PS.
Her er vedlegget:
Stikkord: Brev
-
Det danske samfunnet virker å være mer oppe å kjøre, enn det norske. Jeg vil gi det norske samfunnet lg, og det danske ligger på rundt m+ ihvertfall
PS.
Legg også merke til at testamentet etter Holger baron Adeler, (min fille-oldeonkel), visstnok er på ca. 300 sider.
Kanskje det står noe interessant om slekta der?
Det blir spennende å se, om danskene sender alle sidene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er et brev som jeg fikk fra hun voldtektsdama, som jeg kaller henne, (som jeg anmeldte for en voldtekt i 1990), Siri Rognli Olsen, fra Trøndelag
PS.
Hun nevner to venninner, Viviann i London og ei i Manchester.
Jeg tror hun Viviann er hun som hun kalte for Caroline, og som nok var under kontroll, mener jeg.
Da de to besøkte meg på Abildsø, i 1990.
Da de skulle på the Alarm-konsert.
Hun Viviann/Caroline, (med lyst hår), hilste på vokalisten i the Alarm, husker jeg, lenge før konserten, på Majorstua, og ga han noe hun hadde brodert.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg finner den anmeldelsen jeg sendte til politiet i Oslo.
Så kan man se hvordan hu Siri Rognli Olsen, brukte hu Viviann/Caroline, i voldtekten av meg da.
(Ikke fleip).
Jeg tror at Caroline må ha vært slavenavnet hennes, eller noe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den anmeldelsen av den voldtekten, fra hu Siri Rognli Olsen, igjen:
https://johncons-blogg.net/2008/09/anmeldelse-av-voldtekt-fra-siri-rognli.html
PS 3.
Hu Siri Rognli Olsen, hu prata om Jing og Jang, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og, jeg har skrevet om at min stebror, eller min fars samboers sønn, Viggo Snoghøj/Snowhill.
(Min farmor spurte meg ofte hva han het, da jeg var sånn 10-11 år.
‘Hva heter han eldste sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’
Hun var nok illuminist, tror jeg, bestemor Ågot).
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, hun Siri Rognli Olsen, er nok også illuminist.
Hun ville ha meg til å gjøre det samme som Viggo.
Nemlig dra til USA og bo hos en rik dame der, (som mannlig au-pair, fortalte hun meg, på Abildsø, i 1990, at hun syntes jeg burde gjøre, for det var mange rike damer i New York osv., som ønsket å ha en ung gutt til å rydde leiligheten deres mens de var på jobb, mente hun).
Kanskje noen i slekta til henne Siri Rognli Olsen, har vært i Amerika, sånn som mora til farmora mi, Bergit Tovsdatter Mogan, og begynt å jobbe for jødene, eller hvem det kan være, der borte, og bruker de norske som slaver, både på den ene og den andre og den tredje måten sikkert.
Hva vet jeg.
Jeg tror det er noe sånt som må foregå, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
At Norge er en amerikansk bananrepublikk, har ofte blitt skrevet i aviser osv., i Norge.
Men hva menes med det?
Jo, den norske bananen er nok de pene, blonde menneskene, vil jeg si.
Så sånn er nok det, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
PS 4.
De jentene fra Trondheim, de visste alt om når ‘roadisene’ og alt mulig til the Alarm, skulle komme da.
Og de kjente noen frikete Oslo-gutter fra Kolbotn, eller noe, som spilte et botleg-opptak, av the Alarm da.
Mens de venta på at bandet skulle dukke opp, utafor Chatau Neuf, heter det vel.
Batteriene tok slutt på kassettspilleren, til de gutta fra Kolbotn, var det vel.
Så jeg stakk og kjøpte batteriet for dem, siden jeg ikke var så ‘hard-core’ Alarm-fan.
Selv om jeg visst godt hvem de var, og hadde digga dem litt, når dem var på TV, på 80-tallet, med videoer som ‘Where were you hiding’ og ‘the Stand’, osv.
Så sånn var det.
Hu Siri Rognli Olsen, eller venninna, sa til de gutta, at de måtte sette på noe annet, for kanskje de ikke likte at det var botleg.
Så sånn var det.
Jeg hørte at hu Viviann, het hu vel, prata med han vokalisten, Mike Peters, står det på nettet at han heter.
Og han kjente henne fra før, skjønte jeg.
Hu ga han noe greier hu hadde brodert selv, med noe the Alarm-logo motiv da, var det vel.
Og hu klagde på at den siste videoen deres, så ut som en 7-up reklame, som hu sa.
Da ble vel han Mike Peters litt mutt, sånn som jeg husker det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Jeg tok bilde av de gutta fra Kolbotn, (for dem), mens dem stod ved siden av han kule, mørkhåra gitaristen, som dem digga da.
Jeg kjeda meg skikkelig der, så jeg tok en tur inn på Polithøyskolen, for å høre om fetteren min Ove hadde begynt å studere der, som han prata om.
Men det var kanskje litt tidlig.
Han gikk vel enda på videregående.
Men det var så kjedelig der, så jeg måtte finne på noe.
Jeg var også inne og så på Religionshøyskolen, eller hva den heter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Jeg fant enda et julekort fra bestemor Ingeborg
PS.
Nå skal jeg prøve å tyde det:
Julen 06.
Kjære Erik.
Ikke forstår jeg hvorfor jeg stadig skriver til deg!?
Var for 10 dager siden og badet i sjøen ved Gurvika, hvor du var til min 80 års dag.
Fordi Badstua ikke var ordentlig varm ble jeg forkjølet.
Pia har nettopp vært i Belgia med sitt kontorjobb for de syke folk.
(Norsk handicap-forbund, eller noe sånt).
Pia klarte seg fint med det franske og kunne hjelpe sine venninner, de fleste i Norge kan jo bare engelsk.
Martin har ikke hatt bil i lang tid.
(noe) lånt en bil.
Men endelig selv repareret den store hvite gamle vogn.
Du er altså invitert til Rahel Marias bryllup i Argentina.
Jeg har gått til spansk (noe) min, og jeg skal holde en liten tale på spansk.
Ha det!
Hva har jeg gjort deg siden du ikke liker meg?
Ingeborg
født 13 – 6 – 1917
-
Her er enda et brev fra bestemor Ingeborg, som onkel Martin også har skrevet på, på baksiden
PS.
Jeg lurer på om det er søstra mi, Pia Ribsskog, som driver og tuller med de andre i slekta?
(Siden jeg f.eks. ikke får arven min etter bestemor Ingeborg, mener jeg).
Søstra mi er jo samboende med en muslim også, Negib fra Etiopia.
Hun er vel også kommunist, mener jeg å ha skjønt.
Ihvertfall sosialist da.
Og vel feminist.
Så hun kan nok være i et nettverk, eller to.
Men hun kunne ikke flytte fra Oslo sa hun, på Løvås Gård, i 2005, husker jeg, da jeg hadde familieråd der.
Hvem vet hva som skjer.
Her burde myndighetene begynne å gjøre jobben sin, mener jeg.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Enda et brev fra bestemor Ingeborg
PS.
Det med at jeg skal sagt at jeg syntes ‘mitt gule hår var fint’.
Det må ha vært noe mora mi har funnet på.
Hu pleide noen ganger å være litt ekkel, og liksom mobbe meg, på en voksen måte da.
Som jeg ofte ikke skjønte noe særlig av, da jeg var barn.
Så sånn var det, vil jeg si.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
