johncons

Stikkord: Bøler

  • På onsdag, så dro jeg på en Danmarkstur, med Crown Seaways. Og da så jeg på TV. Og Fredrik Skavlan hadde visst laget en tegneserie som het: ‘Kølle og Kveite’ i lag med en ‘venn’. Og min ‘bimbo-kusine’ Heidi mente (på 90-tallet) at da var man homo, hvis man hadde en venn/venninne. Noe sånt

    https://www.klartale.no/kultur/2015/01/20/skavlan-tegninger-i-pondus/

    PS.

    Det er forresten mulig, at Skavlan sin ‘venn’ Mikkel Ohrvik kjenner min lillesøster Pia.

    For Ohrvik har visst en sønn, med utviklingshemmede.

    Og min lillesøster Pia jobber (som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemming.

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at Thomas Seltzer apet meg (jeg synes at det virka litt som, at han kopierte min klesstil og frisyre, fra 90-tallet) da han snakka om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet.

    Og så har kanskje Jenny Skavlan apet min lillesøster Pia.

    (Av en eller annen åndssvak grunn).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og så har muligens den tidligere Kringkastingsråd-sekretæren Erik Berg-Hansen apet min yngre ‘sluske-stesøster’ Christell (som morfaren til, jobbet som veiarbeider-slusk, i sin tid).

    For han nektet å gi meg erstatning, selv om NRK sine advokater, hadde bestemt, at jeg skulle få det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har muligens fått corona igjen.

    Det riktige skulle visst være, at Mikkel Ohrvik har en bekjent (Jørn H. Eriksen) som har en sønn (Tobias) som er utviklingshemmet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://sosialterapi.no/wp-content/uploads/Private-initiativ-boliger-LBL-42.pdf

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Da det Tweet4Tweet-programmet, hvor de snakker om meg, var på TV.

    Så bodde jeg, i England.

    (Jeg bodde der, fra 2004 til 2014.

    Og TV-programmet overfor, ble vist, i 2012.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte se dette programmet, på YouTube.

    Og jeg hadde ikke sett de foregående programmene, i denne TV-serien.

    Så jeg har brukt lang tid, på å liksom fordøye dette TV-programmet.

    For på den tida (i 2012) så visste jeg ikke hvem Thomas Seltzer var engang.

    Selv om jeg er veldig musikk-interessert.

    Men jeg syntes ærlig talt, at bandet Turboneger (hvor Thomas Seltzer var medlem, selv om han vel levde litt i skyggen, av Hank von Helvete).

    Jeg syntes ærlig talt, at det bandet, var et slags oppskrytt møkkaband.

    Jeg skjønte ærlig talt ikke, hva det var, med det bandet.

    (Når jeg hørte Turboneger (eller Turbonegro som de også blir kalt) på radio, på andre halvdel av 90-tallet (da jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Så tenkte jeg: ‘Hva er dette for noe dritt’ (husker jeg).

    Noe sånt).

    Men jeg har seinere funnet ut, at det var deres homo-image (og ikke deres musikk) som var hemmeligheten, bak deres suksess.

    De fikk masse homofile fans, som startet fancluben: ‘Turbojugend’, osv.

    Så det var litt som med bandet Kiss, at kostymene osv., var det viktige.

    Selv om Kiss sin musikk, vel hadde sine stunder.

    Men når det gjeldet Turboneger sin musikk, så må man lete lenge, etter høydepunktene.

    (Vil jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg flytta til Oslo (høsten 1989).

    Så hadde ‘alle’ i Oslo Janco kabel-TV.

    (Noe sånt).

    Og en av gratis-kanalene på Janco, det var MTV (husker jeg).

    Men noen måneder etter at jeg var ferdig med militæret (sommeren 1993).

    Så slutta Janco, å ha MTV, som gratis-kanal.

    (Av en eller annen grunn).

    Ellers hadde jeg kanskje sett/hørt mer, av Turboneger.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    For det bandet egnet seg kanskje bedre på TV (enn på radio).

    (Med sine spesielle kostymer, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at Thomas Seltzer dreit meg ut på TV (og han har også skrevet noe piss om meg, i sin bok: ‘Amerikansk Karmageddon’) så har jeg hørt litt mer på Turbonegro, og dette synes jeg at er det nærmeste de har en kul sang (selv om jeg ikke orker/ønsker, å ha den sangen, på min Chromecast/MP4-playlist, for å si det sånn):

    PS 9.

    Det var kanskje litt rart.

    At en musiker (Thomas Seltzer) dreit meg ut, på TV (i 2012).

    Etter at jeg hadde hatt en musiker (Autopulver-vokalist Dag Anders Rougseth) som studiekamerat, på HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004.

    (Hamar-karen Rougseth, elget seg innpå meg (må jeg si) den første dagen der, på HiO IU.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og Rougseth (som ønsket å gå gjennom Bachelor-programmet, uten å lære seg programming).

    Han tok opp, i en fullsatt datasal der, angående hva jeg skulle gjøre, hvis jeg måtte lage et nettsted.

    (Siden at jeg spesialiserte meg, på Java-programmering (siden at det var arbeidsdeling, på HiO IU).

    Og Rougseth (som alltid skulle være leder, selv om jeg hadde ti års leder-erfaring, fra dagligvarebransjen/Rimi) ga meg i oppgave, å skrive innhold (om midi-filer) på den første webdesign-oppgaven).

    Og derfor begynte jeg litt med webdesign, etter at jeg slutta, på Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign, høsten 2006.

    Og det var sånn, at jeg tilfeldigvis leste om, på nettet, at folk i Norge savnet Isbre Mint-dropsene.

    Og det var også sånn, at jeg tilfeldigvis så, i en butikk som het Home Bargains, at de solgte et slag engelsk Isbre Mint (som lå ved siden av Nidar sin påske-marsipan, noe jeg ble litt frika ut av) som het Glacier Mints, for en billig penge.

    Og det at disse sukkertøyene var billige.

    Det betyr ikke, at de hadde dårlig kvalitet.

    For nesten alt i England, er mye billigere, enn i Norge.

    (Bortsett fra strøm-prisene, husleie/bolig-prisene i London, tog-billettene og bank/overtrekks-gebyrene.

    Noe sånt).

    Det var vel heller sånn, at det var Glacier Mints (fra Fox’s Confectonary) som var originalen.

    Og så var Isbre Mint kopien.

    (For å si det sånn).

    Og så tenkte jeg, at kanskje jeg kan selge disse dropsene, på QXL.

    (For jeg prøvde å få nok penger, til å dra til Norge, og snakke med Kripos.

    Om hvorfor de ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg, i Kvelde, i 2005.

    Og det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, før det igjen.

    Var det vel).

    Men QXL nekta, å la meg selge varer hos dem.

    De lot som at jeg var en skummel utlending, som skulle lure nordmenn.

    Så de forlangte ‘utlending-depositum’ av meg, selv om jeg er norsk statsborger.

    Og da ble det mye billigere, å starte en nettbutikk selv.

    (Noe jeg har blogget om).

    Men denne nettbutikken, ble med en gang hacket, av tyrkiske hackere.

    (For de nerdene som hadde laget osCommerce.

    De hadde lagt igjen noen bakdører, som hackere kunne benytte seg av, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og derfor bestemte jeg meg, for å bruke teoriene til en amerikansk foreleser (Harry Erwin) ved University of Sunderland (jeg fulgte en god del av forelesningene i faget E-Commerce, før jeg måtte avbryte studiene, av grunner jeg har nevnt, i Min Bok 6).

    Og dette var egentlig snakk om noe som gikk på operativ-systemer.

    (At Linux sin kjerne, er mye mindre, enn Windows sin kjerne.

    Og derfor er det enklere, å forsvare en Linux-computer (som er tilkoblet nettet) enn å forsvare en Windows-computer.

    For å si det sånn).

    Og jeg bestemte meg da, for å prøve å galvanisere nettbutikken.

    Og jeg sendte derfor kundene rett til PayPal (som Seltzer gjorde et poeng av, i det nevnte Tweet4Tweet-programmet).

    Men det var for å kutte ned på ting (les: Nerde-løsninger) som kunne hackes, i etterkant av det nevnte hacker-angrepet.

    (Og det var også sånn, at web-hotellet-firmaet One, lot noen kapre min konto, gjennom upålitelige/muslimske ansatte (eller noe i den duren).

    For å si det sånn.

    Så jeg måtte bytte til en mer seriøs shell-leverandør (må man vel kalle de).

    Nemlig amerikanske SpexHost).

    Og da var det sånn, at jeg innrømmer, at nettbutikken kanskje ikke så like bra ut, som de beste nettbutikkene ser ut nå.

    Men dette var i 2012.

    Og etter dette TV-programmet.

    Så jobbet jeg mye med designen, på Godtebutikken.net/Posegodt.

    Og jeg tok også et par webdesign-kurs hjemmefra.

    (Når HTML5/CSS3 kom, osv.

    For å si det sånn).

    Så jeg har brukt mye av det jeg da lærte, når jeg har laget mitt nettstedet johncons-web (jeg begynte å re-designe det, i 2016).

    Og fra min tid som Rimi-butikksjef.

    Så er jeg vant til å tenke sånn.

    At det kundene ønsker, er at butikken er åpen.

    (Selv om man driver med de og de prosjektene.

    For å si det sånn).

    Så hvis jeg har jobba med nettbutikken, så har jeg pleid å gjøre det om natta (når folk sover).

    Og jeg har satt det at nettbutikken skal være i drift, i høysetet.

    Og så har jeg tatt det, med å få til en kulere design, etterhvert.

    Denne nettbutikken var aldri en heltidsjobb (selv om jeg har/hadde håp om at det skulle bli det).

    Men det var bare, som en slags service, for de som savnet Isbre Mint-en, osv.

    Og det godteriet (Glacier Mints/Isbre Mint) inneholder sukker.

    Og med den moten som er nå (at alle skal være kjempe-slanke hele tida).

    Så er det nok sukkerfrie godterier, som er mest på moten (i Norge).

    (Selv om jeg synes at det bedre, å spise naturlige godterier, som Isbre Mint.

    Og så kan man heller være litt mer aktiv kanskje.

    Enn at man skal få i seg kunstige søtningsstoffer (som de kanskje ikke er forsket nok på) som Aspartam og Stevia.

    For å si det sånn).

    Men det er mulig, at Posegodt har livets rett, som en UK-export-shop, som selger engelsk godteri (og amerikansk godteri (som er full-distribuert i England) som m&m’s) til hele verden.

    (For i Norge, så er det sånn.

    At Erna Solberg, har laget noe helt merkelige endringer, når det gjelder tollfri-grensen.

    Den var på 200 kroner.

    (Da jeg dreiv nettbutikk.

    Noe jeg gjorde fra 2010 til 2014).

    Og så skulle de fjerne toll-grensen helt (sånn at nordmenn kunne handle så mye de ville, uten å betale toll/avgifter).

    Men så gjorde de plutselig det motsatte.

    De gjorde det sånn, at man nå må betale toll/avgifter, fra første krone (ihvertfall på spiselige varer, som godteri).

    Så Erna Solberg har ødelagt enda mer, for den nettbutikken (etter at Thomas Seltzer og tyrkerne/muslimene/Taliban begynte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    I 2007, så la jeg tilfeldigvis merke til, at en travel og trang matbutikk (Home Bargains) i Liverpool sentrum, solgte Nidar sin påskemarsipan (etter endt sesong i Norge) og dette ble jeg litt frika ut av (jeg lurte på om det var noen ugler i mosen) så jeg postet om dette på Facebook (og neste gang jeg kikka i den hylla, så så jeg at de også solgte kjempebillige Isbre Mint (Glacier Mints) antagelig fordi at de kjøpte inn denne varen i paller, som de så hadde stående, ute på lageret):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002283051560&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3

    PS 11.

    Home Bargains betyr jo noe lignende, av: ‘Røverkjøp til hjemmet’.

    (Noe sånt).

    Så der passer det kanskje, med både rest-partier av norsk påskemarsipan.

    Og super-billige Isbre Mint/Glacier Mints.

    (Som kanskje er så billige, fordi at britiske bønder, sliter litt, når det gjelder å bli kvitt sin sukker-roe-produksjon.

    På grunn av den nevnte moten, som går ut på, at alle skal være kjempe-slanke hele tida.

    For å si det sånn.

    Det er mulig at britene subsidierer sukker-produksjonen sin (på en aller annen måte).

    Sånn at de er sjøl-berga, i tilfelle av en krig/krise.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Home Bargains er forresten, en kjempestor kjede (eiet/grunnlagt av Morris-familien) med flere hundre butikker.

    Og det er muligens sånn, at de kan selge Isbre Mint (Glacier Mints) veldig billig.

    Siden at de kanskje bestiller, en lastebil (eller trailer) av gangen.

    (Av disse dropsene.

    Som tidligere ble laget i Leicester (var det vel).

    Selv om Fox’s Confectonery visst seinere har blitt kjøpt opp, av blant annet Tangerine (som hadde en fabrikk (og et fabrikk-utsalg) like ved Rufford Road/Fairfield (i Liverpool) hvor jeg bodde, vinteren/våren 2012).

    Og nå er de visst eiet, av det irske firmaet Valeo Foods (som selv har blitt kjøpt opp, av det amerikanske firmaet Bain Capital).

    Noe sånt).

    Og så har de muligens disse pallene stående, på et slags distribusjons-lager.

    (Et eller annet sted.

    Muligens i Liverpool/Merseyside-området.

    Hvor Morris-familien er fra).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Det var sånn, at det var billigere, å kjøpe Glacier Mints, på Home Bargains (enn å få de levert direkte fra fabrikken):

    PS 13.

    England er ikke et høykost-land, så man fikk ikke så høy sosialstøtte, og jeg ønsket ikke å leve av bare Isbre-mint, i fjorten dager, liksom.

    Men Fox’s Confectionery (som nå er en del av Valeo Foods) ga meg det rådet, at jeg også kunne kjøpe disse sukkertøyene, på en cash and carry-butikk (og da regner jeg med, at de mente, for eksempel Home Bargains).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det var også sånn, at jeg så på et annet TV-program, på denne ferje-turen.

    (Jeg hadde en sånn ‘tuske-lugar’, som jeg har blogget om flere ganger tidligere.

    Hvor danskene skriver (på DFDS sitt nettsted) at det følger med: ‘Stol’.

    Og så menes det egentlig TV.

    For å si det sånn).

    Og det var med Bård Tufte Johansen.

    Men plutselig (når jeg så programmet) så tenkte jeg.

    Har 90-talls-komiker-helten Bård Tufte Johansen blitt alkis eller narkis.

    For han prata så utydelig.

    (Eller om det var sånn, at han snøvla.

    Og at han var slag-pasient (eller corona-pasient).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det var også sånn, at Bård Tufte Johansen sa.

    (I det nevnte TV-programmet.

    Hvor han klagde over, at han det lå hummer-teiner, på havbunnen, utafor øygruppen Bolærne.

    Var det vel).

    At: ‘Jeg prater babyspråk med en hund, noe som er typisk for menn som sliter’.

    (Noe sånt).

    Så det er tydelig at Bård Tufte Johansen sliter.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn, at Bård Tufte Johansen så også værre ut, enn en fra Plata (eller sin dobbeltgjenger Viggo Kristiansen).

    For Bård Tufte Johansen hadde tre dagers-skjegg og en slags grå t-skjorte (var det vel) som en fra Plata (som det het før) nok hadde vært flau for å gå med.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Bård Tufte Johansen var jo først del av et radar-par, med Harald Eia.

    (I TV-seriene Lille Lørdag og Åpen Post).

    Og så var han med i TV-serien: ‘Tre brødre som ikke er brødre’.

    (Sammen med Harald Eia og Atle Antonsen.

    Var det vel).

    Og så var han med i TV-serien: ‘Team Antonsen’.

    Og da var også Kristopher Schau med.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Også tenkte jeg.

    (Mens jeg så på det nevnte TV-programmet).

    Kan det være sånn, at noen av Bård Tufte Johansen sine tidligere komiker-kolleger, tuller med han.

    (Siden at Bård Tufte Johansen var som et vrak (må man vel si).

    I dette TV-programmet).

    Og så brukte jeg da eliminasjons-metoden (heter det vel).

    Og så tenkte jeg først, om det kunne være Harald Eia, som tulla.

    Men så tenkte jeg, at Harald Eia har den dummeste frisyren noen gang.

    En slags hentesveis, som ikke er hentesveis.

    (Må man vel si).

    Så han har nok nok med sine egne problemer.

    (Tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Og så tenkte jeg, kan det være Atle Antonsen som tuller?

    Men så huska jeg.

    At Atle Antonsen har fått veldig kjeft, i media.

    For å være rasistisk, mot ei neger-dame, som var gjest, i en bar han eide (på Grunerløkka) var det vel (noen måneder etter gjenåpningen).

    Så Atle Antonsen, blir også tulla med (sånn at han blir surrete).

    (Kan det nesten virke som).

    Så da må det eventuelt være Kristopher Schau, som er synderen.

    (Må man vel si).

    Han har visst emigrert (fra Bøler vel) til min fødeby Drammen.

    (Av alle steder).

    Og der driver han muligens, med noe slags faenskap, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Fredrik Skavlans venn (Mikkel Ohrvik) har visst også, en ‘Downs-sønn’.

    Så det er muligens sånn, at han Skavlan-vennen (Mikkel Ohrvik) kjenner min lillesøster Pia.

    For det er vel sånn, at Pia liksom, er Norsk Forbund for Utviklingshemmede sitt ansikt (eller telefonstemme) utad.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg har også lurt på.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Om de ‘Downs-folka’, får sånn sex-substitutt, av myndighetene.

    (De har jo ofte resursssterke foreldre.

    Som kanskje krever/ønsker noe sånt.

    Og dette er kanskje del av HVPU-reformen.

    For alt hva jeg vet).

    Så jeg får ikke håpe, at det (å være sex-substitutt for Downs-folk) er Pia (som kan være ganske ekkel) sin egentlig jobb.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Noe som kan tyde på, at min lillesøster Pia, har en ekkel jobb.

    Det er at min yngre ‘sluske-stesøster’ Christell (som stjal min far og lillesøster, på 80-tallet).

    Hu jobber, som anestesi-sykepleier.

    Og jeg måtte ha en kneoperasjon (etter en korsbåndskade, som jeg fikk, mens jeg dreiv med sommerferie-fotballsparking, i Frognerparken) våren 1996.

    (På Aker sykehus).

    Og jeg vet derfor, hva anestesi-sykepleiere jobber med.

    Og det de gjør, det er å stikke slanger inn i tissen til folk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Jeg har lurt på.

    Kan det ha vært Christell, som stakk den slangen, inn i tissen min (på alt for hardhendt måte) når jeg hadde kneoperasjon.

    (Våren 1996).

    Hvis Christell dreiv med sin sykepleier-utdannelse, på den tida.

    Hm.

    Men det er mulig at hu begynte seinere.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 26.

    Hvis Bård Tufte Johansen er narkoman.

    Så kan det muligens ha vært han, som rana butikken min (Rimi Nylænde) og nabo-butikkene, hele tida, rundt 1999.

    Hm.

    Det var sånn, at vi skulle bygge om (bytte frysere og kjøledisker) etter stengetid, en lørdag.

    Og en håndverker fortalte meg (rundt stengetid) at det var ran, så jeg stilte meg ved inngangsporten til butikken, sånn at jeg stod så nærme jeg kunne, uten å stå i veien for raneren (når han skulle ut av butikken).

    (For vi hadde lært om, på ranskurs.

    At vi ikke skulle risikere helsen vår, for å stoppe en raner.

    Noe sånt).

    Og raneren kunne ha vært en snauklippet Bård Tufte Johansen.

    (Når jeg tenker på det).

    Og når jeg tenker mer på det.

    Så kunne det vel også ha vært, min yngre fetter Ove.

    For han var litt ute å kjøre, på den tida.

    (Kunne det virke som).

    Jeg husker at jeg en gang tilfeldigvis så, at Ove en gang flytta på noen mynter, som lå, i en reol-skuff jeg hadde (på St. Hanshaugen).

    Og jeg trodde først, at han bare skulle ha noen mynter, til røyk.

    (Eller noe).

    Og seinere har jeg skjønt, at han nok flytta på de myntene (som muligens var fra Inga Marte Torkildsen (og de) i Fjellinjen/bomringen) for å rappe passet mitt.

    (For pass er visst verdt en del penger, på svartebørsen).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    PS 27.

    Etter at jeg kom hjem fra Danmark.

    Så har jeg også tenkt litt på, hva som kan gjøres, med mine yngre søstre Pia og Christell.

    Som er helt umulige å få skikk på.

    Og hvis Ove kunne ha bodd, ved Jøtulhøgget (i Alvdal).

    Så hadde Pia blitt kjedelig.

    Og hvis min eldre ‘sluske-bonusbror’ Viggo (som morfaren til, visst jobbet som veiarbeider-slusk, i sin tid) kunne ha bodd, ved Grand Canyon (siden at han nå har blitt amerikansk statsborger).

    Så hadde Christell blitt kjedelig.

    (For Christell og Pia er to svære f*ttehøl, da.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Mer om Bård Tufte Johansen sitt nye TV-program (‘Oppsynsmannen’):

    https://tv.nrk.no/serie/oppsynsmannen/sesong/1/episode/3/avspiller

    PS 29.

    Etter å ha sett litt mer, om dette programmet (‘Oppsynsmannen’) på nett-TV.

    Så kan det virke som, at dette programmet, var en ide, fra noen folk (som ikke liker å være på TV) hos NRK.

    Og så har de liksom fått Bård Tufte Johansen til å fronte dette programmet, da.

    Hvor han skal redde naturen (som om han var med i Generasjon Y (eller om det var Generasjon Z) for det er vel omtrent det eneste den generasjonen driver med, at de liksom går i veien for hverandre, mens de alle prøver å redde naturen (som egentlig har det ganske greit fra før) for å si det sånn).

    Så Bård Tufte Johansen er kanskje ikke så motivert, når det gjelder å lede, dette programmet.

