PS.
Tjenestegutten rømte visst til Gøteborg med sin kjæreste, (fra Romerike 5. oktober 1916):
https://www.nb.no/items/23633fd784f11a6dbea707c2dbb214a8?page=1&searchText=d%C3%B8rumsgaard~1
PS.
Her ser vi henne i Drammen, cirka på den tida hu var russ, (fra DT/BB 3. januar 1998):
PS 2.
Storesøstera har visst jobba i UD:
PS 3.
Margrethe Augestad fortalte meg forresten.
(Vi pleide noen ganger å gå sammen gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Høsten 2005).
At man kunne stemme, på det norske konsulatet, (i Liverpool).
Så det var derfor jeg endte opp der, med min arbeidssak, mot Arvato, (et par år seinere).
(Men jeg stemte ikke der.
For jeg er litt lei av politikk, etter at jeg var med i Unge Høyre, (og var med på toppmøter der osv.), sommeren 1991).
Ellers så hadde jeg nok ikke tenkt på den muligheten.
(For å si det sånn).
Og hu jeg fikk snakke med da, (på konsulatet sin telefon).
Det var ei på ambassaden i London, (hvor jeg også var innom, (med den nevnte arbeidssaken), noen måneder før jeg var på konsulatet).
Og hu het Tove Øvermo.
Og det er Breivik sin stemor.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Mer om Margrethe, som visst var kilen som barn, (fra DT/BB 21. mars 1985):
PS.
Mens jeg jobba som butikksjef, i denne butikken, (Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde), så var det tre ran der.
(Jeg jobba som butikksjef der fra høsten 1998 til høsten 2000).
Og da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef der.
(Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).
Så var det også et ran der.
(Håndballspilleren Morgan Lunda jobba i kassa der.
Og han ble truet med kniv, av en raner, (mens jeg var på rep-øvelse i infanteriet, høsten 1994).
For å si det sånn).
Og nokså nylig, så ble en Bunnpris-butikksjef, nesten drept, på jobb, i denne butikken.
(Noe det har vært om, i nyhetene).
Så denne butikken burde kanskje ha gjort, som Tesco Walton, i England.
Hvor de har/hadde en vekter, (som jobbet fast), i vindfanget.
(Noe også blant annet ASDA-butikkene i England pleier å ha.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På grunn av dette ranet, (blant annet).
Så ble jeg bedt om, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin).
Om å være mer som mora til de ansatte, (eller som en lun julenisse-type, kan man vel kanskje si).
Istedet for å være, som en hard/tøff forretningsmann-type, liksom.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det pistol-ranet, (våren 1998).
Det hadde visst vært helt ‘Texas’, fortalte Wenche Berntsen.
(Det var to unge blondiner på jobb.
For å si det sånn).
Wenche Berntsen hadde hylt og skriki, og de hadde blitt pekt på med våpen, (og krabba rundt der), osv.
(Noe sånt).
Og jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998.
Og jeg hørte ikke noe om dette ranet.
(Før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde.
Et halvår seinere).
Så jeg har lurt på, om det som Anne Kathrine Skodvin og Wenche Berntsen sa, (om dette ranet), har vært noe tull.
Men jeg ser jo nå, at de ikke løy.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ifølge Dagsavisen, så var det visst snakk om hagle, og ikke pistol, (fra Dagsavisen 28. april 1998):
PS.
Man kan kanskje si, at Rimi Kalbakken, var en ‘tulle-butikk’.
For riktignok hadde vi ferskvaredisk.
Og det var også snakk om noe grilla svinekjøtt, som vi solgte, som noe slags ‘lunsj-snacks’, i ferskvare-avdelingen.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi hadde også en kylling-grill, som Carolina, (som var ferskvare-ansvarlig), og Gurvinder, (som jobba både på gølvet og i ferskvaren, og muligens også i kassa), dreiv og solgte kyllinger fra, (fra bak ferskvaredisken).
(Vi hadde ikke oppskåret pålegg, løsvekt-ost og fisk.
Som Rimi Stormarked Vinterbro.
Jeg hadde jo jobba i ferskvareavdeling selv, (på lørdager), på OBS Triaden, studieåret 1991/92.
Men på Rimi Kalbakken så var det alt for høyt svinn.
(Noe distriktsjef Anne Neteland hele tida klagde på).
Og ferskvareansvarlig Carolina, hu klagde på, at hu egentlig ikke hadde lyst til å jobbe i ferskvareavdeling, (hu kom fra en ‘vanlig’ Rimi-butikk noen hundre meter unna, som ble nedlagt, (samme butikk som assistent Monica kom fra vel, og vel også butikkmedarbeider Aziza)).
Så jeg turte ikke å forslå, at vi skulle ha fler vareslag, (som oppskåret kjøttpålegg og pålegg-salater i løsvekt), i ferskvareavdelingen.
Ikke før vi eventuelt hadde fått ned svinnet.
For å si det sånn).
Og Carolina og Gurvinder, hadde forresten noen lignende uniformer, av Rimi Stormarked Vinterbro sine ferskvare-ansatte.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Rimi Kalbakken hadde blitt gjort om, (det vil si omprofilert), til Rimi Stormarked Kalbakken.
(Noe butikken egentlig var.
Må man vel si).
Så hadde vi kanskje fått høyere lønnsbudsjett og et mindre strengt svinn-mål.
Og da hadde vi kanskje fått litt mer ro over driften.
Sånn at vi kunne ha begynt med oppskåret pålegg osv., i ferskvareavdelingen.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(For jeg var bare lørdagshjelp, (i ferskvare-avdelingen, på OBS Triaden).
For å si det sånn).
Og hu bestilte enkelte slag biff, for et par tusen kroner i uka, (to hele biffer av cirka fem kilo, kan det vel kanskje ha vært).
Og det var ikke bare et slag biff, som vi hadde.
Og sikkert et par slag til.
(For å si det sånn).
Og hvis vi bestilte ti kilo i uka, av hvert slag.
Og så var det kanskje åtte slag.
Da ble det 16.000 kroner i uka, som vi kjøpte biff for.
Og vi solgte vel knapt halvparten, (så det ut som, fra statistikken til Carolina).
Så la oss si, at vi kasta biff, for 8.000 i uka.
Da blir det over 30.000 i måneden.
Så da har vi en tredel av svinnet, til butikken.
(Noe sånt).
Og om de kasta kylling der og, det veit jeg ikke.
Men det gjorde de vel antagelig, hvis jeg skulle tippe.
Så hvis ferskvare-avdelingen hadde et svinn, på cirka 50.000 i måneden.
Det er godt mulig.
Men hu som var ferskvareansvarlig.
Hu hadde ikke fått noe særlig opplæring, i å bestille.
For eksempel, så så det ut som, fra statistikken til Carolina, at vi aldri solgte en eneste mørbrad-biff.
(Dette gjaldt vel for 2-3 biff-slag.
Sånn som jeg husker det).
Men likevel så bestilte vi mørbrad-biff, for et par tusen, i uka.
Så det riktige hadde jo blitt, å slutta å bestille mørbrad-biff.
(Må man vel si).
Men så langt kom jeg ikke med Carolina.
For jeg måtte høre på hennes histore om at hu mer eller mindre ble tvunget til å jobbe, i ferskvare-avdelingen, (etter å ha blitt overført, til Rimi Kalbakken, fra en annen Rimi-butikk, (som hadde blitt nedlagt)).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Som bestemor Ingeborg sin venninne Inger Sofie Jensen forklarer, i avis-artikkelen overfor.
Så kunne man noen ganger bli litt sliten, av bestemor Ingeborg.
Og sånn husker jeg at det var, sommeren 1996, da min mor, (var det vel), fortalte meg, at bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, (når jeg skulle på sommerferie, (jeg brukte min Toyota HiAce som bobil, (min mor hadde en italiensk kavaler, som brukte en folkevogn-buss som en bobil, på midten av 80-tallet)).
Og da maste bestemor Ingeborg veldig, når jeg skulle kjøre inn til Larvik, (for å dra med ferja til Skagen).
Ferja dro ikke på mange timer, (så jeg rakk å slappe av i en park ved Tollerodden, samt å dra en tur til Hvittensand/Østre Halsen, blant annet).
Men bestemor Ingeborg maste høl i huet på meg, liksom.
For hu skulle noen litt uklare ærend, i Larvik, (sånn som jeg husker det).
(Hu skulle sitte på med meg inn til Larvik, da.
For å si det sånn).
Så bestemor Ingeborg kunne noen ganger være veldig masete/skrullete.
(Sånn at jeg syntes synd på bestefar Johannes, som var gift med henne, i cirka 40 år.
Var det vel).
Og hu var også ellers, ganske bestemt.
(Nesten ‘tysk’, (eller ‘nazi’).
Kan man vel kanskje si.
Selv om hu også hadde sine stunder, hvor hu var mer menneskelig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
