanskje hu kundedama ha sagt/trodd, at jeg så/stirra, på henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Før jeg var, på Coop Extra Pilestredet Park.

    Så handla jeg også, noen dagligvarer, på Kiwi St. Olavs Plass.

    Og der betalte jeg, klokka 19.37, (står det, på kvitteringa derfra).

    Og så brukte jeg nok, cirka fem minutter, på å gå bort, til Coop Extra Pilestredet Park, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hvis jeg skulle tippe, så er kanskje problemet, at denne butikken, (Coop Extra Pilestredet Park), ligger for nærme Blitz-huset.

    Så jeg får bare si: ‘Riv Blitz’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter å ha sovet litt.

    Så tenker jeg mer, på dette.

    Og jeg lurer på, om han ‘løper-en’, kan ha vært, på speed.

    Siden at han klarte, å løpe, så raskt, (og uten å kræsje, med noen), inne på Coop Extra Pilestredet Park der.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag kveld), så var jeg, og handla, hos Coop Extra Pilestredet Park.

    Jeg var der, cirka en halvtime, før de stengte, (noe de gjorde, klokka 23).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg skulle gå inn, i Coop Extra-butikken.

    Så var ikke det, så lett.

    Ei høyreist og velbygget brunette, (må man vel nesten kalle henne), i 30-åra, stod og kosta, (som en gal, må man vel nesten si), midt i inngangsdøra.

    (Uten at det var klart, hva hu liksom dreiv og kosta.

    Så det må ha vært et slags narrespill, må jeg si).

    Så jeg måtte stå og vente litt, mens hu Coop-dama, dreiv med galskapen sin da, (må man vel kalle det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og ikke nok med det.

    Da jeg gikk inn, i butikken, så var det en stor dam, (må man vel si), med vann, på gulvet.

    Jeg spurte Coop-dama, (for skøy), om: ‘Har det vært flom her, eller?’.

    Og hu svarte, at de vaska butikken.

    (Noe sånt).

    Jeg sa da, at: ‘Jeg har lest et sted, at dere stenger, klokka 23, i dag, stemmer det eller?’.

    Det stemte sa hu dama, men de vaska før stengetid, da.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg, at: ‘Ja, jeg får prøve å svømme inn i butikken, da’.

    (Noe sånt).

    Og mens jeg gikk, inn i butikken, så gikk hu Coop-dama, ved siden av meg.

    (For hu skulle visst betjene, den eneste kassa, (hvor det var kø), viste det seg etterhvert.

    Noe sånt).

    Jeg spurte om: ‘Har dere hørt om å vaske butikken etter stengetid, eller?’.

    Da svarte hu: ‘Vi få’kke betalt for det’.

    Noe sånt.

    Og da tenkte jeg, at det var dårlig av Coop, å ha, så dårlige rutiner.

    Så jeg spurte Coop-dama, om hu hadde sett den reklamen, hvor det stod: ‘Litt dritt’, (som er et ordspill, på Coop-slagordet: ‘Litt ditt’, vel).

    Men da lurte hu brunetta på, hvor den reklamen var fra.

    Den var fra en nettbutikk, forklarte jeg.

    Sånn at folk ikke behøvde å gå, i butikken, sa jeg.

    Og da holdt hu Coop-dama, (som ikke klarte å si: ‘Beklager’, sånn som jeg husker det), kjeft, (må jeg si), før hu satte seg, (eller om hu stod), i kassa.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160123_222516

    IMG_20160123_222616

    PS 4.

    Det var også sånn, (i butikken), at labelen for billig oppvaskmiddel, viste feil pris, (la jeg merke til, da jeg sjekket kvitteringen).

    Og selvbetjeningskassa, som jeg gikk til, manglet bæreposer.

    (Så jeg måtte gå, til en annen selvbetjeningskasse, å hente bæreposer).

    Og da jeg gikk ut, av butikken, så så jeg det, (i døra, som var litt som et speil), at ei ‘pakkis-Coop-dame’, fulgte etter meg, (sammen med ei litt større Coop-dame, som jeg ikke så like klart, i utgangsdøra, (siden at hu gikk bakerst), som fungerte, som et speil).

    Så de hadde visst, mer enn en ansatt, i butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Og å ha ei Coop-dame, ved utgangsdøra, (i denne butikken), som skal vaske og koste der og samtidig betjene kassa, (en god del meter unna).

    (På Coop Extra, som liksom skal være, en stor og bra butikk, osv.).

    Det er på grensen til galskap, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn, at mens jeg var, i selvbetjeningskassene.

    Så dukka det opp, to karer der, (i den ‘vanlige’ kassa, like ved), som blant annet, kjøpte en hel eske, med potetgull.

    Og da lurte jeg på, om det var noe tilbud, (husker jeg).

    Og da jeg gikk ut, av butikken, så gikk disse folka, forbi meg, (var det vel).

    Og han ene sa da, (på svensk vel, til han andre), at det bare var ni pakker, i esken.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje sånn, at Blitz-cafeen, (siden at denne butikken ligger, i/ved Pilestredet), skulle fylles opp litt, (når det gjaldt potetgull), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er grenser, for hvor artig det er, å vente i 20 minutter cirka, på Rykkinn-bussen, ved St. Olavs plass.

    (For det er noen ganger kaldt, å stå der, så lenge.

    Selv om det ikke var like kaldt, i dag, som det har vært, tidligere i uka).

    Så jeg tok, Bærums Værk-bussen, til Lysaker, (husker jeg).

    Og et eldre par, dreiv og kvema, på bussen.

    Og fulgte etter meg.

    Og satt seg foran meg, (enda jeg satt, i den bakre delen, av bussen).

    (De skulle bare plage meg, sånn at jeg fikk dere grå hår, i trynet, virka det som, for meg.

    At det var derfor, at de liksom fulgte etter meg.

    Og absolutt satt seg, rett foran meg.

    Selv om det var mange ledige seter, på bussen).

    Så jeg rista litt, i setet, til hu ‘flytte-dama’, da jeg gikk av bussen, (på Lysaker), må jeg innrømme.

    Og så gikk jeg inn, i venterommet, (til NSB der).

    Og da jeg kom ut igjen, så var det tre minutter, til Rykkinn-bussen gikk.

    Og et annet grått par, gikk av en buss.

    Og så spaserte de, rett foan meg, som venta, på en annen buss.

    (Istedet for å gå bak meg, for eksempel.

    Så jeg syntes, at dette ble rimelig intimt, må jeg si).

    Og disse to, begynte også å kveme, da Rykkinn-bussen dukka opp.

    De snakka med en kar, i 60-åra, med Stormberg-jakke og grått hår.

    Og han pekte på meg, (eller noe sånt), mens han snakka, med den pakistanske buss-sjåføren.

    For det eldre paret, var det ikke klart, hva skulle.

    Så jeg gikk før de, på bussen, da.

    Sånn at de kunne spørre sjåføren, om hva det nå var, som de lurte på.

    Og da han med Stormberg-jakka, gikk av bussen.

    (Ved Høvik kirke.

    Holdeplassen før meg).

    Så slo han meg, i bakhodet, (husker jeg).

    (Og han lot også, som om han var full.

    Og mista, den blå sekken sin, på gulvet, en gang, husker jeg).

    Og dette må vel ha vært, noe slag vendetta, eller noe sånt, tror jeg.

    (Og jeg sa: ‘Helsike’, (mens jeg hørte på walkman), da han slo meg, i huet.

    Da han gikk av bussen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og nå, (søndag formiddag), så er jeg litt hes, litt forkjøla og har litt feber, (merker jeg).

    Og det er, på grunn av, det angrepet mot meg, (må man vel kalle det), på Coop Extra Pilestredet Park, i går.

    (Jeg har arbeidssak, mot Coop.

    Så det er kanskje derfor).

    For Adidas joggeskoa mine, tålte ikke, den vanndammen, hos Coop.

    Så da jeg gikk ut, av butikken, (det var noen få minusgrader, eller noe i den duren), så ble jeg ganske fort, litt forkjøla, siden at jeg hadde, våte sko/sokker, (må det vel ha vært).

    Og det var kanskje derfor, at jeg klikka litt liksom, på Bærums Værk-bussen.

    Siden at jeg nok hadde fått, litt feber, (fra Coop, som nok hadde gått mellom rutinene mine, siden at jeg blogger, om handleturer osv., på nettet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg pleier jo vanligvis, å gå med, Doc Martens-sko.

    Men mange i Oslo, synes vel, at det er, litt gammeldags.

    (Jeg husker, at Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hintet om dette, allerede på 90-tallet.

    Når vi satt på den samme bussen, etter jobben).

    Så jeg har tenkt, at jeg kunne se, om det funka, med joggesko, også om vinteren.

    Og det har gått greit.

    Hvis jeg så noen vanndammer, (i høst), så gikk jeg rundt de.

    Og jeg blir ikke våt, på føttene, av å gå med disse skoene, i snø/is.

    Men vanndammen, hos Coop Extra Pilestredet Park, i går, var ganske dyp.

    Og det gikk ikke ann, å gå rundt den.

    Så det er første gangen, (må jeg si), at jeg har blitt våt på føttene, i høst/vinter.

    Så Coop-dama, brukte nok alt for mye vann, på pur faen, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg hadde vel egentlig planlagt, å kjøpe meg Doc Martens sko, i vinter og.

    Men det er litt ‘kleint’ liksom, å handle vasketid, her jeg bor.

    For da jeg bodde, på St. Hanshaugen, i 8-9 år, mellom 1996 og 2004.

    Så var vaskekjelleren gratis.

    Så jeg hadde så og si aldri, noe med vaktmesteren, å gjøre.

    Men her jeg bor nå, så må jeg fylle opp vaskekortet, på et kontor, som holder til, i samme bygg, som det rommet, som jeg leier.

    Og det blir litt pinlig nesten, (for det kontoret, har samme inngang, som ‘superbil-butikken’ også).

    Så det er sånn, at jeg får lyst til, å dra med danskebåten, (for å få litt luft liksom), etter å ha handlet, vasketid.

    Så jeg har ikke hatt så mye penger, til sko heller, må jeg si.

    Og jeg har også, hatt vonde føtter.

    (Etter all gåingen, i København, i fjor).

    Så jeg har kjøpt to par spesialsåler, (mot hælspore), som jeg har, inni joggeskoene mine.

    Og jeg lurte litt på, om det var noe feil, med luftsålen, i de Doc Martens-skoene mine.

    Som jeg gikk med, i København.

    Siden at jeg fikk så mye plager, med føttene mine, da.

    Jeg fikk mange og store gnagsår, da jeg gikk rundt i Larvik, en natt, i mars-måned, ifjor, etter å ha rømt liksom, fra noe slags lobotomi-trusler, ved Blakstad sinnsykehus.

    Men det husket jeg hvordan man ordnet, fra militæret.

    For hvis man går, med to par sokker.

    Så får man mye mindre gnagsår-problemer.

    For da sliter de harde skoene, liksom på den innerste sokken.

    Istedet for på huden ens, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg ble kvitt gnagsår-problemene, i København.

    Selv om jeg måtte gå rundt, hele dagen, i månedsvis der.

    (For å samle tomflasker, til mat).

    Men jeg fikk noe slags hælspore, (altså at det gjør vondt, i føttene, å gå), av all gåingen, da.

    (Og det kan muligens ha vært fordi, at det kan ha vært noe galt med, de Doc Martens-skoene, som jeg kjøpte, (av ei Vestlands-dame), på Grænsen skotøymagasin, (eller hva de heter igjen), ifjor, har jeg lurt på.

    For de skoene ble også veldig nedslitt, da.

    Noe jeg ikke har opplevd før, med de 10-12 parene, av disse skoene, (må det vel ha vært), som jeg kjøpte meg, i årene før jeg flytta, til England, i 2004.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg jobbet, på OBS Triaden, fra 1990 til 1992.

    Så begynte aldri vaskerne der, å vaske butikken, før stengetid.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Da hadde de nok fått sparken, tror jeg.

    Så at ei sånn Coop-dame, flyr rundt, og skal passe kassa og koste og vaske gulvet, (med maskin), samtidig.

    Det er som, at det noe slags innspilling, med Henrik Elvestad, (når han tulla, på Kiwi, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg møtte, på Englandsferja Braemar, sommeren 1989), for eksempel.

    (Noe sånt).

    Så man trenger ikke se på noe show, med Henrik Elvestad, (eller noen av hans kollegaer), etter å ha handla, i den her butikken, (Coop Extra Pilestredet Park), må jeg si.

    For det hadde nok da, bare blitt kjedelig, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Det ville nok da blitt, som å sett, to nokså lignende forestillinger, etter hverandre, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    litt dritt plakat 2

    https://www.facebook.com/kolonial.no/photos/pb.554217021281326.-2207520000.1453637319./929707953732229/?type=3&theater

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    litt ditt paint

  • Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

    Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

    Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

    (Noe sånt).

    Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

    (Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

    Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete fortalte en gang.

    At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

    (Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 50: Mer om Ragnhild fra Stovner

    Jeg lå over hos Ragnhild fra Stovner, to-tre ganger til, i leiligheten hennes, på Stovner da, i ukene og månedene etter at jeg møtte henne, på Radio 1 Club.

    Vi var aldri ute på noe date.

    (Unntatt en gang, når hu ville møte kameratene mine).

    Og vi presentere ikke hverandre, ovenfor familiene våre.

    Så jeg husker at jeg omtalte henne, som elskerinna mi, på Matland/OBS Triaden en gang.

    Når en kollega der spurte om jeg hadde dame en gang, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhild ville som sagt møte kameratene mine.

    Og jeg avtalte med Magne Winnem og Andre Willassen, fra skolen i Drammen, et drøyt år før det her.

    Å møtes på Burger King, nederst i Karl Johan der.

    Et sted vi ganske ofte pleide å spise på, i russetida, siden vi da ofte var i Oslo, selv om vi egentlig Drammens-russ, men Drammens-russen ble invitert med på masse russekroer i Oslo da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Raghnild og jeg, vi satt vel der inne, i andre etasje, på Burger King.

