johncons

Stikkord: Brusk (Som bodde på the Forge. University of Sunderland)

  • Min Bok 6 – Kapittel 28: Fest i vår leilighet

    Etter at jeg hadde bodd, på the Forge, i cirka et par måneder, (kan det vel ha vært).

    Så skjedde det, at Nelufer og hun tyske Computing-dama, (som muligens het Katrin Fischer, men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De flytta plutselig, over til det andre boligkomplekset, (nemlig Marr House vel), på the Forge.

    Og da, så ble jeg spurt av Brusk, (fra naboleiligheten), om hvorfor disse to hadde flyttet ut, fra ‘min’ leilighet da, (husker jeg).

    Men da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    For jeg tenkte vel ikke på den leiligheten jeg bodde i, som ‘min’ leilighet, akkurat.

    (Selv om jeg jo var den første som flytta inn der, dette studieåret).

    Så jeg hadde liksom ikke spurt og gravd noe særlig, for å finne ut grunnen, til at disse to tyske damene, (må man vel kalle dem), plutselig flytta ut, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Nelufer og venninna flytta ut.

    Så ble det slutt på leilighetsmøtene, hver søndag, (husker jeg).

    For dette var bare noe Nelufer hadde ønsket å ha da, (fortalte vel Iwo).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trente vanligvis flere dager i uken, på universitetet sitt Sports Centre, den tida jeg bodde, i Sunderland, (husker jeg).

    (For jeg hadde fortsatt problemer med trynet mitt.

    (Som jeg jo også hadde hatt, i Oslo).

    Så jeg trente mye, for å liksom roe meg ned, sånn at jeg klarte å leve med, den vanskelige situasjonen, som jeg var i, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en fredag eller lørdag, som jeg kom ‘hjem’ til leiligheten, (på the Forge), etter at Nelufer og Katrin, (het hun vel), hadde flytta ut.

    Så skulle jeg steike biff, (som jeg hadde kjøpt, på Aldi), da.

    Siden jeg vel hadde lært et eller annet sted, at biff var mat, som var rik på proteiner.

    Og derfor var bra å spise, i perioder, som man trente mye, da.

    For å bygge opp musklene igjen, (sånn at man orket å trene mer), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vanligvis, (i Sunderland), så trente jeg vel, på lørdager.

    Men denne helgen, så trente jeg på fredagen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at det skulle være fest i leiligheten, på lørdagen, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle steike biff, (husker jeg).

    Så kunne jeg ikke det.

    For Rosario hadde noe slags suppe, (eller noe lignende), stående og putre, på mer eller mindre alle kokeplatene, (oppå komfyren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk inn på rommet mitt.

    (For å surfe litt på nettet, vel).

    Og så gikk jeg ut igjen, etter en time, (eller noe sånt), da.

    Og fortsatt så sto det masse gryter osv., oppå komfyren, da.

    Og jeg spurte vel så Dörte, (som ‘alltid’ satt i lounge-en liksom), om dette, da.

    Og hu forklarte igjen, at det var maten til Rosario da, (som var inne på rommet sitt).

    Og så fortalte Dörte meg det, at det også var mulig, å steike biff, i steikeovn-delen, av komfyren.

    (Omtrent som hvis man stekte pizza, da).

    Og det hadde jeg aldri tenkt på før, at var mulig, da.

    Men Rosario sin mat, den stod der liksom hele kvelden, da.

    Så jeg lagde tilslutt biffen, på den måten, som hu Dörte hadde foreslått, da.

    Og det gikk fint an å spise den biffen, (selv om jeg ikke hadde stekt den, på vanlig måte, i steikepanne, da).

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 25. september
    • Erik Ribsskog
      25.09.2013 13:19

      Erik Ribsskog

      Hallå Brusk,
      har du blitt kommunist og kurdisk frihetskjemper?
      Tok ikke du bilde av meg, på Sunderland museum, høsten 2004?
      Har du det bildet enda, lurte jeg.
      Hva het Gabriella og Julian, i din leilighet, til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 18. oktober
    • Brûsk Silêman Kurdo
      18.10.2013 23:09

      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik ! det er lenge siden…jeg er ikke kommunist, og har alltid vært en kurdisk frihetskjemper Jeg så meldingen din bare nå. det er så merkelig at jeg ikke så den før
    • Erik Ribsskog
      19.10.2013 00:28

