Stikkord: Bønder

https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 2.

Enda mer om dette:

(Samme link som overfor)

PS 3.

Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

(Før han ble stjålet av Humblen-familien.

Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

(Dette var forresten på den nye fabrikken.

Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

(Hvis jeg skulle tippe).

Min farfar hadde jobba for Jebsen.

Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

(Som på den tida jeg bodde der).

Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

Men han hadde egentlig tre.

Min far er den eldste (født i 1944).

Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

Og så har de utvidet mange ganger.

Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

For å si det sånn).

Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

Og alt var alltid helt strøkent der.

(Må man vel si).

Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

Noe sånt).

Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

Det kan man kanskje lure på.

Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

Nemlig Eastwood.

For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

Noe sånt).

Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

(Noe sånt).

Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

Sa min far en gang (på telefonen).

Mens jeg bodde i England).

Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

PS 10.

Det var også sånn.

At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

At min far heller ville lage vannsenger, osv.

(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

For det var et slit/herk, mente min far.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

PS 12.

Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

PS 13.

Når det gjelder min fars båter.

Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

(Som lyn fra klar himmel).

Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

(Ihvertfall var det til Holmestrand.

Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

Noe sånt).

Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

Og han karen henta min far.

Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

(Han var da full).

Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

For å si det sånn).

Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

Det var forresten sånn.

At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

(Husker jeg).

Min far skrøyt til marina-mannen.

Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

(Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.