    Da Willasen og Magne Winnem dukka opp.

    Jeg husker at Willassen bare rista på hue, over at Raghnild og jeg var sammen.

    Uten at han forklarte ikke hvorfor.

    Og vi prata vel bare litt sånn løst sammen, oss fire, før Willassen og Winnem stakk igjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk hu Ragnhild og jeg, ned mot Jernbanetorget T-banestasjon, for å ta T-banen, for å sove over i leiligheten hennes, oppe på Stovner der vel.

    Og nede på Jernbanetorget der.

    Like utafor Trafikanten der vel.

    Så møtte vi Kjetil fra Abildsø.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Kjetil nevnte at han hadde begynt å vanke på Blitz.

    Og at han hadde funnet ut, at Nitzer Ebb, (et band som Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen i Drammen hadde ‘hypet’ da, et par år før det her cirka vel), var ‘nazi-musikk’.

    Jeg svarte at jeg ‘visste det’.

    Men Cecilie Hyde og søstera mi og Lyche-gjengen, de hadde liksom ufarliggjort ‘nazi-aktige’ band, som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da.

    Så jeg så liksom bare på disse bandene som musikk.

    Og tenkte bare på det som musikk, og uten at det for meg, var noe politisk, ved disse bandene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil fra Abildsø, bare prata jeg med, mens vi passerte han da, nede ved Jernbanetorget der.

    Og jeg så vel ikke han Kjetil fra Abildsø igjen, på flere år, før han, (siste gang jeg så han), kjøpte godteri, to ganger, i kassa mi, da jeg jobba som medarbeider, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i årene etter militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg klagde litt om jobben og sånn, til hu Ragnhild fra Stovner, i leiligheten hennes, (innemellom at vi hadde sex der da), husker jeg.

    Jeg klagde på at skatteåret var sånn lagt opp, at det var halv skatt i desember og ikke skatt i juli.

    (Noe sånt).

    Noe som gjorde det vanskelig for meg å få spart opp penger da, syntes jeg.

    Siden jeg gjerne ville spare det samme beløpet hver måned da.

    (Til videre studier da).

    Men jeg syntes at det var vanskelig å få noe system på sparinga mi da.

    Når skatten og sånn var forskjellig hver måned.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dette her var nok like før jul da, i 1990, siden jeg hadde funnet ut det da, at det var halv skatt, i desember.

    Den neste gangen, som jeg besøkte hu Ragnhild.

    (På nyåret i 1991 var dette kanskje).

    Så sa hu det da, at hu ikke ville ha en type, som tenkte sånn som meg, når det gjaldt skatt og sparing og sånn da.

    (Som jeg nevnte ovenfor).

    Jeg var kanskje litt frustrert da, siden jeg jo hadde ‘driti meg ut’, og måtte gå på sosialen, de siste månedene, av det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Så jeg var kanskje litt nervøs, på grunn av økonomien min.

    For jeg hadde ikke lyst til å gå på sosialen igjen, for å si det sånn.

    Det var flaut nok den første gangen, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det er mulig at hu Ragnhild ikke fikk med seg det da, at jeg var anspent, fordi at jeg skulle liksom spare da, til videre studier.

    Men ikke hadde fått spart opp så mye ennå, like før jul, i 1990.

    Så da var vel dette noe jeg gikk og tenkte på da, vil jeg nok tippe på.

    Også slapp det ut av meg, en gang jeg var på overnattingsbesøk, hos hu Ragnhild da.

    For vi lå vel sammen, en to-tre netter, (var det vel), fordelt på ukene etter at vi hadde møttes, på Radio 1 Club da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også lest i en avisartikkel eller ukeblad-artikkel om sex-tips.

    Og der stod det at damene likte det, hvis man liksom bevegde på pikken, inni fitta dems og sånn da.

    Så jeg prøvde å til det da.

    At jeg liksom brukte en sånn muskel, inni pikken, sånn at den liksom bevegde på seg, inne i fitta til hu Ragnhild da, mens vi hadde sex.

    Og da spurte hu hva jeg dreiv med, (husker jeg).

    Men jeg var kanskje litt i ørska, for jeg var ikke så vant til, å ha dame/elskerinne da.

    Så da jeg svarte ikke noe, husker jeg.

    Men jeg husker at hu Ragnhild liksom skulle ta igjen med samme mynt da.

    Også begynte hu å stramme fittemusklene sine rundt pikken min, sånn at det nesten gjorde vondt, husker jeg.

    For å liksom å ‘ta igjen’ da.

    Når jeg begynte med den her ‘penis-øvelsen’ min, som jeg hadde lest om i et eller annet blad, med sexrådgivningsspalte i da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leligheten til Raghnild var forresten ganske gammeldags, og sånn.

    Den bar preg av, (må man vel si), at bestefaren hennes hadde bodd der, i mange år.

    Og at det var mange år siden den var pusset opp, da liksom.

    Hu pleide å ha en tusenlapp liggende, inne på kjøkkenet sitt, husker jeg.

    Men den lot jeg ligge i fred da, for å si det sånn.

    Men det var bare noe jeg la merke til, at hu liksom lot penger ligge åpent framme, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første gangene, som jeg besøkte hu Ragnhild, etter at vi hadde møttes i fylla, på Radio 1 Club.

    Så kjøpte jeg med noe julemarsipan, (eller noe), fra Narvesen-kiosken, ved Stovner T-banestasjon der, til henne.

    Det likte hu vel såvidt, (hvis jeg husker det riktig).

    Men det var jo ikke så fin gave da, (må jeg innrømme).

    Men jeg spurte hva hu likte, den neste gangen, som jeg var der, (eller noe).

    Og da sa hu det, at hu likte Campari vel.

    Så jeg gikk og kjøpte en flaske Campari til henne, på et eller annet Vinmonopol, som jeg skulle ta med opp til henne, den neste gangen, som jeg skulle besøke henne da.

    Den flaska ble liggende i en vinhylle, (var det vel), som Arne og Mette hadde i stua si da.

    Så jeg hadde nok kanskje fortalt om hu Ragnhild, til Arne og Mette da.

    Og hu Ragnhild babla en gang om en finne, som hu hadde møtt, i utlandet, eller noe sånt, vel.

    Og jeg husker det, at en gang, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe.

    Så sa Mette og Arne til meg, at hu Ragnhild hadde ringt og prata med dem.

    Og da passa det ikke likevel, at jeg dro å besøkte henne, på den neste avtalen vår da.

    (Når jeg egentlig skulle ha med den Campari-flaska, opp til henne).

    For han finnen skulle visst besøke henne da, (på feriebesøk fra Finland), sa Mette og Arne, at hu Ragnhild hadde sagt da.

    Og dette var vel før jeg skulle ut på byen, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Kanskje med Magne Winnem, eller noe.

    Hvem vet).

    Så da sa jeg bare til Mette og Arne, at de kunne få den Campari-flaska da.

    (En flaske som kosta et par hundre kroner, (eller noe), på Polet vel).

    Før jeg gikk ut døra, (for å dra på julebord, eller noe sånt, kanskje).

    Siden jeg ble litt sur på hu Ragnhild, siden hu mer eller mindre slo opp sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Ragnhild, hu sa forresten en gang, da jeg lå over hos henne, at hu ikke hatt lyst på sex.

    Men så gikk jeg inn på kjøkkenet, for å finne meg et glass vann, eller noe.

    Og da ville hu ha sex likevel, husker jeg.

    Så hu Ragnhild, hu var nok rimelig sånn ‘kvinner er fra Venus’, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det julebordet, til OBS Triaden forresten, så var det skikkelig stil, (må man vel si).

    Dette julebordet, det var i hotellet, på Triaden der, sine lokaler vel.

    Og Assisterende Butikksjef Claus, hadde hyrt inn en strippedame, til Butikksjef John Ellingsen vel.

    (Hvis det ikke var til han disponenten, (som jeg ikke husker helt navnet på nå), det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Alle damene måtte gå rundt, med en slags mutter, eller noe, for å finne ut hvor den passet.

    Der skulle de sitte.

    Jeg husker at noen av gutta på gulvet klagde.

    Når ei ung og ganske fjong brunette, fra Rasta, ved navn Beate, fant ut at plassen hennes, var ved siden av meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ferskvareavdelingen, ved OBS Triaden, de hadde sitt eget julebord, tror jeg.

    Så de jobba som bartendere, osv., på OBS Triaden sitt julebord.

    Og rundt om på bordene, så stod det mange glass, fylt opp med gratis sigaretter, (husker jeg).

    Og alle drinker var gratis da, hele kvelden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så det mangla ingenting, på dette julebordet, tørr jeg nesten å påstå.

    En fra Høybråten, som hadde begynt på OBS Triaden, omtrent samtidig som meg, og som het Kenneth, (og som seinere fikk sparken, for underslag vel).

    Han, Beate og jeg, vi satt og prata, mens vi var rimelig pussa, husker jeg, på det her julebordet da.

    Og jeg gikk og henta drinker, for hu Beate og meg, husker jeg.

    Beate ville ha en drink som het Tom Collins, mener jeg.

    Og jeg gikk bort til en kar med mørk hockey-sveis, fra Ferskvareavdelingen, som var bartender vel.

    Og så ba jeg om ‘to Phil Collins’ da.

    Noe jeg nevnte for hu Beate og da.

    Og hu klagde på at jeg hadde en feminin latter, (eller noe), husker jeg.

    Noe jeg ikke hadde hørt før, husker jeg.

    Og jeg husker ikke helt hvordan det endte.

    Men hu Beate og meg, vi ble stående og kline, utafor en pub, på Triaden der.

    (En pub som ligger opp mot Hydro-Texaco bensinstasjonen, på Triaden der).

    Og så skjedde det, at hu Beate måtte på do.

    Og der ble hu en stund.

    Hu ble visst dårlig, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så det ble slutt på klininga, skjønte jeg.

    (Etter å ha venta på hu utafor dassen der, en stund da, i fylla).

    Så dro en kollega ved navn Knut Hauge, (seinere kjent som mannen bak tegneserien ‘Mille’, i Pondus, (eller om det var i Rocky)), fra Vestlandet, med meg, i en bil, for å kjøre en tur, med noen andre folk, som jeg ikke husker hvem var.

    Jeg husker bare at jeg ble bilsjuk og måtte spy.

    På et jorde, et eller annet sted.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så skjedde det vel ikke så mye mer spesielt, på dette julebordet.

    Men det ble litt flaut å jobbe i kassa, sammen med hu Beate, etter det her da, (husker jeg).

    Selv om jeg bare lot henne være i fred.

    Det var ikke sånn at jeg begynte å flørte med henne på jobb, eller noe.

    Selv om vi hadde klint, i fylla, utafor den puben, (eller hva det var igjen), utafor Triaden der, på julebordet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 28: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo

    Jeg var ganske ofte borte ved Abildsø-kiosken der, og chatta med de lokale ungdommene.

    Både høsten 1989 og våren 1990.

    Antagelig fordi det egentlig ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av Berit og Gunnar Jorås da.

    Jeg fortalte ungdommene på Abildsø, om det, at studielånet mitt begynte å ta slutt.

    Ihvertfall så fortalte jeg det til han Kjetil, som pleide å gå på ‘Haleluja-møter’, husker jeg.

    Han rådet meg til det, at jeg burde se litt sånn ‘tufs’ ut, når jeg dro til det sosialkontoret på Ryen, for å ha møte om muligheten for å få sosialstøtte, da.

    ‘Ha håret ditt litt sånn at det står opp på midten, og litt ned på sidene, sånn som jeg har sett at du har hatt noen ganger’, sa han Kjetil, om hvordan jeg burde se ut, når jeg gikk på sosial-støtte-møte, på sosialkontoret på Ryen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette med sosialstøtte, det begynte egentlig en del måneder tidligere.

    Jeg var hjemme hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, og leste i en Blitz-avis, (Smørsyra, het vel den avisa), som hu hadde liggende der, i leiligheten sin da.

    I mangel av noe annet å finne på der da.

    Jeg kjeda meg vel med andre ord litt der da.

    Men på 80-tallet så hadde jo ingen hørt om internett.

    Så hvis jeg hadde vært hjemme, så hadde jeg nok hatt nesa oppi en avis da og.

    Selv om det nok ikke ville ha vært Blitz-avisa, (som jeg aldri kjøpte), som jeg ville ha lest, hvis jeg hadde vært hjemme, men da heller VG eller Dagbladet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den Blitz-avisa, som hu Lill Beate Gustavsen hadde.

    Så stod det at alle hadde rett til å få sosialhjelp.

    Og at sosialkontoret ikke hadde noen rett til å nekte noen sosialhjelp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde allerede skiftet adresse, hos Folkeregisteret.

    Siden jeg ikke ønsket å ha adresse hos faren min og Haldis.

    Siden jeg husket problemene, fra da jeg fikk brevene angående om jeg hadde kommet inn på mine ønsker på videregående, noen år før det her da.

    Da havnet brevene i postkassa til Haldis da.

    Som var stapp full av aviser, sommerferiene 1987 og 1988, var det vel.

    Og mine brev om studieplass, havna altså i den postkassa da.

    Og de var nesten umulige for meg å finne, husker jeg, blant all den uhentede posten til Haldis da.

    Jeg måtte jo sjekke tre postkasser, for å finne de her brevene, angående om jeg hadde kommet inn på mitt førstevalg, på det neste årstrinnet, på videregående da.

    (Det var Ågot sin postkasse, (som riktignok hun sjekket hver dag selv), på Sand. Det var ‘min’ postkasse i Leirfaret 4B. Og det var Haldis sin postkasse i Havnehagen da).

    Dette var skoleplasser som måtte bekreftes, innen få uker da.

    Så det var ‘ekkelt’, syntes jeg, at de brevene ble lagt av en postmann, i postkassa til min fars nye dame Haldis.

