johncons

Stikkord: Brekke gård (på Berger)

  • Han her ble visst jaget utfor et stup, (muligens ikke langt fra Brekke gård), av en hel gjeng, sa Jørn Winters, var det vel. (Fra DT/BB 27. juli 1984)

    https://www.nb.no/items/3db3762ab0ceaf898130bd17f84074ed?page=7&searchText=”kalsaas”

    PS.

    Lillesøstera Tone Kalsaas, (som er et år eldre enn meg vel).

    Hu er forresten serveringsdame, hos ‘gutteklubben’ Det Norske Selskap, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn, en gang jeg var 10-11 år.

    At onkel Håkon dro meg med, til noen svaberg, nedenfor landstedet til foreldrene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (på Sand/Bergeråsen).

    Og da var Håkon sin kone Tone med.

    Og Håkon sin datter Lene, (min cirka et halvt år yngre kusine), som er døv.

    (Og muligens Håkon sin sønn Tommy, (som er cirka fem år yngre enn meg)).

    Og Lene sin venninne Tone Kalsaas, var også med.

    (Hu fra Det Norske Selskap.

    Ei ‘rødhette’, for å si det sånn).

    Og hu var kanskje 11-12 år gammel da.

    Dette var vel enten sommeren 1980 eller sommeren 1981.

    (Noe sånt).

    Og onkel Håkon fikk Tone Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, og sole sine ‘pubertets-pupper’, (som var større enn min kusine Lene sine men), toppløs, (husker jeg).

    (Og min filletante Tone lå vel også der toppløs.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men det høres vel litt rart ut, i våre dager, at en onkel tar med en nevø, for å sole seg.

    Så det var kanskje noe tull, fra onkel Håkon, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg gikk jo bort til min farmor og farfar, (på Sand), hver dag etter skolen, (på 80-tallet).

    (For å jobbe på vår ‘slekts-møbelfabrikk’ Strømm Trevare.

    Og for å spise middag, osv.).

    Og Kalsaas-familien, (min far nevnte Ivar en gang i blant, og besøkte han noen ganger, men da måtte jeg sitte i bilen, sånn som jeg husker det).

    Og kona i familien, (Anni står det at hu heter, i dødsannonsen til sønnen).

    Hu møtte jeg ganske ofte, når jeg skulle gå bort til Sand.

    For hu pleide å handle, i butikken, på Sand.

    Og hu gikk da opp en sti, som gikk fra nederst i Havnehagen, (hvor de bodde), og opp til Gamlehjemmet, (Strømm Gamlehjem), som ligger litt nedafor riksveien/fylkesveien.

    Og hu Anni, pleide nesten alltid, å ha blåmerker, (i trynet), husker jeg.

    (Hu er vel også ei ‘rødhette’.

    For å si det sånn).

    Så hu ble nok utsatt for noe slags vold.

    Enten fra Ivar eller sønnen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 23. juli 1984):

    https://www.nb.no/items/86e87f40a4550bf29c9a3e9794652737?page=7&searchText=”død”

    PS 5.

    Det er mulig at Jørn Winters kan ha misforstått.

    Og at han har trodd, at o-gruppa, fra BOS, (som var letemannskap), var en gjeng, som jagde Kalsaas-gutten.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Blant min yngre søster Pia sine ‘frike-venner’ i Drammen.

    (Jeg gikk jo på en sånn krem/elite-skoleplass, i Drammen, russeåret, (skoleåret 1988/89).

    Og da fikk jeg også ekstrajobb, på CC Storkjøp, på Brakerøya.

    Og derfor pleide jeg noen ganger, å spise lunsj, på Cafe Lyche osv., etter skole og før jobb, (etter en episode på ‘Gjerde videregående-konditoriet’, (hvor de ofte hadde noen Vakttårnet-distributører/Jehovas Vitner-folk utafor), høsten 1988, så begynte jeg noen ganger, å bare spise en sjokolade osv., i midttimen, noe klasseforstander Arne Karlsen en gang gjorde et poeng av).

    Og etterhvert, så var det sånn, at jeg traff min søster Pia, (og resten av Depeche/Lyche-gjengen), på Cafe Lyche, (eller i Gågata utafor).

    Og da ville jeg noen ganger sitte og spise lunsj, med Pia sine ‘raring-venner’ rundt meg.

    (De ville da si, (til kafe-lederne), at de kjente meg, og at de derfor kunne ha fritidsklubben sin der, (mens jeg åt), liksom.

    Siden at jeg var en betalende kunde, (mens de, (som kanskje var litt arbeidsskye), ofte var blakke).

    For å si det sånn).

    Og han ‘Markør-Glenn’, (som jeg skrev om, i en annen bloggpost, (om en Facebook-melding til broren til onkel Martin sitt trafikkoffer), her om dagen).

    Han, (og muligens Cecilie Hyde), ville vel da begynne, å noen ganger, si ting, om Ku Klux Klan.

    Firmaet som laget Marlboro-sigarettene var eiet av Ku Klux Klan, (ville de si).

    (Våpenskjoldet på sigarettpakken var noe med Ku Klux Klan.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde sa vel at det var Ku Klux Klan på Berger.

    (Noe sånt).

    Berger-folk sier ikke for eksempel ‘Holmsbu’ rett fram.

    Men de sier istedet ‘Hårnsbu’.

    (Det sier jeg faktisk selv, den dag i dag.

    For å si det sånn).

    Og min farfars grandtante Ragnhild Olsdatter sin ektemann Alexander Andresen.

    Han ble visst kalt ‘Alik’, (fordi at Berger-folk uttaler navnet Alex sånn).

    (Ifølge en Berger-gruppe på Facebook).

    Så de snakker liksom litt som norsk-amerikanere, på Berger, (kan man kanskje si).

    Og Jørn Winters virka preget/oppriktig/seriøs/alvorlig/sjokkert, da han fortalte meg, om dødsfallet, til Tor Ivar Kalsaas.

    (Nederst i Havnehagen, (mellom huset til ‘Teskjekjærringa’ og huset til Kalsaas-familien), var vel dette.

    Noe sånt).

    Så det er mulig at Ku Klux Klan sin hemmelige Berger-avdeling drepte Kalsaas-sønnen.

    Selv om det vel ville vært rimelig ‘far out’, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den språkreise-vertsfamilien i Shoreham, (utafor Brighton).

    Den andre vertsfamilien, på EF-språkreisen, sommeren 1988, (da min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen var med).

    De ville si, (faren i familien, nå avdøde Rick Hudson), at det var: ‘Camel-shit’, i Marlboro-sigarettene.

    Det sa de vel, når jeg fortalte det, som Markør-Glenn hadde sagt, (om at Marlboro-firmaet var eiet av Ku Klux Klan).

    Så det med Ku Klux Klan-linken, til Marlboro-firmaet, var visst ikke så kjent, i England.

    (For å si det sånn).

    Så det var visst forskjellige teorier, om Marlboro-sigarettene, ute og gikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Grunnen til at jeg begynte å røyke Marlboro, (istedet for Prince), i utlandet.

    Det var fordi, at Marlboro, var det eneste vestlige/kjente merket, i Sveits, (i sigarettautomaten på jernbanestasjonen i Aesch, (hvor jeg gikk til med Pia og vår yngre kusine Rahel på slep), hvor tante Ellen bodde), sommeren 1987.

    (Jeg pleide å se mye på TV, da jeg bodde aleine, i Leirfaret, (under oppveksten).

    Og på Monaco Grand Prix, (et formel 1-løp), så var det så mye Marlboro-reklame.

    At man nesten skulle tro, at de kjørte forbi Marlboro-fabrikken.

    For å si det sånn).

    Det å røyke, var egentlig min lillesøster Pia sin ting.

    Siden at jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, (et steinkast unna Havnehagen XX, hvor min fars samboer Haldis bodde, og hun adopterte liksom, min far og Pia).

    (Jeg har gått ned til Haldis og de, (huset ligger innerst i en liten blindvei), kanskje hundre ganger, (eller tusen ganger), for å besøke min far og/eller lillesøster.

    Men jeg har aldri sendt brev dit.

    Så jeg husker ikke veinummeret i huet.

    Men det er vel enten 28, 30 eller 32.

    Mener jeg å ha funnet ut tidligere, på nettet.

    For å si det sånn).

    Så viste jeg ikke, at Pia hadde begynt å røyke.

    Jeg kjente knapt Pia, sommeren 1987, (må jeg si).

    Vi skulle på ferie sammen, til tante Ellen, (i Sveits).

    (Arrangert av min far).

    Men det kunne nesten like gjerne ha vært, en hvilken som helst annen tenårings-jente, (fra Bergeråsen), som jeg skulle reise sammen med.

    (Må man vel nesten si.

    Siden at jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og besøkene mine, hos Haldis og de, var mest på begynnelsen av 80-tallet, (før jeg ble tenåring osv.).

    For å si det sånn).

    Så jeg fikk litt bakoversveis, på Fornebu.

    Når Pia ville, at vi skulle sitte, på ‘Smoking’.

    Samtidig er jeg, halvannet år eldre, enn Pia.

    Så jeg likte ikke, å liksom bli tatt innersvingen på, av min lillesøster, (som liksom skulle være så voksen, (hu var vel bare femten og et halvt), for å si det sånn).

    Og jeg begynte derfor, (nede i Sveits), å røyke sigaretter, (ikke fast de første månedene/årene), for å liksom få litt momentum, rundt det, at min yngre søster, hadde begynt å røyke.

    (En uvane som min far, (som jeg så veldig opp til, under oppveksten), hatet sterkt, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har ikke hoppet i høyet på Brekke gård, men jeg har stjælt noen hester der, (hadde jeg nær sagt)

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Det som skjedde, var at Petter og Christian Grønli.

    (Som jeg var kamerat med, i cirka et år.

    Fram til deres mor Tove døde, (og de måtte flytte til sin far i Mexico), vinteren 1981.

    For å si det sånn).

    De dro meg med, til Brekke gård.

    (Jeg hadde jo vokst opp, hos min mor i Larvik.

    Så jeg hadde aldri hørt om Brekke gård.

    Må jeg si).

    For der kunne man ri på hester, (noe disse hadde gjort før), sa de.

    Jeg var egentlig mer glad i TV-spill og fotball, osv.

    Men likevel, så mente Petter og Christian, at jeg måtte prøve først.

    Og vi snakka ikke med bonden, eller noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg var ikke helt sikker, på dette.

    Men hestene var ikke så store.

    (Det kan ha vært unge kaldblodshester.

    Eller ponnier.

    Hvem vet).

    Og de stod, i en nokså liten innhegning.

    Så jeg bare klatra opp, på et gjerde, og hoppa opp, på en av hestene.

    (Muligens etter å ha gitt de litt gress, (eller noe lignende), i noen minutter.

    Min stefar Arne Thomassen i Larvik, hadde et par travhester, (på en stall i Verningen).

    Så jeg var litt vant med hester.

    Og min mor hadde også tatt med meg, (og min lillesøster Pia), på et ridekurs, (kun en time, for jeg syntes ikke at det var det helt store), på Tagtvedt/Hovland/Nanset, i Larvik, på midten av 70-tallet.

    Var det vel).

    Og hesten begynte å løpe litt rundt, (mens jeg holdt rundt halsen dens, var det vel).

    Og det var en ting.

    Men den andre hesten, begynte å steile.

    Sånn at hovene var, ikke så langt unna meg.

    Og da fikk jeg nok.

    Og det skjønte den første hesten.

    (Kunne det virke som).

    For den gikk da bort til gjerdet, sånn at jeg kunne klatre av.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og så stod Petter, Christian og jeg, og prata litt sammen der.

    (Jeg venta vel på at Petter og Christian også skulle prøve.

    For å si det sånn).

    Og da kom det en bonde bort.

    (Muligens han Morten Werner.

    Fra skjermbildet øverst i bloggposten).

    Men da fortalte ikke vi, at jeg hadde ridd, på den ene hesten.

    Vi bare hilste og sa hei, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg var i Geværkompaniet, så gjorde Berget, (på lag 3), et poeng av det, at jeg syntes at det var artig, å lære mer, om å lese kart, (siden jeg måtte gjøre noe orientering, sammen med han Berget, da). Men jeg har gått i klasse, (på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sammen med et par orienteringsløpere, nemlig Stig Melling, (på bildet), og Espen Melheim, (som en gang dukka opp på døra mi, på Bergeråsen, og dro meg med ut i skogen, for å løpe en tur, av en eller annen grunn). Så jeg syntes at var litt artig da, å lære mer, om symbolene, på kartet, osv. Selv om jeg vel også hadde lært litt om dette, på Berger skole, når vi hadde aktivitetsdager, osv. Men jeg var jo ikke i militæret, før sommeren jeg fylte 22 år. Så disse kart og kompass-ferdighetene mine, (fra barneskolen), de hadde nok rukket å bli litt rustne da, (for å si det sånn). Noe sånt

    stig melling

    http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607

    PS.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.

    Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.

    Og to andre karer, i klassen.

    (Muligens Ronald Lund, og en til, vel.

    Noe sånt).

    Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.

    Med kart og kompass, da.

    For å prøve å skjønne noe av det, da.

    Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).

    Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.

    (Fra vår klasse, da).

    Og når jeg prøvde å tyde kartet.

    For å se om jeg skjønte det.

    Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.

    (For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).

    Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.

    Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.

    (Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).

    Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.

    Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).

    For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.

    Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.

    Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).

    De bodde på Berger, da.

    Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.

    (Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).

    Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig,  hvis de var ekle mot meg, husker jeg.

    De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.

    Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).

    Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.

    (For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.

    Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).

    Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).

    De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.

    Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.

    For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).

    Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.

    (Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog