johncons

Stikkord: Brusk (Som bodde på the Forge. University of Sunderland)

  • Min Bok 6 – Kapittel 76: Fler erindringer fra Sunderland VI

    Det var også sånn, at noen få uker, før Pia & Co. dukka opp, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    Så hadde Brusk invitert meg inn, i nabo-leiligheten.

    (Noe han gjorde, kanskje 20-30 ganger, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og da, så var det noe jeg gikk og tenkte på, da.

    Og som jeg betrodde meg til, ovenfor Brusk.

    For jeg husker det, at jeg fortalte til Brusk.

    At jeg lurte på hvordan det kom til å gå, når Pia og Siv dukka opp, i Sunderland.

    Siden at de begge hadde unger, som var afrikanske da, (som jeg sa, til Brusk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så svarte Brusk det, at han også var afrikansk, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste jo det, at Brusk var fra Syria.

    (Det hadde han jo fortalt meg tidligere).

    Men jeg var kanskje litt redd for det, at de folka som bodde, på the Forge, liksom skulle få sjokk.

    Når Pia og Siv, dukka opp der, med sine fargede unger, da.

    For Pia og Siv, de er jo hvite, liksom.

    Mens Daniel og Dennis liksom er negre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når Pia og Siv, etterhvert dukka opp, i Sunderland.

    Så viste det seg jo, at Siv sin sønn Dennis, ikke var afrikansk, likevel.

    Han var riktignok farget.

    Men han var liksom asiat, (og ikke afrikaner), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men.men.

    Grunnen til det, at jeg tenkte, på Siv sinn sønn, som afrikansk.

    Det var vel kanskje fordi, at jeg huska det, at Siv en gang, var sammen med en kjempesvær neger.

    På den tida, som søstera mi og Siv, bodde i Christies gate, i Oslo.

    (Noe de gjorde, på den tida, som jeg var i Geværkompaniet, (hvor jeg jo var, fra juli 1992 til juni 1993).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Og en gang, som mora mi, var på besøk, hos Pia og Siv, (og Monika Lyngstad), i Christies gate.

    Så var det sånn, at Siv, (som er en ganske liten dame), og han kjempesvære negeren, var inne på det lille kammerset, til Siv, (som lå innenfor Pia sitt rom, vel).

    Mens Pia, mora mi og jeg, satt og liksom chatta, i stua der, da.

    Før vi dro og så filmen ‘Kafka’, på kino, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og det besøket mitt, (hos Pia og dem, i Christies gate), det etterlot et sterkt inntrykk, hos meg, (husker jeg).

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Siden at jeg syntes det, at det nesten var noe litt usømmelig, over dette besøket, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han negeren var så svær, og Siv var så liten, da.

    Og siden at rommet til Siv, også var veldig lite, da.

    (Det var bare såvidt plass til en dobbeltseng der, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så noen ganger, (blant annet på den tida, som jeg studerte, i Sunderland), så pleide jeg å tenkte på Siv sin sønn Dennis, som afrikansk, da.

    (Noe sånt).

    Siden at jeg huska så godt det, at Siv og han kjempesvære negeren, (fra utestedet Jollys vel), var sammen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 72: Fler erindringer fra Sunderland II

    Den første tida, i Sunderland.


    Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.
    Så jeg gikk ut en del på byen da, (aleine), i helgene.

    (Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.

    Og i London, sommeren 2003).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.

    Det het ‘Diva’, (husker jeg).

    Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var et vanlig diskotek, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.

    (Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).

    Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).

    Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.

    Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.

    (Jeg ble kasta ut en bakdør der.

    Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.

    (Jeg tror ihvertfall at det var de.

    For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).

    Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).

    Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.

    Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.

    Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.

    Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).

    (For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.

    Men det ville de ikke.

    For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.

    (Noe sånt).

    Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?

    Hm.

    Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.

    Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    Så vi ble ikke enige, da.

    Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.

    (Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.

    Og prata ganske høyt sammen, vel.

    En lørdagskveld.

    Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.

    (Noe sånt).

    Dette kan ha vært fordi at jeg var full.

    Men jeg syntes at det var rart.

    For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.

    (Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (i Sunderland).

    At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).

    (Av en eller annen grunn).

    Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.

    For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).

    (For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.

    (Noe han muligens mente, at var galt, da.

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 58: Mer fra Sunderland

    Federica sin engelsk, den var kanskje ikke så mye å skryte av.

    En gang, så møtte jeg Federica, da jeg gikk fra St. Peter’s Campus, etter at jeg var ferdig, med dagens forelesninger.

    (Noe sånt).

    Og da jeg så Federica, så sa jeg noe sånt som, at: ‘Hi Federica, how are you doing?’.

    Og da klikka nesten Federica, (husker jeg).

    Også sa hu at hu bare skulle bort på St. Peter’s, (eller noe sånt).

    Så hu må ha trodd at jeg spurte henne om hvor hun skulle, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg egentlig bare spurte henne om hvordan det gikk med henne.

    (For å være høflig, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu ba meg en gang inn på rommet sitt, (husker jeg).

    Det var vel i forbindelse med at jeg hadde bestilt en Windows service pack 2-CD, for henne, på nettet, (tror jeg).

    (For hu trengte hjelp med det, da.

    Noe sånt).

    Og hu hadde et stort spansk flagg, hengende på veggen, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at jeg en gang lasta ned en film, (fra nettet), for Rosario.

    Og det var en film som het ‘Before Sunset’, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem var på besøk hos meg, i juleferien, så viste jeg dem, (eller ihvertfall Siv), vaskerommet, (og forklarte hvordan det virka), husker jeg.

    Og jeg vaska også klærna mine, den dagen, da.

    (Noe sånt).

    Og plutselig så kom Siv på døra mi, (en dag jeg for en gangs skyld hadde PC-en min for meg selv, denne juleferien).

    Men en søppelsekk, med det nyvaskede tøyet mitt i, (som også hadde vært i tørketrommelen), husker jeg.

    Men hvorfor Siv gjorde dette.

    (Når jeg egentlig hadde tenkt å hente dette tøyet selv).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, tre-fire dager på rad, vel.

    Til et gatekjøkken, som lå, liksom i hovedgata, i Pallion, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Brusk dro med meg dit, det veit jeg ikke.

    Det var litt anspent da, i forbindelse med Federica, (husker jeg).

    Etter at jeg hadde tatt rundt henne, ved spisebordet, i the lounge, (husker jeg).

    (En dag vi skulle ha leilighets-møte.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg lurte på om dette hadde noe med Federica å gjøre, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En seinere gang, så dro Brusk meg igjen med, til hovedgata, i Pallion, (en kveld), husker jeg.

    Og da dukket det plutselig opp to ungjenter, foran oss, i gata.

    (Mens vi gikk, fra the Forge, og i retning av den hovedgata, da).

    Og disse to jentene, (som var i 10-12 års-alderen, kanskje).

    De hadde på seg Sunderland-fotballdrakter da, (husker jeg).

    Og de stilte seg begge rett foran oss.

    Ei jente stilte seg foran Brusk.

    Og ei jente stilte seg foran meg.

    Mens de begge holdt armene sine ut til siden, da.

    Så det var jo som at de nektet oss, å gå, gjennom den gata da, (husker jeg).

    Men jeg hadde jo spilt litt fotball, i mine yngre dager, (eller hva man skal kalle det).

    Så jeg liksom bare vridde meg, forbi hu jenta, (som hadde stilt seg foran meg da), husker jeg.

    Mens Brusk bare ble stående, til hu andre jenta etterhvert flytta seg, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk Brusk og jeg videre til det gatekjøkkenet, da.

    (Noe sånt).

    Men hva de her ungjentene egentlig dreiv med.

    Det veit jeg.

    Men det her virka ganske teatralsk, (eller noe lignende), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 51: Og enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, forresten.

    At en gang, som Brusk inviterte meg inn, i nabo-leiligheten.

    Så satt han med en laptop, i lounge-en der, (husker jeg).

    Og så viste han meg vel noen e-poster, fra Frode Eika Sandnes, (mener jeg å huske).

    Og så forklarte han det, at han hadde problemer, (som meg), med Frode Eika Sandnes, da.

    (Når det gjaldt å få godkjent fag, i Sunderland.

    Sånn at disse passet inn i en grad, fra HiO IU.

    Og sånn at han kunne få studielånet sitt utbetalt, (fra Lånekassa), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Brusk forklarte vel også det.

    At problemene hans med Frode Eika Sandnes.

    De gikk ut over studiene hans, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men Brusk forklarte det da, (husker jeg).

    At han ikke tok det så nøye, om han ikke fikk så mange studiepoeng, dette studieåret, i Sunderland.

    Men han var fornøyd uansett, (sa han), siden han lærte mye om britisk kultur osv. da, (iløpet av dette året).

    (Noe sånt).

    Så jeg får prøve å huske, hvordan Brusk forklarte dette, igjen.

    Og si noe av det samme, hvis noen lurer på, hvordan det gikk med studiene mine, i Sunderland, da.

    (Noe som ikke gikk så bra, (grunnet problemer med HiO IU med mere).

    Som jeg har skrevet om tidligere.

    Og som jeg også skal komme tilbake til, seinere i denne boken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, hu sa en gang det, i leiligheten, (utenom sammenhengen vel), at hu ikke likte Berlusconi, (som på den her tida var statsminister i Italia), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare Dörte og Gabriella, som spurte meg, om jeg ville smake på matretter, fra deres hjemland, (henholdsvis Tyskland og Bulgaria vel), husker jeg.

    Rosiario ville også, (noen få ganger), spørre meg, om jeg ville smake på hennes spesialitet, (tror jeg at det må ha vært), som var ‘tortilla de patata’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Dette var vel eggerøre, (eller omelett), med potetbiter, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og Rosario spurte meg vel, et par-tre ganger, (tror jeg at det var), iløpet av den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Om jeg ville ha en smak, av denne tradisjonelle spanske retten da, (var det vel).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 48: Mer fra de første månedene i Sunderland

    Jeg husker også det.


    At jeg en gang satt, (sammen med 4-5 andre studenter vel), inne på rommet, til Nicole Erwin, (i naboleiligheten).

    Og da så vi på en film som het ‘Joe Dirt’, (på en laptop), husker jeg.

    Og da var det vel antagelig Brusk som hadde dratt meg med, på det her, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg var jo litt deprimert, grunnet at jeg hadde problem med trynet, (som så rart ut), osv.

    Og jeg ble litt trøtt, av alle brannalarmene, osv.

    Så noen ganger, så kom jeg meg ikke ut av leiligheten.

    Før klokka hadde blitt så mye, at jeg møtte de andre the Forge-studentene, som var på vei tilbake, til leilighetene sine, da.

    Og Nicole Erwin var jo fra Amerika.

    Så hun var jo ganske konform, (og sånn da), må man vel si.

    Så hver gang jeg møtte Nicole Erwin, når hun gikk i en gruppe studenter, på vei tilbake, til the Forge.

    Så hilste jeg på henne da, (husker jeg).

    Og da spurte vel hun, om: ‘How are you?’, (eller noe sånt).

    Og da spurte jeg henne, om hvordan det gikk med henne, da.

    Og da svarte hun alltid, at: ‘I’m good’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke engang når jeg dreiv med obligatoriske oppgaver så fikk jeg sitte i fred, (husker jeg).

    En gang, som jeg dreiv med den første obligatoriske oppgaven, i faget E-Commerce, (var det vel).

    Så banka noen på døra mi, (husker jeg).

    Og da var det Leyla som hadde problemer med sin obligatoriske oppgave, (i et eller annet fag da), viste det seg.

    Og en hel haug med studenter, prøvde å hjelpe Leyla, i lounge-en, i nabo-leiligheten, (husker jeg).

    Leyla hadde mistet noen filer, som innehold oppgaven hennes, da.

    (Noe sånt).

    Og folk prøvde vel å finne igjen disse filene, på hennes laptop, da.

    (Noe sånt).

    Og Leyla truet vel også med å ringe broren sin, (i London), hvis jeg ikke ville hjelpe.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke at jeg fant ut av det.

    Og jeg hadde også veldig lyst til å jobbe med min egen obligatiske oppgave da, (for å si det sånn).

    (Siden vi fikk karakter på de, osv).

    Så det endte vel med at Julian ble med Leyla opp i hennes leilighet, for å ‘finne ut av det’, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn at Brusk banka på døra mi en gang, (husker jeg).

    Fordi at han hadde krangla, med Leyla, (i leiligheten ‘sin’).

    (Og Julian var vel også involvert, (på en eller annen måte), mener jeg å huske, at Brusk sa.

    Noe sånt).

    Og Brusk hadde muligens vært voldelig, da.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så var det sånn at Leyla ville at Brusk skulle flytte, vel.

    (Noe sånt).

    Og Brusk var rimelig ‘vonbråten’ da, (må man vel si).

    Og lurte på om jeg kunne gi han noe råd, om hva han burde gjøre, da.

    Og jeg rådet han vel bare til å kontakte universitetet og forklare hva som hadde hendt, (eller noe sånt).

    (For hva skulle jeg si, liksom).

    Men det endte med at Brusk ikke ble kasta ut, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 47: Og enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, den første tida, på the Forge.

    At Brusk en gang dro med Gabriella, (fra naboleiligheten), inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Brusk ville at jeg skulle hjelpe Gabriella med å finne en billig, brukt laptop, (som hu skulle bruke til sine idretts-studier da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke helt klart for meg, hvorfor Brusk mente det, at jeg var så flink til å finne billige, brukte laptoper, (i England).

    Men det var sånn, på the Forge, at det kom studenter på døra mi, så og si hver dag, (ihvertfall i de mest hektiske periodene), for å spørre om jeg kunne hjelpe dem, med et eller annet problem, som hadde noe med data å gjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste jo ikke hvor man fikk tak i billige, brukte laptoper.

    Så jeg forklarte det, at jeg selv ikke ville ha kjøpt en brukt laptop, da.

    Jeg ville heller ha kjøpt en ny PC, sa jeg.

    For eksempel en av de billigste Dell-laptopene, som man lett kunne bestille, fra Dell sitt nettsted, da.

    For da fikk man garanti på PC-en og man fikk også en laptop som gikk raskt og som det ikke var noe krøll med liksom, da.

    Og jeg syntes forresten at det virka litt ‘ekkelt’ å sitte å taste, på en laptop, som noen andre hadde brukt før meg, i mange år, da.

    (Siden en laptop liksom er personlig ting da, må man vel si.

    Tenkte jeg ihvertfall på den her tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble vel til at Gabriella ikke kjøpte seg en laptop, (tror jeg).

    For hu hadde vel ikke råd til det.

    (Noe sånt).

    Men mora til Gabriella kom på besøk, (på the Forge), like før Gabriella skulle dra tilbake til sitt hjemland, (som vel var Bulgaria), enten like før eller etter juleferien, da.

    Og da kom Gabriella inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    Og da hadde hu med seg en svær haug med noen slags bulgarske pannekaker, (eller pitabrød), eller noe lignende.

    (Av en eller annen grunn).

    Som hu og mora hennes hadde lagd, inne i naboleiligheten, da.

    (Og Julian gjorde et poeng av det, husker jeg.

    At jeg hadde disse kakene liggende i en hylle over skrivebordet mitt, (husker jeg).

    Når han var inne på rommet mitt, noen dager seinere, (av en eller annen grunn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den dagen, som Pia og dem skulle dra tilbake, til Norge.

    Så ga Siv meg 3-4 røykpakker, (husker jeg).

    Som jeg la på en hylle over senga mi, vel.

    Og det er også mulig at de hadde med en kartong røyk til meg, (eller noe sånt), som jeg røyka av, mens de var der.

    (Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Men den vodka-flaska som de hadde med seg, den ga jeg til Brusk, (husker jeg).

    Siden at Pia hadde fått låne rommet hans gratis, i juleferien, da.

    Og etter at jeg fikk studielånet, (litt uti januar-måned, var det vel).

    Så ga jeg også Brusk 50 pund, (husker jeg).

    Sånn at han også skulle få litt betalt for å ha lånt ut rommet sitt, da.

    For Muhammed, (het han vel), fikk jo fått hundre pund, for å ha lånt ut rommet sitt, til Siv, da.

    (Uten at jeg husker hvordan han fikk de pengene.

    Men jeg regner med at han fikk de, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 45: Mer fra the Forge

    Det var også sånn.

    At når Iwo og Dörte oppholdt seg, i lounge-en.

    Og jeg gikk inn der, for å lage noe mat, (på kjøkkenet som liksom var i samme rom), da.

    At Iwo noen ganger ville si til Dörte, at: ‘Are you frisky?’.

    Noe som visstnok betydde: ‘Er du kåt?’, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville Dörte alltid svare ‘yeah’, (eller noe sånt), da.

    Så det å bo sammen med mange tyskere, det kan være litt spesielt, da.

    (For å si det mildt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk var inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    Og da så han noen bøker, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (fra Norge).

    (Siden jeg pleide å lese på senga, for å få sove, da).

    Og det var en litt rar bok, om London, av Tor Åge Bringsværd, vel.

    Og også en bok av den franske forfatteren Houellebecq, (husker jeg).

    Jeg hadde lest en bok av Houellebecq før, og det var ganske rå saker, da.

    (Han er en samfunnskritiker, må man vel si).

    Men jeg lot likevel Brusk låne den boka, da.

    (Siden han vel spurte, eller noe sånt.

    Og jeg fikk vel aldri den boka tilbake, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brusk begynte også å dra meg med, på noen religiøse møter, som han og Nelufer begynte å ha, i ‘vår’ leilighet, (husker jeg).

    Enda jeg jo ikke er religiøs.

    Så hvorfor Brusk absolutt ville ha meg med, på disse møtene, det vet jeg ikke.

    Men han kom på døra mi, (når disse møtene skulle være), da.

    Så det var vanskelig å slippe unna da, (for å si det sånn).

    Så det var ofte kronglete, å bo sammen med så mange utvekslingsstudenter, på the Forge, (vil jeg si).

    Men universitetet nektet meg jo å ha min egen leilighet der.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om jeg husker at de sendte meg en slags brosjyre, (i samme konvolutt, som noen skjemaer osv. vel), om at det fantes sånne leiligheter, da.

    (Sommeren før jeg flyttet, til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt rart for meg, å liksom være med på møter om religion, med to musilimer, (nemlig Nelufer og Brusk), da.

    Men det var ikke bare islam som var temaet, på disse møtene, da.

    Og jeg var vel egentlig ikke så veldig glad i islam, (etter 11. september, osv).

    Men jeg turte ikke å være for uhøflig, da.

    Men når Nelufer begynte å si.

    (På et av disse møtene, som vi hadde to eller tre av, vel).

    At nå hadde vi diskutert islam så mye.

    Hva med andre religioner som buddhisme og hinduisme.

    Så svarte jeg det, at dette var veldig fredelige og tolerante religioner, da.

    (Noe sånt,

    Liksom i motsetning til islam, da).

    Og da ble kanskje Nelufer og Brusk litt sure.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    kurdere1

    PS.

    Her er mer om dette:

    kurdere2

  • Min Bok 6 – Kapittel 32: The American Party

    Et par uker etter at Federica og Rosario, (var det vel), hadde arrangert en fest, i ‘vår’ leilighet.

    Så ble jeg fortalt av Brusk, (må det vel ha vært).

    At hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på rommet mitt, på Federica og Rosario sin fest).

    Hu skulle på en slags amerikansk fest vel, (i the Marr House), som visstnok jeg også var bedt på, da.

    Noe sånt.

    (Ifølge Brusk, (eller om det kan ha vært Iwo eller Julian), ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den amerikanske festen, så møtte jeg igjen Stephanie Madonna, (husker jeg).

    Hu stelte seg fortsatt like tett inntil meg, (mener jeg å huske ihvertfall).

    Og hu ga meg en øl, fra kjøleskapet der.

    (For sånn var det visst i Amerika da, mente hu.

    At det var bare å ta øl i kjøleskapet, på fester.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk, (like etter at vi dukka opp, på den her festen), spurte ei amerikansk dame, (med lyst hår vel), inne på kjøkkenet, (i denne fest-leiligheten), om hvorfor det stod ‘Tracking’, på t-skjorta hennes.

    Og det var visst fordi at hu drev med organisert sti-gåing, på fritida, (i USA), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde jo å bedre på ‘ferie-tysken’ min, i Sunderland, (siden det var så mange tyskere der).

    Og byens julemarked, det var fra Tyskland, (av en eller annen grunn), og hadde store skilter, som det stod ‘Weinachtsmarkt’ på, (altså ‘julemarked’ på tysk da), av en eller annen grunn.

    Og da jeg snakka med ei av de amerikanske student-damene, som var en av vertinnene muligens vel, på den her festen, da.

    Så viste det seg det, at hu jobba, på det tyske julemarkedet, i byen, da.

    Og jeg hadde prøvd å lære meg det tyske ordet, for julemarked, under et besøk, i nabo-leiligheten, (hvor mye av praten gikk i tysk vel), husker jeg.

    (Siden jeg nok hadde reagert litt, på at skiltene til dette julemarkedet, var på tysk, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde drukket litt, og husket vel ikke lenger dette ordet, da.

    (Noe sånt).

    Og spurte derfor hu amerikanske studinna, om hva navnet var, på det her julemarkedet igjen, da.

    Og da måtte hu gå bort til en tysk mannsperson vel, (som satt i en stol, like ved der vi stod og pratet), og spørre han, om hva dette markedet het, da.

    Og så sa hun det videre til meg.

    Nemlig ‘Weihnachtsmarkt’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at jeg hadde fått en øl, i kjøleskapet der, av Stephanie Madonna, (av en eller annen grunn).

    Så stod jeg like ved kjøleskapet der, da.

    For jeg lurte vel på, om de hadde kjøpt masse øl, som de skulle fylle opp kjøleskapet med, da.

    (Noe sånt).

    Siden at Stephanie Madonna hadde sagt det, at dette var skikken, i USA, da.

    Men de fylte ikke opp, med noe mer øl, (såvidt jeg husker, ihvertfall).

    Så jeg husker at jeg istedet begynte å spise, av noen få godtebiter, som lå i en liten skål vel, inne på kjøkkenet der, da.

    Og da stod Nicole Erwin og Javier, (som var som et slags par vel, ihvertfall på denne festen), og liksom lo av meg da, (eller noe), som noen slags nisser, (eller noe lignende), litt lenger vekk fra kjøleskapet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så dukka hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på den forrige festen), opp der.

    (Sammen med en venninne, vel).

    Men da ville ikke hu blonde tyske dama prate med meg omtrent da, (av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dominika, (hu høye polske dama, som jeg noen ganger pleide å møte, på the Sports Centre).

    Hu var også på den her festen, da.

    Og jeg husker at jeg overhørte det, at hu prata med noen andre studinner, (på engelsk).

    Om hu skulle prøve å finne noen å ha sex med, den kvelden.

    (Noe sånt).

    Og Dominika nevnte vel  meg, som en mulig sex-partner vel, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Men da sa hennes venninner det, at: ‘Not Erik, he’s to drunk’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av en eller annen grunn, (som jeg ikke husker nå), så var jeg litt irritert, på han Christopher, (fra Tyskland), på den her festen, (husker jeg).

    Det kan ha vært det jeg hadde overhørt, fra Dominika, (og hennes venninner), om hvem hu skulle ha sex med, osv.

    Eller det kan ha vært skrytinga og ‘Mors-bablinga’, til Christopher, (som jo er tysk, og jeg er jo kvart dansk), på den greske festen.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo drukket litt og, da.

    For å si det sånn.

    Så da jeg la merke til det, at Christopher var på vei inn i lounge-en, (etter å ha vært på do, eller noe sånt, vel).

    Så tok jeg en skuldertakling, (som når man spiller fotball), på Christopher, (like etter at han gikk inn døra), husker jeg.

    Og den taklingen, den satt ganske bra da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men Christopher sa ikke et ord, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Han bare gikk å satt seg, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her igjen.

    Så gikk jeg lenger inn, i lounge-en.

    (For jeg lurte vel på hva Christopher dreiv med, da.

    Noe sånt).

    Og jeg ble stående ved siden av Berit og en ung mannlig bekjent av henne, (som jeg ikke visste hvem var), husker jeg.

    Og Berit begynte å si: ‘In the ass’, (eller noe lignende).

    Og jeg mente det, at hu var uhøflig, da.

    Og så sa hu det samme igjen, da.

    Så jeg ble irritert på henne, for hu provoserte liksom, da.

    Og da ba jeg henne snu seg rundt, (med fingerspråk), for jeg skulle liksom klaske til henne på rumpa, (eller noe sånt), siden hu var uhølig, da.

    (For hu var jo oppkalt etter Berit Aunli, liksom.

    Sa hu ihvertfall den første gangen, som jeg snakket med henne om det.

    Selv om hun kanskje forandret det litt, den andre gangen, som jeg snakket med henne.

    Noe sånt).

    Men det ble bare til at hu først snudde seg rundt.

    Og så snudde seg tilbake igjen, da.

    (Noe sånt).

    Og så ble hu bare stående helt stille.

    Som om hu ville at jeg skulle ta henne med, til rommet mitt, (i det andre boligkomplekset, på the Forge), eller noe sånt.

    Men vi ble liksom overvåket, av en gjeng med britiske ungdommer da, som hang i gangen der, liksom.

    (Noe sånt).

    Så jeg følte meg ikke helt komfortabel, da.

    Siden de britiske studentene, (eller hva de var), dreiv og så på oss, (altså Berit, han bekjente av Berit og meg da), og kommenterte det de så at vi gjorde, (på engelsk), da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så dette ble som noe litt ekkelt da, (for meg), vil jeg si.

    At vi liksom ble stirra på, (eller overvåket), på den måten.

    (Av de britene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet

    Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.

    Men Iwo ville ikke dette, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.

    Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.

    Noe sånt).

    Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.

    Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).

    (Noe sånt).

    Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).

    Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.

    (Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.

    Noe sånt).

    Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).

    Noe jeg sa ja til, da.

    (Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).

    Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.

    Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).

    Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.

    Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).

    Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.

    Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.

    (Inne på rommet mitt der, da.

    Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.

    Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).

    For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).

    Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).

    Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    (Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).

    Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.

    Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.

    Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.

    (Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).

    Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.

    Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.

    Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.

    (Noe sånt).

    Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.

    Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).

    (Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.

    Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).

    Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).

    Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).

    Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).

    (Noe sånt).

    Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).

    Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).

    Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).

    Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.

    Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.

    (Hva vet jeg).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.

    For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
    De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.

    Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.

    (Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.

    Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.

    Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.

    Hvem vet).

    Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).

    Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).

    Og som sagt, så gjort.

    Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.

    (For å hente PC-høytalerne mine, da).

    Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.

    (Noe sånt).

    Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.

    (Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).

    (Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).

    Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).

    For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.

    Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).

    (For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.