Så ringte jeg noen ganger til min danskfødte mormor Ingeborg, (som døde i 2009), i Norge.
Og så spurte jeg henne om noe slektsforskning-greier, osv.
(Etter at hu hadde sendt meg mange brev, (som var nesten uleselige, må man vel si).
Over til England).
Og da fortalte min mormor blant annet om denne brua, (som min morfar fikk bygget), da.
Og hu fortalte at det visstnok ikke hadde blitt, noen stor suksess.
For det var visst ikke så mange, som ville bygge på Børøya, (ifølge min mormor).
Men det med fastlandsforbindelse nevnte hu ikke.
(Sånn som jeg husker det).
Så hu var kanskje litt negativ, da.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selv om min morfar var en visjonær rådmann, så var han visst ikke noen tilhenger av fiskeoppdrett, (han syntes kanskje at det ble som plaging av fisken):
Nå var det jo sånn, at min morfar jobbet som rådmann, i Hadsel/Vesterålen, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet.
(Før han flytta ned til Hurum/Holmsbu.
Sammen med min mor, mormor, tante og onkel).
Så det er jo mer enn 50 år siden, at min morfar, fikk ordnet med, at de skulle bygge en bro, fra Stokmarknes til Børøya.
(Som antagelig må ha vært, på cirka den samme tida, som min morfar ble lovet, å få en vei oppkalt etter seg.
Hvis jeg skulle tippe).
Så de har husken i orden der oppe.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For nærmere femten år siden.
Så ringte jeg bestemor Ingeborg, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og da nevnte bestemor Ingeborg, (som var danskfødt), at min morfar, hadde fått bygget en bro der oppe, (over til Børøya).
Men det hadde visst ikke vært så vellykket/populært, sa min mormor.
Og såvidt jeg husker, så nevnte hu ikke noe om, at min morfar, hadde blitt lovet, å få en vei oppkalt etter seg.
Men det hadde kanskje gått i glemmeboka liksom, der i gården, (hos min mormor).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men min morfar var noen ganger veldig morsom.
Han hadde skrevet en bok, (en barnebok), som het: ‘Mannen i skogen’, (som jeg skrev inn på maskin, for min mormor, etter min morfars død).
Og den boken leste han utdrag fra, for min lillesøster Pia og meg, på midten av 70-tallet, (det var vel en sankthansaften), da jeg var 5-6 år gammel.
Og det var veldig morsomt, husker jeg.
(Dette var vel etter, at vi hadde vaktet, (muligens for St. Hans da), ute på en øy, utafor Nevlunghavn, (som min morfar rodde til), en sankthansaften, (muligens sommeren 1976).
Og da rodde ikke min morfar hjem, før det begynte å bli lysere igjen, utpå natta, (husker jeg).
Så klokka var kanskje 4-5 om morgenen, (vi hadde døgna liksom), da min morfar, leste fra sin bok, for min lillesøster og meg).
Så det var veldig flott, at min morfar, har fått oppkalt en vei etter seg, (oppe i Vesterålen/Hadsel kommune), må jeg si.
Da ble jeg litt stolt, (må jeg si), av denne morfaren min, som døde, (nede i Spania), på midten av 80-tallet.
Bestemor Ingeborg var jo danskfødt, så det er mulig, at man må ta, det hu sa, (om norske forhold), med en klype salt, men min morfar, var ihvertfall, den første rådmannen, som de hadde, i denne kommunen, (Hadsel kommune):
