johncons

Stikkord: ‘Bokhylla’

  • Her er mer om Rimi Gullårer, (en gjev driftskonkurranse, som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår, av 2001)

    https://www.nb.no/items/3d3f34e4bdf97269b5c35075dea3e6fd?page=1&searchText=gullårer

    PS.

    Det halvåret, som jeg/Rimi Langhus, vant Rimi Gullårer.

    (Andre halvdel av 2001).

    Så var det tilsammen tre butikker, som klarte kravene, (sånn som jeg husker det).

    (Det vil si alle tre gullårene.

    For Rimi slutta med Domino-kort, rundt årtusenskiftet.

    Så våre gullårer, (i 2001).

    Det var snitthandel, frukt/grønt-andel og EMV-andel.

    EMV betyr: ‘Egne merkevarer’, forresten).

    Og vår butikk, fikk vel da cirka 30-40.000, (i premie), mener jeg å huske.

    (Det var vel antagelig sånn, at cirka 100.000 ble delt, på de tre vinner-butikkene.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde inntrykk av, (fra distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), at de pengene, var ment å gå, til sosiale formål.

    Men ifølge artikkelen overfor, så kunne visst butikksjefen, bare dele ut disse pengene.

    Hadde jeg visst det, så hadde jeg kanskje gjort noe lignende, jeg og, (for å si det sånn).

    (Sånn at hver ansatt hadde fått noen tusen kroner i bonus.

    Istedet for at vi skulle dratt, med danskebåten.

    Eller noe lignende.

    Noe som kanskje er morsomt, som ungkar, (når man reiser aleine).

    Men når man drar sammen med kolleger, (som butikksjef), så må man oppføre seg, som om man er mora til de ansatte, uansett.

    Og noen av medarbeiderne, synes kanskje også, at sånne sosial aktiviteter, kan bli litt klamme.

    Men jeg hadde hatt, en ‘jovial’ distriktsjef, (Per Øivind Fjellhøy aka. PØF), i år 2000, (da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).

    Og da hadde vi vært på masse hytteturer osv., (vi butikksjefene i distriktet).

    Så jeg var ikke så opptatt, av sosiale aktiviteter, i 2001.

    For å si det sånn.

    For det hadde jeg vært med på ganske mye av, årene før.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde også en arbeidssak, som jeg prøvde å ta opp, med direktørene/sjefene i Rimi.

    Men ingen ville høre på meg, (og ta opp disse sakene videre).

    Så det ble til at jeg bestemte meg for å slutte som butikksjef.

    Så det at jeg vant Rimi Gullårer, var ikke nok til, at jeg ombestemte meg, angående dette.

    Selv om det er en morsom ting, å ha fått med seg, (når jeg ser tilbake på min karriere i dagligvarebransjen).

    Men på den tida, (i 2001/2002), så var det viktigste for meg, å beholde min integritet.

    Ved å komme meg ut av firmaet, (eller om man skal si ‘rottereiret’).

    For å si det sånn).

    Og etter at jeg slutta som butikksjef, (noe jeg gjorde sommeren 2002).

    Så hjalp jeg en gang til, (dette var vel høsten 2002 muligens), med en varetelling, på Rimi Langhus.

    (Mens jeg da egentlig jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    Ved siden av heltids-studier på HiO IU.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at min tidligere assistent Sølvi Berget, (som da fortsatt jobba som assisterende butikksjef, (i den samme butikken), på denne varetellinga).

    Hu ba meg høre, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, om de 30-40.000.

    For Sølvi Berget lurte på, om butikken kunne bruke de pengene, på de ansatte.

    (Selv om jeg hadde slutta, som butikksjef der.

    Noen måneder tidligere).

    Men da trodde visst Skodvin, at jeg ønsket å få de pengene selv.

    Ihvertfall så avviste hu meg, ganske bryskt, (sånn som jeg husker det).

    Så hva som skjedde, med den aktuelle pengepremien.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    For meg så var æren og berømmelsen det viktigste, (og ikke den klamme ‘sosiale aktiviteter-pengepremien’), må jeg si.

    (Hvis man tenker langt framover.

    Og på muligheten til å få ‘viktige’, (og bra betalte), jobber/verv, (i fremtiden).

    Så er jo det det morsomste, ved å vinne sånne gjeve drifts-konkurranser, (som butikksjef).

    Må man vel si).

    Men alle, (onkel Martin og de, Rimi-Hagen, ICA og dagligvarebransjen sine bransje-tidsskrifter), de nekter alle, å sende meg bevis på, at jeg vant denne drifts-konkurransen, (som butikksjef på Rimi Langhus).

    (Mine attester og vitnemål ligger på Løvås gård i Kvelde.

    Hvor jeg måtte rømme, (kun med de klærna jeg hadde på meg), fra et drapsforsøk, (til England), sommeren 2005.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det står i artikkelen øverst i bloggposten.

    At det var en ‘jury’, som så på forskjellige gullårer.

    Men dette var egentlig snakk om bestemte krav, i form av tall/prosenter, som butikken skulle oppnå.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette var snakk om målbare ting.

    (Økning av snitt-handel i prosent.

    Økning av frukt/grønt-andel i prosent.

    Og at man måtte klare et visst prosent-krav, når det gjaldt EMV-andel.

    Noe sånt).

    Det gikk ikke på skjønn.

    (For å si det sånn).

    Så noen jury, var nok ikke inne i bildet.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hvis man ser øverst i blogg-posten.

    Så kan man se, at sjekken, (på 100.000), til Rimi Manstad.

    Den var skrevet under, av Eivind Smith.

    Og Eivind Smith, han var markedsførings-direktør, i Rimi, (rundt årtusenskiftet), sånn som jeg husker det.

    (Og ‘Audi-Monika’ hypet også Eivind Smith, i forkant av det første butikksjef-seminaret, (på Storefjell), som jeg var med på.

    Høsten 1998.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det som er rart, i ‘våre dager’, er at onkel Runar, visst nå, er kamerat, med Eivind Smith, (og ikke ‘Audi-Monika’):

    https://johncons-blogg.net/2018/07/onkel-runar-kjenner-visst-eivind-smith.html

  • Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard sin bror Arne Olai, (som vel døde ung), hadde visst en annen mor. (fra Bygdehistore for Rælingen)

    https://www.nb.no/items/3fd1232959893600132e63e16bf8b640?page=0&searchText=”per%20torkel%20bjørnholt”

    PS.

    Hu kona til min oldemors bror Kasper.

    Nemlig Amanda Kornelia Anderson.

    Hu lurte jeg på, om var svensk.

    Men hu er visst fra Lofoten.

    Og de fikk tre døtre, i Wisconsin.

    Så hu har kanskje amerikanisert pikenavnet sitt, (som vel antagelig må ha vært Andersen eller Andersdatter), der borte.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=446&bnr=0007

    PS 3.

    Arne Olai hadde visst en slags kneipe, ved Jernbanetorget, (fra Social-Demokraten 10. januar 1902):

    https://www.nb.no/items/658738083eb239bcd8cdf91586e12c32?page=1&searchText=”dørumsgaard

  • Er dette moren til min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), tro? (Fra DT/BB 24. desember 1993)

    https://www.nb.no/items/8bbdc1e57fbf406334776da4345ab561?page=15&searchText=”berit%20andersen”

    PS.

    Jeg har faktisk sett foreldrene, til Lene Andersen, en gang.

    Og det var, da min fars samboer Haldis sin sønn Jan Snoghøj, kjørte inn i et tre, ved Berger kirke, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Noen, (muligens Berit Andersen eller hennes ektemann Arne Andersen), ringte da Haldis, som ble helt hysterisk.

    Og så kjørte min far, Haldis og jeg, til Berger kirke.

    Og der satt Jan fortsatt inne i bilvraket, (en folkevognboble som min far hadde mekka istand vel).

    Og kjegla med en lensmann.

    (Jan ville ha det til, at det var en annen, som kjørte.

    Og at han hadde løpt nedover jordet, (til Jebsen/Berger gård vel).

    Husker jeg).

    Og det var tre folk, som stod og kikka, på denne scenen, (på litt avstand).

    Og det var Lene Andersen, som stod foran sine to foreldre, vel.

    Så disse tre, stod rett opp og ned.

    Og bare glante, på det som skjedde.

    (Som om de var i et sangkor, kanskje.

    Eller noe lignende).

    Og så kom sykebilen, som kjørte Jan til Tønsberg sykehus.

    Og Haldis satt vel på, med sykebilen, (for å passe på Jan).

    Og min far og meg, kjørte så tilbake til Bergeråsen.

    (Eller, det var sånn.

    At jeg fikk min far, til å kjøre innom Berger-kafeen, for å kjøpe et tegneserieblad, (muligens Iskalde Grøss), husker jeg.

    Dette var en søndag, (hvis jeg ikke tar mye feil)).

    Muligens sommeren 1981, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nesten 40 år seinere, så er det fortsatt mulig, å se skadene, etter Jan sin kjøring:

    https://www.google.com/maps/@59.5445794,10.3874148,3a,50.5y,345.62h,84.43t/data=!3m6!1e1!3m4!1sknAaYXdpL1Y5fas3RLS9Kw!2e0!7i16384!8i8192

    PS 3.

    Det var vel forresten sånn.

    At min fars stesønn Jan Snoghøj, (som seinere har blitt kjent som ‘Kjærlighetsdoktoren’ fra media), ikke hadde lappen, da han kræsja, (med treet overfor), ved Berger kirke.

    Og det er mulig, at Jan, ikke hadde fylt atten enda.

    (Dette var muligens sommeren 1980.

    Da Jan, (som er født i desember 1962), var søtten og et halvt.

    For å si det sånn).

    Jan brakk også beinet, (på vei til bussholdeplassen, ved Strømm Gamlehjem, en morgen), like etter at min far ble sammen med Jans mor Haldis.

    (Noe som var våren 1980, vel.

    Noe sånt).

    Og Jan var også involvert, i en tredje ulykke.

    (Litt seinere, på første halvdel av 80-tallet).

    Jan og 2-3 kamerater, ble kasta ut av bilen, da de kjørte, i fjellveggen, (mellom Berger og Sande et sted vel).

    Og det ble sagt, (av min far), at grunnen til at de overlevde, var at de ble kasta ut av bilen.

    For bilen, (antagelig en gammel rånebil, av et eller annet slag), ble visst totalvrak, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, forresten.

    At da Jan kjørte avgårde, med folkevognbobla.

    (Etter å liksom ha fått den overlevert, av min far.

    Som hadde mekka istand bilen, da.

    For å si det sånn).

    Så hadde jeg nettopp gått ned, for å besøke dem.

    (En søndag ettermiddag.

    Var det vel muligens).

    Det er mulig at jeg bodde, i Leirfaret, (på den tida).

    Og dit flytta jeg, (fra Hellinga), våren 1981.

    Så da var nok dette våren/sommeren/høsten 1981.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Uansett om det var i 1980 eller i 1981.

    Så var det sånn, at jeg så, at Jan kjørte avgårde, med bobla.

    Og jeg stod der, (sammen med min far), utafor Haldis sin garasje, (husker jeg).

    (Jeg chatta med min far, (jeg prøvde kanskje å få han, til å kjøre, til Berger-kafeen, for å kjøpe godteri, for eksempel).

    Min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), var vel ikke hjemme, (så hu var muligens på besøk, enten hos sin far i Ålesund, sin halvbror i Bergen, sin halvsøster i Bergen, sin tante i Stavanger, eller hos Haldis sin venninne Solveig Rasmussen, (telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star), i Oslo).

    Noe sånt.

    Og min yngre søster Pia.

    Hu bodde fortsatt hos vår mor, (som flytta litt mellom Larvik og Solbergelva), på den tida.

    For å si det sånn).

    Og så kom Haldis løpende ned trappa, ved garasjen.

    Mens hu skreik.

    Siden at Andersen-familien, (som bodde like ved Berger kirke), hadde ringt, om Jan sin ulykke, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor lo jeg nesten, av Jan, (eller jeg klagde på Jan), på sykehuset, (i Tønsberg), noen dager seinere.

    (Da var vel Christell med, forresten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Siden at Jan hadde løyet til lensmannen.

    Og sagt at det var en annen som kjørte.

    (For å si det sånn).

    Og det visste jo jeg, at var løgn.

    For jeg hadde jo sett, (med mine egne øyne), at Jan kjørte avgårde aleine.

    Og jeg hadde vel også prata litt, med min far om dette, (at han lot Jan kjøre, selv om han ikke hadde lappen).

    (Noe som min far mente, at var greit.

    Siden at Jan bare skulle kjøre en liten tur, rundt på Berger, (for å liksom prøvekjøre bilen, som han hadde fått, av min far).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker fra en helgetur, (til et bryllup i slekta til Haldis), våren 1989.

    Da var vi, (Jan, Pia, Christell, Haldis, min far og meg), hos et brudepar, som bodde, like ved Start-banen, (i Kristiansand).

    (Vi bodde egentlig på et hotell i Kristiansand sentrum.

    Dette var sammen helg som Heysel-tragedien.

    Noe sånt).

    Og så kjørte noen slektninger av Haldis oss, fram og tilbake, fra en leilighet, (like ved Start-banen).

    Og da så Jan, noen tenåringsjenter, på fortauet, (husker jeg).

    (For Jan satt i passasjersetet foran.

    Og jeg satt i baksetet.

    På samme side av bilen som Jan).

    Og da stirra Jan på hu ene.

    Som om han prøvde å hypnotisere henne, (eller noe lignende), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Jan, kanskje så seg over skulderen.

    (Da han kræsja, på Berger).

    For å se, om Lene Andersen, var hjemme.

    Og så mista han kontrollen på bilen, da.

    Og kjørte inn i treet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg husker ikke nøyaktig, hvem Jan kræsja sammen med, (noe sånt som et år, etter at han kjørte inn, i treet, øverst i bloggposten).

    Men det kan ha vært Frank Hansen, Erik Thorhallsson, Tom Bråthen, Magnar Horten, Grande.

    To-tre av de.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    En gang, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), så satt jeg på, med min bonusbror Viggo Snoghøj og Nils Grande, (som begge er fra Berger), fra Drammen til Bergeråsen, og de snakka bare, om kosthold, hele veien, (Viggo mente at man burde spise mye softis):

    https://www.nb.no/items/7f7fdf23cd1cb490427252b9f2f1ff0a?page=25&searchText=”nils%20grande”

    PS 8.

    Mer om Grande:

    https://www.linkedin.com/in/nils-arne-grande-3b704624/

  • Min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), fyller visst 50 år, (noen uker før meg), 2. juli. (Fra DT/BB 3. juli 1970)

    https://www.nb.no/items/c4786e852df82869e7bc8d461bc2008e?page=1&searchText=”arne%20andersen”

    PS.

    Man kan også se, at min tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), ble født, på samme dag, (og på samme sykehus), som Lene Andersen.

    Men jeg tror ikke, at disse, har blitt forbyttet.

    På avis-bildene av Arne Andersen, (noen måneder/år før han døde), så hadde han mørkt hår.

    Men som gutt, (han gikk i samme klasse, som min far), så hadde han veldig lyst hår, (sånn som jeg husker det).

    (Og han klipte visst håret, annenhver uke, hos en fyrvokter, (eller noe lignende).

    Har det blitt skrevet om, på en Berger-Facebook-gruppe.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Lene Andersen og Frode Vidar Holm, fyller tilsammen 100 år, 2. juli.

    Disse hang også en del sammen, på skolen, (Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sånn som jeg husker det.

    Disse kunne snakke åpent om tissefanter, (og alt mulig), sånn som jeg husker det.

    Lene Andersen er jo enebarn.

    Så hu brukte kanskje gutta i klassen, (og kanskje spesielt Frode Vidar Holm), som noe slags brødre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det står, at faren til Frode Vidar Holm, er fra Bergen.

    Jeg vet ikke om det er skrivefeil, og at det skal være Berger.

    Frode Vidar Holm hadde funnet en onkel sine bøker på loftet.

    Hvor det stod stygge uttrykk som: ‘Jødelort’, (sa han, en gang, på ungdomsskolen).

    Så dette er vel en gammel Berger-slekt, (skulle man vel tro).

    Finsand, (som er morens pikenavn), er ihvertfall en lokal slekt der, (vil jeg si).

    Min far ‘babla’ ihvertfall noen ganger om en Knut Finsand, (borte på Sand/Roksvollshøgda), sånn som jeg husker det.

    Uten at jeg veit hvem denne Knut Finsand er.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg vet ikke om dette kan ha vært onkel Håkon sin ulykke. (Fra Akershus Amtstidende 20. november 1980)

    https://www.nb.no/items/8dccb2bb267647e2304270356c54324f?page=19&searchText=”amerikansk%20stasjonsvogn”

    PS.

    Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.

    (Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.

    For det var min fars bil, (og min far var med).

    For å si det sånn).

    De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.

    Men Håkon fikk jo ødelagt armen.

    Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.

    Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.

    Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.

    Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg mener også, at det var sånn.

    At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).

    (I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).

    Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).

    Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.

    Noe sånt).

    Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).

    Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).

    Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.

    (Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.

    (Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).

    Men mens min farfar Øivind var der.

    Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).

    At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.

    Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.

    Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).

    (Så det ble litt langt å sykle.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.

    For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).

    Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.

    (Noe som var femten mil hver vei.

    Eller noe i den duren).

    Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.

    Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.

    Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.

    For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.

    Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.

    Og så ringte jeg sykehuset.

    (Moss sykehus).

    Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).

    Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).

    Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.

    (For å si det sånn).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.

    For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.

    (Noe som rant ut i sanden.

    For å si det sånn).

    Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.

    Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.

    Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.

    (Jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    For å si det sånn).

    Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).

    (Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).

    Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.