https://www.nb.no/items/0044a26bce42f7a8ed43d71e95332fc6?page=1&searchText=ribsskog~1
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Stikkord: ‘Bokhylla’
-
Enda mer om min grandonkel Øyvin Ribsskog. (Fra Indre Akershus Blad 30. desember 1975)
Mer om min grandonkel Øyvin Ribsskog. (Fra Indre Akershus Blad 30. desember 1965)
https://www.nb.no/items/8d1bf7d69ffab2cc0c0e6dc585fe6c6e?page=1&searchText=ribsskog~1
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Eldorado var en vanlig merkevare, i gamle dager. Men så begynte ‘Eldorado-folka’ med Kiwi-butikker, og så ble det en egen merkevare
PS.
Også Evergood kaffe, var en vanlig merkevare, i gamle dager.
Men det er nå en egen merkevare, (må man vel si), siden at Jo-Jo/Norgesgruppen, har begynt, med matbutikker.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/a833dca101510d5feb3bdd6f9da2b0b8?page=13&searchText=”eldorado%20tomatpure”
PS 3.
Enda mer om dette:
https://www.nb.no/items/d871cfa8ac9543d82295f91d146f7e67?page=23&searchText=”eldorado%20tomatpure”
PS 4.
Rimi var eiet av Hagen Gruppen/Hakon/ICA og likevel så solgte de Eldorado-produkter, som nå er Norgesgruppen sin egen merkevare.
(Pluss at CC Mart’n, i Staff-Gruppen vel, også solgte Eldorado.
Og mange andre butikker solgte nok også Eldorado, hvis jeg skulle tippe).
Så det viser, at Eldorado, tidligere var, en vanlig merkevare.
Men så begynte Jo-Jo/Norgesgruppen, med butikker, og da ble det en egen merkevare (EMV).
Men tomatpureen, er nok antagelig, den samme.
(Og også Evergood-kaffen).
Så det viser, at det at en vare, er en egen merkevare (EMV), det har egentlig ikke noe med innholdet i varen, å gjøre.
(Noe bøndene nå vil ha det til.
I Nettavisen-artikkelen overfor.De sier at EMV-varer er basert på å utnytte hull i importvernet.
Noe sånt).
Jeg har tidligere blogget om, hva som kjennetegner EMV.
Det går tilbake til Samvirkelagene sine Blå-Hvite-varer, i Norge.
Og det som egentlig kjennetegner disse EMV-varene, (først og fremst), er at kjedene bruker mindre penger, på ting som markedsføring og produktutvikling.
(Ikke at det er noe med importvernet.
For å si det sånn).
Vanlige merkevarer, bruker så mye penger på markedsføring, (tenk på Møllers Tran, for eksempel), at varene ofte blir veldig dyre, ute i butikkene.
Derfor kan butikkene selge sine EMV-varer billig, og likevel tjene mer penger på disse varene, enn det de tjener, på de ‘vanlige’ merkevarene.
(Husker jeg fra min tid som Rimi-leder.
Noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004).
Og jeg er jo nå sosial-klient.
Så det at EMV-varer ikke er noe særlig billigere, enn andre varer.
Det nekter jeg for.EMV-varene er ofte mye billigere, enn de andre varene.
Ellers hadde ikke jeg kjøpt de, (for å si det sånn).
Mye av det bøndene sier, i Nettavisen-artikkelen, er nok gode poenger.
Men Kiwi har også mange gode poenger.
Og angående det som egentlig kjennetegner EMV-varer, der bommer bøndene.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
La oss si, at Norgesgruppen/Jo-Jo, slutter med butikker igjen.
Da blir Eldorado og First Price vanlige merkevarer.
Og så selger Jo-Jo disse varene, til andre butikk-kjeder, (som Rema og Coop).
Og da er det fortsatt det samme innholdet, i varene.
Og det er vanlige merkevarer, (og ikke EMV-varer).
Og da liker ‘plutselig’ bøndene disse varene.
Siden at det ikke lenger er EMV-varer.
(For å si det sånn).
Så det er nok ikke egentlig, en regel som sier, at EMV-varer, må være importerte.
(Og at vanlige merkevarer ikke er importerte).
Det er nok de samme import-reglene, for varer, uansett om varene er egne merkevarer (EMV) eller vanlige merkevarer.
(Hvis jeg skulle tippe).
Problemet er kanskje, at vi ikke har så mange vanlige merkevarer lenger, (som ikke er eiet av bøndene).
Det er mulig.Men hovedpoenget med EMV-varer, er ihvertfall, at man ikke markedsfører de noe særlig.Og at man derfor kan selge de billigere.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
EMV-varer er vel forresten varer, som er direkte fra produsent, (i teorien).
(Når butikkene kaller dette egne merkevarer.
Så er det i betydningen, at dette er varer, som butikkene har produsert selv.
Må man vel si.
Men selvfølgelig, så har ikke Kiwi laget disse varene, på et bakrom.
Men de har ringt en fabrikk, og fått de til å lage varer for dem, (på butikk-kjeden sin måte).
Eller de har kjøpt opp fabrikkene.
Sånn som Rema/Reitan har kjøpt opp Grans og Nordfjord.
For å si det sånn.
Så butikkene blir litt som en gårdsbutikk, (hvor de selger syltetøy som de har laget selv, osv).
Må man vel si.
Eller, butikkene har ikke laget syltetøyet selv.
Men de later som, (ovenfor kundene), at de har laget syltetøyet selv, (må man vel si), når de har disse egne merkevarene.
Noe sånt.
Så de later som, at de liksom er litt, som en koselig gårdsbutikk, som har laget syltetøyet sitt selv, og som selger det, fra et utsalg/gårdstun.
Må man vel si).
Men det er ikke noe regel om, at man da nødvendigvis, må bruke importerte varer, i produksjonen.
(Noe bøndene visst vil ha det til).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så er det kanskje dumt, at Kiwi må bruke tida si, på å prate om, hvordan de produserer kjøttdeig.
De burde kanskje heller konsentrert seg om, hvordan de driver butikkene sine.
(For å si det sånn).
Så EMV tar kanskje bort spesialiseringen, fra dagligvarebransjen.
Det hadde kanskje vært bedre, (som bøndene sier), å tatt bort EMV-varene, (fra de store kjedene).
(Selv om prisene da kanskje, hadde gått opp.
Selv om det nok hadde blitt, øket konkurranse.
Så det er vanskelig å si, hva dette, (å kutte ut EMV), ville hatt å si, for matvareprisene.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Bøndene uttaler seg også, på vegne, av forbrukerne.
(I artikkelen overfor).
Og det blir kanskje litt rart.
De som handler det meste av varene, i butikkene, i Norge.
Det er kvinnfolk i 30-40-åra.
(Lærte jeg som Rimi-leder).
Og de synes vel bare, at det er morsomt, med EMV-varer.
(Sånn som jeg husker det, fra min tid som Rimi-leder).
Hvis det er bøndene som skal prate for disse ‘innkjøp-kvinnfolka’, så blir det litt rart, (må man vel si).
(Men disse kvinnfolka ‘prater’ kanskje, med lommeboka si, når det gjelder, å velge butikker osv., (istedet for å skrive i avisa).
Men det at det er så få kjeder, (og at kjedene har egne grossist-ledd), gjør at det er vanskelig, for nye aktører, å dukke opp.
Så man har kanskje ikke, så mye å velge mellom, i Norge.
Norgesgruppen er jo egentlig en grossist, (som har begynt med butikker).
Og Rema/Reitan-gruppen har ingen fullsortiments-butikker, (de har bare budsjett-butikker, med forenklet sortiment).
Og Coop er forbrukereiet.
Så man har liksom ingen vanlige, (og uavhengige), kjeder/grupperinger i Norge, (som er kjøpmannseide detaljister, fra starten av).
For å si det sånn).Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Man kan vel tenke seg, at det er sånn.
At de små/mellomstore norske produsentene.De blir skviset, av dagligvare-kjedene.
For dagligvare-kjedene bytter nok leverandør, (for sine egne merkevarer), hvis de får disse billigere, et annet sted.
Og derfor blir det kanskje sånn, at det ofte finnes importerte råvarer, i EMV-varene.
For de norske produsentene, blir kanskje skviset, av Kiwi, osv.
Og derfor må de kjøpe råvarene, fra utlandet.
For de utenlandske råvarene er billigere.
Og hvis de bruker norske råvarer, så taper de kanskje penger, å produsere EMV-varer, for kjedene.(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Store Walmart later som at de er en koselig gårdsbutikk, (må man vel si), med sine ‘Our Finest’-varer:
https://www.walmart.ca/en/our-finest/N-1019620
PS 10.
Så Walmart-kjeden, har visst, en bondegård, i Florida, (eller noe lignende), hvor de lager masse god mat, da.
Det har de selvfølgelig ikke.De kjøper nok appelsinjuicen fra et sted, og kjøttbollene fra et annet sted.
Men hva vil de her, at kundene, skal tenke.
Vil de at kundene skal tenke: ‘Dette er laget på Walmart-bondegården’.
Kanskje ikke.
Dette er grossisten Walmart, som skryter av varene, (må man vel si).
De vil kanskje, at kundene skal tenke, at her har Walmart kjøpt masse god mat, her og der, i partier.Og så har de pakket om denne maten, på et eget pakkeri.
Eller, kundene ser vel, at dette er varer, som er pakket, på (forskjellige) fabrikker.
Så kundene ser vel gjennom dette, og syntes nok bare, at maten ser god ut, (for eksempel).
(Noe sånt).
Eller, de mener kanskje, at dette er den beste maten, som de har i butikken.
(Noe som kanskje noen ganger kan være en liten overdrivelse.
Når man tenker på de ‘vanlige’ merkevarene.
Som ofte er, av god kvalitet.
Men disse ‘Our Finest’-varene, er kanskje litt lavere priset, og så har de kanskje cirka like bra kvalitet, som markedslederen.
For å si det sånn.
Det er vel noe lignende av merket ‘Jacobs Utvalgte’, hos Meny.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Walmart er jo kjempestore.
(Walmart har to og en halv million ansatte, (mot Rema sine 20.000).
Så jeg nå på Wikipedia.
Og omsetninger var på 5000 milliarder NOK cirka.
Mens Rema hadde en omsetning på cirka 20 milliarder NOK.
Så Walmart er cirka 250 ganger større enn Rema, når det gjelder omsetning.
Får jeg det til å bli).
Så de eier kanskje disse fabrikkene, som lager maten, på bildet i PS 9.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Så EMV kan enten bli produsert hos kjeden sine egne fabrikker, (som hos Walmart og hos Rema, (som eier halve Grans Bryggeri, og som har en samarbeids-avtale med Nordfjord)).
Ellers så kan kjeden få eksterne fabrikker, til å produsere deres varer, (på anbud).
En merkevare, er vel noe som er registrert, og som kan eies.
Så butikk-kjeden eier rettighetene til merkevaren.
Det er nok det som menes med egne merkevarer (EMV).
(For å si det sånn).
Det betyr nok ikke noe mer enn det.
Så en EMV-vare kan godt være produsert på Vestlandet.
(For å si det sånn).
Det behøver ikke nødvendigvis å være noe hokus-pokus med de, (som bøndene vil ha det til).
Selv om man kanskje kan lure på, hvorfor butikk-kjedene, ønsker å utvikle sine egne merkevarer.
Istedet for å bare drive butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.Man kan kanskje lure på.
Hvordan butikk-kjedene kom på den ideen, å begynne med, å utvikle sine egne varer.
Og det er vel kanskje fordi, at de har integrert grossist-ledd, for tida, at de kan gjøre dette.
Hvis ikke det var sånn, at de trengte en ‘quick-fix’, for å øke fortjenesten.
Rundt årtusenskiftet, så jobba jeg, som butikksjef, i Rimi.
Og regionsjef Jon Bekkevoll fortalte, at Ahold hadde kjøpt seg inn, i Hakon-Gruppen/ICA.
Og Ahold forventet en avkastning, på 10-15 prosent, i året, mente Bekkevoll.
(Noe sånt).
Så han, (og noen andre Rimi-sjefer), hadde vært i Sverige, for å finne ut, hvordan de kunne øke fortjenesten.
Og svaret var, at de skulle hive masse tomesker, oppå på topphyllene, (helt opp til taket), sånn at de så helt fulle ut.
For det skapte da høyere varetrykk.
Og det førte til at kundene handlet mer.
(Noe sånt).
Men de tenkte kanskje ikke på, at det så rart/lugubert/harry ut, med masse tomesker, oppå topphyllene.
(For å si det sånn).
Og det samme kan vel sies, om egne merkevarer.
De øker kanskje fortjenesten, (på kort sikt).
Men disse ‘øst-europeiske’ varene.
De ser kanskje så ‘døve’ ut, at verdien på butikk-kjeden, blir devaluert.
(Noe sånt).
På 70-tallet, så var det bare kule/morsomme varer, i de norske butikkene, fra man gikk inn døra til man gikk ut.
(Må man vel si).
Men EMV-varene, får det til å se litt ut som, at man er i en butikk, i Nord-Korea, (må man vel nesten si), siden at kjedene ønsker å spare penger på produkt/emballasje-utvikling, (og markedsføring).
(For å si det sånn).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”
Mer om at min oldefar Johan Ribsskog sin lillebror Asmund også var herredskasserer i Skedsmo. (Fra Landsbladet 29. oktober 1908)
https://www.nb.no/items/1e566f0029684ff8e7907f54b4be4ee5?page=0&searchText=ribsskog~1
PS.
Mer om min oldefars bror, (som også ble kalt Osmund):
Her var det at min oldemor Birgit Mogan sin onkel/fosterfar Gullik Traaen, (også kjent som Gullek Gulleksson Toeneiet, Gullek Gulleksson Gulleksrud og Gullech Gullechsson), fant Tråen-skatten, (en kjent vikingskatt), for drøye hundre år siden
https://tv.nrk.no/serie/langs-riksvei-8/1968/FOLA13002768/avspiller
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500367-info
PS 2.
Enda mer om dette:
https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=453&searchText=
PS 3.
Og enda mer om dette:
https://www.nb.no/items/16cf624be606a532f721212fc07ef9f3?page=127&searchText=”gullek%20tråen”
Mer om grunnen til at jeg gikk på skole i Drammen, det siste året på videregående. (Fra DT/BB 7. februar 1991)
PS.
Jeg var sikker på, at den samarbeidsavtalen, (som jeg har kalt den tidligere på bloggen), også gjaldt, for folk, fra Sande kommune.Det var nemlig ei i klassen min, fra Sande, (Kristin Sola), som ga meg søknadsskjemaet.
(Dette var mens jeg gikk det andre året, (økonomi-linje-året), på handel og kontor.
På Sande videregående).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ikke skulle søke selv, (siden at hu hadde henta det skjemaet, på et eller annet kontor, på Sande videregående, noen uker/måneder tidligere).
Så svarte hu, at det var fordi, at hu ikke hadde, gode nok karakterer, til å få seg, en skoleplass, i Drammen.
(Noe sånt).
Hu sa ikke, at grunnen var, at denne avtalen ikke gjaldt for Sande-folk.
(For å si det sånn).
Og min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, (som jeg kjøpte noen brukte skolebøker av, borte på CC Brakerøya, (i Drammen), en av de første skoledagene).
Han bodde visst i Sande.
(Ifølge mine klassekamerater på Svelvik ungdomsskole.
For Arnt sin lillebror Ronald gikk i samme klasse som meg, på ungdomsskolen.
Så at Lund-familien flytta, (fordi at faren dems gikk konkurs), det var noen ganger tema, i friminuttene, (et av årene på Svelvik ungdomsskole).
Husker jeg).
Så jeg trodde at denne avtalen var, mellom Nordre Vestfold og Drammen/Buskerud.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at jeg også søkte, på skoleplass, i Drammen.
Det var fordi at Sande videregående, (som lå nærmest Berger).
Der hadde de ikke datalinje.
Og et år til, med markedsføring, (med han lærer ‘Case’), det ville muligens blitt litt for mye av det gode, (tenkte jeg).
(Blant annet etter en episode, hvor ‘Case’ ville prate med meg, utafor klasserommet.
Fordi at han mente at jeg mobba han, var det vel.
Noe sånt.
Og ‘Case’ tagg om at jeg måtte slutte å komme med morsomme kommentarer i timen, var det vel.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo hatt data/programmering, som hobby, under oppveksten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Her forklares det på en annen måte:
https://johncons-blogg.net/2020/01/na-har-jeg-funnet-ut-mer-om-den.html
PS 4.
Kristin Sola heter nå Kristin Sola Steen, (fra Drammens Tidende 29. juni 2005):
https://www.nb.no/items/0510fb912be67aaecf3f61b1997f61a0?page=5&searchText=”kristin%20sola”&subSite=
CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989), hadde som konsept, at kundene kunne kjøpe store pakninger, (som de eventuelt kunne spleise på, sammen med bekjente). Fra DT/BB 22. november 1976
https://www.nb.no/items/20634da90e7eaf4a62c4e7d064d39ff4?page=0&searchText=”cc%20storkjøp”&subSite=PS.
Det var ikke storhusholdning-forpakninger, som CC Storkjøp solgte.Men de solgte økonomi-pakninger, da.
(For å si det sånn).
Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.
Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).
(Og folk fikk også større frysere hjemme.
Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.
For å si det sånn).
Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).
(Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.
Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.
For å si det sånn).
Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.
(Noe sånt).
Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.
(Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).
Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.(For å si det sånn).
Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.
(Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.
For å si det sånn).
Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.
(Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.
Noe sånt).
Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.
(Hvis ikke det var på Rimi.
Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.
Hm).
Og ti kilos-pakninger med sukker.
(Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og store plater med Freia sjokolade.
(Blant annet).
Men det ‘spleise-konseptet’ funka kanskje best på 70-tallet.(Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.
Da ble ikke disse matvarene noe å spleise på, vil jeg si, (kanskje bortsett fra Nidar sin Spesial-sjokolade, som vi solgte, i cirka 300 grams forpakninger, et sjokolade-slag, som var ganske mektig, vil jeg si).(En vare som min stemor Haldis, pleide å by på, nede i Havnehagen, på den tida hu jobba på CC Elektro)).Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.
Og som jeg har blogga om tidligere.
Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.
For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.
(De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.
Var det vel).
Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).
For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.
(For å si det sånn).
Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).
Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.
(For å si det sånn).Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).
Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.
Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.
Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.
Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.(For å kanskje overdrive litt.
Men likevel).
Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.
Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).
Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.
(Vil jeg si).
Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.
Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.
Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.
Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).
Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).
(Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.
Noe sånt).
Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).
Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).
Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.
Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.
(Var det vel).
Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