      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      jeg bare så at du har vært på partiet rød sin valgvake.
      Jeg har vært aktiv i høyre, og jeg er nordmann, så jeg har ikke noe sterke synspunkter på kurdisk frihetskamp.
      Bare så du vet det.
      Du sendte Friend Request, for en ved navn Salsa Suave.
      Var det han vi kalte Muhammed, som bodde i ‘din’ leilighet, i the Forge?
      En fra Rimi sa at melding min havnet under ‘other’, av en eller annen grunn.
      Jeg vet ikke hva det kommer av.
      Vi ble jo introdusert av ei tysk computing-dame, som bodde, i ‘min’ leilighet.
      Før hu flytta, til Marr House, (het det vel), sammen med Nelufer.
      Husker du hva hu tyske computing-dama het?
      (Hu gikk vel på ditt årstrinn, på Computing.
      Noe sånt).
      Møtte du Frode Eika Sandnes forresten, da han var i Sunderland, høsten 2004?
      Husker du fikk e-poster fra han.
      Han er visst høyt oppe nå, i HIOA.
      Artig å høre fra deg igjen.
      Hva driver du med for tiden?
      Har du vært med å krige, nede i Syria/Kurdistan, (eller hva det heter)?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      19.10.2013 00:55

      Erik Ribsskog

      Jeg har forresten jobba sammen med fire kurdisk-tyrkiske søsken, på Rimi Bjørndal.
      (I tilfelle jeg ikke sa det, i Sunderland).
      Det var Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr.
      Og foreldra deres jobba der og, (for et vaskefirma), med å vaske gulvet, på Rimi Bjørndal, i 1997 deromkring, vel.
      (Disse var fra Holmlia).
      Det er mange andre ting jeg ikke husker, fra Sunderland.
      Hva het Julian, (i din leilighet), til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Brûsk Silêman Kurdo
      00:16

      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik! Jeg beklager for at jeg svarer bare nå. det er mange som klager at jeg ikke svarer fort
      Jeg er ikke så flink til å huske navn.jeg husker ikke hva venninne til Nuliyfer heter
      Jeg har ikke noe kontakt med Frode siden jeg ikke er student lenger. Jeg har bodd på Holmlia før det kan hende at jeg kjenner de menneskene du har nevnt.
      Hvis du er i Oslo, kan jeg gjerne drikke en kaffe sammen med deg hvis du vil Jeg ser at du har skrevet bøker. Det er bra ..du er flink
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      03:49

      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      det er ikke noe hastverk, det er bare artig å høre fra folk fra Sunderland.
      Kan det ha vært Katrin Fischer som var Nelufer sin venninne?
      Jeg er ikke så glad i kaffe.
      Min farmor Ågot var nesten som min mor, under oppveksten, og hun drakk alltid kaffe med sine søsken etc., men min far drakk ikke kaffe, og ikke jeg heller.
      Jeg drakk mest cola, og i Sunderland så drakk jeg jo mye øl, som du sikkert husker.
      Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, på jobb i Oslo, det var derfor jeg flyttet til Sunderland, i 2004.
      Så jeg er aldri i Oslo, for tiden.
      Ikke før jeg får rettighetene mine, av myndighetene.
      Jeg har bedt politiet om å etterforske, og fortelle meg hva som foregår, men de vil ikke gjøre jobben sin.
      Jeg skriver memoarer, for jeg dro tilbake til University of Sunderland, (Clanny House), i 2011.
      Men jeg ble kastet ut, og måtte bo på hostell, (Azalea Lodge), for prøve-løslatte kriminelle osv., så jeg satt bare på rommet, og kjedet meg. Men jeg hadde en PC, så jeg begynte å skrive memoar-bøker, for jeg hadde ikke internett der, eller noe annet å gjøre.
      Jeg tror ikke at Nelufer er på Facebook.
      Hva het Julian til etternavn?
      Hva het Leyla til etternavn, (hun som var tyrkisk-kurdisk fra London vel).
      Hva het Iwo til etternavn?
      Hva het Gabriella til etternavn?
      Jeg skriver om tiden i Sunderland nå, så derfor jeg spørr.
      Jeg husker at du dro meg med på søndagstur til Sunderland Museum and Winter Gardens, en av de første helgene, i Sunderland.
      Og så tok du et bilde av meg, i trappen, i the Winter Garden.
      Jeg kunne ha brukt det bildet, på utsiden av boken fra Sunderland, tenkte jeg.
      Men jeg flyttet mye rundt, i 2005, og jeg måtte flykte fra Kvelde, (jeg jobbet på en gård, for min onkel Martin, våren/sommeren 2005), og fikk ikke tatt med tingene mine, til Liverpool, (hvor jeg endte opp).
      Pia, (som du var snill og lånte bort rommet ditt til), hun bor jo i Oslo.
      Men jeg har ikke noe kontakt med Pia, for jeg får ikke min arv, etter bestemor Ingeborg, som døde i 2009.
      Så jeg blir lurt, (siden jeg bor i England), av de andre i min slekt.
      Men du kan jo høre om hun vil drikke kaffe likevel.
      Hun heter Pia Ribsskog og jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
      Hennes venninne heter Siv Hansen, tror jeg, og bor i Hurum, (tror jeg).
      (Det var hun som leide rommet til Muhammed, for £100, jul/nyttår 2004/2005).
      Takk for Facebook-melding uansett.
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 27: Den norske festen

    Etter at jeg hadde bodd, i et par måneder, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, (husker jeg), til en såkalt norsk fest, (eller ‘Norwegian Party’), på en pub som het Royalty, vel.