    På et sted hvor jeg ikke bodde.

    Sånn at jeg måtte drive å rote oppi postkassa til Haldis da, for å finne mine brev.

    Noe som ble litt feil, syntes jeg.

    (Siden Haldis og jeg egentlig var i to forskjellige familier da, må man vel si.

    Nemlig i min fars nye og gamle familie).

    Og jeg syntes at Haldis om dem var slappe, som ikke fikk noen til å ta inn posten deres, i sommerferien.

    Så jeg orka ikke å ha samme adresse, som faren min og Haldis da.

    Dette var selvfølgelig også på grunn av, at Haldis og faren min hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så iløpet av dette studieåret, (1989/90), så fikk jeg meg egen adresse da, (og vel også eget familienummer), hos Folkeregisteret da.

    For jeg ønsket å være uavhengig, av faren min og Haldis da.

    Som jeg ikke stolte så særlig mye på, og som jeg syntes at var uansvarlige da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte sosialkontoret på Ryen, fra en telefonkiosk, på Oslo S, (husker jeg).

    Det ble som en krangel, må jeg vel nesten si.

    Sosialkontoret på Ryen, de var visst i utgangspunktet ikke enige med Blitz-avisa, om at alle hadde krav på å få sosialstøtte da.

    Jeg nevnte ikke at jeg hadde lest om dette i Blitz-avisa, for sosialkontoret, men jeg visste at alle hadde rett til å få sosialstøtte da, etter å ha lest i den avisa, som hu Lill Beate Gustavsen hadde da.

    Så derfor ble jeg litt sur/irritert, når sosialkontoret på Ryen, ikke virka å være så veldig velvillige da, når det gjaldt å gi meg sosialstøtte, etter at studielånet mitt hadde begynt å bli brukt opp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg dro ned på sosialkontoret på Ryen der, den dagen, som det møtet mitt der, var avtalt da.

    (Jeg tok vel bussen dit vel).

    Jeg hørte på han Kjetil fra Abildsø, og prøvde å rufse til frisyren mitt litt, (og sånn), sånn at jeg ble seende litt tufs ut da, (sånn som han Kjetil hadde anbefalt meg å gjøre da).

    (Uten at jeg skjønte helt hvorfor han hadde anbefalt meg å gjøre det.

    Men jeg hadde ikke fått noen andre råd, om det her møtet, så jeg hørte på han Kjetil fra Abildsø, da).

    Jeg prøvde også å oppføre meg litt sånn ‘tufs’, i det her møtet da.

    Og ikke virke for kul liksom.

    (Siden jeg lurte på om det var derfor, at sosialkontor-dama hadde begynte å krangle, når jeg ringte dem fra Oslo S.

    Siden hu kanskje hadde syntes at jeg var for ovenpå eller selvsikker da.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk sosialstøtte da.

    Mot det som hu jeg hadde prata med først, i telefonen, visst hadde anbefalt da.

    (Hvis jeg skjønte hu dama jeg hadde møte med riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg satt i venterommet, på sosialkontoret på Ryen der da, (før det her nevnte møtet da).

    (Som vel også var venterommet, for helsesenteret, på Ryen, mener jeg.

    Noe sånt).

    Så satt det en pakistansk gutt der, i tenårene.

    Som jeg husker at så litt stygt på meg vel.

    Jeg lurer på om det var den samme gutten, som var med han Henning, på Tjallern, da hu unge, spreke fjortis-jenta, hadde dukka opp der, (etter at Henning og dem hadde ringt, og hørt at mora var der og der, og at faren var på hytta da).

    Jeg husker ihvertfall at han pakistanske tenåringsgutten, så på meg, mens jeg satt og venta på å ha det her møtet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt og venta på å ha det møtet.

    Så leste jeg i et magasin, som lå på et bord der vel.

    Det var et magasin, hvor det stod om arbeidsulykker, med mere.

    En innvandrer hadde visst forsvunnet i en papirmaskin, (eller noe), i Drammen, leste jeg.

    (En ulykke som jeg sommeren etter nevnte for faren min og Dag Furuheim vel.

    Når jeg satt på med dem en gang, i forbindelse med noe jobbing vel.

    Og da hadde visst Dag Furuheim hørt om den ulykka.

    Han innvandreren hadde visst plutselig bare forsvunnet ned i en maskin, på en fabrikk i Drammen, (fra et øyeblikk, til det neste), uten at noen så nøyaktig hva som skjedde vel.

    Sa han Dag Furuheim da, (eller om det var en annen kar, som ligna på han).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Avtalen mellom sosialkontoret på Ryen, og meg, den var at jeg skulle få sosialstøtte, i de siste tre månedene, av dette studieåret da.

    Det var vel da for april, mai og juni da.

    Noe sånt.

    Og jeg fikk dekket både husleie og penger til livsopphold.

    Altså 2500 til husleie, og drøye 3000 til mat, hver av de tre månedene da.

    Men avtalen var også, at jeg det neste studieåret, ikke skulle gå på NHI.

    For sosialkontoret ønsket ikke i utgangspunktet å støtte private høgskoler økonomisk da.

    (Som hun dama i møtet forklare da).

    Så vi ble enige om at vilkåret for at jeg skulle få sosialstøtte, det var at jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp penger, sånn at jeg ikke kom til å trenge sosialstøtte igjen, når jeg gikk det siste året, på NHI.

    Så sånn var det

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på besøk, hos Anne Lise og dem.

    (Hu som hadde nesten åpent hus, på Abildsø der).

    Så var vel han Percy der, (mener jeg), og en kar til.

    (Muligens Henrik, det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De to gutta ville ha meg med, på å gjøre noe innbrudd, i en bil, (eller noe sånt vel).

    Jeg lot som at jeg ikke skjønte noe da.

    Og prata om det her, mens Lene og Anne Lise også hørte på da.

    For jeg hadde ikke lyst til å bli med på noe innbrudd da.

    (Eller hva de her kara prata om igjen da.

    Noe kriminelt var det ihvertfall, sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var jeg også på en fest der.

    Muligens hos Anne Lise da og.

    Men denne gangen, så var festen inne i stua deres.

    Og ikke i det kjellerrommet der da, hvor den Abildsø-gjengen vanligvis satt da.

    En gutt, hadde låst seg inne på doen der.

    Da jeg var liten, så pleide vi jo å få lov å leke, (oss søskenbarna), i huset til Ågot og Øivind, på Sand der da.

    Og noen ganger, så lekte vi, at vi låste oss inne, på do, og sånn da.

    Så jeg var vant til det, å dirke opp sånne 8-nøkler, som stod i låsen, fra den andre sida da.

    (Fra da jeg var liten gutt, og lekte med fetterne og kusinene mine og sånn da, på Sand, på 70-tallet).

    Så jeg klarte å åpne den baderomsdøra da, fra utsida da, hos Anne Lise og dem, (var dette vel).

    En ung tenåringsgutt, lå på gulvet der vel.

    Og noe var galt da, skjønte jeg.

    Men jeg skjønte ikke akkurat hva som var galt.

    Men jeg skjønte at de andre var litt redd for at noe galt skulle skje vel.

    Kanskje han gutten prøvde å ta selvmord, (eller noe), tenkte vel kanskje jeg.

    (Noe sånt).

    Han var liksom nesten helt viljeløs, han som hadde låst seg inne, på badet der da, på den festen, virka det nesten som for meg vel.

    (Noe sånt).

    Kanskje han var under kontroll av de eldste i den Abildsø-gjengen, (for eksempel han Henning?).

    Hvem vet.

    Litt rar virker ihvertfall denne episoden, når jeg tenker tilbake på den nå.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang som eg var hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland der.

    Så prata vi om sjekking.

    (Av en eller annen grunn).

    ‘Bare gå rett på den du er interessert i, er mitt favoritt-sjekketriks’, sa hu Lill Beate Gustavsen.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg nesten le litt inni meg, husker jeg.

    For det var jo akkurat dette trikset, som hu Lill Beate Gustavsen hadde brukt på meg da, på Fremad, (i Selvik), der, (skoleåret før).

    (Hvor Christell hadde pleid å da meg med, en del fredager da).

    Men det hadde kanskje hu Lill Beate Gustavsen glemt, i mellomtida.

    Det at en gang, som både hu og jeg, var inne på Fremad der, så hadde hu bare kræsja rett inn i meg, på/ved dansegulvet der.

    Den samme gangen vel som hu Monica Nebel vel seinere sa om, at hu hadde tråkka meg på beina, ute på dansegulvet der, (mens hu dansa med Arnt Lund da).

    Noe som jeg også vel såvidt husker ennå da.

    Så der var det litt vanskelig å få fred, for damer, inne på Fremad der, noen ganger, det er helt sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også det, at Mette Holter, (Axel sin stemor), en gang sa til Pia og meg, når vi var på et besøk, hos Axel og dem, på Furuset.

    At vi burde kjøpte Quarter-pounder-burgere, når vi kjøpte mat, på McDonald’s.

    For det var ‘mer mat’, i Quarter-punder-bugererne, enn i Big Mac-burgerne da.

    (Ifølge Mette Holter).

    Så det hendte noen ganger, (husker jeg), at jeg prøvde å kjøpe Quarter-pounder-burgere, på McDonald’s, etter at Mette Holter hadde ‘babla’ om det her da.

    Men at det var mer mat, i Quarter-punder-burgerne, enn i Big Mac-ene, det kan jeg vel ikke si, at jeg merka så mye til kanskje.

    Men det kan hende at hu Mette Holter hadde rett likevel.

    Hvem vet.

    Jeg syntes kanskje nesten det virka som at det mer var omvendt.

    At det var mer mat, i Big Mac burger-ne.

    Men det er også mulig at jeg tar feil.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 4: Mer fra Abildsø

    Mens jeg bodde på Abildsø, så var Pia på besøk hos meg en gang, mener jeg.

    Jeg hadde jo sagt, i Kristiansand, at jeg ville kutte ut faren min, (på grunn av hans seksuelle misbruk, av Pia, som barn), unntatt når det gjaldt penger, (siden jeg jo kun bare var 18 år fortsatt, da jeg fikk høre om dette, og fortsatt økonomisk avhengig, av min far).

    Så jeg hadde fått faren min til å betale et par husleier da, for hybelleiligheten min, i Enebakkveien.

    Men Pia sa da, høsten 1989, at faren min hadde sagt det, at han ‘ikke trodde det var meningen, at han skulle betale husleien min, hver måned’.

    Sa Pia da.

    Og da ble jeg ganske flau, da Pia sa dette.

    Så etter dette, så var det veldig sjelden, at jeg ba min far, om å få eller låne penger.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia og Cecilie Hyde, de skulle på fest, hos to Svelvik/Sande-jenter, som bodde i Oslo.

    Dette var hu Lill Beate Gustavsen, som hadde gått rett inn i meg, inne på Fremad der, (hvor Christell dro meg med), skoleåret før.

    Hu var fra Svelvik, og bodde sammen med ei jevnaldrende venninne, som også het Pia, og som var adoptert fra Korea vel, og som jeg tror at kanskje var fra Sande, eller noe, (men jeg er ikke helt sikker på hvor hu var fra, egentlig).

    Disse hadde jeg muligens også festa med før.

    Jeg hadde ihvertfall enten klint eller råflørta, med ei pen dame, fra Sande, som het Lise, husker jeg.

    Ei som gikk det siste året på Wang Handelsgym, i Oslo, mener jeg.

    (Eller om hu tok opp noen fag der).

    Og som pendla da.

    For på den her tida, så hadde Sande Togstasjon vel åpna igjen, (etter at den var stengt, på det meste av 80-tallet).

    (Selv om det vel må ha blitt dyrt med toget, hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Lise fortalte at hu hadde søkt om jobb, (muligens sommerjobb), i Oslo.

    Men at alle jobbene hu ble tilbudt, var liksom ‘grisete’ da.

    For eksempel så hadde hu blitt fortalt, da hu søkte på en jobb, (som sekretær vel), at om fredagene så måtte hu sitte der, i bare trusa, for sjefen likte å ta seg en runk, osv.

    Noe sånt.

    Så hu var helt sjokkert over tilstanden på jobbmarkedet, for unge damer, inne i Oslo da, husker jeg.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Sa hu høsten 1989, må det vel ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Cecilie Hyde, de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj, mens de var på denne festen.

    Andre som var på festen, det var deres venninne, fra Svelvik, (som senere har blitt kjent, blant annet i Natur og Ungdom), Camilla Skriung, (og hennes lyshårede venninne, som het Anette, muligens.

    Disse to siste, hadde forresten også vært på en av de Lyche/Depeche gjeng-festene, som Pia hadde hatt hos meg, i Leirfaret 4B, året før).

    Det var bare jenter på denne festen, faktisk.

    Også de kommunist-venninnene til Pia, fra Svelvik, var der, (mener jeg å huske).

    Så hvis man sier at det var 9-10-11 jenter der da.

    Fra Svelvik og Sande.

    Pluss meg.

    Så blir vel det ganske riktig tror jeg.

    Så jeg var litt bortskjemt, som student, i Oslo.

    Med damer kanskje.

    Bortsett fra at dette var frike og kommunist-damer da.

    (Og søstera mi var jo ei av dem).

    Unntatt hu Lise da, fra Sande, som var ei ganske langbeint, brystfager og sexy brunette da, må man vel si.

    Så hva hu gjorde sammen med alle de frikedamene.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Om det var hu Lise, eller hvem det var.

    Som sa dette til meg.

    Det husker jeg ikke.

    Men noen av disse jentene fra Svelvik og Sande.

    De hadde visst gått til en lokal innvandrerbutikk.

    (Lill Beate og Pia bodde på Grønland, i en ganske trafikkert gate, som jeg mener at må ha vært Vahls gate.

    De bodde i en av to falleferdige bygårder, som vel er revet for lengst nå, tror jeg.

    Lill Beate jobba med vasking, på Nato-basen, på Kolsås, fortalte hu meg.

    Og der var det visst mye rart som foregikk, fortalte hu meg en gang.

    Lill Beate var også sammen med en marokkaner, eller noe, som jobba på en restaurant, i samme gate som spillehallen RA4, (hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med, noen ganger, tidligere på 80-tallet da).

    En restaurant som het Costa vel.

    Som lå i en gate som da het Roald Amundsens gate vel.

    Men som seinere fikk nytt navn, etter at Kong Olav døde, mener jeg å huske).

    De jentene som gikk i innvandrerbutikken, (en butikk jeg ikke helt skjønte hvor lå), de hadde visst fått gratis røyk og sånn, da.

    Av dem som jobba i butikken der da.

    Når de skulle betale der, så fikk de bare beskjed om, at de ikke behøvde å betale.

    Var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ut på kvelden, på den her festen, (som var på en lørdagskveld vel).

    Så fikk jeg høre det, at Pia og Cecilie Hyde, skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Det var omtrent det verste man kunne finne på, på 80-tallet.

    Å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Så jeg fikk litt sjokk da.

    Hva ville bestemor Ågot ha sagt, (for eksempel).

    Så jeg gikk rundt, på Grønland, i fylla da.

    For å prøve å finne Pia og Cecilie Hyde da.

    Før dem kom fram til Blitz, for å kjøpe seg hasj da.

    For jeg var bekymra for dem da.

    (Blitz ble veldig stigmatisert, i media, på den her tiden.

    Og det var det samme med narkotika.

    Så å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Det var nesten som noe med Aids, eller noe, syntes jeg.

    Noe sånt.

    Så det var ikke så bra da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg hadde gått litt rundt, på Grønland der, uten å finne Pia og Cecilie Hyde da.

    Så gikk jeg tilbake igjen til Vahls gate der.

    Og da hadde Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, (het hu vel, tror jeg, hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung).

    De hadde lagt seg, i soveposer, på fortauet, i Vahls gate der, (som var en rimelig trafikkert gate da).

    Utafor nabo-bygården, til den bygården, som hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea leide i da.

    Dette var liksom to bygårder, som stod bak hverandre da.

    Og den Lill og Pia fra Korea bodde i, var den bakerste da.

    Så Hyde, Pia, Skriung og Anette, de la seg foran den bygården som vendte ut mot Vahls gate da, på fortauet der.

    Jeg prøvde å overtale disse fire jentene, til å ble med inn på festen igjen.

    De hadde tydeligvis krangla, med Lill Beate Gustavsen og/eller Pia fra Korea, tippa jeg.

    Noe sånt.

    Men disse fire jentene ville ikke gå inn igjen da.

    Jeg igjen tilbake igjen, inn på festen, etter å ha forsøkt å overtale de jentene, en stund.

    (Uten å lykkes).

    Å prate de her fire jentene til fornuft da.

    De resterende 6-7 jentene, (var det kanskje), inne på festen, de var enige, med disse fire, som lå på gata da.

    At dette her var ikke noe jeg behøvde å bekymre meg for, (eller blande meg inn i da).

    Det var greit at Hyde, Pia, Skriung og Anette lå på fortauet der da, mente dem.

    Så jeg ga til slutt opp.

    Jeg fikk ligge i en seng der, sammen med hu Lise, husker jeg.

    (For dette skjedde ganske seint på natta da.

    Dette med Blitz og hasj da, osv).

    Men vi lå med klær på da, så det skjedde ikke noe seksuelt, husker jeg.

    Og seinere, (et par år etter det her vel), så hørte jeg det, fra min kamerat, i Sande, Kjetil Holshagen, at hu Lise hadde blitt gravid da.

    Med en lokal Sande-kar, (regna jeg med).

    Men det virka som at Holshagen var litt imponert over meg, (syntes jeg), siden jeg vel hadde klint med, (eller ihvertfall klådd litt på), hu Lise da, (i fylla da).

    Men hvordan Kjetil Holshagen visste om det her.

    Det veit jeg ikke.

    Kanskje hu Lise hadde spredd det sjæl, i Sande.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Hva som skjedde med Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, ute i Vahls gate der, den natta til en søndag, i oktober 1989, (eller noe sånt vel).

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg har lurt på det seinere, om dette at dem la seg på fortauet der, hadde noe sammenheng, med at noen av disse jentene, fra Sande og Svelvik da, hadde fått gratis røyk og sånn, i den innvandrerbutikken, like ved.

    Men det blir bare spekulasjoner, fra min side.

    Hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke noe om, (skal jeg være ærlig).

    Jeg prøvde å be med hu Lise ut på kino, på søndagen, etter at jeg og ei av de Svelvik/Sande-jentene, fulgte henne til Nasjonalteateret togstasjon, (var det vel).

    Men hu ville ikke da.

    Noe hu vel angra på, mener jeg at hu prata om.

    På en annen fest, noen år etter det her, da hu Lill Beate Gustavsen hadde flytta, til en ‘kavaler’, på Grorud.

    Men da måtte jeg nesten være litt avvisende selv og, syntes jeg, og ta igjen litt da.

    Så da gadd jeg ikke å bli med dem ut på byen, husker jeg.

    Men jeg dro heller tilbake til enten Furuset, (eller om det var Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, på den her tiden da.

    (Etter å ha spydd i hagen dems, mener jeg å huske, på Grorud der da.

    Men jeg jobba ganske mye, på OBS Triaden da, på den her tiden.

    Så jeg var ganske sliten da, når jeg dro på den her festen, (på Grorud), sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det skjedde fortsatt ganske mye, den tiden, som jeg bodde, på Abildsø.

    Dette skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, hadde jeg tenkt på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Er dette han kavaleren, til min fars stedatter Christell, og Hege Snoghøj, som ville at jeg skulle vaske trappa etter at de tømte et pulverapp. der?

    kavaler vaske trappa hm

    PS.

    For Hege og Christell, de jobba vel begge på Terningen Matcafe, (som de bodde like ved, nederst i Maridalsveien cirka).

    Dette var det året jeg var i infanteriet, på _Terning_moen(!)

    Og sommeren 1993, like etter at jeg hadde dimma, så spurte de tre meg, (eller han Andreas spurte da, mens han var i lag med de to Drammensdamene, som da var helt i begynnelsen av 20-åra), om jeg ikke kunne vaske trappa, der hvor de leide.

    For de hadde tulla og tøysa, og hadde klart å spraye ut et helt pulver-brannslukningsapparat i trappeoppgangen der da.

    Men da sa jeg nei.

    For jeg mener at når de er så uansvarlige, så fikk de vaske etter seg selv, syntes jeg.

    Jeg syntes det ville blitt for nedverdigende, for meg, å måtte vaske etter min fars nye stedatter liksom.

    Som også var to år yngre enn meg.

    Og vasking var ikke akkurat felt, for å si det sånn.

    Selv om vi lærte det i militæret, så var vel det mest ment for heimebruk, vil jeg tro.

    Men men.

