Stikkord: Bøkeskogen i Larvik
-
Kappeland
Jeg skrev på bloggen igår, om da jeg og mora mi og søstra mi, bodde hos en familie, opp mot Bøkeskogen i Larvik, da vi flytta mellom Mellomhagen og Jegersborggate i Larvik.
Av en eller annen grunn, så måtte vi bo et par uker, i Byskauen, eller hva det heter der.
Så sånn var det.
Og der leika ungene kappeland, og faren til Morten, sa vel at vi skulle leke det, tror jeg.
Noe sånt.
Og jeg tror at søstra mi kanskje leika for mye kappeland.
For hu leiker nok det enda mot meg.
Man kan se, at når mora vår døde, så grafsa hu til seg masse smykker, uten å oppgi det.
Og da vi bodde sammen på Ungbo, i Oslo, på 90-tallet, så tror jeg hu rappa noen dyner av meg, og vel skolissene på joggeskoa mine, osv.
Man måtte følge med på henne, skjønte jeg det som, etter at hu hadde flytta ut.
Og hu gikk også inn på rommet mitt, om natta, mens jeg sov, og rappa røykpakker.
For på den tida, så røyka jeg, en vane jeg hadde fra søstra mi.
Så søstra mi var nok litt sånn guttejente, under oppveksten, og hang mye med meg.
Men det er greit å ville ha fremgang i livet, synes jeg, og ha dyner og skolisser og sånn.
Men ikke på andres bekostning vel Pia.
Det blir for dumt, synes jeg.
Å rappe sånt av sine slektinger.
Men Pia har også sagt det, at hun setter venner foran familie.
Så Pia er nok kommunist, og vanskelig å være bror til.
Så det er en av grunnene til at jeg har kuttet ut Pia.
Så kan hun ‘kappe land’ fra noen andre.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
‘Kappeland’, kalte vi det der, da jeg vokste opp i Larvik. (Ungene ved Bøkeskogen, lekte det. Vi bodde hos en familie, i noen uker, mens vi flytta)
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2892710.ece
PS.
Da vi bodde hos Morten, (som var et år eldre enn meg vel), og dem, oppe i en bakke, opp mot Bøkeskogen der.
Det var på den tida, at Baccara var med i Grand Prix, husker jeg.
For det så vi på første kvelden der.
Nå var det da tro.
Vi får se.
Jeg får prøve å finne det ut.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Baccara var med i Melodi Grand Prix, 22. april 1978:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1978
PS 3.
Jeg husker det, fordi mora mi var så begeistra for Baccara.
Og mora til Morten, mora mi, og jeg og søstra mi og Morten da.
Og kanskje flere.
Vi satt og så på Grand Prix.
Det her må ha vært da vi flytta fra Mellomhagen, i Østre Halsen, og til Jegersborggate, i Larvik.
Jeg var og så på fotballkamp, med Larvik Turn, husker jeg, og de vant 3-1, mener jeg.
Han Morten dro meg med da, til Louisenlund, som det heter.
Mens seinere, da jeg bodde i Jegersborggate, da holdt jeg med Fram, for de var nærmest skolen vår.
Og noen i klassen spilte på Fram, så jeg var med en gang og spilte en kamp, mot Nanset.
Men Nanset-laget, de var mye eldre enn oss, for på den tida, (sesongen 1977/78), så spilte eldre lag noen ganger mot yngre lag, av en eller annen grunn, når det var snakk om knøtte-lag, osv.
Men men.
Mer da.
Og mora mi tok meg med og så en Fram-kamp en gang, da Odd vant 3-1, men det var nok før 1978.
Bare noe jeg kom på.
Det her var på den tida, at rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde.
Og det var noe tull med 17. mai-flagget mitt.
Jeg ble spurt av mora mi eller Arne Thormod, om jeg ville ha flagg man kunne fløyte i.
Men det var ikke lov å ta med i 17. mai-toget.
Men jeg tok det med likevel.
Men men.
Så fikk vi høre at rektor Ness var død.
Men men.
Han Morten lærte meg å pante tomflasker på travbanene.
For faren hans gikk også på travbanen, som stefaren min da, Arne Thomassen.
