johncons

Stikkord: Bordtennis/sjakk (valgfag på Svelvik ungdomsskole)

  • Mer fra Skandinavia

    På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

    PS 2.

    De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

    PS 3.

    Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

    PS 4.

    Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

    PS 5.

    Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

    (Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

    For å si det sånn).

    Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

    Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

    Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

    Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

    Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

    (Og muligens også flere kjede).

    Så dette er ikke bare en kjede.

    Men såvidt meg bekjent.

    (Jeg har bodd mange år i England.

    Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

    Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

    Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

    Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

    Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.

    • Hvem fant opp disse kontrollene
    • Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
    • Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
    • Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
    • Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
    • Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
    • Osv., osv.

    PS 8.

    Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

    Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

    (Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

    PS 11.

    Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

    PS 12.

    På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

    (Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

    Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

    Før de festa den nye kortautomaten der.

    (For å sånn det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    På Burger King Klingenberg.

    Så er det sånn.

    At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

    Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

    Når de skulle ta seg brus.

    Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

    PS 20.

    Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda mer om dette:

    PS 24.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 25.

    Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

    (Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

    Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

    Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

    Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

    Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

    Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

    Så jeg var litt lei av bofelleskap.

    Og jeg åt derfor på rommet mitt.

    Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

    Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

    Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

    Og det var god og billig (og sunn) mat.

    (Må jeg si).

    Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

    Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

    Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

    (Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

    Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

    Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

    Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Man kan se (på bildet i PS 24).

    At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

    Og det høres kanskje fristende ut.

    Men jeg har lest bak, på de pakkene.

    At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

    Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

    (Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

    Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

    For å si det sånn).

    Så derfor skyr jeg det merket litt.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

    PS 28.

    Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

    PS 29.

    Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

    (På bildet overfor).

    Så kan man se at det står: ‘EF’.

    Og de har tulla med meg.

    For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

    (En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

    Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

    Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

    Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

    Må man vel si).

    Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

    Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

    Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

    For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

    Og i den kofferten, så lå den permen min.

    Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

    (For å prøve å rydde opp i livet mitt.

    Må man vel kalle det).

    Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

    For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

    Så det hører ikke hjemme noen steder.

    (Vil jeg si).

    Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

    (Sommeren 1988).

    Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

    (Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

    Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

    Hm.

    At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

    Noe sånt).

    Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

    (Mener jeg å huske).

    Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

    PS 31.

    Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Og enda mer om dette:

    PS 34.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 35.

    Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

    Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

    Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

    Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

    (For å si det sånn).

    Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

    (Av de slagene som skal være ferdig stekt).

    Det kan man kanskje lure på.

    Man må vel si at det er besynderlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

    PS 37.

    Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

    PS 38.

    Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 39.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

    At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

    (For jeg skulle begynne å studere igjen).

    Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

    Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

    Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

    Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

    (Njål var også butikkleder.

    For å si det sånn).

    Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

    Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

    (For å si det sånn).

    Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

    Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

    Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

    Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

    (Må jeg si).

    Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig, at mora hans døde.

    (Eller noe lignende).

    Hm.

    Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

    (Tenker jeg nå).

    Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Vasken på lugaren var tett:

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

    PS 43.

    TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

    PS 44.

    På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

    (Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

    Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

    Må man vel si).

    Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

    Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 47.

    Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

    PS 48.

    Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

    https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

    PS 49.

    Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

    PS 50.

    Mer om det med Cort Adeler:

    https://johncons.net/cortadeler400aar.html

    PS 51.

    Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

    PS 52.

    På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

    PS 53.

    Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

    PS 54.

    På bildet overfor, så kan man se.

    At selv om danskene prøver så godt de kan.

    (Må man vel si).

    Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

    https://johncons.net/arvettermormorsak.html

    PS 56.

    Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

    PS 57.

    Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

    PS 60.

    Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

    PS 61.

    I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

    PS 62.

    Jeg søkte på nettet nå.

    Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

    Men dette var på Burger King, i Brighton.

    Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

    For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Husker jeg).

    Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

    Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 63.

    Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

    (Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

    Høsten 1979).

    Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

    Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

    Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

    Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

    (Husker jeg).

    Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

    (Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

    Det er mulig).

    Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

    Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

    Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

    (Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

    Og noen av hans bekjente/kamerater).

    De dro meg med, til McDonalds.

    (Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

    Og disse var fra steder som Gøteborg.

    Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

    Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

    (Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

    Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

    Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

    For å si det sånn).

    Det var de dagene der.

    (Sommeren 1985).

    For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse dro meg ikke med til Burger King.

    Men når jeg dro på min tredje språkreise.

    (Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

    Sommeren 1988.

    Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Som nevnt overfor).

    Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

    (For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

    Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

    Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

    For å si det sånn.

    Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

    Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

    (Husker jeg).

    Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

    (Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

    Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

    Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

    Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

    Men jeg var ikke vant til å spise der.

    Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

    Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

    Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

    (Var det vel).

    Og da sa jeg det samme.

    (Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

    Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

    For å si det sånn).

    Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

    Så bestilte jeg etterhvert det samme.

