johncons

Stikkord: ‘Bokhylla’

  • De som var på jobb, under dette ranet, (som var et snaut halvår før jeg begynte som butikksjef der), var Wenche Berntsen og Nordstrand-Hilde, (mener jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin sa). Fra DT/BB 28. april 1998

    wenche hilde

    https://www.nb.no/items/25c00d803a265945005a6a8c85e12572?page=5&searchText=%22rimi%20lambertseter%22~1

    PS.

    Mens jeg jobba som butikksjef, i denne butikken, (Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde), så var det tre ran der.

    (Jeg jobba som butikksjef der fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Og da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Så var det også et ran der.

    (Håndballspilleren Morgan Lunda jobba i kassa der.

    Og han ble truet med kniv, av en raner, (mens jeg var på rep-øvelse i infanteriet, høsten 1994).

    For å si det sånn).

    Og nokså nylig, så ble en Bunnpris-butikksjef, nesten drept, på jobb, i denne butikken.

    (Noe det har vært om, i nyhetene).

    Så denne butikken burde kanskje ha gjort, som Tesco Walton, i England.

    Hvor de har/hadde en vekter, (som jobbet fast), i vindfanget.

    (Noe også blant annet ASDA-butikkene i England pleier å ha.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På grunn av dette ranet, (blant annet).

    Så ble jeg bedt om, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin).

    Om å være mer som mora til de ansatte, (eller som en lun julenisse-type, kan man vel kanskje si).

    Istedet for å være, som en hard/tøff forretningsmann-type, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det pistol-ranet, (våren 1998).

    Det hadde visst vært helt ‘Texas’, fortalte Wenche Berntsen.

    (Det var to unge blondiner på jobb.

    For å si det sånn).

    Wenche Berntsen hadde hylt og skriki, og de hadde blitt pekt på med våpen, (og krabba rundt der), osv.

    (Noe sånt).

    Og jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg hørte ikke noe om dette ranet.

    (Før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Et halvår seinere).

    Så jeg har lurt på, om det som Anne Kathrine Skodvin og Wenche Berntsen sa, (om dette ranet), har vært noe tull.

    Men jeg ser jo nå, at de ikke løy.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ifølge Dagsavisen, så var det visst snakk om hagle, og ikke pistol, (fra Dagsavisen 28. april 1998):

    mer om ran 1998

  • Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), var nesten som en Rimi Stormarked-butikk, siden at vi hadde ferskvarer. (Fra Akershus Amtstidende 23. februar 2001)

    har ferskvarer

    https://www.nb.no/items/9c12872ae1c21bbf4920a1f63ca93127?page=5&searchText=%22monica%20rimi%22~5

    PS.

    Man kan kanskje si, at Rimi Kalbakken, var en ‘tulle-butikk’.

    For riktignok hadde vi ferskvaredisk.

    Men av varer, så var det bare snakk om ‘ørten’ slag biff, (som vi solgte oppskåret, og pakket inn, i ferskvaredisken).

    Og det var også snakk om noe grilla svinekjøtt, som vi solgte, som noe slags ‘lunsj-snacks’, i ferskvare-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og vi hadde også en kylling-grill, som Carolina, (som var ferskvare-ansvarlig), og Gurvinder, (som jobba både på gølvet og i ferskvaren, og muligens også i kassa), dreiv og solgte kyllinger fra, (fra bak ferskvaredisken).

    (Vi hadde ikke oppskåret pålegg, løsvekt-ost og fisk.

    Som Rimi Stormarked Vinterbro.

    Jeg hadde jo jobba i ferskvareavdeling selv, (på lørdager), på OBS Triaden, studieåret 1991/92.

    Men på Rimi Kalbakken så var det alt for høyt svinn.

    (Noe distriktsjef Anne Neteland hele tida klagde på).

    Og ferskvareansvarlig Carolina, hu klagde på, at hu egentlig ikke hadde lyst til å jobbe i ferskvareavdeling, (hu kom fra en ‘vanlig’ Rimi-butikk noen hundre meter unna, som ble nedlagt, (samme butikk som assistent Monica kom fra vel, og vel også butikkmedarbeider Aziza)).

    Så jeg turte ikke å forslå, at vi skulle ha fler vareslag, (som oppskåret kjøttpålegg og pålegg-salater i løsvekt), i ferskvareavdelingen.

    Ikke før vi eventuelt hadde fått ned svinnet.

    For å si det sånn).

    Og Carolina og Gurvinder, hadde forresten noen lignende uniformer, av Rimi Stormarked Vinterbro sine ferskvare-ansatte.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis Rimi Kalbakken hadde blitt gjort om, (det vil si omprofilert), til Rimi Stormarked Kalbakken.

    (Noe butikken egentlig var.

    Må man vel si).

    Så hadde vi kanskje fått høyere lønnsbudsjett og et mindre strengt svinn-mål.

    Så da hadde vi kanskje sluppet å bli sammenlignet med ‘vanlige’ Rimi-butikker hele tida, når det gjaldt disse tingene.

    Og da hadde vi kanskje fått litt mer ro over driften.

    Sånn at vi kunne ha begynt med oppskåret pålegg osv., i ferskvareavdelingen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Selv om jeg hadde jobbet i ferskvare-avdeling.
    Så hadde jeg ikke bestilt til ferskvare-avdeling før.

    (For jeg var bare lørdagshjelp, (i ferskvare-avdelingen, på OBS Triaden).

    For å si det sånn).

    Men assistent Kjetil Prestegarden mente, at jeg burde se på hvordan Carolina bestilte kjøtt.

    Og hu bestilte enkelte slag biff, for et par tusen kroner i uka, (to hele biffer av cirka fem kilo, kan det vel kanskje ha vært).

    Og det var ikke bare et slag biff, som vi hadde.

    Vi hadde vel entrecote, ytrefilet, indrefilet, flatbiff og mørbrad.

    Og sikkert et par slag til.

    (For å si det sånn).

    Og hvis vi bestilte ti kilo i uka, av hvert slag.

    Så kan man kanskje regne en kilopris, på 200 kroner, per kilo.
    Da ble det 2.000 kroner, per slag.

    Og så var det kanskje åtte slag.

    Da ble det 16.000 kroner i uka, som vi kjøpte biff for.

    Og vi solgte vel knapt halvparten, (så det ut som, fra statistikken til Carolina).

    Så la oss si, at vi kasta biff, for 8.000 i uka.

    Da blir det over 30.000 i måneden.

    Så da har vi en tredel av svinnet, til butikken.

    (Noe sånt).

    Og om de kasta kylling der og, det veit jeg ikke.

    Men det gjorde de vel antagelig, hvis jeg skulle tippe.

    Så hvis ferskvare-avdelingen hadde et svinn, på cirka 50.000 i måneden.

    Det er godt mulig.

    Men hu som var ferskvareansvarlig.

    Nemlig Carolina.

    Hu hadde ikke fått noe særlig opplæring, i å bestille.

    For eksempel, så så det ut som, fra statistikken til Carolina, at vi aldri solgte en eneste mørbrad-biff.

    (Dette gjaldt vel for 2-3 biff-slag.

    Sånn som jeg husker det).

    Men likevel så bestilte vi mørbrad-biff, for et par tusen, i uka.

    Så det riktige hadde jo blitt, å slutta å bestille mørbrad-biff.

    (Må man vel si).

    Men så langt kom jeg ikke med Carolina.

    For jeg måtte høre på hennes histore om at hu mer eller mindre ble tvunget til å jobbe, i ferskvare-avdelingen, (etter å ha blitt overført, til Rimi Kalbakken, fra en annen Rimi-butikk, (som hadde blitt nedlagt)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 21. juli 2003)

    bestemor ingeborg 2003

    https://www.nb.no/items/0fe57ed33bd73f957185685ec742cb7a?page=17&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    Som bestemor Ingeborg sin venninne Inger Sofie Jensen forklarer, i avis-artikkelen overfor.

    Så kunne man noen ganger bli litt sliten, av bestemor Ingeborg.

    Og sånn husker jeg at det var, sommeren 1996, da min mor, (var det vel), fortalte meg, at bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, (når jeg skulle på sommerferie, (jeg brukte min Toyota HiAce som bobil, (min mor hadde en italiensk kavaler, som brukte en folkevogn-buss som en bobil, på midten av 80-tallet)).

    Og da maste bestemor Ingeborg veldig, når jeg skulle kjøre inn til Larvik, (for å dra med ferja til Skagen).

    Ferja dro ikke på mange timer, (så jeg rakk å slappe av i en park ved Tollerodden, samt å dra en tur til Hvittensand/Østre Halsen, blant annet).

    Men bestemor Ingeborg maste høl i huet på meg, liksom.

    For hu skulle noen litt uklare ærend, i Larvik, (sånn som jeg husker det).

    (Hu skulle sitte på med meg inn til Larvik, da.

    For å si det sånn).

    Så bestemor Ingeborg kunne noen ganger være veldig masete/skrullete.

    (Sånn at jeg syntes synd på bestefar Johannes, som var gift med henne, i cirka 40 år.

    Var det vel).

    Og hu var også ellers, ganske bestemt.

    (Nesten ‘tysk’, (eller ‘nazi’).

    Kan man vel kanskje si.

    Selv om hu også hadde sine stunder, hvor hu var mer menneskelig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Og enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Østlands-Posten 16. september 2004)

    bestemor ingeborg butikk

    PS.

    Sommeren 1997, (var det vel).

    Så dro min mor Karen med min yngre søster Pia, hennes unge mulattsønn Daniel og meg, til Nevlunghavn.

    For det var bestemor Ingeborg sin 80 års-dag.

    Og da spanderte min mor overnatting, på gestgiveriet, nede ved havna, (i Nevlunghavn), husker jeg.

    Og på avreisedagen, så skulle vi en tur, på stranda, (i Gurvika hvor selskapet var), husker jeg.

    Og da ville min søster Pia, at jeg skulle stikke innom butikken overfor, og kjøpe med, en halv kylling.

    (Eller om det var en hel kylling).

    Og da stod det bare ei ung tenåringsjente, bad ferskvaredisken, (husker jeg).

    Og jeg bestilte en halv kylling, (eller om det var en hel kylling).

    Men hu jenta bare stod der.

    Så jeg måtte ta ut kyllingen selv, av grillen, (husker jeg).

    (Men jeg hadde jobba på ferskvareavdelingen til OBS Triaden, noen år tidligere.

    Så det huska jeg hvordan man gjorde.

    For å si det sånn).

    Men at de hadde ei jente der, som ikke klarte å gjøre noen ting.

    Det var litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette bildet er fra dagen før den nevnte ‘kylling-handleturen’, (min yngre kusine Rahel, (fra Sveits), har også sneket seg med på bildet):

    den helgen

    https://johncons.angelfire.com/gurvika.jpg

    PS 3.

    Jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den tida, (som bildet overfor er tatt).

    Og butikksjefen, (Kristian Kvehaugen), hadde ferie.

    Og min assistent-kollega Irene Ottesen hadde slutta.

    Så hu som hadde leder-vakt, den lørdagen, som bildet overfor er tatt, det var hu ‘Gokk-Hilde’.

    (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen).

    Og hu klarte ikke å ta bestillinger.

    Så jeg måtte dra innom Rimi Bjørndal, dagen etter, (etter å ha tatt buss og tog tilbake til Oslo).

    Og så tok jeg melk og brød-bestillingene.

    Sånn at hu Hilde, (som egentlig ikke ønsket å ha ekstra ansvar), kunne lese opp disse bestillingene, på mandag morgen, (når meieriet og de ringte).

    Og da ble det til, at jeg kjøpte meg en kebab, på Stortovet, (på vei hjem fra Bjørndal igjen), husker jeg.