    Og så gidder han knapt å åpne kjeften, da.

    Når det er hans tur, til å prate.

    (For å si det sånn).

    Det kan jo være sånn og.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    https://tv.nrk.no/serie/oppsynsmannen/sesong/1/episode/1/avspiller

    PS 31.

    Det var forresten Spesialbestillinger.net, som ble hacket (men denne nettbutikken brukte den samme løsningen (osCommerce) som Godtebutikken.net (og denne hackingen viste, at osCommerce, hadde X antall bakdører, som noen nerder (må man vel kalle dem) hadde lagt igjen, sånn at hackerne kunne ha det morsomt):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1595664485725&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3

    PS 32.

    Grunnen til at jeg kunne starte med nettbutikk(er).

    Det var fordi, at One.com, hadde et tilbud.

    Og da fikk man gratis nett-adresse og et års web-hotell (hvor det medfulgte gratis-programmer som osCommerce) for cirka ti pund (en drøy hundrelapp).

    Og jeg hadde tidligere jobbet som butikkleder i mange år.

    (For det meste i Rimi-kjeden.

    Men også litt i Coop og Staff-gruppen.

    For å si det sånn).

    Men dette var første gang, at jeg dreiv min egen virksomhet.

    Og det var en overgang.

    (Må jeg si).

    Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle alt.

    Folk ville at jeg skulle selge alt mulig rart, mellom himmel og jord.

    Og jeg ville jo ikke skuffe kundene.

    Men jeg forstår nå, at jeg nok burde ha holdt det mer innenfor konseptet (Isbre-mint/Glacier Mint-butikk).

    Og som en reaksjon, på at det ble mye mas.

    (Av et slag, som jeg ikke var vant med, fra da jeg jobba i butikk.

    Må jeg si).

    Så starta jeg Spesialbestillinger.net.

    Som var halveis en slags tulle-nettbutikk (må jeg si).

    (Med et skøyeraktig navn (og favicon) da.

    For å si det sånn).

    For da visste jeg mer hva jeg skulle si.

    Når folk ville at jeg skulle sende dem det og det, fra England.

    (Enda jeg egentlig hadde tenkt å drive en Isbre-mint/posegodt-butikk, da.

    Og jeg hadde også blogg (og nettsted osv.) ved siden av.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    OsCommerce er et ‘open source’-prosjekt, som ble startet av tyskeren Harald Ponce de Leon, i mars 2000:

    https://en.wikipedia.org/wiki/OsCommerce

  • Jeg tror at det her må være hu Lene fra Min Bok 2/Abildsø. (Fra Aftenposten 13. februar 2001)



    https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1508/publications/78802/pages/6 (bak betalingsmur)

    PS.

    Det var jo sånn, at jeg leide en hybel på Abildsø, det første året mitt som student, i Oslo.

    Og hus-vertinne-kona (Berit Jorås) hu tålte ikke mat/røyk-lukt.

    Og jeg røkte på den tida (noe jeg har slutta med nå).

    Og hver gang jeg hadde lyst på en røyk (den første tida der, før jeg ble så husvarm, at jeg røkte på rommet likevel) så måtte jeg gå bort til Abildsø-kiosken.

    (For å sitte på benken ved bussholdeplassen (og røyke).

    Det var ikke det helt store.

    Fant jeg ut).

    Og da pleide jeg å kjøpe en avis (og en cola) og sitte utafor kiosken (på en slags trapp/veranda) og ta en røyk.

    Og da ble jeg kjent med alle ungdommene der (inkludert Lene og hennes venninne Anne Lise Svendsen) husker jeg.

    Og det var også sånn.

    At min russe-kamerat Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993).

    Han pleide dette studieåret (1989/90) å bruke min hybel, som ‘hotell’ liksom, i helgene.

    Og da pleide vi å dra ned til byen, i dress (noe Magne Winnem anbefalte meg å kjøpe når jeg fikk studielånet) for å sjekke damer, på utestedene.

    Jeg syntes at det var litt rart, å sitte i dress, på bussen.

    Men det syntes ikke Magne Winnem.

    (Han mente også at det var lov å ta med en ‘buss-pils’.

    Det var greit i Oslo, å gå rundt med en øl i hånda.
    Mente Winnem.

    Noe som vi aldri fikk kjeft for.

    Så det var vel riktig).

    Og på en sånn buss-tur (en fredag eller lørdag-kveld) det studieåret.

    Så møtte vi Lene og Anne-Lise, på bussen.

    Og de ville ikke skjønne, at vi skulle på diskoteker, med 18/20 års-grense.

    (De gikk det siste året på ungdomsskolen (var det vel).

    Så de kom ikke inn noen steder.

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så det ble til, at de ble med oss, på bowlinga, på Solli Plass (og spilte biljard) husker jeg.

    (Noe sånt).

    Før de dro hjem.

    Og Winnem og jeg, vi dro videre på pub/diskotek-runde, for å finne mer voksne damer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu gifta seg visst, seinere det samme året (fra Rakkestad Avis 20. juni 2001):



    https://www.nb.no/items/3002fa26a2f113bb95668481ae95913f?page=1&searchText=%22foss%20kirkeng%22~5

    PS 3.

    Hu kjenner visst Tone Selvig (som var min underordnede, på Rimi Nylænde, fra sommeren 1994):



    PS 4.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så var det sånn, at Lene og Anne-Lise.

    De dro meg med, på ungdomsklubben Tjallern (på Abildsø) en gang våren/sommeren 1990.

    (Disse Abildsø-ungdommene hadde nøkkelen til Tjallern.

    Så det var bare vi som var der.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at ‘hvit neger/hip hop-Henning’ (som Kjetil Reinli (RIP) vel kalte han noe lignende av) og en lokal tenårings-pakkis.

    De funderte (og ringte rundt) angående hvilke fjortiss-blondine, som hadde en far, som var på hytta.

    Og så dukka det plutselig opp, ei pen fjortiss-blondine der
    Som muligens hadde en orgie, med Henning og han pakkisen.

    (På dossen (eller noe lignende) på Tjallern der).

    Dette var mens Anne-Lise, Lene og jeg, spilte biljard der (og vi spilte også høy musikk, på stereo-anlegget der).

    (For å si det sånn).

    Og hu fjortiss-jenta, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu Tone Selvig (som vel seinere gifta seg, med vår Rimi Nylænde-kollega Magne Selvig).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 154: Mer fra tiden da jeg studerte ved ingeniørhøyskolen

    En gang, etter at jeg hadde jobbet en ledervakt, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.

    (Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så gikk jeg til bussholdeplassen, (på Bjørndal), sammen med muligens Songül.

    (Ihvertfall så var det noen utenlandske kolleger, som jeg gikk sammen med, da).

    Og da, så var det noe helt rart, som foregikk.

    Mellom Slimeveien og Rimi Bjørndal, (litt lenger ned i Slimeveien, (altså i retning Geviret), enn der bussholdeplassen ved Rimi Bjørndal/Granberg Senter ligger).

    Så lå det en svær gjeng med nazister.

    Og de lå helt stille, med slagvåpen som balltre osv., i en skråning, som lå mellom Slimeveien og parkeringsplassen/lagerrampa til Rimi Bjørndal.

    (Noe sånt).

    Det var sånn at vi kunne se disse nazistene, (som en utlending, som bodde på Bjørndal vel, sa til oss Rimi Bjørndal-folka at var nazister vel), på kanskje 20-30 meters avstand, mens vi gikk til bussholdeplassen, da.

    (Noe sånt).

    Jeg regna med at disse nazistene, (som muligens var fra Bøler, men det tørr jeg ikke å si helt sikkert), var på Bjørndal, for å slåss med utlendinger.

    Så jeg spurte noen utlendinger, om jeg skulle ringe til politiet, da.

    Men fikk jeg ikke noe klart svar.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og de nazistene, de lå bare helt stille, (på en surrealistisk måte, må man vel si), mens vi Rimi Bjørndal-folka venta på bussen, da.

    Så dette var jo som noe av det rareste jeg har opplevd noen gang, (må jeg vel nesten si).

    Eller, den sommeren, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, dro på språkreise, til Brighton.

    (Altså sommeren 1988).

    Så opplevde jeg faktisk noe lignende.

    For der var det også sånn, at en gjeng med unge menn, med balltre osv., lå stille, like ved Churchill Square, en hel kveld.

    (Av en eller annen grunn).

    Så hva poenget med å ligge sånn helt stille, med balltre osv., skulle være.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at det er noen andre som vet det.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At like etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal igjen.

    (Sommeren/høsten 2002).

    Så hadde jeg ikke blitt helt varm i trøya enda der, da.

    Og da jeg skulle hente inn handlevognene, som stod utafor butikken.

    (Ved stengetid, en dag).

    Så hadde en norsk kunde, i 20-30-åra vel, bundet fast en hund, like ved der handlevognene stod.

    (Mens han var inne og handlet i butikken, da).

    Og det var også tre-fire aggressive innvandrergutter, i tenårene der, (husker jeg).