    Det stod ikke akkurat ‘vaskemedarbeider’, på tjenestebeviset mitt, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er mulig det er han her, (men han er visst like død som f.eks. Christells barndomsvenninne, Nina Monsen. Men men):

    terningen matcafe død

    http://www.finnalle.no/terningen_matkafe_a_tselentis/86906673028.html

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om terningen død

    http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia-diskusjon:D%C3%A5rlige_sp%C3%B8ker_og_annet_slettet_sludder

    PS 4.

    Her kan man se at Christell nok har vært rappkjefta, mot noen negre, eller noe, mens hu jobba på Terningen Matcafe, for Blitz kom dit og skulle rive ned gatekjøkkenet.

    Kan dette ha vært noe fra min søster, Pia Ribsskog, som jo var nesten blitzer?.

    Hm.

    (Det skal vel også sies, at hvis jeg husker riktig, så slutta Christell å jobbe der, sommeren 1993.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    christell rappkjefta

    http://www.pluto.no/doogie/blitz/kroenik1.html

    PS 6.

    Da sendte jeg en e-post til Blitz om det her:







    Gmail – Christell som jobba på Terningen Matcafe, i 1993







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Christell som jobba på Terningen Matcafe, i 1993




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Jun 4, 2011 at 2:02 AM





    To:

    blitz@blitz.no



    Hei,

    jeg leste på nettet, at dere raserte Terningen Matcafe, i 1994, var det vel.
    Jeg lurte på, var det min fars stedatter Christell, som hadde vært ufyslig mot noen negre, eller noe.

    Hadde hu vært rappkjefta?
    Søstera mi Pia Ribsskog, hu har jo vært hos dere, og kjøpt hasj, i 1989 vel, sammen med Cecilie Hyde fra Svelvik, Camilla Skriung, (leder for kvinneradioen deres seinere), og dama til Skriung, i 1989, husker jeg, for da var jeg på samme fest som dem, og da la de seg på fortauet i soveposer, på Grønland.

    Men de sov vel ikke der hele natta?
    Alle damene inne på festen og de som sov på fortauet, ville at jeg skulle la dem være i fred, så da gjorde jeg det.
    Men dem sa like før at dem skulle på Blitz for å kjøpe hasj.

    Og det var jo det værste man kunne gjøre, i 1989, så da prøvde jeg selvfølgelig å stoppe dem, men jeg fant dem ikke først, for jeg var ganske full, og da jeg kom tilbake, så lå dem alle fire i soveposer på fortauet, utafor den falleferdige bygården da, på Grønland.

    Men men.
    Men hadde Pia sladra på Christell da, om at hu var rasist, også reiv dere ned Terningen Matcafe.
    Dette er jo snart 20 år siden, så regner med at dette ikke er hemlig nå.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og har flykta til England.
    Politiet vil ikke engang fortelle hvem denne mafian er, og de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde, i 2005, så jeg skriver blogg osv., i et desperat forsøk, på å få mine rettigheter.

    Men jeg vet ikke hvordan policy dere har til å svare på sånne her spørsmål.
    Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg leste faktisk Smørsyra noen ganger, skoleåret 1989/90, da jeg var på besøk hos hu Lill fra Svelvik og Pia fra Korea, på Grønland.
    Og der leste jeg at alle hadde krav på sosialhjelp.

    Og jeg ble blakk, for jeg gikk på privat høgskole, NHI, og da visste jeg det, når jeg skulle søke om sosialhjelp, på Ryen, våren 1990, (for de to siste månedene av vårsemesteret 1990).
    Så det er litt nyttig informasjon i Smørsyra og, må jeg innrømme, selv om jeg ikke er enige i alt dere driver med.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.





  • Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89

    pia camilla skriung cecilie hyde

    PS.

    Der hvor det kommunale bygget står nå.

    Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).

    Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.

    Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.

    Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.

    Og det hendte jeg var på fest hos dem.

    (Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).

    Men men.

    Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.

    Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.

    Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.

    Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).

    Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var ganske fælt, i 1989.

    Så jeg prøvde å finne dem.

    For å ta dem med tilbake da.

    Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).

    Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.

    Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.

    Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.

    Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.

    Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.

    Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.

    Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.

    Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.

    Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.

    Og alle de 10-12 jentene sa det samme.

    Så til slutt så ga jeg meg.

    Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.

    Tidligere på dagen.

    (Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).

    Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).

    At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?

    Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.

    (Etter at jeg har fått blogg osv.).

    Men men.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå kom jeg på det.

    At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.

    De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.

    Også når jeg har gått inn for å legge meg.

    (Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).

    Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.

    (Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).

    Er det dette som har foregått?

    Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.

    Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.

    Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.

    Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.

    Litt søkt kanskje?

    Hva er det egentlig som har foregått her?

    Hvem vet.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post angående en tegneserie som jeg og ØA, med flere, lagde, på slutten av 80-tallet







    Gmail – Kontaktinformasjon til Pyton-redaktør Dag Kolstad







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Kontaktinformasjon til Pyton-redaktør Dag Kolstad




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Feb 1, 2011 at 9:09 PM





    To:

    kontakt@serienett.no



    Hei,

    jeg vokste opp som leser av Pyton, for min far, Arne Mogan Olsen, lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
    Men jeg fikk penger til mat, noen ganger i uka, men jeg ble litt nedfor av å bo alene, så det stod nesten like ofte Pyton på handlelista, som (kjedelig) kneipbrød, for å si det sånn.

    Min tremenning, fra Lørenskog, (adoptert fra Korea), Øystein Andersen, var med foreldra sine til deres sommerhus ofte, på Bergeråsen, og kjente min kamerat Kjetil Holshagen.
    Så ØA ble hengende oppe hos meg en del, i helgene.

    Han kjente mye folk i Lørenskog/Oslo, og hadde med C64-spill og VHS-filmer.
    Så jeg måtte også prøve å være litt morsom, siden ØA var så kul, og fant på en tegneserie.
    En sånn ala 'Hvorfor ta livet av deg bare fordi du glemte å kjøpe Mad'.

    En gutt må gå foran Blitz-huset, med en plakat som det står 'Riv Blitz' på.
    Og jeg digga Pyton mer enn Mad, for å si det sånn.
    Så ØA kjente en i Lørenskog, som tegna tegneserie.

    Også sendte jeg det til Pyton.
    Men, ØA hadde ikke laga tegneserien ordentlig.
    Jeg lagde et utkast, men det mangla sluttpoeng.
    Men han bare lagde tegneserien sånn, uten sluttpoeng.

    Og han bodde jo i Lørenskog, og jeg på Bergeråsen, så jeg prata ikke med han tegneren, i forkant av den her serieproduksjonen.
    Så ØA var ikke så flink som prosjektleder, må jeg vel si.

    Men har du kontaktinformasjon, til han redaktør Kolstad, i Pyton.

    Kanskje han kan skaffe til veie den serien?
    Jeg har jobba som butikksjef på Rimi, på Kalbakken, i mellomtida.

    (Hvor Pyton-campingvogna med Kolstad visstnok stod).

    Så kanskje jeg da får ekstra good-will sånn at Hr. Kolstad gidder å lete gjennom arkivene sine.
    Vi får se.
    Hadde vært kult hvis dere visste hvordan denne tidligere Pyton-redaktør kan kontaktes.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog