http://rebelrebels.proboards.com/thread/713/hudsons
PS.
Richard Hudson spiller visst, for AFC Shoreham nå:
http://www.pitchero.com/clubs/afcshoreham/teams/98231/player/richard-hudson-1390264/28938
Stikkord: Brighton
-
Det her er Tina Hudson, (mora i den andre vertsfamilien, (vi måtte bytte), da ‘ØA’ og jeg, var på språkreise, til Brighton, sommeren 1988), som jeg har skrevet om, i Min Bok
-
Mer fra England
I dag, (tirsdag), så skulle jeg egentlig fått arbeidsledighetstrygd.
Men det fikk jeg ikke.
(Grunnet surr fra the Jobcentre.
Etter at noen har sendt dem e-poster i mitt navn, (virker det som).
Og sagt at jeg har fått meg en ny og bra betalt jobb, osv.
Terror/sabotasje, med andre ord).
Men jeg fikk litt mer trygd, forrige gang.
Siden det var surr da og.
Og jeg fikk to utbetalinger, betalt ut, rett etter hverandre.
(Etter at jeg holdt på å sulte ihjel, tidligere i år.
Noe ingen i Norge reagerte på, må man vel si).
Så jeg har noen få pund igjen enda, til mat og strøm.
Men jeg gikk ikke til Bootle, for å handle strøm og andre ting der, i dag.
(Som jeg pleier å gjøe, på ‘lønningsdagene’ mine).
Siden jeg ikke fikk trygd.
Så ble det litt ‘forrandrings’, i rutinene mine.
Så det ble til, at jeg dro innom en innvandrer-sjappe, like ved der jeg bor.
En butikk som heter noe med Everton.
(Enda det her heter Walton og ikke Everton).
Som er åpnet lengre enn postkontoret, (hvor jeg vanligvis kjøper strøm).
Og når jeg gikk inn i den butikken, så stod det ingen, ved kassa.
Men en svær, mørkhudet mann, ropte til meg, (det var to mørkhudede på jobb), fra ‘borti der’, liksom.
Og han kalte meg ‘mate’.
(Altså ‘kamerat’).
Men jeg var jo der som kunde.
(En kunde, som skulle kjøpe strøm, for ti pund).
Hvorfor kaller de kunder for kamerater, lurer jeg.
Sånn var det, da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988 også.
(Den sommeren som jeg dro, sammen med min fars sin kusine sin adoptivsønn Øystein Andersen.
Som er adoptert, fra Korea, vel).
Da måtte vi etterhvert bytte vertsfamilie, (fra en familie, som hadde en pasient, i stua).
Og vertsfaren i den nye vertsfamilien.
(Nemlig Rick Hudson, som har bodd en del hos ei norsk dame, i Hamar.
Hvis jeg har forstått det riktig).
Han kalte også folk, (som buss-sjåfører), for ‘mate’, (mener jeg å huske).
Så om det å si ‘mate’ hele tida, (til alle en møter, liksom).
Om det er noe engelske greier.
Eller om det er noe ‘pakkis’ greier.
Det veit jeg ikke.
Men det kan man vel kanskje lure på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II
Den første tida, i Sunderland.
Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.
Og i London, sommeren 2003).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.
Det het ‘Diva’, (husker jeg).
Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.
Det veit jeg ikke.
Men det var et vanlig diskotek, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.
(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).
Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).
Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.
Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.
(Jeg ble kasta ut en bakdør der.
Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.
(Jeg tror ihvertfall at det var de.
For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).
Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).
Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.
Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.
Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.
Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).
(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.
Men det ville de ikke.
For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.
(Noe sånt).
Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?
Hm.
Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.
Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.
(Noe sånt).
Så vi ble ikke enige, da.
Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.
(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.
Og prata ganske høyt sammen, vel.
En lørdagskveld.
Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.
(Noe sånt).
Dette kan ha vært fordi at jeg var full.
Men jeg syntes at det var rart.
For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.
(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (i Sunderland).
At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).
(Av en eller annen grunn).
Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.
For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).
(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.
Noe sånt).
Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.
(Noe han muligens mente, at var galt, da.
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle
En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.
(I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).
Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.
(Noe sånt).
Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.
For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).
(Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.
Noe sånt).
Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).
Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).
(En jakke som kosta over hundre pund, vel.
Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.
Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.
Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.
(En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.
Som jeg hadde brukt i mange år.
Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).
Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.
Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).
Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.
(Uansett om det var i desember, liksom).
Så utestedene hadde ikke garderobe, da.
Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.
(Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).
Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.
Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).
Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).
(Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).
For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.
Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).
Så det var vel bare noe tull, antagelig.
Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.
Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).
Så gikk jeg ned trappa der, da.
Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).
Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.
(Siden jeg var ganske full, da).
Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.
(Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).
Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.
Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.
Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.
(Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.
Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.
For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.
(Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).
Men det fant jeg ikke, da.
Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.
Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.
Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.
(Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).
Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.
Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).
Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.
(For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.
For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn.
At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.
(Ved jernbanestasjonen, vel).
Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.
Som var drita full, da.
Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.
Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.
(For han stod i døra, liksom.
Sånn at dørene ikke lukket seg, da.
Noe sånt).
Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.
For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.
(For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).
For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.
Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.
Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.
Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.
Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.
Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).
Og til der utestedene var, liksom.
Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).
Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.
Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.
(Noe sånt).
For jeg surra litt, da.
For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?
Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.
Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).
Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.
(Noe sånt).
Så jeg bestilte nok feil, da.
Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).
I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.
Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).
Ihvertfall noen steder, da.
Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).
(Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).
Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).
Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).
(Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.
Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).
Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.
(For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.
Noe sånt.
Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.
For å si det sånn).
Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).
Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.
I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.
Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.
(Noe sånt).
Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.
(Noe sånt).
Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se det, at like etter at jeg ble født, (i 1970), så sluttet både danskekongen og svenskekongen, å kalle seg kongen for venderne og goterne. Så jeg må vel da regne med det, at det er jeg, som er kongen for venderne og goterne, (og at det er derfor, at mora mi, sa at jeg måtte ha en plakat av svenskekongen, over senga mi, i Mellomhagen, på 70-tallet)
http://en.wikipedia.org/wiki/Wends
PS.
Det var jo også sånn, at min tremenning, Øystein Andersen, (som er adoptert fra Korea), absolutt ville at jeg skulle høre på en sang, (på hans DAT-walkman, var det vel), som het ‘King Without a Crown’, (med ABC), da vi var på språkreise, i Brighton, (og traska rundt i the Lanes vel), sommeren 1988, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 235: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VIII
Det var også sånn.
At da jeg veddet en del, på nettet, under fotball-EM, i 2004.
Så benyttet jeg meg av tilbud, for nye medlemmer, da.
Og ble medlem på 5-6-7 nettsteder, hvor man kunne gamble, da.
(Noe jeg jo var vant med, fra språkreise-ferier, til England, på 80-tallet.
At de hadde bookmakere, på hvert gatehjørne nesten, (for å si det sånn).
Jeg spilte jo for eksempel en gang noen pund, på at Stefan Edberg, ville vinne Wimbledon.
Det første året han vant, (var det vel).
Nemlig sommeren 1988 da, (så jeg nå, på Wikipedia).
Da jeg var på språkreise, (sammen med min tremenning Øystein Andersen), i Brighton.
Men jeg hang ikke sammen med min tremenning, (som jeg ikke kjente så godt ennå da, forresten), hele tida.
Så den veddinga mi, på Wimbledon.
Det var noe jeg gjorde, en gang, som jeg liksom hadde litt fritid, fra min tremenning Øystein Andersen, da.
For han fikk noen unge språkreise-kamerater, i Brighton, som han hang en del sammen med da, (husker jeg).
Og da ville jeg gå rundt aleine litt, i Brighton sentrum osv., da.
Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at det var en online bookmaker, som hadde et sånt tilbud, om at hvis man ble medlem, så kunne man spille for det dobbelte, av det beløpet, som man deponerte, da.
Og da deponerte jeg tusen kroner, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk to tusen kroner, å spille for, da.
(Noe sånt).
Og da spilte jeg blant annet på at en kjent spiller, fra Latvia, ville score, (i en bestemt kamp), husker jeg.
(Og satset tusen kroner på det, da).
Men denne spilleren, (jeg tror det må ha vært Verpakovskis), han scorte ikke i akkurat den kampen, (som jeg hadde veddet på), da.
Så det var ikke sånn at jeg vant på alle veddemålene mine, liksom.
Men jeg gikk vel to-tre-fire tusen, i pluss, på denne veddinga mi, på fotball-EM, i 2004.
(Mest på grunn av at jeg vant drøye 6.000 kroner, på det veddemålet, om at Milan Baros, ville bli toppscorer, i dette fotball-EM, da).
Så jeg gikk noen få tusen i pluss, da.
Og jeg så også en annonse, (på nettet vel), om et nytt kredittkort.
Og da slo jeg sammen studielånet mitt og Rimi-lønnen.
Og skrev at jeg hadde cirka 200.000, i årslønn, da.
Og da fikk jeg også et kredittkort, på rundt 10.000 kroner, vel.
Like før jeg flyttet, til Sunderland, da.
Og jeg jobba jo heltid, (og muligens også en del overtid), hele sommeren 2004, da.
Så det var ikke sånn at jeg var blakk, på den tida jeg flyttet, til Sunderland, (for å si det sånn).
Jeg hadde vel ihvertfall med meg cirka 20.000 (eller noe i den duren), på lønnskontoen og på det nevnte kredittkortet tilsammen, da jeg dro til Sunderland, (høsten 2004).
(Og dette var etter at jeg hadde betalt en del tusen, (på forskudd), for den lagerboden min, hos City Self-Storage.
Og etter at jeg hadde betalt for leiebil for flyttinga.
Og flybilletter, osv.).
Så jeg følte meg nesten rik, (husker jeg), på den tida, som jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
For jeg kom jo til å få studielån, i tillegg.
Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu dama på internasjonalt kontor, ved HiO), at levekostnadene, i Sunderland, var rimelig lave, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at det var sånn, denne sommeren.
(Altså sommeren 2004, da).
At jeg noen ganger brukte wap-funksjonen, på mobilen min, (husker jeg).
Mens jeg stod på Vevelstad togstasjon, (må det vel ha vært), og ventet på toget tilbake til Oslo, på lørdagskveldene osv. da.
(Etter å ha jobbet ferdig min vakt, den dagen.
Som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
For å se om veddemålene mine, på fotball-EM, (som jeg hadde plassert kvelden før, for eksempel, da).
Hadde gått inn, (eller ikke), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
På det bildet som Roger Berg sendte meg, (fra sommeren 1990), så kan man se det, at jeg ikke hadde frostskade på øret, før jeg dro i Geværkompaniet
PS.
Den t-skjorta, den kjøpte jeg, i Brighton, sommeren før, (altså sommeren 1989).
Og armbåndsuret.
Det så jeg på Dixons, i Weymouth, sommeren 1986.
(Da jeg var på språkreise der, sammen med Kenneth Sevland, fra Svelvik, blant annet).
Og jeg bestilte den klokka, (fra Weymouth), høsten etter at jeg var på den språkreisen, da.
Og t-skjorta, den ble vel muligens ødelagt, i sentrifuge-maskinen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse, (hvor jeg leide av Ungbo), et par år seinere.
(Ihvertfall så ble en del av mine andre t-skjorter ødelagt der, husker jeg).
Og klokka, (som var en Casio-klokke, som kosta cirka 700 kroner i Norge vel, men som var litt billigere, i England), den ligger sammen med de andre tingene mine, (fra Oslo), hos City Self-Storage, på Majorstua.
(Og reima, til den klokka, den pleide å ryke, ihvertfall en gang i året, husker jeg.
Så jeg kjøpte kanskje mellom fem og ti nye reimer, til den klokka, da.
(Og også mange nye batterier, vel).
For jeg brukte den klokka fram til midten av 90-tallet da, (var det vel).
Så jeg gikk med det armbåndsuret i cirka ni år da, (kan det vel ha vært)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den sommeren her.
Så flytta jeg ut av student-leiligheten min, (på Abildsø), i slutten av juni.
For da fikk jeg råd, til å dra på ferie, (til Brighton), sammen med min tremenning, Øystein Andersen.
Og etter den ferien, så var jeg på besøk, hos Øystein Andersen og dem, (i Lørenskog), i en uke, (eller noe sånt), vel.
Og så skulle jeg bo hos farmora mi, på Sand, en stund, da.
(Jeg hadde vel bare en bag, med en del klær i, tror jeg, denne sommeren.
For resten av tinga mine, lå hos halvbroren min Axel og dem, på Furuset.
Det er mulig at jeg ba faren min om å sette stereoanlegget mitt, TV-en og video-en min hos Ågot.
Siden jeg skulle bo en stund, hos Ågot, denne sommeren, da).
Da jeg kom med toget, til Drammen, (fra Lørenskog).
Så ville jeg gå litt rundt på Bragernes, for å se.
Siden jeg hadde gått på skole der, året før, (så jeg kjente en del folk, i Drammen), da.
Og ved Bybrua, (på Bragernes-sida), så satt han Roger fra Fjell, (som jeg hadde blitt kjent med, et par år tidligere.
Da jeg skøyt på en skytebane, på tivoli, på Strømsø.
Etter en kjøretime.
Mens jeg gikk det andre året, på Sande videregående).
Han satt på en pub, på en lekter, på Bragernes-sida, av Drammenselva, da.
Og det var ikke sånn at det var jeg, som kjente igjen, han Roger fra Fjell.
Men han ropte navnet mitt da, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Og så satt jeg meg på den lekteren jeg og, da.
Og tok en halvliter, (eller to), da.
Og så dro han Roger meg med, på fest, på Fjell, da.
I sjuende etasje, i den blokka han bodde i der.
Roger hadde ei dame, som bodde i en av etasjene, under han, i blokka.
Og det dukka også opp ei annen dame, (ei brunette vel), på den festen.
Og også noen kamerater av han Roger, (som muligens var i Depeche-gjengen vel), var på den festen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så var faren til Roger innom der, (tror jeg).
Og jeg fikk sitte på, ned til Drammen sentrum da, (må det vel ha vært).
Og så tok jeg bussen, ut til bestemor Ågot, på Sand, da.
Hvor Ove vel var, (tror jeg).
(Min fetter fra Follo).
Jeg var også på besøk hos Ove og dem, (i Son), denne sommeren, (husker jeg).
Og jeg var også på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Så jeg bodde bare hos slekt og venner, denne sommeren, (sommeren 1990), da.
For å spare penger, liksom.
Og så flytta jeg inn hos Axel og dem, på Furuset, (noe jeg hadde avtalt med faren og stemora til Axel, våren før), høsten 1990, da.
Og så begynte jeg å søke jobber.
Og jeg fikk en praksisplass-jobb, (midlertidig), hos Norsk Hagetidend.
Og der jobba jeg i cirka to måneder, vel.
Men den jobben var bare betalt med cirka 4000 i måneden, (eller noe sånt), siden det var en praksisplass-jobb.
Så da jeg fikk meg en annen jobb, som kasserer, på Matland, (i Lørenskog, hvor min tremenning Øystein Andersen bodde).
Så slo jeg til på det, da.
For den jobben var tre ganger så bra betalt, (eller noe), som den praksisplass-jobben, da.
Og poenget med den her jobbinga mi, (dette året), det var jo at jeg skulle spare opp penger, til det andre året, på NHI.
For NHI, det var en privat høyskole, så man måtte betale en del skolepenger, da.
(Noe Lånekassa ikke dekket alt av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
