johncons

Stikkord: ‘Bokhylla’

  • Dette var egentlig noe tull, som jeg stod bak. Siden at min far og hans samboer Haldis Humblen hadde stand på Drammensmessa, (for Norske Vannsenger A/S), hvert år, rundt midten av 80-tallet, så var jeg på Drammensmessa, så mye, at jeg kjeda meg. Og en gang, så så jeg tilfeldigvis fasiten, til Drammens Tidende, mens de retta konkurranse-skjema. Noe sånt

    PS.

    Bildet ovenfor er forresten fra DT/BB 18. august 1984.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg mener at jeg nevnte dette med fasiten, til min stesøster Christell og søster Pia.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens det året, som de to, fløy rundt, i Norske Vannsenger-t-skjorter, inne på Drammensmessa.

    (Så de jobba liksom for min far og Haldis, (kunne det ihvertfall se ut som).

    Noe jeg ikke gjorde, (det året), for å si det sånn, (muligens fordi at min onde stemor Haldis ikke kunne fordra meg).

    Selv om jeg vel kom inn gratis, på messa.

    Siden at min far ga meg en slags fribillett, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og Pia og Christell hadde også med en tredje jente.

    Og det var ei som jeg ikke skjønte hvem var.

    Men en gang jeg gikk til Berger-kafeen, (en søndag, noen år seinere), så slo hu følge.

    (Geir Arne Jørgensen, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sa at hu var ei litt billig Bergeråsen-jente.

    Hvis ikke han mente ei annen jente.

    Dette var noe han sa på andre halvdel av 80-tallet.

    Muligens hjemme hos Richard og Lisbeth Mikalsen og de.

    (Eller om det var hos deres naboer Waage).

    Hva nå jeg gjorde der.

    Men jeg begynte å henge litt med Lisbeth Mikalsen og de, på Svelvikdagene, (eller om det var 16. mai), i 1988.

    Siden at jeg ikke fant noen andre å henge med der, (etter at jeg hadde fyrt av et ‘nødrakett-knallskudd’ som bråkte fælt).

    For å si det sånn).

    Og hu ble da henta, (da vi hadde gått fra Beger-kafeen til Berger skole), av han Nerdrum-gutten, (som var et par år eldre enn meg), som bodde, rett ovenfor butikken på Sand, (og som da hadde fått seg lappen og bil).

    (Per-Arne Nerdrum.

    Heter han vel).

    Og da trodde jeg, at det var kjæresten, til hu jenta.

    Men det kan ha vært sånn, at hu jenta, var Nerdrum-gutten sin lillesøster, (som hadde blitt litt sprekere/mer ‘fit’, da hu kom i puberteten/ble tenåring).

    (Dette var ei jente, som min far sa om, (av en eller annen grunn), at hadde lår som en tretten-åring.

    Da hu var cirka sju år gammel, (må det vel ha vært).

    Høsten 1979).

    Og hu Nerdrum-jenta, (Liss Heidi Nerdrum), hadde også Norske Vannsenger t-skjorte, (husker jeg).

    (Så jeg hadde liksom tre søstre, som fløy rundt, inne på Drammensmessa der, i Drammenshallen, (og ved tivoliet utenfor), med Norske Vannsenger t-skjorter.

    Selv om jeg ikke visste hvem hu ene av de var.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk aldri noen sånn t-skjorte, (som det stod Norske Vannsenger på), selv.

    (Disse t-skjortene var hvite med svart skrift.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg spiste jo middag, borte hos min farmor Ågot, på Sand, hver dag etter skolen, (på det meste av 80-tallet).

    Og da min farmor kom i avisa.

    (Hu viste meg artikkelen ovenfor.

    For hu abonnerte på DT/BB.

    For å si det sånn).

    Så ble hu litt sur, (husker jeg).

    For det så jo ut som, at hu og min far, liksom var et par.

    (Som gikk sammen rundt, på Drammensmessa).

    Og jeg hadde vel tenkt som så, at det viktigste, var å vinne premier.

    Men min farmor mente visst, at det viktigste, var å ikke se dum ut, i avisa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvordan premier, som min far og Ågot vant.

    Det husker jeg ikke.

    Man kunne kanskje ha trodd, at jeg ville få premiene.

    Siden at det var jeg som hadde fylt ut alle konkurranse-skjemaene, (og levert disse), på egenhånd.

    (I forskjellige slektninger sitt navn.

    For å si det sånn).

    Men så ikke.

    Det var vel sånn, at jeg fylte ut mange skjema.

    (Noen i mitt eget navn.

    Og da ble vel bare det to skjema.

    For jeg brukte vel både Erik Ribsskog og Erik Olsen, (som navn), på den tida.

    Etter litt kaos, etter at jeg flytta tilbake til min far og de på Berger, høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at jeg også fikk Christell, til å fylle ut noen skjema.

    (Noe sånt).

    Men det var vel sånn, at jeg ikke huska nøyaktig, hvordan fasiten var.

    For det var en gubbe der, (som jobba for DT/BB), som hadde holdt opp en sånn ‘sjetong-fasit’, foran noen oppgave-besvarelser, (som han stod og retta).

    (Noen meter unna).

    Mens jeg stod, og fylte ut et sånt konkurranse-skjema, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg huska den fasiten, sånn delvis, (fra da jeg så han nevnte gubben rette besvarelser).

    Og så fylte jeg ut forskjellige svar-kombinasjoner, (i forskjellige navn), på disse konkurranse-skjemaene, (til DT/BB), da.

    Ettersom hvordan jeg huska den nevnte fasiten.

    (Noe sånt).

    Noen svar huska jeg helt sikkert, (fra fasiten).

    Mens andre svar huska jeg ikke like sikkert, (fra fasiten), da.

    (For å si det sånn).

    De riktige svarene ble liksom som en tippe-rekke.

    Med hjemme, uavgjort og borte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og å huske en sånn rekke, (med åtte tegn), er jo ikke så lett heller, (må man vel si).

    (Etter å ha kun sett de riktige svarene, i noen få sekunder.

    For å si det sånn).

    Men jeg klarte visst å få to skjema, (de jeg fylte ut i navnet til min far og farmor), til å bli helt riktige.

    (Som man kan se ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette, (at jeg fylte ut konkurranse-skjema på Drammensmessa), var visst måneden etter at min farfar Øivind døde.

    (Etter å ha vært syk, i 3-4 år.

    Etter å ha fått et slag, (som de sa), annenhvert år, liksom.

    Fra cirka 1981).

    Så det var kanskje derfor, at min farmor Ågot, ble litt sur.

    For det så ut som, at hu hadde gått rundt, på Drammensmessa, sammen med sin eldste sønn Arne, (min far), og hatt det morsomt.

    (Like etter at min farfar døde).

    Og på den tida, så het det seg kanskje, at enker skulle sørge en stund.

    Og ikke ha det noe særlig morsomt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se mine foreldre som nygifte, (noen uker før jeg ble født)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Bildet ovenfor, er forresten, fra DT/BB 18. juli 1970.

    (En uke før jeg ble født).

    Og det var visst sånn, (ifølge min lillesøster Pia vel).

    At sorenskriveren, (hos Drammen tingrett).

    (Eller om det var fotografen).

    Hadde sagt, at min mor, var den vakreste bruden, som de noen gang hadde viet der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Under mine foreldre sitt bryllupsbilde, så er det forresten, et par skrivefeil.

    Min mors mellomnavn Margrethe, er stavet feil, (med en ‘r’ for lite).

    (Min mor het egentlig Karen Margrethe Elisabeth.

    Men som regel så kalte hu seg bare Karen eller Karen Margrethe.

    For å si det sånn).

    Og Sandby har jeg aldri hørt om før.

    Det skal nok være Sandbu.

    (For å si det sånn).

    Hvor min far bodde hos sine foreldre, (i 1970).

    (Og min mor bodde også, hos sine foreldre, (i Klokkarstua), i 1970.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se min fars yngre bror Håkon og hans kone Tone, som nygifte, (noen år etter at deres første barn Lene, (min døve kusine), ble født):

    PS 5.

    Bildet ovenfor var fra DT/BB 11. mars 1975.

    (Og min kusine Lene, (som er døv), ble født, i januar 1971, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Onkel Runar (min fars yngste bror) og tante Inger, er de rare her.

    For DT/BB har forbyttet bryllups-bildet deres, men noen andre sitt bilde.

    Onkel Runar er han med brillene.

    (Og tante Inger er hu da pene blondina, (som ligner litt på sin datter Susanne, på bryllups-bildet, må man vel si).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Bildet ovenfor er fra DT/BB 29. desember 1972.

    Så onkel Runar hadde ikke noe lang ungkars-tid.

    For han ble født 10. november 1951, (ifølge MyHeritage).

    Så han var 21 år, da han gifta seg.

    (Noe sånt).

    Og Inger ble født 30. januar 1954.

    Så hu er bare atten år, på bildet ovenfor.

    (Noe sånt).

    Men den yngste var nok tante Tone, (kona til onkel Håkon).

    For hu var visst nesten for ung, da hu fikk Lene, (sa min mor, på 70-tallet).

    Tone er født 13. november 1954, (ifølge min MyHeritage-konto).

    Så hu var bare seksten år, da min kusine Lene ble født, i januar 1971.

    (Noe sånt).

    Men bryllups-bildet, (i PS 4), stod i avisa, i mars 1975.

    Og da var Tone 20 år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man må vel si, at jeg er et såkalt: ‘Kjærlighetsbarn’.

    Siden at mine foreldre åpenbart gifta seg, fordi at jeg skulle bli født.

    (Må man vel si).

    Min far sa en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    At jeg ble unnfanget, på en øy, i/ved Drammensfjorden.

    Men det må vel ha vært tull.

    For jeg er født 25. juli.

    Og jeg ble visst født to måneder for tidlig.

    (Jeg lå visst lenge i kuvøse, på et sykehus, i Drammen).

    Og da ble jeg isåfall unnfanget, på første juledag, (på dagen to år før min lillesøster Pia ble født).

    Men ingen kjører vel rundt med fritidsbåt, på fjorden, (i Norge), i romjula.

    Og ingen går vel da i land, på en øy/holme, for å se ut over sjøen, (for eksempel).

    Så det må vel ha vært noe tull, fra min far.

    Min far er muligens noen ganger litt som han sjaman Durek.

    På den måten at han muligens noen ganger er litt sjamansk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Nå var jo min oldefar Hans Otto Olsen fisker.

    (Det vil si min fars farfar).

    Så det er mulig, at min far, klarte å kjøre rundt på fjorden, om vinteren, (i en fritidsbåt).

    Hm.

    Men det høres litt skummelt ut, (må man vel si).

    Men min far bygde vel en Colin Archer-båt, (mener jeg vagt å huske, at jeg har funnet ut om tidligere, (at min far prøvde å selge), på ‘Bokhylla’).

    Så det kan være, at min far, kjørte rundt, i en Colin Archer-båt, (for eksempel), sammen med min mor, (om vinteren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mine foreldre møttes visst i Holmsbu.

    (Hvor min mors foreldre bodde, før de flytta til Klokkarstua.

    Og min farfar er også fra Holmsbu).

    Min far dro kanskje innom Holmsbu med Colin Archer-båten.

    Og så har kanskje min mor, (eller muligens min morfar Johannes, som var båt-interessert), spurt noen spørsmål, om min fars ‘ishavs-båt’, da.

    (Noe sånt).

    For min morfar og de gikk ofte søndagstur, (for eksempel).

    (Husker jeg fra da de bodde i Nevlunghavn.

    På andre halvdel av 70-tallet).

    Min morfar Johannes spurte muligens, (fra brygga), om min far skulle seile gjennom nordvest-passasjen, med Colin Archer-båten.

    Og så svarte min far, at hans slekt, (hans far Øivind), hadde snekkerverksted, (Strømm Trevareindustri), og at han derfor bygde båter for å selge de videre.

    (Noe sånt).

    Og så har kanskje min far sagt, at hvis de var interesserte i å kjøpe båten.

    Så kunne de godt få bli med en tur, ut på fjorden, (for å se hvordan båten var).

    Og så har min morfar Johannes, (som var kontorsjef, i Hurum kommune, på den tida), svart at han måtte gjøre ferdig budsjettet, for Hurum kommune.

    Så han hadde bare tid til å gå, en kort søndagstur, (etter middagen), den søndagen.

    Men at hans eldste datter Karen, (som var den eneste av Johannes sine barn, som gadd å bli med på søndagstur, for Ellen og Martin var så opprørske), kanskje kunne bli med.

    (Noe sånt).

    For Johannes sin kone Ingeborg, (min danskfødte mormor), skulle gjøre noe i heimen.

    (Hu skulle muligens ta oppvasken:

    Eller noe lignende).

    Så hu kunne ikke bli med ut i båten, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det med Colin Archer-båt var visst seinere, (dette var muligens den båten min far kalte: ‘Havseiler’), så hvordan min far møtte min mor, det må jeg si, at muligens er, et mysterium:

    https://johncons-blogg.net/2016/05/denne-baten-kan-ikke-jeg-huske-dette-ma.html

    PS 13.

    Anne Eastwood mener også at det med Colin Archer-båt var seinere:

    PS 14.

    Anne Eastwood mener visst, at min far bygde havseileren, i hagen.

    Men det var på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor kalte det), at min far bygde denne båten, (husker jeg).

    Og det jordet, (som muligens var en humlehage), lå ved siden av vår slektsbedrift Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (og min fars foreldre sitt hus), på Sand/Roksvold.

    (Og Jensen Møbler/Anders Hilding, (som produserer de kjente Jensen-madrassene), har nå en av lager-rampene sine, like ved der min far bygde havseiler, for noen tiår siden.

    For å si det sånn.

    Min far bygde havseileren/Colin Archer-skroget i armert betong/sement, (som han helte oppi noe forskaling, som han lagde, av ‘b-vare-treplanker’).

    Og den samme teknikken, (bruk av forskalings-materialer og sementblander/sementbil), brukte vel min far også, da han laget kjelleren/grunnmuren, til onkel Runar sitt hus, i Son, noen år seinere.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Den havseileren/Colin Archer-båten.

    Den fikk aldri min far sjøsatt.

    Han solgte den gjennom avisa, (som man kan se i PS 12).

    Og kjøperen fikk hentet båten, med en svær trailer.

    (Husker jeg).

    Så min far skrønte nok, da han sa, at han og min mor, var ute på fjorden, i romjula, i 1969, (da jeg visst ble unnfanget).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Noen måneder/år før jeg ble født.

    Så var mi mor au-pair, (i Surrey), i England.

    Og der ble hu visst kjent med Cecilie Hyde, (fra Svelvik), sin mor.

    (Eller noe i den gata der).

    Så det er mulig at Cecilie Hyde, (som gikk i parallellklassen min på Svelvik ungdomsskole, blant annet), vet mer om, når/hvordan mine foreldre møttes.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg har blogget om hvor gamle mine onkler og tanter var, da de gifta seg.

    Eller jeg har glemt onkel Håkon, (eller Haakon som han kaller seg nå).

    Han ble født i august 1946.

    (Snaue to år etter min far).

    Så da han gifta seg med Tone våren 1975.

    Så var han 28 år gammel.

    (Noe sånt).

    Og da min døve kusine Lene ble unnfanget våren 1970.

    Så var Tone femten og et halvt.

    Og Håkon var 23 og et halvt.

    Så Håkon hadde muligens flaks, siden at han ikke ble anmeldt, for barnerov.

    Det er kanskje dette min lillesøster Pia tenkte på, da hu sa, (i min farmor Ågot sin begravelse i 2001), at Håkon hadde misbrukt ungene til sin døve datter Lene.

    (Noe sånt).

    Og min fars seinere stesønn Jan Snoghøj.

    Han sikla på en bikinikledd og solseng-liggende Tone, (selv om han selv gikk i lag med ei yngre brunette), ved en grillfest, (som jeg var med på, selv om jeg egentlig bodde hos min mor i Larvik, på den tida), en sommer, på siste halvdel av 70-tallet, (i Hellinga, (på den lave siden), på Bergeråsen, hvor Håkon og de bodde før de flytta til Havnehagen).

    Og det var kanskje sånn, at Jan visste, at Lene ble unnfanget, før mora Tone ble seksten.

    Og at Jan derfor turte å tulle/angripe/moralisere, (muligens som en slags robot/agent, for min far, som noen få år seinere ble partner med Jan sin mor Haldis, etter å visstnok ha blitt kjent med Jan i en lokal sykkelklubb).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det at onkel Håkon ble født, i august 1946.

    Det betyr at han er unnfanget, i slutten av 1945.

    Altså etter frigjøringen, (fra Nazi-Tyskland).

    Mens min far, ble unnfanget, i begynnelsen av 1944.

    Det vil si mens Norge var okkupert av Tyskland.

    Så onde tunger, vil kanskje derfor kalle min far, en: ‘Tyskerunge’, da.

    Selv om det da vel egentlig menes barn av tyske soldater, osv.

    (For å si det sånn).

    Og onkel Håkon var oppkalt etter Norges konge, på den tida.

    Så onkel Håkon var liksom fredsbarnet eller seiersbarnet eller frihetsbarnet da, (må man vel si).

    Mens min far da vel ble: ‘Tyskerungen’.

    (Noe sånt).

    Så min far ville kanskje prøve å underminere Håkon.

    Siden at min far selv muligens var underminert.

    Siden at han var født, under krigen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Min mor Karen, ble født, i juni 1948.

    Så hu fylte 22 år, sommeren 1970, da mine foreldre gifta seg.

    (Og hu var 21 år, i romjula 1969.

    Da jeg visst ble unnfanget).

    Og min far ble født, i oktober 1944.

    Så han var 25 år, sommeren 1970, (da mine foreldre gifta seg).

    Og han var 24 år, i romjula 1969.

    (Da jeg ble unnfanget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min mor hadde mørkere hår enn min far, (kan det se ut som, på bildet øverst i bloggposten).

    Da min mor ble etterlyst, (av min morfar), mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Så stod det, i etterlysningen, at min mor hadde brunt hår.

    Men det var vel sånn, at min mor, hadde mørke-brunt/svart hår.

    (Noe sånt).

    Og så hadde min far brunt hår, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Man kan se, på et klassebilde, (på nettstedet Bergerhistorie.no), at min far, hadde litt blond-farge, i håret, (om sommeren).

    Mens han gikk på Berger skole.

    (Noe vel ikke min mor hadde, (da hu var ung).

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg husker fra første halvdel av 80-tallet.

    At jeg en gang skulle fylle ut en pass-søknad, på Sand/Roksvold, (hvor min fars foreldre hadde snekkerverksted og hus).

    (For tidligere så skulle ens hårfarge stå, i passet.

    For å si det sånn).

    Og da spurte jeg min far, hvilken hårfarge jeg hadde, (mens han hadde en pause fra arbeidet nede på verkstedet), husker jeg.

    (For sånt pleide jeg aldri å snakke med noen om.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da sa min far, at jeg hadde mørkeblondt hår.

    (Husker jeg).

    Men håret mitt var helt hvitt, (mener jeg å huske), da jeg var 4-5 år gammel.

    Og så har det blitt mørkere og mørkere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min oldefar Johan Ribsskog døde visst av polio. Noe sånt

    https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:aGcmjYvddPwJ:https://core.ac.uk/download/pdf/52062831.pdf+&cd=19&hl=en&ct=clnk&gl=no&client=opera

    PS.

    Min oldefar rakk visst å bli vise-ordfører i Skedsmo før han døde, (fra Akershus 2. desember 1913):

    PS 2.

    Som man kan se i PS-et ovenfor.

    Så kjempet min oldefar Johan Ribsskog mot en herr Løkenflaen, om å bli vise-ordfører, i Skedsmo kommune/herred, (i 1913).

    Og Løkenflaen er visst navnet på den i Oslo, som er sjefen i kampen mot organisert kriminalitet.

    (Noe sånt).

    Og en annen er visst rørlegger.

    (En dyslektisk rørlegger har koblet vaskemaskinen til varmtvannet, her jeg bor).

    Så dette kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om vår tids Løkenflaen:

    https://www.tv2.no/a/10077348/

    PS 4.

    Mer om min oldefar Johan Ribsskog:

    PS 5.

    Min oldefar Johan Ribsskog ble bare cirka 47 år gammel.

    (Som man kan se i PS-et ovenfor).

    Men han var innom både Venstre og Arbeiderpartiet, i politikken.

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Min oldefar var vel først i Venstre, så i Arbeiderpartiet og så i Venstre igjen.

    Noe sånt).

    Og han rakk vel å få seg en del fiender.

    (Blant annet statsråd Ihlen, (fra Venstre), som han visst startet en skattesak mot, (som herredskasserer).

    Noe sånt).

    Men Arbeiderpartiet var vel ikke så kjente/etablerte, i 1913.

    Så det at min oldefar var vise-ordfører, det var muligens for Venstre.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Nå ser jeg på Wikipedia, at Arbeiderpartiet ble grunnlagt, i 1887, (i Arendal).

    Så det kan ha vært for Arbeiderpartiet, at min oldefar var vise-ordfører, (i Skedsmo).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den gotiske skriften, i avis-artikkelen i det øverste PS-et.

    Den nevner en ordfører Iversen, (tyder jeg det som).

    Og det var visst en Arbeiderparti-ordfører, (ifølge Lokalhistoriewiki.no).

    Og Arbeiderpartiet hadde flertallet, (ifølge artikkelen).

    Så min oldefar var visst vise-ordfører, for Arbeiderpartiet, i Skedsmo, (fra 1914 til 1916).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ordførere_i_Skedsmo_kommune

    PS 9.

    Jeg mener å ha lest, (på ‘Bokhylla’), at min oldefar, forsvant tilbake igjen, til Venstre.

    (Noen år før han døde, i 1922).

    Så noe har muligens hendt, i Arbeiderpartiet.

    Hm.

    Min oldefar hadde jo en bror, (Ole Konrad Ribsskog), som var på Stortinget, for Arbeiderpartiet, (han var leder av kirkekomiteen), og som ble ordfører i Trondheim.

    Men ifølge ‘Ribsskog-forfatter’ Stamnes, så var det Bernhof Ribsskog som var den ‘Østlandet-broren’ som hadde mest med Ole Konrad Ribsskog å gjøre.

    Min oldefar hadde visst mest med sin tvillingbror Adolf å gjøre, (mener jeg å ha lest i Stamnes sin bok øverst i bloggposten).

    Så det er mulig at min oldefar Johan også burde hatt en bok.

    Hvor hans ‘vingling’ i politikken, og det at han ble uvenn med gud og hvermann, (på Romerike), ble tatt opp.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, (mener jeg å ha lest på nettet).

    At en (yngre) bror av min oldefar, også døde, på Romerike.

    Så det er vel også et mysterium, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    I det øverste PS-et, så står det Ribsskog, med en ‘s’.

    Og det er en vanlig skrivefeil.

    (Min mor skrev noen ganger Ribsskog med en ‘s’.

    Har jeg sett, i noen papirer, fra Torstrand skole i Larvik, fra 70-tallet.

    Som Rettferdsvederlag-kommisjonen sendte meg, (var det vel).

    Av en eller annen grunn).

    Så derfor søker jeg noen ganger, på Ribsskog, med en ‘s’, på Bokhylla, osv.

    For da finner jeg mye ‘ekstra-materiale’, om slekta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hvis man ser på Lokalhistoriewiki, i PS 8.

    Så kan man se, at de ikke nevner parti, for ordførerne, før 1914.

    Så det er kanskje litt feil å si, at min oldefar, først var i Venstre.

    Man var kanskje ikke så opptatt, av partipolitikk, på den tida.

    Men så var dette med partier, noe som kom mer og mer da, (tydeligvis).

    Så den vinglinga til min oldefar, (i politikken), for drøye hundre år siden.

    Den var kanskje forståelig, på den tida.

    (Siden at dette var i en slag brytningstid, når det gjaldt politiske partier).

    Men for oss i ‘vår tid’, så høres det kanskje rarere ut, enn det virka som, (med sånn vingling), på den tida, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    En avis skrev om min oldefars vingling, (men uten å informere om at min oldefar var vise-ordfører, (for Arbeiderpartiet), på den tida han bytta tilbake igjen til Venstre):

    https://johncons-blogg.net/2019/08/min-oldefar-johan-ribsskog-som-var.html

    PS 14.

    Min morfar Johannes var forresten, i Arbeiderpartiet.

    Så det var ikke sånn: ‘Som far som sønn’, i hans tilfelle.

    For faren Johan endte jo opp i Venstre, (noen år før han døde, i 1922).

    Så hva grunnen var, til at min morfar, ikke ville være venstremann.

    Det veit jeg ikke.

    Men Arbeiderpartiet var jo det største partiet, (i Norge), i mange år, (etter krigen osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Mer om min oldefar Johan Ribsskog sin ‘mysterie-lillebror’ Asmund, (som døde før han ble 30):

    https://johncons-blogg.net/2018/12/det-kan-virke-som-at-min-oldefars.html

    PS 16.

    Denne lillebroren ble begravet i Trøndelag, (mens min oldefar ble begravet på Romerike, sammen med min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard):

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5898026

    PS 17.

    Asmund bodde visst, hos min oldefar og oldemor og de, (i Skedsmo).

    (Kan man mer eller mindre se, i bloggposten som det er linket til, i PS 15.

    For Asmund Ribsskog hadde visst representert min oldefar Johan som herredskasserer, (og så hadde det blitt noe surr).

    Noe sånt).

    Og min morfar Johannes var jo yngst.

    (Født i 1913).

    Så teoretisk sett, så kan muligens Johannes, ha vært sønnen til Asmund, (og ikke sønnen til Johan).

    Hm.

    (Siden at min morfar ikke ble venstremann som sin far.

    Og det var en del uvennskap mellom min morfar og hans søsken.

    Sånn som jeg forstod det, på min mormor Ingeborg, (som hadde en slags ‘forklarings-seanse’, noen uker etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet).

    Og min oldefar fikk jo polio.

    Selv om det vel var seinere).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Som sekstenåring, så jobbet min oldefar Johan på slektsgården i Trøndelag, (sammen med sin tvillingbror Adolf), og da var Asmund bare cirka fire år gammel, (så Asmund var cirka tolv år yngre, enn min oldefar):

    https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01053135000148

    PS 19.

    Min morfar hadde forresten en eldre storesøster, som het Dagny Ribsskog.

    Som var født i 1904.

    Og min morfar var født, i 1913.

    Da Dagny var ni år gammel.

    Det kan vel ikke ha vært sånn, at Dagny var mora til min morfar.

    Det var hu vel for ung til å være.

    (Selv om min far riktignok tvang meg til å bo alene, fra jeg var ni år gammel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min oldefars ‘mysterie-lillebror’, døde visst av tæring/tuberkulose:

    PS 21.

    Det står i PS-et ovenfor, at min oldefars ‘mysterie-lillebror’ Asmund bodde i Ribsskog, (det vil si i Flatanger/Trøndelag), da han døde.

    Men noen år tidligere, (i 1908), så var han, nede i Skedsmo, og representerte min oldefar Johan Ribsskog, (som herredskasserer).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette, (fra Akershus Social-Demokrat 18. november 1916):

    https://www.nb.no/items/68312eb7ce1301a5de4b0a79d40f7724?page=1&searchText=”johan%20ribsskog”

    PS 23.

    Min oldefars ‘mysterie-lillebror’ Asmund, hadde jo vært død, i 2-3 måneder, i mai 1916.

    (Da min oldefar Johan Ribsskog skrev leserbrevet, i PS-et ovenfor).

    Så man kunne kanskje ikke finne ut, om han Asmund hadde mottatt 16-20 kroner, av en graver Pedersen, rundt 1908.

    Men Asmund Ribsskog, (min oldefars yngste bror), har muligens bodd i Skedsmo, i en del år.

    (Før og etter 1908).

    For ellers så kunne man jo sagt, at Asmund Ribsskog bodde i Skedsmo, i 1909, (for eksempel).

    Så må ha vært det året, som graver Pedersen, ga han de nevnte pengene.

    (Isåfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Asmund Ribsskog, (min oldefars yngste bror), gikk visst på lærerskolen i Elverum i 1910, så det var kanskje sånn, at han bodde noen år, i Skedsmo, (hos min oldefar og de), før han dro videre til lærerskolen, (foreldrene begynte kanskje å bli gamle, oppe i Trøndelag):

    http://histreg.no/index.php/person/daid/pf01036411002911

  • Sønnene til Cathrine Gran heter visst Henning Gran Kjøsnes og Peder Gran Kjøsnes

    PS.

    Henning og Peder er nevnt, (som barnebarn), i Hans Petter Pedersen sin dødsannonse, (som jeg blogget om, for noen dager siden).

    Og så søkte jeg på Tine Østby, (en slektning av Cathrine), sin Facebook-side.

    Og da hadde hun en Facebook-venn som het Peder Gran Kjøsnes.

    Og så fant jeg Henning da jeg søkte på ‘Gran Kjøsnes’, på Bokhylla.

    Og Cathrine Gran bor i Nykirke, (ikke langt fra Horten), fortalte en av hennes Larvik-venninner meg, (i en tekstmelding vel), mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og hvis man søker på ‘Gran Kjøsnes’ på Bokhylla, så får man flest treff i Horten-avisene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så da får jeg det til å bli sønnene til Cathrine Gran.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Cathrine Gran sin ektemann, (i 2013), er også nevnt, i dødsannonsen til Hans Petter Pedersen.

    Og han blir der kalt Bjørn Helge.

    Så ektemannen er altså Bjørn Helge Kjøsnes, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

  • Min oldefar Johan Ribsskog, var visst en slags narr, i Skedsmo herredsstyre, kan det virke som. (Fra Akershus 24. april 1919)

    https://www.nb.no/items/f15015273c9f768ed537ad0ca7382bee?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Det som ligger bak her.

    Er nok det, at dette, (rundt 1919), var i Arbeiderpartiet sin barndom.

    Og min oldefar hadde minst to kjente brødre, (Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog), som var i Arbeiderpartiet.

    (Ole Konrad Ribsskog var på Stortinget for Arbeiderpartiet, (han var i den forbindelse leder av kirkekomiteen, har jeg lest et sted).

    Og han ble seinere Trondheim sin første Arbeiderparti-ordfører, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og på den tida, så var det muligens en del ‘forviklingar’, i forbindelse med at Venstre muligens, mista en del folk, til Arbeiderpartiet, da.

    (For å si det sånn).

    Og hvis jeg skulle tippe, så visste nok både Høyre og Venstre, at min oldefar, hadde brødre, i Arbeiderpartiet, osv.

    Så noe sånt lå nok under her.

    Som en slags vittighet/’spenning’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Senere, (var det vel), så tok min oldefar, en slags hevn, mot Venstre.

    (Må man vel si).

    For min oldefar Johan Ribsskog, hadde ansvaret, for skattesaker, i Skedsmo herred/kommune.

    Og i den forbindelse, så opplyste han om, at en Venstre-statsråd, ved navn Ihlen, (muligens i slekt med Leonard Cohen sin partner Marianne Ihlen), hadde unngått å skatte, for en gave, (eller noe i den duren), fra en fremmed makt, (var det vel muligens).

    Og dette var visst snakk om et ganske høyt beløp.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette med at Venstre ikke ville vedkjenne seg min oldefar.

    Det kan ha sammenheng med at min oldefar liksom ‘outet’ statsråd Ihlen, som spion, (eller ihvertfall som skattesnyter), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette med statsråd Ihlen sin skattesak, (som min oldefar startet), var visst cirka ti år tidligere, så det at Venstre ikke ville vedkjenne seg min oldefar, kan ha vært statsråd Ihlen, (og/eller andre Venstre-folk), som har trukket i tråder:

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om, at min morfar Johan Ribsskog døde, før han ble så gammel som 50 år, vel.

    Så min morfar Johannes, (som var den yngste, av fire søsken), han hadde muligens sin dikter-morbror Asbjørn Dørumsgaard, som en slags far, etterhvert.

    (Noe sånt).

    For eksempel så var det sånn, at min mormor Ingeborg Ribsskog.

    Hu liksom kalte inn min lillesøster Pia og meg, (som da begge var i tenårene), for å ha en prat, (i Blombakken, i Nevlunghavn), noen uker/måneder etter at min morfar døde, i 1985, (var det vel).

    Og da ‘babla’ min mormor mye om Asbjørn Dørumsgaard (min morfars onkel), Arne Dørumsgaard (min morfars fetter), og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard (min morfars mor).

    (I tillegg til at hu nevnte sine egne Gjedde-forfedre osv., i Danmark.

    For å si det sånn).

    Men min morfars far, nevnte vel ikke min mormor, i det hele tatt.

    Selv om hu såvidt nevnte min morfars brødre, (hu siterte min morfars mor, som hadde sagt, at hu fikk tre sønner, som alle ble menn, for min morfar ble rådmann, den eldste, (Øivin), ble lensmann, og den mellomste, (Helge), ble forstmann).

    Og min mormor fortalte også, at det var en del uvennskap/konflikter, i Ribsskog-slekten.

    (Uten at hu gikk i detalj om dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min mormor forklarte vel også, at hu kom til å selge huset i Blombakken, (muligens det største huset i Nevlugnhavn).

    For det ble for stort for henne.

    (Var det vel).

    Det var forresten ikke sånn, at min mormor kalte inn min søster og meg, kun for å ha den nevnte praten.

    (Må man vel si).

    Men dette var et slags langhelg-besøk, i en pinseferie, (eller noe lignende), da.

    Og jeg hadde nettopp fått meg en billig metalldetektor, (som jeg kjøpte på postordre, for 300-400 kroner).

    Så jeg var mest opptatt av, å gå på stranda, (Oddane Sand vel), og leite etter mynter osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og det hadde kanskje vært, en enda mer spennende ferie, hvis min mormor, (som var en ‘gå tur-dame’), hadde forklart meg om, at det lå steinrøys-graver, (fra vikingtida), med masse gull/sølv/metall-skatter/mynter osv. i/ved, på Mølen, noe sånt som en kilometer unna, vel.

    Men dette klarte ikke min mormor, å forklare meg om, (må jeg si).

    (Og det var også litt kjølig, å gå med metalldetektor, i pinsen, (eller om det var påsken), sånn som jeg husker det.

    Men jeg hadde kanskje holdt ut, en time, eller noe sånt, på Mølen.

    Noe sånt.

    Og dette var vel før, at folk flest, fikk seg metalldetektor.

    (For å si det sånn).

    Så det er ikke umulig, at jeg hadde klart å finne, noen viking-ting, (eller noe lignende), på Mølen, (som da muligens, var et mer eller mindre ‘jomfru-aktig’ territorium, når det gjaldt søking med metall-detektorer).

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lette også, med min metalldetektor, i hagen, til bestemor Ingeborg, (i Blombakken).

    (Våren 1985).

    Og da fant jeg onkel Martin sin ‘sveitser-lommekniv’, (var det vel).

    Den lå ved/under en benk/bord-gruppe, i en slags utpost, av hagen.

    Og jeg fant også, en hengelås-nøkkel, (utafor uthusene, til min mormor og morfar).

    Og da begynte bestemor Ingeborg å grine.

    (Husker jeg).

    For det var en nøkkel, som bestefar Johannes, (som nettopp hadde dødd), hadde leita lenge etter, den siste sommeren, som han levde, (eller noe lignende).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, (tenker jeg nå), at de måtte be noen om hjelp, for å få klippet denne hengelåsen, (hvis min morfar led av alderdom, for eksempel).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min yngre halvbror Axel.

    Han hadde, (i 2002 eller 2003), en bekjent, i Nevlunghavn, (som også bestemor Ingeborg kjente), som ble kalt: ‘Majoren’, (eller noe lignende).

    (Dette var faren til en av min halvbrors kamerater i Oslo.

    En som Axel var leieboer hos, rundt 2001, vel.

    På Smestad, (eller om det var Slemdal)).

    Så det var muligens sånn, at min morfar Johannes, ba denne ‘Majoren’, (eller om det var ‘Obersten’), om hjelp, til å klippe en hengelås, på første halvdel av 80-tallet.

    Og så ble min yngre halvbror Axel kjent, med ‘Majoren’ sin sønn, (i Oslo), kanskje ti år seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg husker fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Da var det sånn, at de et eller annet sted, (kanskje i vaktbua), hadde en svær tang, til å kutte hengelåser med.

    (Hvis noen hadde klart å rote bort nøkla, til sin ‘locker’.

    De måtte vel da kjøpe seg en ny hengelås i kantina.

    Noe sånt).

    Og Forsvaret har/hadde, en slags base, (muligens med kanoner osv.), like ved Oddane Sand, (i Nevlunghavn), på 70/80-tallet, (husker jeg).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes, kan ha kontakta Forsvaret.

    Og så spurt de, om de hadde, en sånn tang, til å klippe hengelåser med.

    Hm.

    (De hadde kanskje en sånn tang, på den luftvåpen-basen, (eller hva det er), i Stavern.

    Den militærbasen som også huser ‘bystranda’ liksom, i Stavern.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min oldefar Johan Ribsskog, var jo fra Flatanger, i Nord-Trøndelag, (som det het da).

    Mens min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var datter av en lærer/kirkesanger, fra Oppdal, (i Sør-Trøndelag).

    Og Oppdal er vel navngitt, fra Gudbrandsdalen.

    Så det er mulig at Ribsskog-slekten er trøndere.

    Og at Dørumsgaard-slekten er gudbrandsdøler.

    (Noe sånt).

    Og det ville vel da muligens forklart grunnen til, at min morfar, ikke gikk så bra, sammen med sine eldre søsken.

    For de var kanskje oppdratt av trønderen Johan Ribsskog.

    Mens min morfar kanskje var mer oppdratt av sin ‘gudbrandsdøl-mor’ Helga Ribsskog f. Dørumsgaard og sin ‘gudbrandsdøl-onkel’ Asbjørn Dørumsgaard.

    (For å si det sånn).

    Siden at min morfars far Johan Ribsskog døde ung.

    (Muligens myrdet av Venstre-statsråd Ihlen.

    Etter at han ble ‘forfremmet’ til utenriksminister.

    Noen år etter min oldefars ‘skattesnusk-angrep’ på han.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om min oldefar Johan Martin Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000032-info

    PS 10.

    Min mor og de, fortalte aldri noe, om min oldefar.

    Og ihvertfall ikke noe, om en skattesak han hadde, (som herredskasserer), mot statsråd Ihlen.

    Og i den aktuelle ‘Bokhylla-artikkelen’, (fra PS 3), så står det ikke forklart, i detalj, hva denne skattesaken var om.

    (Og denne skattesaken var visst ikke nevnt, i statsråd Ihlen sin biografi.

    Sånn som jeg husker det, fra da jeg søkte litt om dette, i våres).

    Men det hadde nok antagelig, (etter å ha sett, at Venstre frøys ut min oldefar, i Skedsmo herredsstyre, for cirka hundre år siden), vært interessant, å funnet ut mer, om denne nevnte skattesaken, (mot statsråd Ihlen).

    Så det er mulig, at jeg prøver, å finne ut mer, om denne skattesaken, (mot statsråd Ihlen), etterhvert.

    (Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Min oldefar var visst sin tids johncons, (som kjempet mot Sovjetstaten), her egler han på seg en kaptein Laake samt Holmsen, som han seinere ble i slekt med, da hans datter Dagny, (mor til min fadder Anna/Annikken Holmsen), giftet seg, med en Bjarne Holmsen, (fra Akershus Social-Demokrat 3. oktober 1914):

    https://www.nb.no/items/0caa1e3b1c944de18867ec5d95b3e41e?page=0&searchText=”ribsskog”

    PS 12.

    Kaptein Laake, (som senere ble general), er visst en kjent figur, i norsk historie:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Laake

    PS 13.

    Hvis det var sånn, at kaptein/general Laake, myrdet min oldefar.

    (For å hjelpe/hevne sin partifelle, (i Venstre), statsråd Ihlen).

    Så kan det muligens ha vært sånn, at Laake, var redd for, at dette drapet, ville bli kjent.

    Og derfor så syntes han kanskje, at det var greit, hvis Norge ble invadert.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Min oldefar ble visst også uvenn, med en Kielland, (fra Akershus Social-Demokrat 13. oktober 1914):

    https://www.nb.no/items/46377c6f34345c197b430b744595f423?page=1&searchText=”johan%20ribsskog”

    PS 15.

    Mer om at min oldefar visst forlot partiet Venstre, (fra Romerike 11. april 1916):

    https://www.nb.no/items/8664f38f13eef502a9d652d702adb0e3?page=0&searchText=”ribsskog”

    PS 16.

    Denne Haavelmoen/Haavelmo var visst nazist, under krigen:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Halvor_Haavelmo

  • Min mors foreldre, hadde visst hytte i Nittedal, (hvor min morfar jobba som kontorsjef, før han ble rådmann i Hadsel)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:

    PS 3.

    Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:

    PS 4.

    Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Europa

    Tirsdag 21. mai, så dro jeg, med Color Magic, til Kiel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Bekkestua t-banestasjon.

    Så var det sånn, at ingen av de tre stemplingsautomatene virka.

    (Da jeg skulle bruke reisepenger.

    Som de kaller det).

    Jeg prøvde da, å kjøpe, en såkalt ‘impulsbillett’.

    (I tilfelle det ble kontroll.

    For Ruter/Oslo Sporveier pleier å ha mange pakistanske kontrollører, (som opererer i ‘flokk’).

    Som kanskje ikke helt skjønner reglene og som kanskje ikke er så støe i norsk.

    Og jeg hadde ikke lyst til å gå glipp av Kiel-turen på grunn av noen ‘surrete’ kontrollører.

    For egentlig så er det vel gratis, hvis stemplingsautomatene ikke virker.

    For å si det sånn).

    Men det viste seg, at den billetten, også måtte aktiveres/’stemples’.

    Så den fikk jeg heller ikke brukt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Dette, (at man ikke har låst igjen et skap), ga et slurvete inntrykk, av Bekkestua t-bane/trikke-stasjon:

    PS 5.

    Det hadde visst vært et nord-koreansk rakettangrep, (eller noe lignende), i Oslo, kvelden før:

    PS 6.

    Det var fint vær, så mange satt på dekk, (på Color Magic), og drakk utepils, men de hadde ikke noe øl-utsalg utendørs, så det ble lange køer, i hamburger-restauranten:

    PS 7.

    Stemning fra Drøbaksundet, (blir det vel):

    PS 8.

    Mer fra Oslofjorden:

    PS 9.

    I tax free-butikken, så var det til tider, vanskelig å komme seg fram, (så Color Line har muligens brukt litt for mye av plassen, (på skipet), til cafeer og mote-butikker):

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    I diskoteket var det litt lite folk, (muligens på grunn av at ferje-billettene, var litt dyrere, enn forrige gang):

    PS 12.

    Det er vel forresten litt rart, at halvliterne, (hvis man bestiller en halvliter, (i diskoteket), så får man en 0.6 liter øl), koster 69 kroner.

    Siden at 69 jo også, er en kjent sex-stilling.

    (For å si det sånn).

    Så det kan muligens bli litt ladet/ekkelt, å bestille, en øl.

    (Noe sånt).

    Color Line har 0.4 liter øl, til 49 kroner

    Og 0.6 liter øl, til 69 kroner.

    Da hadde det kanskje vært bedre, å kun hatt 0.5 liter øl, til 59 kroner.

    Da sparer de kanskje litt, (såkalte synergier), på å kun ha en type/størrelse øl, (de slipper å ha så mange forskjellige typer glass), så da kunne de kanskje hatt 0.5 liter øl, til 49 kroner.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mener de at det ikke er lov, å drikke varer, fra tax free-butikken, på lugaren, (det har jo nordmenn gjort, i ‘alle år’, på danskebåten):

    PS 14.

    En passasjer fra Tibet har drept en farlig slange:

    PS 15.

    Forrige gang jeg dro med denne ferja.

    Så hadde noen tulla, med tannbørsten min, mens jeg var i land.

    (Noe jeg blogga om).

    Og jeg satt derfor ut ‘ikke forstyrr’-skiltet, (denne gangen).

    (For det var fire håndklær, på lugaren.

    Så jeg trengte ikke fler av de.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom tilbake igjen, på ferja, (etter noen timer i land).

    Så hadde noen vært inne på lugaren.

    For jeg la merke til, at ‘ikke forstyr’-skiltet, da var i klem, i døra, (noe det ikke var, da jeg forlot ferja).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Man rekker nok ikke en tur til Hamburg, (Stena Line reklamerer med at man rekker en tur til Aalborg eller Skagen, på deres 36 timers-cruise til Frederikshavn), for da får man nok hjerteattakk, på veien tilbake, (på grunn av en slags sær/russisk ‘vippebro-løsning’, i Kiel havn):

    PS 19.

    De som reiser med Stena Line, (fra Gøteborg), rekker muligens til Hamburg, (Stena Scandinavica ligger ihvertfall ved Schwedenkai, som ligger på den samme sida av havna, som togstasjonen):

    PS 20.

    Hitler sitt tidligere parti, har nå tatt bort det upopulære ‘nazi’, fra partinavnet, (for å fleipe litt):

    PS 21.

    Enda mer om dette:

    PS 22.

    På McDonalds, så var det ei McDonalds-dame, (med hijab vel), som la en serviett, over pommes frites-en min, (så det var vanskelig å se med en gang, at det ikke også lå en Big Mac, på brettet/under servietten):

    PS 23.

    Utafor Lidl, (i Kirchhofallee), så stod det en slags ‘Plata-gjeng’, bak handlevogn-skuret:

    PS 24.

    Min handlevogn hadde ‘mynt-løsning’, men den stod løst der, (i handlevogn-skuret), av en eller annen grunn, (så det ble ikke til, at jeg fikk testa, om min pollett, (fra Akademikerforbundet), ville ha funka):

    PS 25.

    Lidl, (i Tyskland), har visst labelene _over_ varene, (og ikke _under_), noe som er litt ‘bakvendt-land’, (må man vel si):

    PS 26.

    Lidl hadde en veldig billig ‘Jägermeister-kopi’, som kosta i underkant av en femtilapp, (4.99€), for en helflaske, (0.7 liter):

    PS 27.

    Fest-øl kosta 3-4 kroner, (pluss pant), per boks, (men det var muligens noen rester, fra ‘oktober-festival-sesongen’):

    PS 28.

    På Lidl så var det liksom åpningsdag.

    Jeg har aldri handla før, i denne butikken.

    Så jeg vet ikke hvor lange køer, som de pleier å ha.

    Men det virka litt rart.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at et middelaldrende/eldre svensk par, gikk rundt der, og prata sammen, på svensk.

    Og da kunne jeg ikke stå, rett bak de, (i køen), syntes jeg.

    For da måtte jeg nesten sagt, at jeg var norsk.

    (For de trodde kanskje at ingen forstod hva de sa.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk litt rundt der.

    (Mens jeg venta på at det skulle bli mindre kø).

    Og jeg skulle også ha potetgull.

    Men ved potetgullet, så stod det, en slags ‘testosteron-pakkis’, (og lagde propp).

    (Det var liksom sånn der, at kassa-køene gikk, helt bort til de ‘vanlige’ tørrvarene.

    Og jeg så en OBS-reklame, (jeg jobba på OBS Triaden fra 1990 til 1992), om dette, i går.

    Og OBS sier at de har fem ‘P-er’.

    Og den ene ‘P-en’ står for ‘plass’.

    Og det strøyk Lidl på, (må jeg si).

    For kassakøene var så lange, at man ikke kom fram, til enkelte reoler/varer, (på grunn av propp), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg tenkte, at jeg drar heller innom Rewe, og handler litt der også.

    (For det var så trangt og jævlig, på Lidl, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Det svenske paret, kjøpte en hel handlevogn, med vin.

    Og det har de kanskje lov til, siden at Sverige er i EU.

    Og Norge er jo i EU, på nesten alle mulige måter.

    (På grunn av EØS-avtalen).

    Så hvorfor får ikke vi da lov til, å handle like mye vin/sprit/øl, i utlandet, som svenskene.

    Det kan man kanskje lure på.

    Her er det liksom sånn, at vi nordmenn, aldri skal ha det noe morsomt.

    Så man kanskje lure på, om nordmennene er folkeslaget ham, fra bibelen.

    Som alle de andre jødene, liksom skal straffe, (på grunn av noe som hendte for mange tusen år siden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Siden at det svenske paret, dreiv og skravla høyt, på svensk.

    Så gikk jeg etterhvert, til en annen kasse, (enn dem).

    (Etter å ha lagt tilbake en sandwich, for jeg så etterhvert at det var egg på den.

    Noe jeg egentlig ikke pleier å spise, for jeg husker noe min far sa, på 70/80-tallet, (i min farmors hus), om at det var mye kolestrol liksom, i egg.

    Og jeg begynte også å lure på, at kvaliteten på kjølevarene ble dårligere, siden at de lå lenge i romtemperatur, i handlevogna, (på grunn av alle ‘propp-folka’ der).

    Noe sånt).

    Og da jeg kom til den andre kassa.

    Så stengte kassadama kassa, rett foran trynet på meg.

    (Mens hu sa noe på tysk.

    Noe om ‘slüssen’, vel.

    Som muligens betyr å stenge.

    Eller om det betyr at hu skulle slutte.

    Men det tviler jeg litt på.

    For klokka var bare tolv, (på formiddagen).

    Og hvem er det som går hjem så tidlig, tro.

    Eller, det kan jo være en reform, med 30 timers arbeidsdag.

    Da kan de vel gå hjem tolv.

    Eller hvem vet, hvis de jobber fra fem til tolv, hver dag.

    Så blir det syv timer.

    Og det er jo en snau norsk arbeidsdag.

    For å si det sånn.

    Eller hvis hu hadde en halvtime pause, og bruker en time på å telle kassa.

    Så blir det jo syv og en halv time, (hvis hu begynte så tidlig som klokka fem).

    Hm.

    Eller om hu jobba deltid.

    Og at noen dager jobba fra syv til tolv, (for eksempel).

    Men på OBS Triaden, så ville man nok da, ha fått en kassaleder, til å stenge kassa.

    For det er ikke så lett, for kassamedarbeideren selv, å stenge kassa, på en høvelig/ordentlig måte, (uten at kundene får bakoversveis).

    For å si det sånn.

    Ellers så kunne man, hatt vaktskifte.

    Sånn at ny kassadame satt seg, i kassa.

    Med et nytt skrin, (eller hvis det var kaos, så kunne de eventuelt bare fortsatt å slå på det samme skrinet).

    Sånn gjorde man det ofte, på OBS Triaden, i helgene, når det var lang kø.

    For å si det sånn).

    Og hvis jeg hadde behandla noen kunder sånn, (og stengt kassa rett foran trynet på dem), på OBS Triaden.

    Så hadde jeg muligens fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    På Rewe, så hadde de ikke ost og skinke-sandwicher, (i budsjett-utgave).

    Men salami og ost-sandwich var visst det store der.

    Så jeg endte opp med å kjøpe en sånn sandwich.

    (Jeg hadde ikke så mye penger å bruke i Kiel.

    Siden at jeg hadde klipt meg og siden at billett-prisene hadde gått opp, siden forrige gang.

    Så det ble til at jeg handla for det meste budsjett-varer.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom fram til kassa, så var det muligens, den samme kassadama, (ei som minner litt om Tove på Matland/OBS Triaden kanskje), som forrige gang, (det var vel i mars måned).

    Og de før meg i køen, bytta kullsyre-patron.

    (Sånn som er til brus-maskiner).

    Og da hadde kassadama, en eske, med kullsyre-patroner, på gulvet, i kassa.

    Og det har jeg aldri sett før.

    Så det var muligens noe slags tull/gateteater.

    Hm.

    Og også denne gangen, ville kassadama, ha en kopi, av min kvittering.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var også muligens noe tull.

    Hm.

    For hvorfor skal de ha kopi av kvitteringen, liksom.

    Det bryter vel mot personvernet.

    (Eller datavernet/’Datenschutz’.

    Som de sier i Tyskland).

    Og Lidl skulle ikke ha noen kopi.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har sitti i kassa, i mange år.

    Og jeg skulle aldri ha noen kopi, av folks kvitteringer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hu kassadama, (på Rewe), er muligens i mafiaen, da.

    (For å si det sånn).

    Eller det var vel forresten sånn, i Rimi.

    At vi skulle ta en kopi, (av kvitteringen), hver gang noen kjøpte et kontantkort.

    Og det var for å begrense svinn.

    For kontantkort ble ofte stjålet, av de deltidsansatte, (som ofte var russ/studenter).

    (For å si det sånn).

    Så derfor var kassamedarbeider-instruksen sånn, at man skulle ta en kopi, av kvitteringa, hver gang noen kjøpte et kontantkort, (eller en startpakke).

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens noe i den gata der, (dette på Rewe).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at kortautomaten der, (på Rewe), var dårlig/utslitt.

    For den klarte ikke å lese kortet mitt, med en gang.

    Man måtte sette kortet kjempehardt inn.

    (Viste det seg).

    Og jeg skjønte ikke hva det stod, på displayet.

    (Det stod: ‘Bitte karten’, og så et langt ord, som jeg ikke forstod).

    Så jeg måtte be kassadama om hjelp, med kortet.

    Men det var på grunn av, at kortautomaten, skulle ha vært bytta ut.

    (Vil jeg si).

    For jeg kan ikke huske, å ha hatt noen lignende problemer, med det kortet, (i andre butikker, som for eksempel Lidl eller McDonalds).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    De frikadellene, (til Lidl), er forresten ikke like bra/gode, som de til Føtex, (som de selger ferdig stekte), vil jeg si.

    Det var liksom fettklumper, (eller noe lignende), i frikadellene.

    (Noe jeg egentlig burde ha visst.

    For jeg pleide å kjøpe, noen lignende frikadeller, i England, (da jeg bodde på Azalea Lodgde, (hvor jeg bodde fra høsten 2011 til januar 2012), i Sunderland, osv.).

    Hvis ikke de var fra Aldi.

    For Aldi og Lidl hermer muligens litt etter hverandre.

    Noe sånt).

    Og den rett i koppen-suppa.

    Den trodde jeg, at kosta, cirka tre kroner.

    Men den kosta cirka ti kroner, (ifølge kvitteringa).

    Men der ble jeg litt lurt av, at de hadde labelene, _over_ varene, (på Lidl).

    (Noe jeg blogga om, i PS 25).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Ved togstasjonen, så stod det, et slags telt.

    Og det lurte jeg først på, om var noe, med valget.

    (De skulle åpenbart ha valg i Tyskland/Kiel.

    For det hang valgplakater overalt.

    Omtrent som i København, våren/sommeren 2015, (da jeg måtte leve som flaskesamler der, etter å ha rømt fra ‘lobotomi-trusler’ i Norge).

    Men etterhvert, (etter å ha sett på bildene).

    Så virker det som, at det teltet, var noe med, at Kiel havn, delte ut kofferter, (antagelig fra et cruise-skip).

    Men det har jeg ikke lest noe om.

    Og det er vel da litt rart, at det er havnen, (og ikke rederiet), som driver med dette.

    Og det ble også veldig kaos der, (da jeg dukka opp der, etter å ha gått av ferja).

    Så jeg måtte gå en omvei til McDonalds, (på grunn av ‘koffert-folk-galninger’, som skulle rekke toget).

    Så dette var muligens noe slags tull/gateteater.

    Hm.

    Jeg har ihvertfall ikke sett noe lignende, av dette før.

    (For å si det sånn).

    Men dette var kanskje noe de begynte med der, under ‘Hitler-tida’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Han treige trailersjåføren, var muligens han, som stod sammen med hu blondina, i diskoteket, (på bildet i PS 11):

    PS 39.

    Selv de billigste lugarene, på Kiel-ferja, har TV, (så man slipper å kjede seg, (hvis man har litt dårlig råd, på tilbaketuren), som på de billigste lugarene, på Stena Saga og Crown/Pearl Seaways, som noen ganger ikke engang har radio):

    PS 40.

    Denne gangen, så var jeg ikke like imponert, over ‘Ja-potetgullet’, som i Mars-måned, (for denne gangen, så fant jeg, noen flekker, på det nevnte Rewe-budsjett-potetgullet):

    PS 41.

    De billigste lugarene, på Kiel-ferja, har også, et lite kjøleskap, (selv om dette er mest for drikkevarer, det er egentlig ikke kaldt nok, til å ha matvarer i, (for kjølevarer skal oppbevares mellom pluss fire og minus en grader, lærte jeg, da jeg jobba, som Rimi-leder)):

    PS 42.

    Denne dikterstua, dro min mor og stefar meg med på, (som del av en sørlandsferie), sommeren 1979, så hva er nytt med dette, (hadde jeg nær sagt):

    PS 43.

    I Mars-måned, så var det sånn.

    At etter at jeg gikk gjennom tollen.

    Så skreik en pakkis, (som jobba som vekter/sikkerhetsvakt), til meg, noe om rotasjonsportene, (som er nymoderne/’Mars-aktige’).

    Så denne gangen, så passet jeg på, å gå ut, gjennom en rotasjonsport, som befant seg, et godt stykke unna, den nevnte ‘skrike-pakkisen’.

    Men han pakkisen, begynte likevel å skrike, (til hele ‘saueflokken’ liksom), da jeg gikk ut av ferjeterminalen.

    (For å si det sånn).

    Så det ødelegger jo nesten hele turen, dette med den gale ‘pakkis-vakten’, og de ‘mongo’ rotasjonsportene.

    (For å si det sånn).

    Det pakkisen skriker om, er vel, at rotasjonsportene, (som er Mars-aktige), må lukke seg ordentlig igjen, før neste passasjer, scanner sitt boarding-card.

    Så disse rotasjonsportene, har en dårlig patent, (må man vel si).

    Hva med å heller lage de sånn, at man ikke får scannet, før rotasjonsporten, er ordentlig lukket, (etter forrige passasjer).

    Her må det ha skjedd noe rart.

    Enten er det noe galt med rotasjonsportene, eller den skrikende pakkisen, (vil jeg si).

    Så her er det nok noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Her kan man jo gå tilbake, til sånn det var, på 70/80-tallet.

    Da var det ikke noe sånn skriking, (når man gikk av Kiel-ferja), sånn som jeg husker det.

    (Da kjørte vi forresten bil.

    Så det var kanskje ikke så rart.

    Men jeg gikk av Calais-Dover-ferja, til fots, sommeren 1985, (da jeg var på språkreise-tur til Brighton, med inkludert helgetur til Paris).

    Og da var det ingen som skreik, da jeg gikk av ferja, (jeg hadde glemt hvilket dekk/sone, som bussen stod parkert på).

    Sånn som jeg husker det.

    For da hadde jeg nok, vært mer i sjokk, da jeg etterhvert fant igjen bussen.

    Da den dreiv og kjørte ut, fra ‘kai-området’.

    Og jeg tok også Bramaer, mellom Oslo og Harwich, sommeren 1989, (og med EF språkreiser sommeren 1986).

    Og da var det heller ingen som skreik, da folk gikk av ferja.

    Sånn som jeg husker det.

    Da min far, onkel Runar og jeg, dro til Kiel, i 1979, (eller om det var i 1980).

    Så var vi inne i ferjeterminalen, (sånn som jeg husker det), for å kjøpe billetter.

    (Hvis ikke det var på Vippetangen.

    For eksempel den gangen min far, Margrethe Magnes(?) og jeg, dro til Frederikshavn).

    Og da husker jeg, at de hadde, en plakat, (med bilde av en gal hund vel), som det stod: ‘Rabies dreper’ på.

    Men den plakaten, hadde jeg nok ikke huska, hvis de hadde hatt masse skriking der.

    Da hadde jeg nok heller huska skrikinga.

    For å si det sånn).

    Og så kan man kanskje prøve å finne ut, hva som har gått galt, siden 70/80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Jeg har jo reist en del, med Stena Line og DFDS, (til Danmark), de siste årene.

    Og de har ikke, noen lignende rotasjonsporter/skriking, (ved reisens slutt).

    Så dette må muligens sies å være, noe slags galskap nesten, fra Color Line.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    På veien hjem, så gikk jeg forbi Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg tenkte da, at jeg, (som i Mars-måned), kunne ta meg en tur innom der.

    Og da var det sånn, at tilslutt, stod så mange folk, ved siden av ‘min’ PC.

    At jeg bare avbrøt ‘Bokhylla’-økten.

    (Det var en gammal gubbe, som satt seg, ved siden av meg.

    Og han trengte hjelp, av to ansatte, var det vel.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at jeg tenkte, at jeg kunne prøve å finne et ‘Fem på gaten-intervju’, med min mor, (og min lillesøster og meg), fra Østlands-Posten eller Nybrott, fra rundt midten av 70-tallet.

    Og da jeg kom bort, med bestillings-skjemaet, for disse mikrofilmene.

    Så spurte de meg, (noe de nokså nylig har begynt med vel), om jeg hadde sjekka, på denne såkalte ‘Bokhylla’.

    Og jeg forklarte, at jeg hadde søkt, på navnet.

    Men at jeg ikke visste nøyaktig hvilken dato, som det var snakk om.

    Og da er ikke den ‘Bokhylla’ helt på topp.

    Jeg forklarte at den ‘Bokhylla’ burde ha vært som Aftenposten sitt online-arkiv, (som er for Aftenposten sine abonnenter), for der kan man bla, sånn at det blir, nesten som en mikrofilm-maskin.

    Så jeg foreslo, at de kunne ha en sånn funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for denne ‘Bokhylla’-tjenesten.

    Og det var muligens da, at Nasjonalbibliotek-dama spurte meg, om jeg hadde sjekket, om disse årgangene, (av Østlands-Posten og Nybrott), var digitalisert.

    Og da spurte jeg, om det fantes for eksempel et nettsted, hvor man enkelt kunne se, hva som var digitalisert, (og lagt ut på ‘Bokhylla’), av aviser.

    Men det fantes ikke, (svarte Nasjonalbibliotek-dama).

    Man måtte gjøre noe ‘nerde-greier’, da.

    Så dette ‘Bokhylla-prosjektet’, er ikke så veldig brukervennlig, (må man vel si).

    Det er mest for forskere og ansatte ved Nasjonalbiblioteket, (som bruker dette programmet til daglig), kan det virke som.

    Men dette med ‘Bokhylla’ var vel Arbeiderpartiet/Trond Giske sin ‘våte drøm’.

    Og da skjønner man kanskje, at det ikke blir så brukervennlig.

    Når det er noe rart/’svett’/sært, med sosialister, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Det ligger vel også i navnet, at ‘Bokhylla’, nok er utviklet, med tanke på bøker.

    Og så har de bare brukt, den samme løsningen, også for aviser, (og tidsskrifter).

    Men de skulle kanskje ha laget ‘Aviskurven’ også.

    Da hadde det kanskje blitt mer brukervennlig, (og mindre ‘nerdete’), da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det kanskje er litt rart, at hvem som helst, kan sitte og søke, (fra Sodexo-kantina på Solli Plass for eksempel), i norske aviser.

    Hva var tanken bak denne ‘Bokhylla’ igjen.

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Hm.

    Er dette noe som er snik-innført, (det at alle nå kan søke, i ‘alle’ norske aviser).

    Hm.

    Selv om det er bra, for slektsforskere, osv.

    (Må man vel si).

    Selv om man ofte da må dra på biblioteket.

    Og for mange av avisene, så må man helt til Nasjonalbiblioteket, for å søke.

    Selv om det ikke er noen åpenbar grunn, (må man vel si), til at noen aviser, (som Arbeiderbladet), kan leses hjemmenfra, mens andre, kun kan leses, fra Solli Plass.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Og hva man skulle skrive, (på Bokhylla), for å sjekke, om en avis-årgang, var digitalisert.

    Det var vel, at man skulle søke, på avisnavnet.

    (Sa Nasjonalbibliotek-dama).

    Og så skulle man sjekke, om det kom opp treff.

    Men hva hvis en avis, var nevnt, i en annen avis.

    Da ville det også kommet opp treff.

    Så dette ‘trikset’, er noe som de som jobber der, kan bruke.

    Men å forklare noe så ‘keitete’, til publikum.

    Det syntes jeg, at er, lite høvelig.

    De burde heller lage noe, som er mer forstålig/intuitivt.

    Hvis det er noe for publikum.

    Så kan de ikke ha, sånne ‘Kafka-løsninger’.

    Da må det være noe, som er mulig å forstå, for både Ola og Kari Nordmann, liksom.

    Og noe som man ikke trenger, å ha jobba, på Nasjonalbiblioteket, for å forstå.

    Hvis det er sånn, at man først må søke i Bokhylla.

    Så kan de kanskje legge, en bruksanvisning, for dette, ved mikrofilm-arkivet.

    Sånn at man slipper å se dum ut, (og få kjeft/måtte krangle), når man vil ha, sine mikrofilmer, (noe man kunne be om, uten noe om og men, i 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England), husker jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Nå søkte jeg mer om dette, på Google.

    Og bøkene har fått ‘Bokhylla’.

    Men det er visst også noe som kalles: ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Og det inkluderer også bøker.

    Så bøkene har fått sin egen bokhylle.

    Men avisene har ikke fått sin egen aviskurv.

    Så det er kanskje litt rart.

    Det digitale nasjonalbiblioteket, er nok bygget opp, rundt samme lest, som Bokhylla.no.

    (Kan det virke som).

    Så her virker det som, at de har utviklet noe, for bøker.

    Og så har de ‘plutselig’ bestemt seg for, at vi hiver alt inn, i Bokhylla, liksom.

    Så de har muligens tatt en ‘spansk en’.

    Og da skjønner man, at det ikke blir enkelt, å finne ut, hva som er digitalisert, av aviser.

    For bøker så er det greit.

    Enten er boka digitalisert, eller ikke.

    Men for aviser, så finnes det, så mange utgaver.

    Og det er ikke intuitivt, hvordan man skal finne ut, hva som er digitalisert, (vil jeg si).

    Det er kanskje naturlig, for en biblotekar, å søke på navnet til en bok, og så se, hvor mange versjoner, av denne boken, som er digitalisert.

    Og så vil de kanskje søke, på navnet, til avisen, for å finne ut, hvor mange utgaver, av avisen, som er digitalisert.

    Men da vil de få så mange treff, (siden at aviser gis ut hver dag osv.).

    Så det ville kanskje ha vært fornuftig, å presentert dette, på en mer oversiktlig måte, (for aviser).

    Hvis man abonnerer på Aftenposten.

    Så står det, i deres arkiv.

    At man kan søke i alle avisene, som er utgitt, fra den og den datoen, til den og den datoen.

    Dette kommer opp, før man søker.

    Men noe sånt, har ikke ‘Bokhylla’, (eller om man skal si ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Så kanskje avisene fortjener, å få sin ‘Aviskurv’.

    Siden at bøkene, har fått sin ‘Bokhylla’.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Det er mulig at Aftenposten, først hadde det sånn, at de siste 50 år, var digitalisert.

    (For å si det sånn).

    Og så de siste 100 år, liksom.

    (For å ta et eksempel).

    Men på det digitale nasjonalbiblioteket.

    Så er det ikke sånn de digitaliserer.

    Det er ikke så greit, liksom.

    For Nasjonalbiblioteket, har ofte hull, i det de digitaliserer.

    De digitaliserer litt fra 1800-tallet, liksom.

    Og så litt fra 90-tallet.

    Men så glemmer de 80-tallet og 70-tallet osv., (kan det virke som).

    Så det er liksom ikke noe plan, over det.

    Det er mulig, at det sitter en hær, av ungdomsskole-elever, et sted, og digitaliserer, (muligens i Mo i Rana).

    (Hva vet jeg).

    Og disse klarer visst ikke, å digitalisere avisene, på kronologisk vis, da.

    (For å si det sånn).

    Så man må si, at det er noe surr, som disse driver med, (med sine hull osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    For eksempel, når man skal låne en mikrofilm.

    (Noe Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket, for å gjøre, i 2014.

    Da jeg prøvde å finne mine resultater, fra Osloløpet, (i 1993), et eller annet sted).

    Da finnes det, et kartotek, hvor det står, (på diverse kartotek-kort), hvilke avis-årganger, som finnes, på mikrofilm.

    Men på det digitale Nasjonalbiblioteket.

    Så finnes det ikke, noe digitalt kartotek, liksom.

    (Hvor det står hvilke avis-årganger, som er digitalisert og publisert).

    Så her burde man hatt, en slags lignende, kartotek-funksjon, (som for ‘vanlig’ mikrofilm).

    For her har vi fått et digitalt arkiv, som tar over, for mikrofilm-arkivet.

    Og da bør det arkivet, være bygget opp, fra mikrofilm-arkivet, (vil jeg si).

    Sånn at folk som er vant til å bruke mikrofilm-arkivet, kjenner seg igjen.

    (For det er de som først og fremst, vil bruke, dette digitale arkivet.

    Må man vel si).

    Selv om dette nye arkivet, har en søkefunksjon, som jo ikke det gamle mikrofilm-arkivet hadde.

    Men det var ihvertfall det vi lærte, på NHI.

    At når vi skulle utvikle nye systemer.

    Så burde vi se på det gamle systemet, og så liksom digitalisere det, (etter å ha snakket med brukerne, om hvordan de vil ha systemet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Det er også sånn, at hvis man vil låne en mikrofilm.

    Så må man skrive navn og adresse, på et skjema.

    Men hvis man vil lese den samme avisen/avis-årgangen digitalt.

    Så kan man bare sette seg, i kantina, (selv om den nå pusses opp), og søke.

    (Fra sin egen laptop.

    Uten å logge seg inn, med bibliotek-kort/nummer, eller noe lignende).

    Så da kan man kanskje lure på, hva grunnen var, til at man måtte skrive navn og adresse, (for å låne mikrofilm).

    Det var kanskje i tilfelle, at mikrofilmer ble borte.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Nå så jeg, på det digitale nasjonalbibliotek igjen.

    Og de har noe som heter: ‘Søk etter avisnavn’.

    (I en ‘side-bar’).

    Men øverst så har de også et søkefelt, (hvor det står: ‘Søk i nettbiblioteket’).

    Og det er mulig at jeg har gått via Bokhylla ofte, og derfor ikke sett dette søkefeltet, i side-baren.

    (Som ikke har noen forståelig overskift, som: ‘Kartotek’.

    For å si det sånn).

    Og da er vel dette som et slags kartotek å regne, nesten.

    Men nettsiden er kanskje litt ustrukturert/uoversiktlig.

    Og det at de har bøker to steder, (i Bokhylla.no og på det digitale nasjonalbibliotek).

    Det blir vel dobbelt-arbeid, (for å fleipe litt).

    At de har laget to nettsteder, til å ha bøker i.

    Hvorfor brukte de så mye penger, på å utvikle Bokhylla, hvis de hadde det digitale nasjonalbibliotek, fra før.

    (For å fleipe litt).

    Og media, (og politikerne), har også hypet Bokhylla.

    Men Det digitale nasjonalbibliotek har ikke hatt noe lignende, enkelt navn.

    Så her er det ikke så lett, å få oversikten.

    Så dette blir litt russisk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Det er mulig, at de etterhvert, har bytta navn, på den digitale nasjonalbibliotek, til: ‘Nettbiblioteket’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 53.

    Det er også sånn, at på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, sin forside.

    Så står det bare: ‘Søk i nettbiblioteket’.

    Det står ikke: ‘Gå til nettbiblioteket’.

    Så man blir vant til å bruke nettbiblioteket, som Google, liksom.

    (Det legges opp til det).

    Og at man da skal bruke nettbiblioteket, på noen annen måte.

    (Ved å sjekke i en sidebar, (etter at man har fått opp resultatene fra et søk, som man synes er interessant, i ‘hoved-vinduet’), om hvilke aviser, som er digitalisert, (og som er inkludert i søket)).

    Det blir som noe de gjemmer litt da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 54.

    Det er også sånn, at den nevnte sidebaren, (hvor man kan se hvilke aviser, (eller ‘objekter’ som Nasjonalbiblioteket kaller dem), som er digitalisert).

    Hvis den sidebaren, hadde vært en person.

    Så ville det vært han, fra ‘Two and a Half Men’, som fikk et piano i huet, liksom.

    For den sidebaren virker liksom, litt flatklemt.

    Uten noe særlig luft, mellom ‘gadgets-ene’/funksjonene.

    Og overskrifter er fraværende.

    Når man har så mange funksjoner/gadgets, i en sidebar, (uten overskrifter).

    Så blir det litt ustrukturert og uoversiktlig, (eller om man skal si ‘russisk’).

    (For å si det sånn).

    De kunne kanskje hatt det sånn, at søkeresultatene kom opp, på en ny side.

    (For eksempel).

    Da kunne man ha fått ‘Aviskurven’, til å se, mer strukturert/oversiktlig ut.

    Men det er bare et eksempel, (på noe man _kunne gjort_, på en annen måte).

    Det å utvikle et sånt nettsted, (eller om man skal si _system_), er en lang prosess, hvor man må involvere brukerne, osv.

    Så jeg ville nok brukt litt tid, på å utvikle, et sånt nettsted.

    Så det er ikke sånn, at jeg har en fasit-løsning, på lur, (for å si det sånn).

    Men det er en del rare ting, å sette fingeren på.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Det ser forresten ut som, at Nasjonalbiblioteket bruker ‘frames’, på den nevnte sidebaren.

    (De har ihvertfall en scroll-bar, på side-baren).

    Og da hadde det kanskje vært bedre, å bruke for eksempel ‘float’.

    For ‘frames’, (og flere scroll-barer, på en nettside), blir liksom litt sånn 1995, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Navnet ‘Bokhylla’ har blitt hypet av media og politikerne.

    Men det virker som at Nasjonalbiblioteket har gått bort fra, å bruke, dette navnet.

    (For man blir sendt til NB.no, når man prøver å gå til Bokhylla.no).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 57.

    Her kan man se, at man nevner bøkene to ganger, i 2012, (men det er nok mye snakk om, de samme bøkene, hvis jeg skulle tippe):

    https://nrkbeta.no/2012/10/11/lanserte-nye-bokhylla-no/

    PS 58.

    Så i 2012, så brukte de navnene ‘Bokhylla’ og ‘Det digitale nasjonalbiblioteket’.

    Mens i ‘våre dager’, så sier man visst: ‘Nettbiblioteket’.

    (Noe sånt).

    Og dette kan muligens være politisk.

    At Solberg-regjeringen(e), prøver å få bort, de gamle ‘AP-navnene’.

    (Noe sånt).

    Selv om det er en kommunist/RV-politiker, (Aslak Sira Myhre), som er direktør, på Nasjonalbiblioteket.

    Så det er mulig, at han likevel blir overstyrt, av Høyre-folka.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Bokhylla er visst også, en avtale, mellom Nasjonalbiblioteket/kulturdepartementet og forlagsbransjen/Kopinor.

    Om at Nasjonalbiblioteket kan publisere alle norske bøker, (etter et visst antall år), digitalt.

    Og nettsidene som brukes, for å vise bøker/aviser/tidsskrifter, er jo å regne, som et slags ‘skin’, for det digitaliserte materialet, (må man vel si).

    Så det er jo fortsatt muligheter, for å endre måten, som man presenterer dette materialet på.

    (For å si det sånn).

    Så derfor kunne man nok ha laget, en funksjon, som simulerte en mikrofilm-maskin, for eksempel.

    Men det er kanskje best, å snakke, med de som bruker systemet først.

    Og finne ut hvordan de vil ha det.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dalai Lama var i Oslo, i desember 1989, for å motta fredsprisen. Og da hadde Laila Johansen løpt bort til Dalai Lama, for å få en autograf. Og så var det feil munk. Og så hadde hu møtt meg, på Radio 1 Club, noen uker seinere, (muligens etter å ha farga håret mørkere)

    PS.

    Det er forresten mulig, at det var et par år tidligere, at Laila Johansen løp bort, til feil munk, i Dalai Lama sitt følge, (for å be om en autograf).

    For Dalai Lama var muligens i Norge, også tidligere på 80-tallet.

    (Mener jeg vagt å huske).

    Det var ganske høy musikk, på det diskoteket, (Radio 1 Club).

    Så det er mulig at jeg ikke fikk med meg hele historien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dama til Morgan Lunde har visst sveket han, (kan det virke som). Noe sånt

  • Mer om foreldrene til Diderik Beichmann, (tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’). Fra Nationen 31. august 1948

    PS.

    Her er mer om disse, (fra Aftenposten 15. desember 1995):

    PS 2.

    Faren til Diderik Beichmann var sysselmann på Svalbard, mellom 1970 og 1974, (fra Svalbardposten 3. juli 2009):

    PS 3.

    Mer om faren til Diderik Beichmann, (fra Aftenposten 7. februar 2002):

    PS 4.

    Diderik Beichmann sin farfar Johan, bar kong Haakon sitt slep, under hans kongekroning, (i Nidarosdomen):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Beichmann

    PS 5.

    Diderik Beichmann hadde visst en dødfødt datter, (storesøsteren til Joakim Nikolai):

    PS 6.

    Diderik Beichmann var kjent for å oversette amerikanske sanger til ‘grautmål’, (i radikale aviser):

    PS 7.

    Litteratur-studina, (som var med å møte Morgan Lunde, (noe jeg blogget om i går)), var fan av Kristoffer Joner, og Diderik Beichmann ligner vel her litt på en ung Kristoffer Joner, (fra Dagbladet 1. november 1969):

    PS 8.

    Mer om farfaren til Diderik Beichmann, (fra Nationen 12. februar 1966):

    PS 9.

    Dødfødte Nanna sin lillebror blir her kalt Joakim Nikolay, men seinere endres det vel til Joakim Nikolai, (fra Aftenposten 26. juli 1994):

    PS 10.

    Her er mer om dette, (fra Sunnmørsposten 30. august 2004):

    PS 11.

    Her kan man se Diderik Beichmann sin lillesøster Mona Engvig, (fra Fosna-Folket 13. august 2010):

    PS 12.

    Diderik Beichmann sin lillesøster har saksøkt Kunnskapsdepartementet, (fra Dagbladet 2. november 2006):

    PS 13.

    Beichmann-slekten kommer visst opprinnelig fra Danmark, (selv om noen kanskje vil si at navnet har en litt tysk klang):

    https://snl.no/Beichmann