    For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    ‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

    PS 65.

    Bilka er en hypermarked-kjede.

    (Noe lignende av OBS i Norge).

    Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

    Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

    For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Her er mer om dette:

    PS 67.

    Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

    PS 68:

    De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

    PS 69.

    Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

    PS 70.

    DFDS hadde problemer med landgangen.

    Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

    Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Mer om Big Gulp:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp

  • Nå har Nasjonalbiblioteket sendt meg Vi Menn-artikkelen om min grandonkel Thorleif ‘Spionjeger’ Zachariassen (som var gift med min farmors lillesøster Ingeborg)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Som jeg har blogget om flere ganger tidligere.

    (Og også skrevet om i ‘Min Bok’).

    Så var det sånn, at min farfar Øivind.

    Han sa (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at han hadde sett russere, nede på Høyen, som snakka i walkie talkie-er, og lot som at de fiska.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at disse russerne, dreiv og tulla, på Høyen (cirka en kilometer lenger nord).

    Og at Vi Menn har tatt et illustrasjons-bilde, på feil strand.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Mer om mailen fra Nasjonalbiblioteket:

    ‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
    Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com> 22. mai 2024 kl. 13:14
    Til: eribsskog@gmail.com
    –#Vennligst skriv svaret ditt over denne linjen #–

    NB Veiledningen

    22.05. 2024 13:14 via System

    Hei,

    Kopi av artikkelen er vedlagt.

    Med vennlig hilsen

    Publikumstjenesten
    Nasjonalbiblioteket
    Tlf: +47 23 27 60 11
    www.nb.no

    Vedlagte filer

    vi_menn.pdf
    Pressens faglige utvalg

    16.05. 2024 11:53 via Email

    Vi bekrefter at din henvendelse “Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog” er mottatt.
    Vi har registrert denne med følgende saksnummer: 39476
    Dersom din henvendelse er en klage til PFU, vil den bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og du vil få svar så snart som mulig. Hvis du har generelle synspunkter om mediene eller en publisering, anbefaler vi deg heller å ta kontakt med det aktuelle mediet.
    Ønsker du å legge til opplysninger i klagen, ber vi deg svare på denne e-postmeldingen ved å klikke på svar-knappen (reply) i e-postprogrammet ditt. Det er viktig at du beholder emne-linjen, slik at vi kan knytte kommentaren til den opprinnelige klagen din.
    Vennligst ta vare på saksnummeret, slik at vi kan hjelpe deg så raskt som mulig senere.
    Mvh PFU-sekretariatet
    Norsk Presseforbund
    Tlf. 22 40 50 40 www.presse.no

    Se hvordan vi behandler opplysninger i personvernerklæringen. (https://presse.no/personvern/)
    Erik Ribsskog

    16.05. 2024 11:53 via Email

    Hei,

    ok, den er grei.

    Jeg mener å huske at dere sendte sånt i posten før.

    Dere får bare sladde over puppe-bildene eventuelt, hvis det står noen rett
    ved siden av min grandonkel (og det bryter med noen regler).

    Egmont sa at dette fantes på Flipp.

    Men da måtte man visst ha Vipps.

    Og en gang, som jeg var innom hos dere (på Solli Plass) for å drive med
    slektsforskning (etter at gamle Hoved-Deicman sendte meg opp til dere, da
    jeg prøvde å finne ut resultatet mitt, da jeg var med Rimi Munkelia, på
    Osloløpet, i 1993, mens jeg egentlig avtjente førstegangstjeneste i
    Elverum).

    Så var det ei slags same-dame, på Kiwi Solli Plass like ved.

    Og spurte meg, om jeg hadde Vipps (husker jeg).

    (Hu ville kanskje at jeg skulle sende henne penger).

    Og etter det igjen, så var det noen registrerte en falsk Vipps-konto, i
    mitt navn.

    Og de (hos Vipps) gidder ikke å rydde etter nett-trollene.

    Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.

    Og der er det ingen som har hørt om Vipps (tørr jeg nesten å påstå).

    Så jeg har trodd at det har mer eller mindre vært noe
    annerleders-land-greier for unger og mongoer, osv.

    Så det har jeg tenkt på, at jeg har trengt å ha.

    Men nå er det visst sånn, at enkelte, som Flipp/Egmont, kun godtar Vipps.

    Så da må jeg mase på dere.
    NB Veiledningen

    16.05. 2024 11:26 via System

    Hei,

    Vi sender kopi av artikkelen på e-post. Det koster ikke penger.

    Med vennlig hilsen

    Publikumstjenesten
    Nasjonalbiblioteket
    Tlf: +47 23 27 60 11
    www.nb.no

    Erik Ribsskog

    16.05. 2024 10:35 via Email

    Hei,

    det var sånn når det gjaldt det konfirmasjons-bildet av min mor og (husker
    jeg) for cirka ti år siden.