    For jeg hadde ikke spist stort den dagen.

    For den nevnte kyllingen, var vel omtrent det eneste vi åt.

    (Det var ikke sånn at min mor kjøpte middag til oss, for eksempel.

    Hu hadde kanskje lite penger igjen, etter å ha betalt gjestgiveri-regninga.

    Noe sånt.

    Og min mormor serverte vel heller ikke noe middag.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det nevnte gjestgiveriet, var ikke noe å skryte av, (de hadde ikke ordentlige låser, på doene, (som var på gangen), husker jeg).

    Så det var ikke sånn at vi spiste der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Kylling-grillen var visst fra 70-tallet, (fra Østlands-Posten 11. mai 1978):

    grill fra 70-tallet

    https://www.nb.no/items/3ee30918ba97e76283a763695c348218?page=7&searchText=mauritz

    PS 5.

    Butikken i Nevlunghavn hadde visst 25 ansatte om sommeren, (mot normal 3-4).

    (På 70-tallet).

    Og bestemor Ingeborg hadde bursdag, helt på begynnelsen av sommeren, (14. juni hvis jeg husker riktig).

    Så det kan ha vært sånn, at hu tenåringsjenta, (som ikke skjønte grillen), kan ha vært på opplæring, (som sommer-ekstrahjelp).

    Og at de bare hadde plassert henne, i ferskvaredisken, uten å ha lært henne opp ordentlig.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu ikke ropte på noen, (som kunne hjelpe henne med å ta ut kylling).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg husker forresten en gang, et par år, (eller noe), før jeg flytta fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger).

    (Noe jeg gjorde høsten 1979).

    Da bodde jeg, (en helg eller noe), hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da var bestefar Johannes veldig kjedelig.

    Han sovna i TV-stua, (om ettermiddagen).

    (Som om jeg ikke var der.

    Eller hva man skal si).

    Og bestemor Ingeborg var like kjedelig.

    (Hu var bare inne på kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og da dristet jeg meg til å spørre bestefar Johannes, om jeg kunne få noe lørdagsgodt.

    (Eller om jeg sa: ‘Barne-TV-godt’.

    Eller: ‘Barnetime-godt’, (som min lillesøster Pia pleide å si)).

    Pia og jeg fikk bare godteri på lørdager.

    Og det hendte at vi klagde, hvis min mor og stefar glemte denne tradisjonen.

    (For å si det sånn).

    Og da dro bestefar Johannes meg med, ned til en butikk, som lå rett over gata, for den nederste delen av Blombakken.

    Og så fikk jeg velge en sjokolade, da.

    (Var det vel).

    Selv om jeg nok heller hadde sett for meg.

    At bestefar Johannes kanskje ga meg noen mynter.

    Og at jeg så gikk og kjøpte noe lørdagsgodt selv, for disse pengene.

    (For å si det sånn).

    Så det var flere butikker, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om det muligens bare var Fredrik i Havna som hadde selvbetjening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    johannes butikk

    PS 8.

    Jeg må forresten innrømme, at jeg bare handla, i butikken overfor, en gang.

    (Selv om vi ofte gikk søndagstur forbi den.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at den butikken, var mer som en slags krambod eller storkiosk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 4. april 1990)

    enda mer fra bestemor ingeborg

    https://www.nb.no/items/7548c0b9d6cf9b96cd07298e158f057a?page=21&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    På 70-tallet, så åt jeg ofte søndagsmiddag, (kanskje noe sånt som 20-30 ganger), hos min mormor Ingeborg og min morfar Johannes, i Nevlunghavn.

    (Min mor dro med min lillesøster Pia og meg dit, hver søndag, i en periode.

    Mens vi bodde på en hytte i Hvattum/Brunlanes, hvor vi ikke hadde dusj/badekar.

    For å si det sånn).

    Og det var vel aldri sånn, at min mormor snakket om å faste.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor hu har det fra, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog