PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Brighton
-
Jeg har vært på språkreise, til England, tre ganger, (to ganger med EF og en gang med STS), på 80-tallet. Og hver gang, så fulgte det med billetter, til lokale diskoteker, to-tre ganger i uka. Noe sånt
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Jo4RoR/man-skulle-jo-tro-det-var-en-parodi
PS.
Sommeren 1986.
Så var jeg på språkreise, til Weymouth, (dratt med av noen kamerater fra nabostedet Svelvik), husker jeg.
Og i en spillehall, så tagg en britisk tenåringsjente meg.
Kunne hu få en diskotek-billett, (av det slaget som jeg hadde fått av EF), av meg.
Og det fikk hu.
(Husker jeg).
For diskotekene i Brighton, (hvor jeg var sommeren før), var mye større og finere.
Så jeg var bare såvidt innom ‘EF-diskoteket’, (som var veldig trangt/svett/klamt), i Weymouth, (husker jeg).
Og vi dro også på to helgeturer til London, som del av Weymouth-språkreisen, (mener jeg å huske).
(Eller om det var snakk om en helgetur og en dagstur.
Noe sånt).
Pluss at vi dro med ferja Braemar, (som hadde bra diskotek osv.), til og fra England.
Og jeg har også vært på dagsturer, til steder som Portsmouth og Bournemouth, (med EF/STS).
(Husker jeg).
Og på språkreisen i 1985, (med STS), så fulgte det også med en helgetur til Paris.
(Som min far hadde bestilt over telefonen.
Etter at det ble noe surr med den første bestillinga, vel.
Noe sånt).
Og vi sa bare ‘EF’.
(Det var ingen som sa: ‘Education First’.
Sånn som jeg husker det).
Og de lokale ungdommene, (i Brighton), trodde at det betydde: ‘Easy F*ck’, (som en slags vits), husker jeg.
Og den andre vertsfamilien min i 1988, (Tina Hudson, fra Shoreham, utafor Brighton), hadde visst blitt fortalt, at EF betydde: ‘European Families’.
(Noe sånt).
Og det var bare tre-fire timer undervisning, fire-fem dager i uka.
Og resten av tida kunne man gjøre som man ville.
(For eksempel dra på stranda.
Eller til McDonalds.
Eller til en spillehall.
Eller kino.
Eller på diskotek.
Eller handle klær.
Eller dra til en svømmehall eller spille bordtennis.
Eller noe lignende.
(EF/STS anbefalte at hver ungdom fikk med seg mellom 500 og 1000 kroner i lommepenger, (i reisesjekker), for hver uke, (på den tida).
Noe sånt).
Pluss at det hver sommer var internasjonale idrettsarrangement, (som regel fotball og volleyball), for elevene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da vi var på helgetur til London, (på begynnelsen av Weymouth-språkreisen, i 1986).
Så fikk vi forresten matkuponger, for en del dager/pund.
(Selv om vi også fikk frokost, (det vil si varm/nystekt britisk frokost, som pølser, bacon, speilegg, toast og bakte bønner osv.), på hotellet).
Og de matkupongene kunne man bruke på McDonalds osv., (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg var på sydenferie, til Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.
Og der solte alle damene seg toppløse.
(Og en svensk trubadur, sang grovis-sanger, ved basseng-baren, (på Ving-hotellet), om kvelden).
Og hvis man ser på TV-serier som Paradise Hotel, så er de jo mer lettkledde og lettsinnede der, (enn på Instagram-bildene, (til Sophie Elise), øverst i bloggposten), må man vel si.
Så man må vel si, at folk hakker, på bloggere/influencere, (som hu Sophie Elise).
(De er kanskje misunnelige fordi at hu har et bra utseende.
Hva vet jeg).
Hu Sophie Elise er forresten kjent for å være litt gæern, (må man vel si).
Jeg husker mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Da hadde jeg wifi, (fra Narverud).
Og jeg mener å huske, at jeg så, at Sophie Elise flasha puppen sin, mens hu holdt en tale, etter å ha vunnet en blogg-award.
(Noe sånt).
Så at hu viser mye hud, er vel ikke noe nytt.
(For å si det sånn).
Men for ti år siden cirka, så ble hu bare hyllet, uansett hva hu gjorde, (virka det som).
Men nå skal liksom alle rotte seg sammen, og rakke ned på hu blogg/influencer-dama, (kan det virke som).
Og selv om hu kanskje har en manager, osv.
Så er vel ikke det så veldig artig.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om språkreise-elevene fikk med seg mye lommepenger.
(Som jeg har skrevet om i det øverste PS-et).
Så fikk vi også mat, fra vertsfamilien.
Det var frokost.
(Som kunne være vanskelig å tolke.
Hvordan åt man nå denne tørre/kompakte/harde briketten, (Weetabix).
Det skulle visst være melk på, (som jeg ikke var så glad i, etter at min mor og en av hennes venninner ga meg råtten melk, like før jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979)).
(Og mjælka som denne vertsfamilien i Lancaster Road i Brighton hadde, på frokostbordet sitt.
Den ‘bodde’ nok ikke, i kjøleskapet, (for å si det sånn).
Men dette var melk på glassflaske, som melkemannen, hadde plassert utafor døra dems, i otta/grålysningen.
Og den hadde blitt god og lunka, (dette var vel i begynnelsen av juli), i sola antagelig, på trammen dems.
Og etter det, på kjøkkenbordet dems.
Den melka, (som forresten hadde en del snerk/fløte, på toppen av flaska, sånn som jeg husker det, (antagelig fordi at melka ikke var homogenisert, som de sier)), hadde nok ikke hørt om kjøleskap.
For å si det sånn).
Og lunsj.
(Det var en ‘packed lunch’/matpakke.
Og da fikk man ofte et par sandwicher.
Og gjerne også en liten potetgull-pose og/eller sjokolade.
(For å si det sånn).
Drikke måtte man muligens kjøpe selv.
Hm).
Og middag.
(Som jeg ofte skulka, (ihvertfall på den siste språkreisen), mener jeg å huske.
For en burger på McDonalds kosta kanskje 10 kroner.
Og man hadde kanskje 100 kroner i lommepenger, for hver dag.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til National Education Union i England
Erik Ribsskog
Summer-school in Brighton 1985
Erik Ribsskog 16. februar 2020 kl. 20:25 Til: info@neu.org.uk de jeg bodde hos hm.jpg
313KPS.
Her er vedlegget:
-
Jeg lurer på om det var disse, som jeg bodde hos, det første språkreise-oppholdet mitt i Brighton, (sommeren 1985), før jeg, (og en svenske ved navn Fredrik Axelsson), måtte bytte vertsfamillie, etter et par uker
https://www.jstor.org/stable/pdf/40178618.pdf?seq=1
PS.
Etter at jeg flytta fra Lancaster Road.
(Jeg er ikke helt sikker på husnummeret.
Men faren i familien, (som hadde indisk kone), leste the Guardian, (husker jeg).
Og det kan stemme med at han var lærer.
For å si det sånn).
Så bodde jeg, (den siste uka, blant annet mens det var Bislett Games, (som visst var 16. juli)), hos samme familie, som en Morten Lassen, (het han vel), fra Østfold.
(Som gikk i samme ‘klasse’ som meg.
På språkskolen.
Som vel holdt til, i en kirke, i Hove.
Var det vel).
Og den andre familien, husker jeg ikke nøyaktig hvor bodde.
Men det var i gåavstand fra Lancaster Road, (og i retning av det orientalsk-inspirerte lystslottet vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra 80-tallet
Det var forresten sånn, (husker jeg).
At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.
Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.
Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).
Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).
Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).
For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).
Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.
Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).
(I tillegg til en del reisesjekker).
Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).
I 1971.
Så da onkel Håkon kræsja i England.
Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).
(Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).
Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).
Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).
At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).
Hu var nok med, min far og de, til England.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.
Hu ble født på nyåret i 1971, vel.
Så da var denne ferien i 1970, muligens.
(Noe sånt).
Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).
(Noe sånt).
Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.
Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).
(Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).
Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.
Noe sånt).
Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).
Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.
Eller om han satt bak i bilen til Håkon.
(Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.
For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).
Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).
Noe sånt).
Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.
Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).
Så kan jeg ha blitt unnfanget da.
Og så ble jeg født to måneder for tidlig.
Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.
Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.
(For å si det sånn).
Og det ble jeg jo ikke.
Jeg ble jo født i Drammen.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):
https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day
PS 4.
Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.
At et pund var verdt 20 shilling.
Så de myntene jeg hadde.
Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).
Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).
(Noe sånt).
Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.
De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).
Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).
Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.
(Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg
PS 6.
Det svarte skrinet og de britiske myntene.
De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.
For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).
(Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).
Så gikk jeg i banken.
(Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).
Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.
Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.
(For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.
Noe sånt).
Men, nei.
Den mynten fikk jeg ikke noe for.
For Frankrike hadde devaluert.
Og de vekslet ikke mynter.
(Noe sånt).
Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).
Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc
PS 9.
I 1960, så fylte min far seksten år.
(Og onkel Runar fylte ni år).
Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.
Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.
Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:
-
Her kan man se at de også har snikislamisering i England, (må man vel si). Kelly Hudson er den yngste dattera, i den familien, som jeg var på språkreise-besøk hos, i England, sommeren 1988, (og som jeg også var på privat ferie hos, sommeren 1989 og sommeren 1990), sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen
PS.
Nå sier Venstre, at man ikke lenger skal bruke ordet: ‘Snikislamisering’, (sånn som jeg har forstått det).
Men da tror jeg at Venstre er på ville veier.
Etter 22. juli, så ble det sagt, (av Jens Stoltenberg vel), at vi skulle ha mer ytringsfrihet, og ikke mindre.
(Noe sånt).
Men dette er visst nå glemt.
Og man mener visst, (først og fremst i Venstre), at ytringsfriheten nå er skadelig.
Og Jens Stoltenberg jobber nå, nede på kontinentet, for Nato.
Så han har andre ting å drive med, enn å ‘rettlede’ Venstre/Norge.
Men at dette skal forandre seg så mye, på grunn av at han Manshaus angrep en moske, her i Bærum.
Det synes jeg at høres rart ut.
Man kan kanskje lure på om han Manshaus, egentlig jobbet for muslimene.
Når man ser på hva som har skjedd, etter dette terrorangrepet, (at Venstre har begynt å bli motstander av ytringsfriheten osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue ligner litt på min mor, (må man vel si)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html
PS 2.
Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:
https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog
PS 3.
Hennes yngste søster Samasati Margrete ‘Sammi’ Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater
PS 4.
Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:
https://johncons-blogg.net/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html
PS 5.
Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags ‘ark’, (i Enebakk), for en del år siden.
Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.
Og så endte de opp, i Fladeby.
Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).
Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.
Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.
De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater
PS 8.
Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.
Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.
Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.
De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).
Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.
For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).
Og ‘tou’ kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).
Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var forresten sånn.
At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.
(Med STS, sommeren 1985).
Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.
(Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).
Så det var kanskje litt spesielt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.
Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.
(Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.
For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.
For å si det sånn).
Christell og dem låste aldri.
Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).
Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.
(For å si det sånn).
Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.
Så jeg gikk tilbake dit.
(Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.
For å si det sånn).
Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.
Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.
(Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.
For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.
Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.
For å si det sånn).
Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.
Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.
(Noe sånt).
På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.
(Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.
Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Sommeren etter.
Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).
Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.
(Noe som kanskje kan ha vært noe slags ‘kveming’.
Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.
Tenker jeg nå).
Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).
Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.
For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.
De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.
For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.
(Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.
Noe sånt).
For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.
(Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.
På en av mine ‘ekspedisjoner’, ned til de.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.
De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.
Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.
For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).
Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).
(Noe sånt).
Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).
Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags ‘ekstra-rom’, i lokket liksom).
Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.
Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.
(Var det vel).
Og han ville møte meg, i ‘Hutta-Heita’.
For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).
Og jeg sa at det var greit.
Men det ble til at jeg droppa det.
For det virka litt skummelt.
For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.
(Noen dager tidligere).
Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.
Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.
Så de lobotomerte meg nesten.
For de fløy rundt meg, som ulver.
Og de slo meg hardt i hue, med ‘fotball-knott-posene’.
Gjentatte ganger.
Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).
(På vei til fotball-kampen).
For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.
(Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.
Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.
Eller noe sånt.
Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og sommeren etter.
Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans ‘heavy-kamerater’), på Madame Tussauds, i London.
(Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.
Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).
Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.
Men jeg svarte ikke noe.
For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.
(For det hadde jeg nok huska.
Hvis jeg hadde gjort.
For å si det sånn.
Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.
Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).
Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).
Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i ‘Hutta-Heita’.
For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).
Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.
(På Madame Tussauds, sommeren 1986).
Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).
Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.
(Husker jeg).
For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.
Det ble litt drøyt, liksom.
Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.
For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.
Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.
Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å ‘sjonglere’, med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).
Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.
(Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med ‘halve slekta’ på).
Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).
Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.
For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.
Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).
(Noe sånt).
Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).
For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.
(Og det viskelæret, var kanskje, en av de ‘dummeste’ tingene, som jeg sparte på, da.
Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.
For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.
Og disse ‘spare-tingene’ hadde jeg på det første rommet mitt.
Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).
Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).
Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).
Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.
For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).
(Noe som liksom var en ‘Berger-ting’, og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).
Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Notre Dame har jeg vært i flere ganger. En gang på språkreise med STS, til Brighton, (med en helg i Paris), sommeren 1985. Og et par ganger sommeren 2005, (da jeg bodde noen uker i Paris). Jeg tror jeg skjønner hvordan franskmenna har det. For de tinga jeg har hos City Self-Storage, (som jeg ikke får tilbake), er liksom for meg, som Notre Dame er for Paris. Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/10/min-bok-7-kapittel-26-mer-fra-paris.html
-
Hu her var stram og fin, sommeren for 30 år siden, (i Brighton), husker jeg. Men nå er a mer som ei gammal bestemor, (må man vel si). Noe sånt
https://uutisvuoksi.fi/uutiset/lahella/e5f7b895-61bf-43b0-ad30-64358fc86e43
PS.
Sari er visst gift og har tre barn, (selv om hu fortsatt bruker sitt pikenavn Arokivi):
PS 2.
Hennes sønn Oskari ble visst overkjørt i skolegården:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Sari hadde også ei yngre søster, husker jeg fra Brighton, (sommeren 1989).
Og ei venninne, som muligens, var adoptert fra Korea.
(Noe sånt).
Mora var frisør, (hvis jeg forstod det riktig).
Og de bodde i Vantaa, (som vel er der Helsinki/Finland sin hovedflyplass ligger).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Tenåringsgutter i våre dager, får høre, at de må ligge unna jenter, som har drukket
PS.
Men da jeg vokste opp, på 80-tallet, så sa min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, at den og den tenåringsjenta, i Lørenskog, (muligens Hanne ‘Panne’, fra OBS Triaden), var ‘TIF’/’tagbar i fylla’.
Og der var det sånn, at alle tenåringene samlet seg, ved Langvann, (eller togstasjonen), og drakk.
(Husker jeg).
Og tagbar i fylla betyr vel, at jenta er attraktiv/’pulbar’, når man har ølbriller, liksom.
(Noe sånt).
I Lørenskog stod alle ute og drakk, (hadde jeg inntrykk av).
Og Øystein skrøt av, at ei av tenåringsjentene hadde vist han dåsa, (som var pen), for hu ba han om, å passe på henne, mens hu pissa ut ølen, (må det vel ha vært).
Det var også sånn, at min far, ga meg øl, fra jeg var 6-7 år gammel, (var det vel).
Og jeg kan ikke huske, å ha hørt, dette rådet, under oppveksten.
Så her har ting har endret seg, siden 80-tallet, (må man vel si).
(Noe sånt).
Mange tenåringer, er nok litt sjenerte.
Så de må kanskje drikke litt, for å tørre, å kontakte det motsatte kjønn.
(For å si det sånn).
Sånn var det ihvertfall på 80-tallet, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Og skolene deler visst også ut p-piller, til jentene, (bak foreldrene sin rygg), fra de er 12/13 år gamle.
Så blygheten/sjenertheten har muligens helt forsvunnet, fra samfunnet, siden 80-tallet, (kan det virke som).
Så da har vi muligens, fått mer ‘russiske’ tilstander.
(Må man vel si).
Og min søsters venninne Cecilie Hyde.
Hu sa en gang, (på slutten av 80-tallet, da hu bodde litt hos meg, (i min fars leilighet), som min søsters venninne), at min søster Pia og jeg, var som et gammelt ektepar.
(For vi kranglet om hvem som skulle lage middag, (like etter at jeg hadde latt min søster flytte inn hos meg), osv.
En gang som min søster ikke hadde laget middag.
Da jeg kom hjem fra både skole og jobb, (i Drammen)).
Så det er visst negativt/rart, at tenåringer er, som et gammelt ektepar.
Men de jentene som får p-piller, fra de er tolv år gamle.
De kan da ikke drikke.
(Må man vel si).
Så de er ikke sjenerte/blyge.
Så de er vel da, i et forhold, som er, som noe ala et gammelt ektepar, fra de er cirka tolv år gamle.
Det henger ikke helt på greip, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og når man gir sånne råd.
Så vil kanskje noen ‘mongo-er’ vri og vrenge på det.
Og si at det automatisk er voldtekt, hvis jenta har drukket.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var sånn, at Øystein Andersen.
(Som egentlig bodde i Lørenskog.
Men de hadde sommerhus/stø på Sand/Bergeråsen).
Han var mye på besøk hos meg, på Bergeråsen, (i helger/ferier), i 1986 og 1987.
(Det var min tidligere kamerat Kjetil Holshagen, som først dro han med).
Og Øystein Andersen, hadde alltid med kopier, av de nyeste Hollywood-filmene og de nyeste Commodore-spillene, til Bergeråsen.
Og derfor tenkte jeg, at jeg også, måtte være litt morsom.
Så jeg dro med Øystein Andersen, til Brighton, sommeren 1988.
På språkreise.
(Som jeg hadde vært på to ganger tidligere.
Og som jeg egentlig ikke hadde tenkt til, å dra på, en tredje gang.
For å si det sånn).
Og der var det sånn.
At to Hammerfest-jenter, (ei mørkhåra og ei lyshåra, (som forresten var kjempepen/vakker, må man vel si)).
De fulgte etter Øystein, Per Håkon ‘Perky’ og meg, til King George Road.
(Var det vel).
Og da sa Øystein til meg, at jeg burde gå bort, til disse jentene, (som satt oppå en gangbru, (over Old Shoreham Road)).
Og da skjønte ikke jeg noe, (av hvorfor Øystein mente, at jeg burde gå bort til disse).
Men det er mulig, at disse jentene, hadde sagt til Øystein, at de var forelska i meg, (fordi at jeg var så god i fotball for eksempel), eller noe lignende.
(Hva vet jeg).
Og da jeg kom opp på gangbrua.
(Øystein og Perky venta et stykka unna).
Så var disse jentene drita.
Og hu ene fylte seksten.
Og de sang sånne ‘grovis-sanger’ om sex, osv.
Men de var ‘mongo’, på den måten, at de ikke sa/forklarte noe, på norsk, liksom.
Så jeg skjønte ikke, hvorfor ‘alle’ ville, at jeg skulle henge, oppå på den nevnte gangbrua, med disse jentene.
Så jeg måtte si, at jeg homo, for å komme meg unna.
(For Øystein og Perky venta jo.
Og vertsfamilien venta muligens også).
For disse jentene var så harry/drita.
Og de prata ikke til meg.
Så jeg følte meg dum, oppå gangbrua der, da.
(For å si det sånn).
For jeg visste ikke, om disse jentene, ville pule liksom, (siden at hu ene hadde blitt ‘lovlig’).
Eller hva det var som foregikk.
Så dette var en dum episode.
Og jeg måtte bare si noe, for å komme meg unna.
Men hvis det er sånn, at man folk nå blir rådet til, å holde seg unna, jenter som har drukket.
Så kan man kanskje lure på, hvorfor Øystein Andersen mente, at jeg burde gå bort, til disse fulle ‘same-jentene’, (sommeren 1988).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