    Mitt fotoalbum er hos City Self-Storage.

    Og de nekter å gi meg tingene mine tilbake, etter at jeg har bodd ti år i
    England.

    Så det var sånn, at jeg ikke hadde noen andre bilder av min mor.

    For å si det sånn).

    Da sendte dere det i posten.

    Det er litt rart at dere ikke skal ha noen penger (må man vel si).

    Er det sånn at jeg da må betale noen penger, neste gang jeg er innom dere?

    Hvis dette koster mye penger, så kan jeg heller kopiere det selv, hvis dere
    forklarer hvor Vi Menn-bladene står.

    (Men dere gjemmer kanskje de bladene, hvor det er puppe-bilder osv.).

    Og det var vel sånn, at dere ikke spurte meg, om hvilken adresse, som det
    skulle sendes til.

    Det blir litt ‘russisk’ hvis dere da sjekker dette hos Folkeregisteret.

    Eller er det sånn, at dere bruker den adressen som jeg har, hos Deichmann?
    NB Veiledningen

    16.05. 2024 10:14 via System

    Hei,

    Vi kan sende deg en kopi av artikkelen i løpet av neste uke.

    Med vennlig hilsen

    Publikumstjenesten
    Nasjonalbiblioteket
    Tlf: +47 23 27 60 11
    www.nb.no

    Opprinnelig spørsmål

    16.05. 2024 08:46 via Email

    Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog

    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: torsdag 16. mai 2024 07:17
    Til: NB.no <nb@nb.no>
    Kopi: biblioteket@hadsel.kommune.no; Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>; Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>; abo-vm@egmont.com; post <post@finkn.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>; post <post@finanstilsynet.no>; complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; anders.opdahl@amedia.no; gisle.torheim@amedia.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Post <post@forbrukerradet.no>; post@forbrukerombudet.no; post <post@forbrukertilsynet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; epost@nito.no; post@unio.no; skattsor@skatteetaten.no; Postmottak@fd.dep.no; POST@forsvarsombudet.no; post <post@opo1.no>
    Emne: Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog

    Hei,

    nå lurer jeg på Vi Menn, fra 16. oktober 1979 (nummer 42/1979) hvor min grandonkel Thorleif Zachariassen klager over russiske spioner, utafor der han bodde, på Sand, i Svelvik.

    Jeg fant ikke det bladet på ‘Bokhylla’.

    Har dere dette i et slags magasin, eller noe lignende.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/7b8d2a361b9434ca537c7fc9a1b73bc5?page=7&searchText=%22thorleif%20zachariassen%22

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 22. okt. 2014 kl. 04:34
    Subject: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
    To: <biblioteket@hadsel.kommune.no>
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>, <nb@nb.no>

    Hei,

    jeg driver med slektsforskning osv., og har søkt litt, på den såkalte
    ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg har der funnet ut, at det finnes tre avis-artikler, om min mor,
    Karen Ribsskog, (som døde i 1999), oppe i Nordland.

    Det er en artikkel, fra Lofotposten, fra 60-tallet, og to artikler,
    fra Vesteraalens avis, fra 2011.

    (Se vedlegg).

    Jeg har ikke så mye penger, til å reise, helt opp til Nord-Norge, for
    å finne disse artiklene, på micro-film, (som det vel heter).

    (Jeg tror ikke at de har disse artiklene, på micro-film, på
    Nasjonalbiblioteket, her på Østlandet.

    Og dessuten, så er de litt kjipe der, en afrikansk Securitas-vakt, er
    litt ekkel, synes jeg, og mobber meg, og sier at jeg må henge fra meg
    jakka, før jeg får gå opp trappa der.

    Og den kan jo bli stjålet, for alt hva jeg vet.

    Og når jeg klager, så begynner de å gnåle, om noen poletter, som det
    ikke står skilt om, ved garderobeskapene.

    Så der er det fullt kaos, vil jeg si.

    Så jeg tenkte det, at jeg kunne prøve, å sende, til dere).

    Hadde vært veldig bra hvis dere kunne scannet disse artiklene.

    For jeg er litt nysgjerrig, på hva som har blitt skrevet, om min mor,
    oppi Nord-Norge der, (eller er det Hålogaland, som det heter, hvis det
    er snakk om både Lofoten og Vesterålen), da.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Vedlagte filer

    WP_20141021_088.jpg

    Med vennlig hilsen Veiledningen Nasjonalbiblioteket

    This email is sent from Spør Nasjonalbiblioteket in relationship to ticket #6784857.

    Read our privacy policy’.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min farmor ikke kjøpte puppe-blader, liksom.

    (Min farfar var muligens en slags tøffelhelt.

    Noe sånt).

    Min farmor kjøpte bare blader som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad (og Donald/Fantomet).

    Og min far kjøpte heller ikke Vi Menn (på 70-tallet).

    (Selv om min far begynte å abonnere på Vi Menn, et stykke ut på 80-tallet (da jeg bodde i en firma-leilighet i Leirfaret, etter at min slekt sitt firma (Strømm Trevare) hadde solgt firma-leiligheten i Hellinga).

    Og jeg fikk bladene i posten.

    Siden at min far hadde blitt stjålet, av noen ‘møkka-folk’ (muligens skap-russere) som het Jan Snoghøj og Haldis Humblen (som var mor og sønn).

    Som bodde ikke så langt unna (i Havnehagen 32) på Bergeråsen).

    Min far var ikke fornøyd, med Vi Menn, hvor man bare fikk se litt pupper.

    Min far kjøpte istedet Alle Menn og Aktuell Rapport osv., hvor man også fikk se sjølve kusa.

    (For å si det sånn).

    Så jeg har ikke sett denne Vi Menn-artikkelen (fra 1979) før i dag.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nå leste jeg artikkelen igjen.

    Og det står, at min grandonkel Thorleif, en gang så en russisk spion, når han så ut av kjøkkenvinduet.

    Og da må det nok ha vært på Sand.

    For disse (Thorleif og dem) kunne ikke se helt bort til Høyen.

    (Det kunne bare vi (min fars foreldre) oppe på Roksvolden.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at disse russerne, har vanka, både på Sand og Høyen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn, når det gjaldt han Thorleif, og min farmors lillesøster Ingeborg.

    At jeg lurer på, om hu Ingeborg, var en del på besøk, hos min farmor.

    (For jeg pleide å spise middag på Roksvold (hvor min slekt også hadde møbelfabrikk) etter skolen (siden at min mor bodde i Larvik).

    Og da pleide det ganske ofte, å være sladre-kjærringer der.

    Husker jeg).

    Men han Thorleif kan jeg ikke huske å ha møtt.

    Selv om min farmor noen ganger (utover på 80-tallet) ville nevne Thorleif (og Ingeborg) for meg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Bortsett fra min farfar.

    (Som en gang nevnte at han hadde sett russiske spioner.

    Nede på Høyen).

    Så var det ingen som nevnte disse russiske spionene for meg.

    Det var ikke sånn, at mine klassekamerater, nevnte disse russerne.

    (For eksempel).

    Jeg hadde jo bodd, i mange år (fra 1973 til 1979) hos min mor, i Larvik.

    Så det er mulig at dette var noe de pleide å snakke om (på Sand/Berger/Bergeråsen) på 70-tallet (før Treholt-saken osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten sånn (noe jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’).

    At min fars bekjente Sylvia Thrane.

    (Som bodde i en vei som heter Kollen.

    På Nedre, på Bergeråsen).

    Hu sa en gang (for min far ville at min lillesøster Pia og jeg, skulle besøke Sylvia, og se på TV hos henne, på lørdagskveldene).

    Hu Sylvia sa, at hu hadde møtt en russisk spion, på en restaurant i Oslo, en gang.

    Men det var ikke sånn, at Sylvia sa, at han russeren pleide å vanke, på Sand (eller Høyen).

    Så det kan ha vært noen andre russere, som hu hadde møtt.

    (For alt hva jeg veit).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Som jeg blogget om overfor.

    Så kunne vi på Roksvold (hvor min fars foreldre hadde hus og møbelfabrikk) se ned til Høyen.

    Og sommeren 1986.

    (Må det vel ha vært).

    Så hang min klassekamerat Ulf Egil Havmo og jeg, i hagen til min farmor (husker jeg).

    Og da kunne vi se ned til Høyen.

    Og den sommeren, så var det sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.

    De plukka jordbær, for Eknæs (på Høyen).

    (Anette Eknæs gikk i samme klasse som dem.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og en gang, så dro min søster og stesøster med hu Anette Eknæs, og hang utafor min farmors hus en stund (og de var også utafor ‘min’ leilighet på Bergeråsen, en kveld).

    Husker jeg.

    Men Pia og Christell var ikke så ofte på Roksvold.

    Så dette var vel den eneste gangen, at de hadde med venninner dit.

    Før Pia flytta inn hos Ågot (våren/sommeren 1989).

    Etter at Pia hadde rømt fra min far, Haldis og Christell (i Havnehagen 32).

    Og bodd i hos meg i noen måneder (i Leirfaret 4B).

    Og Pia bodde også hos Cecilie Hyde (og hennes mormor) litt (i Svelvik) vinteren 1989 (blant annet)).

    Og Ulf og jeg, vi hadde tidligere plukka jordbær, for Sand gård.

    Og de skulle jeg vel plukke mer for (mens jeg liksom passa på min yngre fetter Ove, ifølge ønske/ordre fra min far) seinere den samme sommeren (før jeg dro på språkreise til Weymouth (noe en Svelvik-kar, som jeg egentlig ikke kjente, ved navn Kenneth Sevland, dro meg med på, etter at vi hadde hatt samme valfag, nemlig sjakk/bordtennis, i åttende klasse)).

    (Noe sånt).

    Og Ulf hadde fått seg moped.

    (Noe jeg ikke hadde hatt råd til (eller interesse for).

    Jeg tenkte mest på, at jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og jeg var vant til å ha sykkel.

    Men moped, skjønte jeg meg ikke helt på.

    Min far hadde aldri hatt moped (kun biler) såvidt meg bekjent.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde kjørt en del båt (for min onde stemor Haldis hadde en Askeladden-båt, som min far mente, at jeg kunne bruke).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte om å ha moped.

    For å si det sånn).

    Og så kjeda Ulf og jeg oss.

    Også foreslo jeg, at vi kunne kjøre en tur, ned til Høyen.

    Forbi jordbæråkeren til Eknes.

    (Som vi såvidt kunne se, fra hagen til min farmor).

    For å se om vi kunne se Pia, Christell og Anette.

    (Mens de plukka).

    Og som sagt så gjort.

    Ulf kjørte ned til Høyen.

    Med meg bakpå mopeden.

    Og vi møtte to voksne/middelaldrende karer (nede ved fjorden) som kom gående, med en kjempestor fisk.

    Men om de var russere.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg så aldri noen med walkie talkie, der nede.

    Men det er mulig, at min farfar hadde en kikkert, et eller annet sted (sånn at han kunne følge litt).

    (Det hadde ihvertfall min far (på Bergeråsen) på 70/80-tallet, husker jeg).

    Selv om min farfar vel ikke hadde så mye løsøre.

    Han hadde ikke bil.

    (For eksempel).

    Og da han døde, så fikk jeg (av min farmor) en gammel minnemynt (med bilde av Eidsvollbygningen på) som min farfar visst hadde funnet en gang (sa min farmor).

    Men ellers, så tror jeg ikke, at min farfar, hadde så mange ting (annet enn klær og briller).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om det med Sylvia Thrane (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 13.

    Det var forresten sånn.

    At min farfars slektninger i Holmsbu, nok hadde båt.

    (Min farfar hadde både en bror (Ragnar) som var fisker.

    Og også en fetter (Olaf Arnestø) som var fisker (og som vel eide sin fiskebåt).

    Noe sånt).

    Og det kan ha vært sånn, at når/hvis min farfar besøkte sine slektninger, i Holmsbu.

    (Noe jeg tror at han må ha gjort, for eksempel sommeren 1980.

    For når vi kom hjem fra onkel Runar (som er sosialist) sin bil-ferie-tur, til Jugoslavia.

    Så hadde jeg bestilt, et quartz-armbåndsur, på postordre (som muligens den første på Sand/Berger/Bergeråsen).

    Og da var det låst, på Roksvold.

    Men det hadde jeg tatt høyde for.

    For jeg hadde tatt med meg, noen inne-dør-nøkler, som lå i min fars leilighet, i Hellinga 7B (på Bergeråsen).

    For kjellervinduene på Roksvold, stod alltid åpne (de var skrudd på feil vei, når det gjaldt et vindu, for at det skulle være lett å hive ved-avkapp fra møbelfabrikken, ned i kjelleren, på bolighuset).

    Så jeg slapp meg ned i kjelleren der.

    (Det lå en vedhaug der.

    Så man falt ikke noe særlig hardt.

    For å si det sånn).

    Og så låste jeg opp døra, som var, øverst i den bratte kjeller-trappa.

    (Dette var et sjeldent nøkkel-slag.

    Det var ikke åtte-nøkkel (som var det vanligste) husker jeg).

    Og så gikk jeg inn i stua.

    Og på spisestue-bordet (var det vel) så lå klokka.

    (Reima var alt for vid, husker jeg.

    Så selv om jeg strammet reima så mye som mulig.

    Så slang klokka (som hadde stoppeklokke og alarm osv.) fælt rundt armen min.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk jeg ned til ved fest/forsamlings-lokalet Snippen der.

    For der hadde min farmors søstre Margit og Anne (som var tvillinger) hytte.

    (Litt nedafor Snippen).

    Og da var min farmor, på utedassen der (eller noe lignende).

    (Husker jeg).

    Men min farfar var ikke der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg lurer på om han kan ha vært på besøk, hos sine brødre, i Støa/Holmsbu.

    Noe sånt).

    Og så har han kanskje sett, disse russerne, nede på Høyen/Krok, når han har blitt henta, av sine fisker-slektninger (eller av sine ungkars-brødre (Gunnar og Otto Bergstø) som vel også hadde båt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Her er Lise mens hu gikk på barneskolen (fra Tønsbergs Blad 18. april 1997):

    https://www.nb.no/items/a5c24bf1fec2e8edf23b027b8879bd3b?page=0&searchText=%22lise%20mikkelsen%22~1

  • Kenneth Sevland var han som dro meg med på språkreise til Weymouth, sommeren 1986

    https://www.svelviksposten.no/svelvik/batterioya/kultur-og-underholdning/godt-nyttar-svelvik-se-hvem-som-feiret-pa-batterioya/g/5-74-75975

    PS.

    På Berger, (hvor jeg bodde fra 1971 til 1973 og fra 1979 til 1989).

    Så var det ikke noe organisert, på nyttårsaften.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vi sendte opp raketter fra våre egne hager.

    (For å si det sånn).

    Og om sommeren, så var det organisert sankthans-feiring, (arrangert av Bergeråsen Vel), på Ulviksletta.

    (Unntatt sommeren etter at Thor Furuheim døde, (i en snøhule-ulykke i hagen til mine seinere kamerater Petter og Christian Grønli).

    For å si det sånn).

    Men Batteriøya, (hvor de sender opp raketter), hadde vi vel knapt hørt om.

    Og det er fordi at Svelvik og Berger, egentlig er forskjellige steder.

    (Når vi på Berger sitt smågutt-lag spilte bortekamp mot Svelvik.

    Så var det rivaleri, (og Svelviks Snorre Skaug spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i huet, når jeg bare dempa ballen), husker jeg).

    Så hvorfor Kenneth Sevland ville ha med meg, på språkreise, (sammen med fire Svelvik-gutter), sommeren 1986.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Kenneth Sevland gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen, (som vi på Berger måtte ta buss til).

    Og vi kjente hverandre, fra et valgfag, (sjakk/bordtennis), i åttende klasse.

    Vi var vel blant de som spilte mest bordtennis, (og minst sjakk).

    Sånn som jeg husker det.

    Så vi var kanskje ‘den nye brusen’, der vi hang, i gymsalen/aulaen.

    For å si det sånn).

    Selv om Svelvik egentlig bare var, en håndfull skipperhus liksom, nede ved fjorden.

    Og hvor Kenneth Sevland bodde, (i Svelvik), det veit jeg ikke.

    (Selv om han og Trond Johansen, (som var min klassekamerat det første året på handel og kontor), en gang besøkte meg, på Bergeråsen.

    Selv om det var året etter språkreisen, vel.

    Noe sånt).

    Men det er mulig, at de som bodde i ‘Fjell-Strømm’.

    (Altså i ‘innlandet’.

    De som fikk ‘skipperhus-klyngen’, mellom seg og Drammensfjorden).

    Det er mulig at de regnet seg som Berger-folk, liksom.

    Siden at den delen av felleskommunen Svelvik, tradisjonelt lå i Strømm (les: ‘På Berger’).

    (Svelvik felleskommune oppstod på 60-tallet, da Strømm kommune og Svelvik kommune slo seg sammen.

    Muligens etter initiativ av staten/Arbeiderpartiet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at folk gikk over fra å si Strømm til å si Berger, (om folk i Svelvik kommune, som ikke bodde i hvite skipperhus).

    Det kan være på grunn av, at byggefeltet Bergeråsen ble bygget, på begynnelsen av 70-tallet.

    Og da ble plutselig Søndre Strømm dobbelt så stort liksom, (i folketall).

    (For da flytta vel cirka 100 familier til Søndre Strømm/Berger, (fra resten av landet).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har Svelvik kommune slått seg sammen med Drammen kommune.

    Og som navn på den nye kommunen har det blitt forslått blant annet Glitre og Strømm, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men navnet ble altså Drammen.

    Men må vel si, at det også, er en slags felleskommune, (som de sa på 60-tallet).

    Drammens Tidende mener at nå har Svelvik-folk blitt drammensere.

    Men se på Stavern som ble en del av Larvik kommune, i 1988.

    De er nå en egen by, (en av to), i Larvik kommune.

    Så Stavern er vel fortsatt Stavern, selv om de ble med i ‘Stor-Larvik’.

    Men Svelvik kommune skal visst være en egen by/kommune-del, (minus Nesbygda som skal være i by/kommune-del sammen med Skoger og Åskollen), i Drammen.

    Så Svelvik har visst ikke fått gjennomslag om å fortsatt være egen by, (som Stavern i Larvik).

    Og de har heller ikke fått gjennomslag når det gjelder navnet på kommunen, (som ble Drammen og ikke Strømm).

    (Og Svelvik-ordføreren, (Andreas Muri), har visst blitt arbeidsløs.

    Og skal ikke fortsette som ordfører, (eller noe annet), i den nye kommunen).

    Så her har Svelvik-folk fått nok, av inkompetente politikere, (Svelvik kommune har vært i Robek-registeret, etter å ha blitt vanstyrt), kan det virke som.

    Og så har de liksom blitt sjeleglade, når de fikk lov til, å bli drammensere.

    (Selv om min lillesøster Pia vitsa om, (på slutten av 80-tallet), at de ikke gjorde noe hvis en atombombe ble sluppet i Pakistan, for alle ‘pakkisa’ bodde på Fjell, (som er en bydel/kommunedel i ‘gamle Drammen’).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Grunnen til at jeg hang mest, i gymsalen/aulaen, (og spilte bordtennis), når jeg hadde valgfaget sjakk/bordtennis.

    (I åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole).

    Det var fordi at på begynnelsen av skoleåret.

    Så hadde læreren, (en som ligna på engelsk-læreren det andre året på handel og kontor, på Sande videregående).

    Han foreslo, (‘mot normalt’, som Leif Juster sa), at han og jeg, skulle spille, et parti sjakk.

    (Vanligvis så var det bare elevene som spilte.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så ringte det ut.

    (Rett etter at vi hadde startet.

    Må man vel si).

    Og da sa læreren, at jeg vant.

    (Selv om vi ikke hadde spilt så mange trekk.

    Sånn som jeg husker det).

    Og etter det, så ble det litt flaut, å henge, i ‘sjakk-rommet’, (som var et av klasserommene nærmest vårt).

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se Kenneth ‘Sevvi’ Sevland, som jeg hadde samme valgfag som, (sjakk/bordtennis), på Svelvik ungdomsskole. Sevvi dro meg med, på språkreise til Weymouth, sommeren 1986, (etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Men på hjemreisen, (med Braemar), så ville Sevvi heller dele lugar, med en annen nordmann, (sånn som jeg husker det). Så vi ble aldri helt som erteris liksom, (som Annika Horten kaller det)

    https://www.svelviksposten.no/sport/svelvik/stromm/se-hvem-som-kom-pa-den-arlige-julecupen/g/5-74-57137

    PS.

    Sevvi spilte fotball på Svelvik IF.

    (Hvis jeg ikke tar feil.

    Sevvi bodde ihvertfall i Svelvik/Midtre Strømm.

    For å si det sånn).

    Og jeg spilte fotball på Berger IL.

    (Og bodde på Bergeråsen.

    Og gikk aldri i samme ‘hoved-klasse’, som Sevvi.

    Sevvi gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Og han gikk heller ikke i samme klasse som meg, på videregående.

    Og vi gikk på forskjellige barneskoler.

    Og Sevvi gikk på folkehøyskole vel, (på Holtekilen vel), det første året, som jeg gikk, på NHI.

    Og om Sevvi og jeg, gikk i samme klasse, på språkreise-kurset, i Weymouth.

    Det husker jeg ikke.

    For jeg dro på en tredje språkreise-tur, (sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’/’Skravle’ Andersen, sommeren 1988.

    For å si det sånn).

    Så det var bare morsomt, at jeg ikke ble så bra kamerat, med Sevvi, (må jeg si).

    Men jeg hadde ikke så mange Berger-kamerater, (ihvertfall ikke så mange bestekamerater), etter at Tom Ivar Myrberg og dem flytta, til Drammen, (mens jeg gikk i sjuende, var det vel).

    Og på Sande videregående, så var jeg litt kamerat, med en annen Svelvik-gutt, ved navn Trond Johansen, (som jeg havna i samme handel og kontor grunnkurs-klasse som), som ‘elga’ på meg, under rektors tale osv., den første skoledagen.

    Så jeg gikk kanskje litt bedre sammen med Svelvik-folka, (enn med Berger-folka), etter å ha vokst opp i Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På 80-tallet, så hadde ikke Sevvi tatovering(er).

    (Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men han gikk med Lenin-pins, på jakka, (husker jeg), i Weymouth, (sommeren 1986).

    Noe jeg lurte fælt på.

    Siden at jeg var på høyresida liksom, i politikken.

    (For når Kåre og Gro, krangla på TV, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så holdt jeg med Kåre/Høyre, (og ikke med Gro/Arbeiderpartiet da), for å si det sånn.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg, på veggen, på det største soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    Et flagg som min far kjøpte i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet.

    Av en eller annen grunn).

    Men Sevvi ville ikke forklare så mye, om sine Lenin/Sovjet-pins.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    kåre sevland facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    kåre sevland facebook 2

  • Kenneth Sevland, (fra bordtennis/sjakk-valgfag-klassen min på Svelvik ungdomsskole og språkreise til Weymouth), har visst begynt, på NHI, etter meg. Hm

    sevland på nhi etter meg

    https://www.linkedin.com/in/kenneth-sevland-4a01732/

    PS.

    Og så tok jeg, et friår, fra NHI, studieåret 1990/91.

    Og da jeg begynte igjen, på NHI, høsten 1991.

    Så må Kenneth Sevland, antagelig ha begynt, i ‘klassen’ under meg.

    For jeg overhørte, at noen folk der, (på NHI Helsfyr), dreiv og ‘kviskra’ om meg, (og baksnakka meg), liksom.

    Og det kan ha vært Sevland sitt verk, da.

    (Tenker jeg nå).

    Hvis det ikke var Christer Sandum, (fra Bergeråsen/Svelvik), som visst også gikk, på NHI, etter meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg jobba mye, (på Matland/OBS Triaden), ved siden av, det andre året, på NHI.

    Så jeg hadde mer enn nok med, å prøve å skjønne, hvem folka i ‘klassen’ min var, liksom.

    (For disse klassene/årskullene, var på, cirka to hundre folk, da.

    Noe sånt).

    Så hvis Kenneth Sevland og Christer Sandum, liksom prøvde å ‘gjemme’ seg, i ‘klassen’ under meg.

    Så ville de nok muligens klart det.

    (For det var flere datasaler der, osv.

    Og jeg var for det meste, i den største datasalen, (var det vel), liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Christer Sandum begynte visst, på NHI, et år før meg.

    Selv om jeg ikke kan huske Christer Sandum, fra studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året, på NHI Frysja).

    Så tok jeg et friår.

    Og NHI flytta til Helsfyr.

    Og fra det andre året mitt på NHI, så kan jeg såvidt huske, en ‘Christer Sandum-aktig kar’, som baksnakka meg, utafor Rema-butikken, (på Fyrstikktorget), like ved NHI.

    Men om det var Christer Sandum, (eller ikke).

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han gikk visst på BI, det studieåret, (ifølge LinkedIn-profilen hans).

    Men det kan jo ha vært sånn, at han var innom NHI Helsfyr, for å gjøre, noen slags ærend, (eller at han tok opp et fag).

    (Noe sånt).

    Men NHI hadde kandidat-grader, (som var to-årige), og ikke bachelor-grader.

    Men det står på Christer Sandum sin LinkedIn-profil, at han fikk en bachelor-grad, etter to år, (eller noe i den duren), på NHI.

    Og det virker, litt usannsynlig, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    gikk på nhi før meg

    https://www.linkedin.com/in/christersandum/

    PS 5.

    Christer Sandum skriver ikke NHI, på sin LinkedIn-profil.

    Men han skriver: ‘The Norwegian School of Information Technology’.

    Og det er NHI sitt engelske navn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men:

    PS 6.

    Her kan man se, at NHI sitt engelske navn var: ‘Norwegian _College_ of Information Technology’:

    nhi engelsk navn

    https://www.linkedin.com/in/jo-arne-lervik-a3bb5b8/

    PS 7.

    Men jeg gikk forbi, et college, på søndag.

    (Da jeg handla på Tesco/Esso).

    Og det var kun for jenter.

    Og de skrøyt av, (på en plakat), at de hadde fått så bra resultater, når det gjaldt artium, vel.

    (Noe sånt).

    Så ‘college’ blir feil, (vil jeg si).

    Ihvertfall i utlandet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Norwegian School of Information Technology, var visst _NITH_ sitt engelske navn.

    Og NITH ble opprettet i 1995.

    Altså noen år _etter_ at Christer Sandum skriver på sin LinkedIn-profil at han studerte data.

    Og NHI ble liksom til NITH, (i 1995).

    Så man må vel gå ut fra at Christer Sandum mener NHI, når han skriver ‘Norwegian School of Information Technology’, (på sin LinkedIn-profil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    nith sitt engelske navn

    https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_School_of_Information_Technology

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    mer om jente college

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/10/fler-mobilbilder.html

    PS 11.

    Man kan se, i PS-et ovenfor, at dette college-et, skryter av GCSE-resultater.

    Og GCSE betyr: General Certificate of Secondary Education.

    Og ‘Secondary Education’ betyr jo videregående.

    Eller ‘videregående’ blir jo oversatt med ‘Upper Secondary’.

    Så videregående er som de siste årene på college, da.

    (Noe sånt).

    Og at vi i Norge bruker ‘college’ om høyskoler.

    Det vet jeg ikke, om er, så smart.

    For i utlandet så brukes college, om utdannelse, på ‘mellom-nivå’, og ikke på høyere nivå, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    mer om dette gcse

    http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/gcse

    PS 13.

    Mer om Christer Sandum:

    mer om christer sandum

    https://www.tek.no/artikler/naa_faar_du_terrengkart_til_bil-gps-en/87442