    Og de begynte å tulle med hunden, til han norske kunden, da.

    Og da han norske kunden kom ut fra butikken, og så det, at de utlendingene, dreiv og liksom ‘kødda’, med den hunden.

    Så skreik han nordmannen, til de innvandrerguttene, da.

    Og de begynte da å banke opp han nordmannen.

    Og han nordmannen måtte liksom løpe bortover, i Granbergstubben, da.

    Med de her aggressive innvandrerguttene, i hælene.

    For han nordmannen klarte ikke å forsvare seg, mot så mange aggressive innvandrergutter, da.

    Og det er mulig at han ikke fikk med seg hunden sin.

    Da han løp unna de her innvandrerguttene.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert nå.

    Men det var vel antagelig sånn, at han ikke fikk med seg hunden.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og hva som skjedde videre, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med alle de her innvandrerguttene.

    Han nordmannen, (med hunden), han var kraftigere enn meg, (mener jeg å huske).

    Og han klarte ikke å forsvare seg, mot den her innvandrergjengen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg husker at jeg lurte litt på det, om det hadde blitt tøffere å jobbe, på Rimi Bjørndal.

    På de årene som hadde gått, fra jeg sluttet der, (for å begynne som butikksjef, på Rimi Nylænde), i 1998.

    For i mellomtiden, så hadde det jo vært 11. september, osv.

    Og mens jeg jobbet der, (som låseansvarlig), så var det jo krigen i Irak, osv.

    Og han ‘kunde-Muhammed’, han hadde jo blitt skutt, (husker jeg at han sa ihvertfall), i 2002 eller 2003.

    Så det hadde nok blitt litt tøffere forhold, på Bjørndal der.

    Og jeg hadde jo vært ganske lenge sykmeldt.

    Ikke så lenge før det her.

    Siden jeg hadde vært overarbeidet, og hatt problemer med sjefene oppover i systemet, i Rimi.

    Så Rimi Bjørndal, det var kanskje ikke den riktige butikken for meg, å begynne jobbe i, når jeg ikke var helt på topp.

    For det var jo litt tøft for meg, å slutte, som butikksjef.

    Siden det var vanskelig å forklare hvorfor jeg gjorde dette, (for å begynne å studere igjen), med få ord, da.

    For det var jo et slags fall i status for meg, må man vel si.

    Å slutte som butikksjef og istedet begynne å studere.

    Så det var kanskje ikke den smarteste butikken, for meg, å begynne å jobbe i.

    (På Rimi Bjørndal).

    Siden miljøet der var ganske tøft, da.

    Og jeg liksom hadde møtt veggen, like før det her.

    Så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre, med de her aggressive innvandrerguttene, som banka opp han kraftige nordmannen, (som hadde den hunden).

    Jeg fant ut at jeg burde prøve å ligge litt lavt, siden jeg var nyansatt der, (som låseansvarlig), liksom.

    Så jeg ringte ikke politiet engang, da den her episoden hendte, (husker jeg).

    For jeg var liksom ikke helt ‘varm i trøya’, på Rimi Bjørndal ennå, da den her episoden hendte, da.

    Så jeg fikk liksom ikke gjort noe, for å gå mellom de her aggressive folka, da.

    For han nordmannen, han hadde jo et rimelig ‘macho’ image da, (må man vel si).

    Med nesten army klær vel, og en schafer som bjeffa.

    Og han nordmannen skreik jo liksom, istedet for å prate.

    Så han var liksom ikke helt ‘main-stream’ han heller, (må jeg si).

    Og han forsvant jo i retning av rekkehus-blokkene, i Granbergstubben, (på Bjørndal).

    Så mange andre folk, må nok ha lagt merke til den her episoden, (vil jeg nok tippe på).

    Men det som er dumt, det er at det tar ti minutter cirka, å kjøre, fra Manglerud politistasjon, til Bjørndal.

    Så det er nesten ikke noe vits i å ringe politiet, (sånn som jeg huska det, fra da jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal).

    For det tok ‘alltid’ lang tid, før politiet dukka opp der, hvis man ringte dem om noe bråk i butikken, (eller lignende), da.

    (Sånn  som jeg huska det, ihvertfall).

    Så å ringe politiet, på grunn av bråk.

    På Rimi Bjørndal.

    Det var noe jeg bare droppa etterhvert, (må jeg innrømme).

    Siden at politiet ‘alltid’ brukte så lang tid, da.

    Og ‘aldri’ var framme, før lenge etter at ‘bråket’ var ferdig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.