johncons

Stikkord: Brunlanes

  • Jeg var politimester Bastian, i Larvik

    Da jeg var fem år, eller noe, så gikk jeg på en barnehage, oppe mot Tagtvedt, i Larvik, som het Ulåsen, eller Ulefoss, eller noe sånt.

    (Dette må ha vært høsten 1975, eller noe sånt, vil jeg tippe på.

    Eller på begynnelsen av 1976.

    Noe sånt.

    Jeg mener det var fint vær, så kanskje våren 1976.

    Noe sånt.

    Men men).

    Selv om vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som da lå i en annen kommune, (dvs. i Tjølling vel).

    Men men.

    (Det var kanskje fordi at jeg var registrert i Kongegata, i Larvik, hos Folkeregisteret(?)

    Har jeg funnet ut seinere.

    Men, vi bodde egentlig i Brunlanes, før Mellomhagen.

    Men men).

    Og da bestemte ‘tantene’ i barnehagen, at jeg skulle være politimester Bastian.

    Enda jeg vel bare var fem år, eller noe.

    Og det vel fantes unger, som var så gamle som syv år der, tror jeg.

    Og jeg husker at noen av jentene der, de sa, bak ryggen min vel.

    At jeg var større/høyere, enn en som var seks år, (enda jeg bare var fem år).

    Noe sånt.

    (Jeg hadde nettopp bodd langt ute i skogen, i Brunlanes, på en hytte, (uten vannklosett, engang), så jeg sa ikke så mye, den tida jeg var i den barnehagen).

    Men men.

    Men når jeg var politimester Bastian.

    Da måtte jeg si noe.

    Og det var, noe sånt som, at ‘jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Og da var det nok noe galt som hadde skjedd da.

    At Kasper, Jesper og Jonatan, hadde gjort noe gæernt, eller noe.

    Men men.

    Og da, så var bestemor Ingeborg, (som nettopp hadde flytta ned til Vestfold, sammen med bestefar Johannes).

    Da var bestemor Ingeborg så stolt, (over at jeg skulle være politimester Bastian), så bestemor Ingeborg, hu blei med mora mi, på barnehagen, under den fremvisningen da.

    (Og jeg måtte ha på meg cowboy-hatt, husker jeg.

    Så jeg var nok kanskje mer som en sheriff, enn som en politimester.

    Men men).

    Men min stefar Arne Thomassen, ble ikke med, og heller ikke min morfar, Johannes Ribsskog.

    Men jeg tror at lillesøstera mi Pia, var med.

    Men hun var for ung til å være i barnehage selv, eller noe.

    Så hu var hjemme hos mora mi, om dagene, i huset vårt i Mellomhagen da, (et 2. etasjes vertikalt-delt hus, i Mellomhagen 15, eller noe).

    For mora mi jobba ikke.

    Så hvorfor jeg, (og seinere søstra mi og), måtte i barnehage, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som forstår.

    Det er mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at Svelvik er sentrum i Strømm. Så det er ikke sånn at f.eks. Sand er i Svelvik. Men Sand, Nesbygda, (og Svelvik), er i Strømm

    svelvik er sentrum for strømm

    PS.

    Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.

    Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.

    Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.

    Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.

    Noe sånt.

    Men det, tenker jeg nå.

    Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.

    Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.

    Noe sånt?

    Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.

    Svelvik er jo bare navnet på kommunen.

    Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.

    F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.

    Larvik er forsatt en by.

    Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.

    Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.

    Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).

    Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.

    (Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).

    Men men.

    Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.

    Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.

    Nei, det blir feil, mener jeg.

    Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.

    Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.

    Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.

    Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.

    Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.

    Har jeg inntrykk av, ihvertfall.

    Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.

    Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.

    Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.

    Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.

    Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.

    Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.

    Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.

    Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.

    Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).

    Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.

    Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.

    Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.

    For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.

    Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.

    Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.

    Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.

    For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?

    Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:

    mer på berger skole facebook side

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2348696867

  • Her kan man se at min grandtante, Dagny Ribsskog Holmsen, giftet seg for andre gang, i 1977, på sine eldre dager. Den nye ektemannen døde året etter

    giftet seg for andre gang

    PS.

    Mora mi var så glad i After Eight, forresten, på 70-tallet, ihvertfall.

    Kanskje fordi hun hadde vært i England?

    After Eight, ihvertfall dobbelt-esken, var også vanlig gave å gi, for gjester, som kom på middag f.eks., husker jeg, på 70-tallet.

    En gang, så hadde min mor, Karen Ribsskog, og min stefar, Arne Thomassen, gjester, på hytta ute i Brunlanes, (som ikke står som min adresse hos Folkeregisteret, for noen tulla med bosted-adressene mine, hos Folkeregisteret).

    Og da husker jeg det, at på søndagsmorgenen, så stod det en sånn stor eske med After Eight der.

    Som det fortsatt var sjokolader igjen i.

    Så da husker jeg at jeg spiste noen av de sjokoladene da.

    (For mora vår, ga oss nesten aldri godteri, så ihvertfall jeg, var nesten alltid godtesyk.

    For når jeg og søstra mi var hos faren vår, så fikk vi alltid mye godteri da.

    Men på den hytta i Brunlanes, så var det langt unna alt som het butikker osv., så det var ganske kjedelig å bo der, må jeg innrømme.

    Det var på et kjedelig hyttefelt, langs en vei, som gikk innover i skogen, så det var ikke engang en artig bondegård, som man kunne gå å se på der, engang.

    Sånn som det var ute i Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde før vi flytta til Storgata i Østre Halsen, hvor vi bodde før vi flytta til den hytta i Brunlanes da.

    Så det var nesten sånn, at man huska hver gang noen hadde med en eske sjokolade dit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Før mora mi og stefaren min stod opp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var jo også et annet rart dødsfall linket til hun Dagny Ribsskog Holmsen.

    Hennes datter, var jo min fadder, Annikken (aka. Anna) Holmsen, som nå bor i Sverige.

    Og hu sa det, at en gang, som hennes mor, skulle besøke min mormor og morfar, i Nevlunghavn.

    (For de traff hverandre veldig sjelden, visstnok, på den her tida).

    Så ringte min morfar og sa det, at ‘det har skjedd noe’.

    Og da hadde onkel Martin kjørt ut, med motorsykkel, ved Berger-kafeen, og han som satt bakpå, døde.

    Så da ble det besøket avlyst da.

    Kanskje Dagny Ribsskog Holmsen, var i noe rart nettverk?

    Og egentlig ikke ønsket å besøke min morfar?

    Så fikk hun, (eller det nettverket da), arrangert en dødsulykke, som involverte min morfars sønn, Martin, på Berger, (hvor min far er fra).

    På 70-tallet da.

    Like før jeg flyttet til Berger vel.

    Kan det ha vært dette som har skjedd?

    Vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Forfaren min, Ove Gjedde, var visst lennsherre i Numedal, hvor farmora mi er fra, og i Brunlanes, hvor jeg vokste opp, og mormora mi flytta til

    ove gjedde

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde

    PS.

    Det er visst delte meninger, kan det virke som, om bestemor Ingeborgs del av familien stammer fra denne Ove Gjedde.

    Har bestemor Ingeborg fortalt røverhistorier?

    gjedde

    PS 2.

    Her fant jeg det slektstreet.

    Men jeg tror ikke det er copyright, på det slektstreet.

    Det stod ikke noe om det ihvertfall.

    http://www.gedde-dahl.no/