Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så var det sånn, at min farmor Ågot Mogan Olsen sa, på 70/80-tallet.
At hennes slekt, hadde bodd i Canada, på den tida, som det bare fantes indianere der.
(Noe sånt).
Så jeg har lurt på, om min oldemors onkel/fosterfar Gullik Gullikson (som var gift med Aase Levorsdatter) fant ei norrøn jente (min farmors mor) i Amerika.
Og også den viking-skatten.
Og at han seinere har latt som, at den skatten var fra Numedal.
Hm.
Min tippoldemor (Jøran Gulleksdotter) var visst nærmere 50 år, da min oldemor ble født.
Så det høres kanskje litt usannsynlig ut.
(Må man vel si).
Så her kan man kanskje lure litt.
(For å si det sånn).
Og som jeg blogget om, for noen dager/uker siden.
Så stammet visst Lenape-indianerne, fra vikingene på Grønland (det vil si de fra Vestbygda i nord).
(Selv om det vel også stod, at de var en av Israels tapte stammer.
Så da har kanskje de vikingene (på Grønland) blitt jøder, da.
Han fortalte meg, en julaften, på første halvdel av 80-tallet.
At han (og hans kamerater) ble kalt: ‘Pruppen-indianerne’.
(‘Pruppen’ var kallenavnet til onkel Runar.
Og det var fordi at han hadde sluppet en prupp (fjert) en gang, sa han (når jeg spurte).
Og Runar markerte dette (den samme julekvelden) ved å reise seg opp, og så stille seg i et hjørne av stua (like ved spisestue-bordet, som vi satt ved) og slippe en lydlys fjert.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Runar sin eldste sønn (min fetter) Ove.
Han sa en gang (på 80-tallet) at jeg var Manitou (mens min farmor satt ved det samme bordet som oss) husker jeg.
Og min farmor sa (på slutten av 70-tallet) at indianerne hadde vært så slemme (i Canada).
De gravde ned folk, sånn at bare hue stakk opp.
(Sa min farmor).
Og jeg (som da var 9-10 år gammel) sa da, at man kunne vel bare grave opp disse igjen, sånn at de ikke døde.
Men da svarte ikke min farmor noe.
(Husker jeg).
Hu bare satt og så alvorlig ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er jo også sånn.
At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
Han har et veldig norsk/norrønt navn.
Selv om han ikke har en eneste norrøn gen i seg.
(For å si det sånn).
Han er hundre prosent koreaner.
(Eller kineser.
Som litt bondske/dumme folk, kalte Øystein, på 80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Øystein sin adoptivmor Reidun Andersen f. Zachariassen.
Hu var jo barnebarn, av min oldemor Bergit Mogan.
(Reidun sin mor var Bergit sin datter Ingeborg.
Som var min farmor Ågot sin lillesøster.
For å si det sånn).
Og det at hu Reidun ga sin adoptiv-sønn Øystein et norrønt navn (selv om han er koreaner).
Det kan kanskje ha vært på grunn av, dette med indianerne, da.
At det kanskje var litt indianer, i min farmor (og hennes mor Bergit).
Selv om min farmor het Ågot og ikke Pochahontas, liksom.
(For å si det sånn).
Min farmor hadde brune øyne.
(Husker jeg).
Så da var hu nok ikke _så_ norsk/norrøn.
Selv om de brune øynene kanskje kan være noe, etter noen tatere (eller noe lignende) fra Flesberg.
For min farmors far Nils Mogan.
Han var direkte etterkommer etter Spellemanns-Ingeborg.
Og hu var fra en kjente spellemanns-slekt, i Flesberg/Numedal.
Og spellemenn, de kan vel kansje ha vært tatere ofte (hvis jeg skulle tippe).
De som var kjempe-norske, var kanskje for opptatt av gårdsdrift osv., til å jobbe som spellemenn.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Som jeg nevner i det øverste PS-et.
Så lå Vestbygda (på Grønland) i nord.
Vikingene trodde visst at de dro vestover, dess lenger bort fra Norge/Island, som de seilte.
Men Vestbygda ligger nesten rett nord, for Østbygda.
(Vestbygda ligger litt vest for Østbygda.
Men mye lenger nord.
For å si det sånn).
Og Østbygda het egentlig (på gammelnorsk) Austerbygd.
(Noe sånt).
Og Østbygda lå cirka, på Grønlands sydspiss.
Og britene osv. ble visst så vant med (fra kart) at Austerbygd (på latin muligens) betydde sør.
Så Australia er faktisk oppkalt etter Østbygda (på Grønland).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Noen mener at vikingene ble del av indianer-stammen mandanene:
Det kan muligens ha vært sånn, at de fra Vestbygda ble med i Lenape-stammen, mens de som dro for å lete etter dem (ledet av Tysnes/Onarheim-høvding Pål Knutsson) ble med i Mandan-stammen:
Det var jo sånn, at min far (Arne Mogan Olsen) ble stjålet av tenårings-gutten Jan Snoghøj (og hans mor Haldis Humblen og yngre halvsøster Christell Humblen) våren 1980.
(Og de stjal også min lillesøster Pia (fra min mor i Larvik) et par år seinere).
Og Haldis Humblen (og Jan og Christell) er fra Tysnes (og de er vel fra Onarheim-slekten, på Haldis sin mor sin side).
Så det er mulig, at de liksom skal hevne det, at Pål Knutsson ikke kom tilbake fra Amerika.
Og så mener de, at de fra Vestbyda, drepte de fra Tysnes, i Amerika.
(Noe sånt).
Og isåfall, så er vel de fra Vestbygda med i Mandan-stammen.
Og så drepte de kanskje de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) fordi at de ikke ville bli funnet/kristnet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det kan også være sånn, at de blonde i Mandan-stammen.
Kan ha vært de som ble glemt igjen i Markland (som hadde blitt hedninger) på midten av 1300-tallet (nevnt i PS 4).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan også ha vært sånn, at Kensington-runesteinen (som nevner en norsk/gøtalandsk ekspedisjon i Amerika) var falsk.
Og at Pål Knutsson aldri dro til Grønland/Amerika (selv om kongen ba han).
For svartedauen kom, og det finnes ikke så mye informasjon, om hva som hendte.
Og så kan kanskje min far (som noen ganger ble olm, på julaften, når han hadde drukket).
Han er kanskje etterkommer, av de fra Vestbygda (på morssida).
Og så er han sur, fordi at de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) ikke fant dem.
Det er visst også sånn, at den plassen i Amerika hvor min oldemor (Birgit Mogan) og hennes fosterforeldre (Gullik Gullikson og Aase Levorsdotter) bodde.
(North Dakota).
Det er det samme stedet, hvor Mandan-indianerne nå holder til.
Lene Andersen ble nemlig mobba for (på Sande videregående).
At hu hadde en typisk rånebil.
Nemlig en hvit Opel Manta (med masse sølvfargede lister, osv.).
Men det var fordi, at hu hadde vunnet en bil (i et lotteri) da hu var lita (forklarte Lene).
Og så hadde de solgt bilen, og satt pengene inn på en konto, som hu skulle få, når hu ble atten.
Men Lene forklarte ikke, at det var den _gamle_ bilen, som ble solgt.
Og det var også sånn, at faren hennes døde, det samme skoleåret.
(Noe sånt).
Og likevel så var det sånn, at det var Lene som arrangerte den siste klassefesten (i huset deres, ved Berger kirke).
(Husker jeg).
Og min lillesøster Pia sa at det var sånn.
At Lene Andresen ikke syntes at det gjorde noe, at faren døde.
For hu pleide alltid å kle seg i svart, uansett.
(Noe som var nytt for meg, som hadde gått i klassen hennes, i mange år.
Men det er mulig at hu hadde et svart plagg eller to (blant alle de hvite osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som vår tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm opplyste meg om (på Facebook) for en del år siden.
Så ble Lene Andersen gift med en som het Vegard Delsbekk.
Og så separerte hu seg fra han.
Og så kjørte han seg ihjel.
Og så har Lene Andersen gifta seg på nytt, med en Yngve Høydahl.
(Noe sånt).
Og de har visst to flotte døtre (hvis ikke det er Vegard Delsbekk sine døtre).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Den yngste dattera går visst på universitet i England:
PS 5.
Vegard Delsbekk døde visst i 1999 (ifølge DT/BB 8. juli 1999) så den yngste dattera er nok ikke hans (men om han muligens kan være faren til den eldste dattera, det tørr jeg ikke å si noe sikkert om):
Dattera til de her ville kanskje fått mørkere hår, selv om Lene Andersen er veldig blond, så det er kanskje vanskelig å si sikkert (fra Fremtiden 15. oktober 1996):
Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.
At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.
(Noe sånt).
Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.
Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.
(Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).
Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.
At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):
At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.
Og en gang i 1995.
(Må det vel ha vært).
Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.
(Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.
Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).
Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.
Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.
Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.
Noe sånt.
Og det var det samme, sommeren 1994.
Da ble jeg tredje-leder.
For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.
Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.
For å si det sånn).
Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.
Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.
(Vil jeg si).
Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).
Og hu var så godt som flat-brysta.
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.
For å si det sånn).
Og ikke nok med det.
Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).
Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).
(Noe sånt).
Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.
Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).
Og da var det sånn.
At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).
Hu snuste liksom inn snørra si.
Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).
Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.
Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.
Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.
Og på toppen av dette.
Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.
(Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).
Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.
For å si det sånn).
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.
Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).
Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.
(Noe sånt).
Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.
(Eller noe i den duren).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var forresten sånn.
At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.
Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).
Og da dro vi på Valentinos.
(Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).
Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).
For å si det sånn).
Og da var Marianne Hansen der (blant annet).
(Husker jeg).
Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.
Og Pia ble sur.
(Sånn som jeg husker det).
Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.
For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.
Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.
Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.
Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.
(For å si det sånn).
Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.
Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).
Og Marianne spurte Axel, om noe.
Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).
Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).
(For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.
Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):
PS 6.
Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.
Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.
Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):
Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.
(På 90-tallet).
Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.
Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.
Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.
Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):
At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).
For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