Han gikk ikke jeg så bra sammen med, og jeg fikk nesten aldri noen penger, så jeg fløy da rundt og panta tomflasker, på forskjellige travbaner, på Østlandet, etter at han Morten lærte meg til det da.
Men jeg panta mine flasker i en kiosk, som han Morten ikke likte, tror jeg, ned mot Larvik Torg.
Så vi ble litt uvenner da.
Og jeg var i bursdagen hans, (selv om han ikke gikk på skolen min), da mora mi hadde født Axel, halvbroren min.
Og da hadde ikke vi så god råd.
Og jeg hadde glemt å si fra om bursdagen.
Eller hvordan det var.
Så jeg ga en brukt Hardy-bok, i bursdaggave, til han Morten.
For mora mi hadde ikke noen penger.
Og da klagde han Morten, husker jeg.
Men jeg kjente vel ingen der, fordi han bodde jo på andre sida av byen.
Men men.
Men jeg tror ikke at Arne Thormod bodde der, så hva han dreiv med, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
-
Spilte ‘Slaughterhouse’?
Nå skrev jeg om, i en avstemning om søstra mi, da hu og ei venninne i Larvik, på 10 år, eller noe, gikk med mosedåtter, utapå buksa, der fitta var, på en vei, langs Bøkeskogen, i Larvik.
Også fortalte de meg, at de hadde såpa ned doen på Grand hotell, i Larvik, en gang, og at en mann der ba de vaske etter seg.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de spilte Slaughterhouse?
Det er et New World Order-begrep, ettersom jeg skjønner.
At de var New Age-jenter, som spilte spill, og delte seg opp.
At noen eide hue dems, noen eide puppa dems, og noen eide rompa dems, og noen eide fitta dems.
At det er derfra utrykket ‘your ass is mine’, stammer fra, fra det samme spillet.
Som vel jødene/sionistene har startet.
Fordi jeg og hu pene venninna til søstra mi, vi hadde løpekonkurranse, langs fotballbanen til Larvik Turn.
Louisenlund vel.
Og hu løp like raskt som en gutt, så det ble uavgjort.
Men vi fikk noen kjettinger i magen, begge to, samtidig.
Det var søstra mi som dro meg med dit, jeg var bare på besøk i Larvik, hos mora mi en helg, for jeg bodde hos faren min da.
Og søstra mi provoserte meg litt da, og de utfordra meg, de her jentene, til løpekonkurranse.
Søstra mi gikk bare bak og så på at vi løp og hadde kontrollen.
Jeg var jo storebror, så jeg ville ikke tape ansikt, ovenfor en jente, mens søstra mi så på.
Men så ble vi begge som løp, liggende på bakken, og vri oss i smerte, fra kjettingen, som vi ikke klarte å se mens vi løp, for den syntes nesten ikke mot bakgrunnen.
Men jeg reiste meg først da, for jeg skulle liksom vise at jeg var tøffest, for det var flaut for en gutt, å tape løpekonkurranse, mot en jente.
Og da lå jo hu på ryggen, og vrei seg som en orm nesten, skrevende med armer og bein, vekselsvis da.
Og da kanskje hu spilte Slaughterhouse.
For jeg så jo på henne, mens hun lå der, for jeg var kanskje et år eldre, så jeg skulle se om hu var skada, eller ikke, for søstra mi var langt bak oss.
Så da kanskje hu mente, at fitta hennes var mi da, siden hu hadde skræva så fælt mot meg, mens hu lå og vrei seg, ved Larvik Turn-banen der.
(Og at det var derfor at hu og søstra mi, like etterpå, tok mose utapå buksa si, der fitta var da).
For søstra mi, hadde jeg sikkert sett fitta til, fra før, mens vi lekte doktor, da vi var små, eller noe.
Jeg er jo bare et år og fem måneder eldre enn søstra mi.
Og jenter sies å modnes tidligere.
Så vi lærte å tegne og skrive og alt sånt, av mora vår, samtidig.
Så vi var liksom på like fot da, ofte, så da ble det til at vi lekte doktor et par ganger, da vi var sånn 4-5 år kanskje.
Men men.
Mer da.
Jo, men jeg kjente noen jenter på Bergeråsen.
Christell Humblen og Nina Monsen og Gry Stenberg.
Og de sa at det var sånn, om noen var ‘sammen’.
‘Skal vi være sammen’, ‘er dere to sammen’, ‘har dere slått opp’.
Sånn snakka vi.
(Ihvertfall Gry Stenberg og Nina Monsen, av de tre jentene).
Så jeg skjønte ikke noe av det mosedått greiene, utapå fitta, som søstra mi og hu sprintraske venninna hennes dreiv med.
Hvis jeg hadde tapt, så hadde de sikkert ment at pikken min var dems da, eller noe.
Enda jeg ikke skjønte noen ting av hva som foregikk.
Søstra mi dro meg bare ned til Larvik Turn-banen, for å møte en jente, og uten å forklare noe mer.
Så jeg er sånn Berger-kar jeg, som tenker på om noen er sammen, eller ikke.
Jeg er ikke sånn Larvik kar, som jeg overhørte at den tidligere kameraten min der, Frode Kølner, prata om, ‘å legge inn noen aksjer’.
Hos ei jente da.
Kanksje det også er ‘Slaughterhouse’.
(Jeg lurer på om det er dette som kalles Slaughterhouse, jeg er ikke helt sikker da, det kan kanskje være noe annet, hva vet jeg).
Men ‘Slaughterhouse’, det er ikke norsk, det er nok ‘jødisk’, og de vil vel gjerne dominere verden da, antagelig.
Så norsk system, det er ‘sammen’, eller ‘ikke sammen’.
Og jeg bruker norsk system, når jeg tenker på damer.
Men nå er kanskje så mange i underverdenen, at de fleste bruker ‘jødisk’ system?
Så jeg har ikke skjønt noe av det mosedott-greie til søstra mi, og det ‘Slaughterhouse’-greiene hu spiller.
Så hvor hu har fått det fra, det skal jeg ikke si sikkert.
Men hu var i en gjeng, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som jeg ikke likte.
Og jeg kjente ikke venninnene hennes der.
Men mora mi styrte søstra mi der da.
Og i Larvik så hadde også søstra mi venninner som jeg ikke kjente så godt.
Så søstra mi hang en del sammen med meg, i Larvik, og på Østre Halsen, de første månedene.
Men så begynte hun å henge sammen med venninner.
Men da var det mora mi som hu snakka med, om at hun dro for å besøke Sølvi osv.
Så det var det ikke jeg som hadde kontrollen over.
Så hvor søstra mi har lært det her underverden-greiene, det vet ikke jeg.
Men på Bergeråsen, hvor jeg først begynte å snakke med jenter som Christell Humblen, Nina Monsen og Gry Stenberg.
(Vi snakka sammen som om vi var en kameratgjeng omtrent, etter at Petter og Christian Grønli, flytta til faren sin i Mexico).
Og vel også noen ganger før det.
Og Tom-Ivar Myrberg, var også med i en gjeng, med meg og Gry Stenberg og Nina Monsen og Christell og meg da.
Så på Bergeråsen, så var det sånn at man var ‘sammen’, vil jeg si.
Som vel er det norske systemet?
Ihvertfall sånn som jeg har skjønt det da.
Så jeg er en gammeldags kar, når det gjelder hvordan jeg tenker på forhold til damer, og skjønner ikke mye av ‘å legge inn aksjer’ og ‘your ass is mine’ og ‘Slaughterhouse’, og hvordan man skal spille de spillene.
Så jeg er ikke det man tenker på med en ‘player’, eller ‘playboy’.
De skjønner nok disse reglene.
Jeg er bare en vanlig norsk kar, vil jeg si.
(Men søstra mi, Pia, er nok kanskje en ‘playgirl’, er jeg redd).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Flashback: Var det vellykket, av meg, å flytte til Berger, når man ser på hvordan det gikk med søstra mi, som ble boende i Larvik? (In Norwegian)
Nei, jeg trokke det.
Jeg kan nesten ikke si det.
Jeg husker en gang jeg tok toget til Larvik en helg, for å besøke søstra mi og mora mi og Axel da, broren vår.
Da tok søstra mi meg med meg, for å møte en Larvik-jente ved Bøkeskogen.
Søstra mi flytta jo til Berger i 1982, eller noe.
Så det her må vel ha vært i 1981 kanskje.
