johncons

Stikkord: ‘Bokhylla’ (hos Nasjonalbiblioteket)

  • Jeg tror det må ha vært Karl Olav ‘Kayser’ Grønlund Sørensen, som inviterte meg, som en slags æresgjest, (eller hva grunnen kan ha vært), til utestedet Mono, like etter at det ble åpnet, i 2001. Han har muligens fått jobben, siden at han jobbet på utestedet Paragrafen. Noe sånt

    PS.

    ‘Kayser’ kontakta meg på message, på irc, (siden at han var quizzer, på #quiz-show, hvor jeg var op), og fortalte at han hadde vært lenge i Afrika, (og drevet med noe slags arbeid/ungdomsarbeid).

    Og han fortalte meg, (dette var muligens seinere), at han hadde vært med på, å åpne utestedet Mono.

    (Noe sånt).

    Og så lurte han på, om jeg kunne ta meg en tur, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg endelig fikk rota meg ned til Mono, (etter noen uker/måneder), så satt de på Stone Roses, (på stereoanlegget).

    Så det er mulig at de skjønte at det var john_cons liksom, (og at de kjente min musikksmak, fra #quiz-show).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se, at Karl Olav ‘Kayser’ Grønlund Sørensen, kjenner en kjent Mono-gründer, (blir det vel), ved navn Runar Skjerven Eggesvik:

    PS 5.

    Men når det gjelder utesteder, som spilte alternativ rock/indie/britpop, så var det So What, som jeg var mest på, (må jeg innrømme).

    (På andre halvdel av 90-tallet).

    Jeg jobba i Rimi, og hadde kanskje ikke så mye penger, til å betale ‘cover charge’ med, på diskoteker.

    Så jeg dro ofte heller, på utesteder med gratis/billig inngang, (som So What og Studenten, (hvor jeg pleide å drikke sammen med min yngre halvbror Axel, som jobber i restaurantbransjen)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min oldefar Hans Otto Olsen Bergstø. (Fra Svelviksposten 16. februar 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Svelviksposten brukte det samme bildet i min oldefars nekrolog, (fra Svelviksposten 22. juli 1958):

    PS 3.

    Min far Arne Mogan Olsen, er muligens oppkalt etter sin onkel Arne, (som muligens var oppkalt etter eiendommen Arnestø som brant), som døde ung, (fra Svelviksposten 23. desember 1937):

    PS 4.

    Min oldefar søkte visst om statsstøtte til vannforsyning, (fra Svelviksposten 19. februar 1952):

    PS 5.

    Min oldefars far Ole Martin Sandersen, (som muligens vokste opp hos en stefar ved navn Gabrielsen), ble hjemmedøpt, av en Christen Rød, på Rødgårdene, (hvor det vel seinere ble produsert den norske champagnen Golden Power), ved Filtvedt/Oslofjorden, og min oldefar kjøpte tomt ved Drammensfjorden/Holmsbu/Støa, av en Røed, (uten at jeg vet om det er noe slektskap med Filtvedt-bonden Rød):

    PS 6.

    Bilet i PS-et ovenfor var fra Svelvikposten 21. august 1953.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø, ble visst rangert, på en tredjeplass, av Holmsbukunstnerne, (før ei frøken Karlsen og Alberto Rosati), i en basar-loddtrekning, (fra Svelviksposten 14. oktober 1955):

    PS 8.

    Fra PS-et ovenfor, så kan man se, at Alberto Rosati, også malte.

    (I tillegg til å drive med keramikk.

    Noe han vel var mest kjent for).

    Og i en bloggpost jeg skrev, (om min grandonkel Gunnar Bergstø), for noen dager siden.

    Så publiserte jeg om, at det stod, i en avis-artikkel, (fra Svelviksposten), at Alberto Rosati, var lærermester, i maling, for min grandonkel Gunnar Bergstø.

    Så Holmsbus Alberto Rosati, er nok den samme Alberto Rosati, som er kjent fra engelsk Wikipedia, som en relativt lite produktiv maler-sønn, av en Giulio Rosati, som var orientalist, (det vil si at hans malerier ofte fokuserte på det muslimske adelskap).

    Så her har vi en mystisk italiener/orientalist/muslim.

    På 40/50/60-tallet, (på bygda/i Holmsbu), i Norge.

    Hvor det vel var sånn, (husker jeg selv fra 70-tallet), at man kunne bli ganske gammel, (jeg var vel selv 5-6 år gammel), før man for eksempel så en neger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hvis man søker på ‘Bokhylla’, så kan man se, at Røyken og Hurums Avis, opererer med samme fødselsår og dødsår som engelsk Wikipedia, for Alberto Rosati, så Holmsbus Alberto Rosati var nok orientalisten Giulio Rosati sin sønn:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Giulio_Rosati

    PS 11.

    Dette er nok Bergstø I, (hvor min oldefar bygde det vakre huset fra PS 2), og så var det muligens sånn, at Even Røed bodde, på Bergstø II, (i et mindre hus som vel fortsatt står på den tomten), fram til like før han døde, (fra Svelviksposten 7. januar 1930):

    PS 12.

    Hvis min tippoldefar Ole Martin Sandersen, egentlig var sønn, av Christen Rød, (som hjemmedøpte han, i 1837, var det vel).

    (Jeg har også sett at Rødgårdene, (som min grandonkel Idar Sandersen kalte det på telefonen), har blitt kalt ‘Røed gård’, på Wikipedia).

    Så kan det tenkes, at Even Røed, var onkelen, (for eksempel), til min oldefar.

    Røed-familien solgte visst gården til Wittusen, som begynte å lage vin/champagne, på Røed gård, (i Filtvedt).

    Dette var på 1870/1880-tallet, (mener jeg å ha lest, tidligere i dag).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Min onkel Håkon/Haakon, er noen ganger, litt rabiat, (må man vel si).

    Og det kan kanskje være noe med min slekts nabo/familievenn Alberto Rosati, (som var orientalist som sin far, ifølge Wikipedia på engelsk).

    For det kan kanskje være sånn, at Håkon, ble ‘smittet’, med ‘islam-greier’, fra Alberto Rosati, da.

    (For å si det sånn).

    Men min farfar Øivind, sa på 70/80-tallet, at de en gang hadde fått noen teppeselgere på døra.

    Og så var det maskinsøm, (og ikke håndsydde tepper, som selgerne påstod).

    Men min farfar var kvart svensk, (etter sin halvt svenske mor Ingeborg Olsen Bergstø).

    Så det kan ha vært en ‘svensk’ referanse til Rosati, og at de var ‘russiske’, (tenker jeg nå).

    Så om Rosati, (som visst måtte gjemme seg for nazistene under krigen), var russere.

    Og at onkel Håkon er mer rusk enn rabiat/sydlandsk/italiensk, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mine oldeforeldre satt noen ganger inn ‘takke-annonser’ i avisa, (fra Svelviksposten 26. februar 1954):

    PS 15.

    Her er mer om dette, (fra Svelviksposten 4. januar 1938):

    PS 16.

    Enda mer om dette, (fra Svelviksposten 13. april 1962):

    PS 17.

    Min oldemor Ingeborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, fikk visst ikke like mye omtale i avisa, (når hu hadde runde fødselsdager), som min oldefar, (fra Svelviksposten 23. oktober 1956):

    PS 18.

    Her kan man se dødsannonsen til min oldemor Ingerborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, (fra Svelviksposten 30. mars 1962):

    PS 19.

    Min oldefar var med i Holmsbu Fiskerlag sitt første styre, (fra Svelviksposten 12. april 1960):

    PS 20.

    Min oldefar var også styremedlem i Holmsbu Handelsforening, (fra Norsk Kunngjørelsestidende 28. juli 1933):

  • Mer fra Norge

    På lørdag, så dro jeg ned til sentrum, for å dra på Nasjonalbiblioteket og handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Nasjonalbiblioteket.

    Det var fordi, at jeg skulle lese en bok, om Unge Høyre sitt elitekurs.

    For det var sånn, i 1991.

    At Magne Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Stortingsgata).

    (Noe jeg har skrevet om tidligere på bloggen).

    Og Jan Tore Sanner, dro meg med, på noe arbeid, som gjaldt finpussing av Unge Høyre sitt program, etter en kurs-kveld.

    Og jeg fikk ikke engang en medlemsgiro, i posten.

    Og jeg syntes at jeg fikk for mye ansvar, med en gang.

    Og jeg var med som Winnem sin kamerat.

    Og jeg ville ikke være med på mer Unge Høyre-greier.

    Før jeg fikk en giro/info-pakke, i posten, ihvertfall.

    Men det fikk jeg ikke.

    Derfor ble jeg ikke med på mer Unge Høyre-greier, når Winnem maste.

    (Noe sånt).

    Men siden at jeg ikke fikk noen giro/info-pakke i posten.

    Så ble det ikke til, at jeg fikk forklart folk jeg kjente, om dette politikk-arbeidet.

    (Selv om jeg kan ha nevnt det på Gøteborg-kamerat-turen, (som blant annet Winnem var med på), sommeren 1991.

    Og på OBS Triaden sin kontrakt, så skulle man skrive om man var medlem noe sted.

    Og jeg skrev opp Unge Høyre der.

    På en ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere, studieåret 1991/92).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg har skrevet til Unge Høyre mange ganger.

    Men de vil ikke sende meg attest, for kurs-deltagelse/valgkamp-program-arbeid.

    (For da jeg flykta til England i 2005.

    Så lå mine viktige papirer igjen etter meg, på gården Løvås, i Kvelde.

    Så derfor har jeg prøvd å få tak i attester/kursbevis osv., i forbindelse med jobbsøking i England.

    Var det vel).

    Og det har vært skriverier i media, om Unge Høyre sitt elitekurs.

    Så jeg lurte på om det var det jeg var med på, (i 1991).

    Men det var det ikke, skjønte jeg av denne boka, til Unge Høyre.

    (En bok som Unge Høyre ikke ville selge til meg, for noen måneder/år siden.

    Virka det som).

    For å bestille denne boken, (som ligger i et magasin, hos Nasjonalbiblioteket).

    Så kunne man bruke noe som het Oria.

    Men da måtte man ha logg-inn på noe som het Feide.

    (Noe sånt).

    Og det har jeg ikke.

    For da må man være tilknyttet et universitet, eller noe lignende, (sånn som jeg forstod det).

    Så jeg henvendte meg på Nasjonalbiblioteket, for en drøy uke siden.

    Og da bestilte de boka for meg.

    Men de mente at jeg kunne gjøre det selv.

    Så det er mulig at man kan bestille magasin-bøker som privatperson.

    Men akkurat hvordan dette gjøres, det er litt som et mysterium, for meg.

    (Må jeg innrømme).

    Selv om jeg ikke har sett så mye på det.

    (For det er ikke noen andre bøker, som jeg har planer om å låne, fra magasin.

    For å si det sånn).

    Men sånt bør vel være brukervennlig/intuitivt.

    (For å si det sånn).

    Så Nasjonalbiblioteket sitt system, for privatpersoner som skal låne magasinbøker.

    Det er ikke helt på topp.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den nevnte Unge Høyre-boka, var ikke så tjukk.

    Så jeg rakk også å gå ned i første etasje, for å søke på noen publikums-PC-er.

    Hvis man søker på: ‘Bergsjøs’, så får man visst opp treff, som man ikke får opp, hvis man søker på: ‘Bergsjø’.

    (På ‘Bokhylla’).

    Så da fant jeg noen fler artikler, om min grandonkel Gunnar Bergstø, (blant annet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men jeg orket ikke, å sitte, så lenge, ved publikums-PC-ene.

    For den personen, som satt ved siden av meg, stinka så fælt.

    Så jeg gikk ganske raskt ut derfra.

    (Mens jeg så rart på de andre som satt der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    På Kiwi Solli Plass, så har de ikke pris-plakat/merking, på små flasker julebrus.

    Og jeg prøvde å kjøpe en boks pepperkaker der.

    Men de klarte jeg ikke å spise.

    (Selv om pepperkakene fra Rema, smakte greit.

    Og de er vel fra samme fabrikk, i Larvik).

    Så jeg ble matforgifta, av Kiwi-varer igjen, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Det var vel også sånn.

    At kassadama stod i kassa, (istedet for å sitte), på Kiwi Solli Plass.

    Og hu hadde på seg ‘jøde-hansker’, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På Rema Lambertseter.

    Så merka jeg, at det var kjempeglatt, utafor butikken.

    Og da tenkte jeg på noe, som vi pleide å gjøre, på Rimi Nylænde, (ikke så langt unna), da jeg var butikksjef der, (noe jeg var fra 1998 til 2000).

    Og da var det sånn, (hvis jeg ikke husker feil).

    At Rimi sitt hovedkontor ga butikkene bestillingsnummeret, til nokså store sekker, med salt.

    (Muligens havsalt).

    Og det saltet strødde vi da, utafor butikken, (på morgenkvisten).

    (Hvis det var glatt).

    Og det funka bra.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var vel sånn, at det var noen, (muligens butikkmedarbeider Kjetil eller butikkmedarbeider Thomas Sanne), som rådet meg, (da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef, i denne butikken, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996)).

    Til å bruke salt, (istedet for grus/sand), hvis det var glatt.

    (Noe sånt).

    Men dette, (at saltet gjør at isen går bort).

    Det har visst ikke Rema skjønt.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Rema Lambertseter bruker handlevogner som display.

    Noe som er en uting, (må man vel si).

    For hvis noen går fra handlevogna si litt.

    Så kan andre kunder da lure på, om det er en handlevogn eller et display.

    (For noen ganger så er det ikke plakater, på ‘handlevogn-displayene’.

    For å si det sånn).

    Og det ser også ‘harry’ ut, å bruke handlevogner, som display.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det var også lange køer, i kassa, i denne butikken:

    PS 14.

    Jeg ville ikke gå i kassa til ‘feilslag-dama’, (som slo inn en pakke nudler ekstra istedet for å slå inn pantelappen, (for noen uker siden)).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg havna i kassa til en ung mann som stod i kassa istedet for å sitte.

    (Noe ikke ‘feilslag-dama’ gjorde.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Dette ‘Feide-innloggingssystemet’ til Nasjonalbiblioteket.

    Det er vel, et litt rart navn, (må man vel si).

    For det betyr vel uvennskap, (for eksempel).

    Så det hadde kanskje vært en ide, å sparke de, som fant på det navnet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Her kan man se min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), sammen med sin lærermester, den kjente kunstmaler Henrik Sørensen. (Fra Svelviksposten 13. august 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:

    ‘“Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .”

    Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole

    Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.


    Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.

    For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?

    – Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.

    – Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?

    – Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.

    – Deres første maleri, hvilket motiv har det?

    – Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.

    – Og det maleriet er De vel glad i?

    – Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.

    – Og hvilket motiv synes De er penest her ute?

    Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:

    – Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.

    – Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?

    – Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.

    – Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?

    – Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.

    – Og de maler hver dag?

    – Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.

    – Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?

    – Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.

    – Og de synes det går rette veien med fremgangen?

    – Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.

    – De har ikke stilt ut noen bilder ennå?

    – Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.

    Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.

    – Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.

    – og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.

    – Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!

    – Sørensen har holdt til i Støa i mange år?

    – Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.

    – – – –

    En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……

    Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.

    Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….

    E. M. E.‘.

  • Mer fra Norge

    På tirsdag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.

    (Siden at jeg får livsopphold og husleie dekket, av sosialen/Nav, for tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Utafor Løkketangen senter, så var det ei gammel dame, (med blå lue), som stod sånn, at hu brukte hele fortauet, (da jeg skulle gå forbi henne), må jeg si.

    Og hu flytta seg ikke, når jeg gikk mot henne.

    Så det var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Frelsesarmeen driver og roter fælt, på Løkketangen senter, (kan det virke som):

    PS 4.

    Toget, (tilbake til Oslo), hadde på varmen for mye, (vil jeg si).

    Det var fire varmegrader _ute_, (stod det på en skjem).

    Men de ‘fyrte’ som at det var fire varmegrader _inne_.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg dro til Deichman Majorstua, (for jeg hadde sett på ‘Bokhylla’ at Nasjonalbiblioteket hadde digitalisert noen nye avis-artikler om min mor osv.).

    Men der hadde de stengt, i en måned, (på grunn av oppussing).

    Så det ble jo den bomturen.

    Sånn var det i Sandvika i sommer og, (at de stengte biblioteket).

    Og også i Liverpool sentrum, (da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014)).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Så gjorde vi unna sånne ombyggingsprosjekt på søndager, (mener jeg å huske).

    Så jeg lurer litt, når bibliotekene tuller sånn, (må jeg innrømme).

    Hva med å heller gjøre brorparten av arbeidet på en søndag, (kanskje folk fra nabo-bibliotekene har lyst til å tjene en ekstra slant og).

    Sånn hadde man vel gjort det, i næringslivet, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg dro istedet til Nasjonalbiblioteket, (hvor jeg ikke har vært på et halvt år, grunnet en frekk afrikansk vekter, som hetset meg der, i sommer, (noe jeg vel blogget om)).

    For det var ikke noe fristende å dra til Hoved-Deichman.

    (Hvor de, (ihvertfall tidligere), har hatt problemer med lommetyv-bander bestående av nye landsmenn, osv.

    For å si det sånn).

    Og så dro jeg til Kiwi Hoffsveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På Kiwi Hoffsveien, så er det sånn, når man går inn i butikken.

    At det er to veier å gå, liksom.

    Og man har, (som kunde), lite innsyn, (når man går inn i butikken).

    Så man kan fort bli lurt, til å havne, i fruktavdelingen, (som er en slags blindvei).

    Og tro at det er den vanlige veien, som kundestrømmen går.

    Dette er muligens på grunn av, at de har hyller, ved den innerste kassa, som går forbi kjøpepunktet/kassa.

    (Noe jeg blogget om for noen dager siden).

    Så det blir nesten som et slags ‘synsbedrag’, når man går inn, i denne butikken, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Noe som vel er dårlig kundeservice.

    (For å si det sånn).

    En inngangsport, (som Rimi pleide å ha), hadde kanskje vært en ide.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    På Rema Hoffsveien, så var det ‘propp-bonanza’.

    Det var to-tre kunder som stod og sjekka mobilen, i området foran handlevognene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Utafor butikken.

    Så var det forresten sånn.

    At de hadde, et brostein-fortau, som var litt vel bratt, (må man vel si).

    Så det kan være skummelt, når man skal gå bort/ned, til denne butikken, (fra Hoffsveien).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da ‘propp-bonanza-folka’ endelig var ferdige.

    Så kom det en kunde, ut fra butikken, med _tre_ handlevogner.

    Da lurte jeg, (må jeg innrømme).

    Og da jeg hadde fått tatt en handlevogn.

    Så var det sånn, at jeg nesten ikke kom inn i butikken.

    For det stod 4-5 kunder i kø, foran post-i-butikk-skranken.

    Jeg vet at butikken på Sand, (i Svelvik/Strømm), hadde post-i-butikk, på 60-tallet.

    (For det har min farmor Ågot fortalt meg.

    På 70/80-tallet en gang.

    Hu viste meg et brev, som var poststemplet Sandbu).

    Men butikken på Sand, var et landhandleri, (må man vel si).

    Og landhandleri i hovedstaden.

    Det er jo den nye trenden, (å ha post-i-butikk), må man vel si.

    Men hva med å heller ha egne postkontor.

    Det må vel være bedre.

    I matbutikker, så må man ofte, bare ansette, de som lurer på om man har ledig jobb.

    (For matbutikk-jobber har kanskje ikke så høy status.

    For å si det sånn).

    Og det er jo noe som heter spesialisering.

    Så hva er Rema Hoffsveien spesialister på, liksom.

    Er det post.

    Eller er det mat.

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Som i forrige uke, så var denne butikken utsolgt, for billig håndsåpe, (av merket Prima):

    PS 18.

    Denne butikken, har så mye rot på gulvet, (de sprer varene istedet for å sette de rett i hylla).

    Og en vogn, med kun tørrvarer, (så det ut som), stod ved ‘rotet’.

    Og noen ganger, så selger jo butikken varer, fra en handlevogn, (som de bruker, som display).

    (Jeg husker at min forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg på Rimi Nylænde, gjorde dette, med nedpriset julemarsipan, osv.

    Og det gjorde vel muligens også Prima, (på Sand).

    Mener jeg å huske).

    Men ‘plutselig’ så dukka det opp, en kunde, (som var nærgående), som brukte handlevogna.

    Men den handlevogna kjøpte ikke jeg.

    (Og jeg har jobba en mannsalder i butikk).

    For det var liksom bare pent danderte tørrvarer øverst.

    (Men det kan kanskje ha vært en som kjøpte inn varer til et skolekjøkken, for eksempel.

    Noe sånt).

    Og jeg lurte på denne oppførselen/nærgåenheten.

    (For det virka som noe gateteater).

    Og jeg la seinere merke til, at det lå noen grønnsaker, under laget av tørrvarer.

    (I den nevnte handlevogna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Da jeg kom fram til kassene.

    Så satt det to pakistanske menn, i 30-åra, i hver sin kasse.

    (Noe sånt).

    Og disse hadde på seg svarte ‘jøde-hansker’, (som jeg har kalt det tidligere).

    Og den ene pakistaneren, kjørte varene mine ned, sammen med varene, til ei kundedame.

    Så jeg måtte bare hive varene oppi vogna.

    Så dette virka veldig spesielt, (for å si det sånn).

    Og jeg har skrytt mye, av Nordfjord sine varer, (på bloggen).

    (Siden at de som regel har bra kvalitet og er billige).

    Men denne butikken, hadde tulla med Nordfjord-pølsene, (som er på tilbud, til 20 kroner, per pakke).

    (Tørr jeg å påstå).

    For jeg kunne ikke spise de pølsene.

    De var helt klart bedervede.

    (De hadde veldig ekkel konsistens).

    Og kjøkkenet lukta så vondt, at jeg måtte la vifta, (over komfyren), stå på, i en time.

    (Etter å ha stekt de pølsene).

    For å få bort lukta.

    Det var kanskje derfor, at hu same-kassadama, (med piercingen), spurte om ketsjupen, (som jeg kjøpte der i forrige uke), var sterk.

    For hu prøvde kanskje å drepe meg, med matforgiftning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Da jeg skulle gå ut av butikken.

    Så var det sånn, at det stod en ‘propp-kunde’ og sperret, den ene veien.

    (Sånn som jeg husker det).

    Mens ved den andre veien, (ved handlevognene), så hadde noen bundet, en hund.

    Og den hunden, stod da for nærme, de som gikk forbi, (vil jeg si).

    Det skal vel være sånn, at når man binder en hund sånn, så skal det være mulig, å gå forbi hunden, uten at den, skal ha mulighet, til å bite folk.

    Men sånn var det ikke, i denne butikken.

    Hunden kunne ha bitt noen.

    For den var ikke bundet, på skikkelig vis, (vil jeg si).

    Utenfor butikken/senteret, er kanskje et bedre sted, å plassere en hund.

    (Noe sånt).

    Hvis de er redd for, at hunden, skal bli stjålet.

    Så burde de kanskje la den være igjen hjemme.

    Og hunden virket stressa/kuet, (må jeg si).

    Så den likte nok heller ikke, å bli plassert, så nærme der menneskene gikk, (ved handlevognene).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Da jeg gikk tilbake mot togstasjonen.

    Så var det sånn, at akkurat etter at jeg passerte en bom.

    Så begynte et rødt lys å blinke.

    Og et lydsignal varslet.

    Og hvis jeg da, hadde fortsatt, rett fram.

    (For å prøve å komme under bommen).

    Så ville jeg fått bommen i huet, (vil jeg si).

    Og den bommen kom også, veldig raskt ned, (nesten som en giljotin).

    (For å si det sånn).

    Og jeg måtte gå rundt hele ‘bom-systemet’.

    For å komme meg vekk fra trikkeskinnene.

    Så dette virka rimelig skummelt.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    På Skøyen stasjon.

    Så hadde de noen skilter, hvor det stod: ‘Tog retning Oslo’, osv.

    Mens på andre skilter, så stod det: ‘Spor 1-2’, osv.

    Og da blir det to systemer.

    (Må man vel si).

    Og da blir det ‘russisk’/’Kafka-aktig’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Disse lagde forresten propp, da jeg skulle ta t-banen, fra Majorstua til Nasjonalteateret:

    PS 30.

    Da jeg gikk fra Nasjonalteateret til Nasjonalbiblioteket, så var det, en svær/rund gubbe, som stod og venta lenge, i et kryss, til at jeg var like bak han, sånn at han kunne sperre for meg, på fortauet, (virka det som), ved å gå foran meg sånn og sånn, (så jeg gikk etterhvert heller en omvei):

    PS 31.

    Det var også sånn, at da jeg tok t-banen ned til sentrum, (fra Bekkestua).

    Så satt jeg meg, på klappsetene, ved inngangsdørene.

    (For det var ganske få seter ledig, på t-banen).

    Og på en av de neste stasjonene.

    Så gikk det på en, som så ut, som en yngre Knausgård.

    Og han satt seg, kun et sete, fra meg.

    Og han stinka dritt/møkk, osv.

    Så jeg flytta meg etterhvert til en sete-gruppe, i en annen vogn.

    (For jeg ble litt kvalm, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min fars samboer Haldis Humblen. (Fra Dagsavisen Fremtiden 17. november 2018)

  • Her kan man se to av min grandonkel Gunnar Bergstø sine kunstverk, (selv om avisa staver etternavnet litt feil). Fra Svelviksposten 30. juli 1954

  • Min morfar Johannes Ribsskog fikk et lån (fra kommunen) for å bygge et hus på Grytenesfeltet (i Sætre). Fra Drammens Tidende og Buskerud Blad 17. mars 1970

    PS.

    Jeg var hos min mors foreldre, i Sætre, i enkelte ferier, under oppveksten.

    (Før disse flytta til Nevlunghavn.


    Den sommeren jeg fylte fem år.

    Var det vel).

    Jeg var blant annet en uke, hos min mormor og morfar, i Sætre.

    Mens min mor og stefar Arne Thomassen, var på charterferie, til Mallorca, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da min mor flytta til Drøbak, i 1996, så flytta hu inn på ‘territoriet’, til en for meg ukjent ‘Ribsskog-stjernegris’, som døde et par år seinere. (Fra Akershus Amtstidende 30. oktober 1998)

    PS.

    Det at det står, at min slektning Asbjørn Ribsskog, fikk: ‘Avskjed i nåde etter søknad’.

    Det høres litt hardt ut.

    For ‘nåde’, det er noe man får, istedet for å bli henrettet, liksom.

    Så det er kanskje noe man lærer om, på krigsskolen, osv.

    At når man blir yrkesoffiser.

    Så er det nesten ingen vei tilbake.

    Man må være veldig lojal mot Forsvaret, resten av livet.

    Så man må nesten se på det, å være offiser, som en spesiell jobb, og som et slags kall.

    For å passe inn.

    (Kan det virke som).

    Så hvis man har mange andre interesser i livet, så er kanskje ikke Forsvaret, det rette stedet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Asbjørn Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000434-info

    PS 3.

    Når jeg ser i PS-et ovenfor.

    Så ser jeg, at Asbjørn Ribsskog, hadde en bror, som het Johannes Ribsskog.

    Men det er altså ikke min morfar Johannes ‘Stakkar’.

    Min morfar, var kun en fetter, av Asbjørn Ribsskog.

    (Og min oldefar Johan Ribsskog, hadde 10-12 søsken, (var det vel).

    Så min morfar hadde vel mange titalls søskenbarn.

    For å si det sånn.

    Så at folk som er født, i gamle dager, har en fetter.

    Det viste de vel muligens ofte ikke om.

    Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå skrev jeg øverst i bloggposten, at Asbjørn Ribsskog var ‘stjernegris’.

    (Stjernegris var noe mine medsoldater under førstegangstjenesten på Terningmoen sa.

    Om de høyere offiserer, (majorer osv.), som jobbet, på ski og vinterskolen for infanteriet.

    For disse holdt til, på Terningmoen, (og jeg var datakurs-veileder-assistent for dem, en dag, husker jeg, før jeg urettmessig fikk sparken).

    Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 3).

    Og kaptein var en kjent grad, i hæren/infanteriet.

    Og det kan virke som at min morfars fetter, kun ble kaptein, (det står: ‘Kommandørkaptein’).

    Jeg søkte på Wikipedia nå.

    Og kommandørkaptein svarer til oberstløytnant.

    Så da er det en stjernegris, (vil jeg si).

    Selv om den graden, er et par grader, under admiral/general.

    Så når det er snakk om en ‘stjernegris’, (altså en _høyere_ offiser), så må det kanskje være litt hardt, (med avskjed i nåde osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå står det i artikkelen øverst i bloggposten.

    At Asbjørn Ribsskog avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep oss.

    Og da måtte han vel ta et valg, da.

    Kapitulere til tyskerne, (og liksom være landssviker).

    Eller kjempe videre mot tyskerne.

    Det var nok vanskeligere for de som var inne til førstegangstjeneste, å komme unna.

    Min morfars fetter fulgte kanskje bare strømmen, siden han var i Forsvaret.

    Så han hadde muligens ikke planer om, å jobbe i Forsvaret.

    Men siden at han avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep.

    Så fulgte det ene med det andre muligens.

    Og han ble offiser, istedet for lærer/bonde, (som resten av ‘Ribsskog-folka’).

    Men dette kan muligens ha vært litt tilfeldig.

    For det var ikke sånn, at min morfars fetter, søkte seg til krigsskolen.

    Det var kanskje sånn, at han ble dratt med til England osv., av ivrige befal/medsoldater.

    (Noe sånt).

    Så min morfars fetter, var muligens ikke, så motivert, da.

    Siden at Forsvaret muligens, var en arbeidsplass, som han ikke hadde havna i, hvis han ikke tilfeldigvis hadde avtjent førstegangstjenesten, da tyskerne angrep, (i april 1940).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Asbjørn Ribsskog sin kone Berit, (som hadde pikenavn Amundsen), var fra Drøbak, (fra Akershus Amtstidende 13. juni 1980):

    PS 7.

    Berit Ribsskog f. Amundsen døde visst i 1985, (og om hu er i slekt med den kjente polfarer Roald Amundsen, det tørr jeg ikke å si noe om):

    PS 8.

    Berit Ribsskog døde visst tidlig og brått:

    PS 9.

    Berit og Asbjørn Ribsskog, var farmor og farfar til den svenske politikeren Jenny Ribsskog, (som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2005 til 2011), i Liverpool):

    https://johncons-blogg.net/2010/12/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_21.html

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jenny Ribsskog nevner ikke sin eldre halvbror Henning Feltstykket, i Facebook-meldingen i PS 9.

    (Selv om hu nevner sine to andre søsken Siri og Henning).

    Men det er kanskje fordi at (Carl) Henning Feltstykket ikke heter Ribsskog, til etternavn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?rootIndivudalID=1000438&familyTreeID=1#!profile-1501243-info