Så jeg var vel 11 år da, og de her jentene var kanskje 10 år da.
Noe sånt.
Det kan ha vært året før og.
Og da begynte hu venninna til søstra mi, og skulle være så dominerende.
Men jeg, jeg ville ikke bli dominert av henne, eller miste ansiktet ovenfor søstra mi.
Så jeg og hun venninna til søstra mi, vi begynte å løpe om kapp, langsmed banen til Larvik Turn der.
Louisenlund, tror jeg den fotballbanen heter.
Larvik Turn spilte vel i tredje divisjon, på den tida, så de var litt kjente i hvertfall.
Så vi løpte på noen slags treningsbaner der, var det vel.
Og vi løpte så fort vi kunne.
Og hun jenta var ganske sprek.
Hun var ikke noe guttejente, men hun var veldig sprek da, til å være jente.
Og jeg var litt daff på den tida, jeg dreiv mye å løste kryssord og sånn, husker jeg, på Sand, hos besteforeldra mine.
Men jeg tok i det jeg orka da.
For jeg ville ikke tape.
Så vi lå ganske jenvt.
Og plutselig så var det en metallwire, som gikk på tvers av banene, så vi fikk den i magan, begge to, samtidig.
Jeg kom meg først opp, og hun venninna til søstra mi lå og vrei seg i smerte enda.
Det var rimelig vondt å få den wiren i magan, for vi løp ganske fort.
Så det var det.
Så det var ikke sånn at jeg prata så mye med hun her jenta som søstra mi ville at jeg skulle møte.
Ei mørkhåra jente, tror jeg det var.
Men men.
Men så gikk vi på den veien, bilveien, langs Bøkeskogen, ovenfor Byskogen, eller Byåsen, eller hva den delen av Larvik heter.
Og da begynte Pia og hu venninna, og oppføre seg rart.
Først så sa dem, at en gang, så hadde dem smurt inn damedoen på Grand Hotell, i Larvik, med såpe, og grisa ned hele damedoen.
Så kom det noen og så måtte de vaske det bort.
Det var kanskje en røverhistorie, det er mulig.
Men så begynte dem å hente mose i Bøkeskogen, og tok det foran på buksa si, som om dem hadde hår på musa da.
Og da begynte biler nesten å stoppe, når dem gikk sånn.
Da lot jeg dem være ifred, så gikk jeg ned til byen, for å kjøpe noe greier, for noe lommepenger jeg hadde.
For det var lørdag, og butikkene i Larvik var fortsatt åpne.
For hun jenta, hun var vel kanskje et år yngre enn meg, hun husker jeg at jeg syntes var pen og sånn.
Men søstra mi, hu skulle også drive å flørte.
Så søstra mi er litt som en nerd, vil jeg si.
Hun hadde ikke vett til å la meg og hun pene Larvik-jenta være i fred.
Neida, hun skulle egle seg innimellom.
Så da stakk jeg.
For det ble litt mye.
Det ble litt for nært, når søstra mi oppførte seg sånn.
Og sånn tror jeg hu har egentlig vært mye i oppveksten, og også seinere.
At hun er litt nerd, og har vanskeligheter for å takle det, hvis jeg flørter og prøver å bli kjent med damer og sånn.
Hun blir kanskje sjalu, eller noe, hva vet jeg.
Så hun er nok litt fucka opp, hun søstra mi.
Hun skjønner ikke det, at hun må gi meg litt rom, sånn at jeg kan flørte med jenter og sånn, selv om hun bor i samme byen, for å si det sånn.
Men nei, hun er nok litt sånn, hva heter det, forstyrra.
Nei, hva heter det da.
Ja, kanskje vi får si forstyrra.
Hun kan ikke hjelpe meg, med å bli sammen med en jente for eksempel.
Nei, det evner hu ikke.
Hun ødelegger istedet, ved å gå imellom, eller for nærme meg.
Og hun blir såra, virker det som for meg, hvis jeg kommer for nærme noen damer, og prøver å ødelegge da.
Så hun ødelegger litt for meg, hun søstra mi.
Så hun er det best å ha på minst en armlengdes avstand, vil jeg si.
For hun er litt sånn fucka opp.
Så sånn er det.