    (En pub som lå på veien mellom the Forge og the City Campus, da.

    Men mye nærmere the City Campus enn the Forge, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke hørt om denne festen, før Brusk fortalte meg, om den.

    Og hvordan Brusk hadde fått høre om denne festen, det veit jeg ikke.

    Men det viste seg, at det var mange norske studenter, ved University of Sunderland, (på den her tida), da.

    Men på the Forge så bodde det bare tre norske studenter, (såvidt jeg visste om, ihvertfall).

    (Nemlig Magnar, Brusk og meg selv, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vanskelig å bli kjent, med de andre norske studentene, (som var på den her puben), syntes jeg.

    Det virket som at de fleste av dem kjente hverandre fra før.

    Og at de var liksom en nesten lukket klikk, da.

    (Noe sånt).

    Og denne klikken, (som bestod for det meste av studenter i begynnelsen av 20-åra, vel).

    De hadde noe slags underholdning, da.

    Dette var en slags flau forestilling, (må man vel si), hvor ei dame, (var det vel), leste noen setninger, da.

    Og så krøp alle de norske studentene liksom rundt på gulvet, og fløy mellom beina på hverandre, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Som om det var noe slags teater for barn, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg var den eneste nordmannen liksom, av oss fra the Forge der.

    (Brusk er jo fra Syria.

    Og jeg tror ikke at Magnar var med på den her festen.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så syntes jeg det, at jeg liksom måtte ‘mingle’ litt der, da.

    (Siden det ikke var noen norske damer, på the Forge, (for eksempel).

    Selv om det liksom krydde, av tyske studinner der, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg klarte såvidt å få litt kontakt, med to norske kunststudinner, (var de vel), som liksom stod og hang, i baren der, da.

    (Men jeg husker ikke navnene, til disse to norske damene lenger, (må jeg innrømme).

    Jeg husker bare at ihvertfall hu ene av dem studerte kunst, da.

    Og at disse to norske damene var sånn i midten av 20-årene kanskje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt ved siden av Brusk, (og noen andre folk fra the Forge), i et hjørne, på den her puben, og drakk noen halvlitere, vel.

    Så kom det ei britisk, (eller om hun kan ha vært amerikansk), studinne, bort til meg, (husker jeg).

    Dette var ei som ikke kjente noen der, og lurte på om hu kunne få lov til å sitte, sammen med oss ‘the Forge-folka’ der, da.

    (Noe sånt).

    Hu lurte ihvertfall på hvem de folka jeg satt ved siden av der var, (husker jeg).

    Og jeg introduserte da disse folka, siden jeg regna med at hu dama, var en studentkollega liksom, (av oss the Forge-folka), ved University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg forklarte det, (til hu britiske dama), at Brusk, var fra ‘Syria and Norway’.

    Og at Muhammed var fra ‘Marocco and Germany’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også en del fler the Forge-folk der, som jeg også introduserte, for hu britske dama da, (husker jeg).

    (Folk som vel muligens også kan hadde blitt dratt med dit, av Brusk, da.

    For alt hva jeg vet).

    Jeg husker ikke akkurat hvem de andre the Forge-folka, (som satt sammen med Brusk, Muhammed og meg der), var nå.

    Men vi var ihvertfall en internasjonal gjeng, (fra the Forge), som dukka opp, på den her puben, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, (på den her puben), så begynte hu britiske dama, (var det vel).

    Å klage på det, at den norske ‘klikken’ der, (som satt bort mot inngangsdøra liksom), var så stille, da.

    (Noe sånt).

    Og Brusk svarte da, at: ‘Wait one hour’, (eller noe lignende).

    For han kjente vel til den norske helgefylla, da.

    Og regna vel med det, at disse her studentene, etterhvert kom til å bli drita fulle, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 25: Mer fra den første tiden i Sunderland

    Jeg husker at jeg gikk sammen med Nicole Erwin og Javier, (begge fra naboleiligheten), mot Aldi, (i Millfield), etter å ha vært på St. Peter’s Campus, (og hatt forelesninger vel), en dag.

    Og det er mulig at Brusk, (eller noen andre), også gikk sammen med oss.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men jeg husker ihvertfall det, at Javier, (fra Spania), han gjorde et poeng av det, at det var ‘Guy Fawkes Night’.

    (Eller om han sa ‘Guy Fawkes Day’ eller ‘Bonfire Night’).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første studentfestene, som jeg var på, på the Forge.

    Det var den greske festen, (husker jeg).

    Noen greske studenter.

    (Mest jenter, vel).

    De hadde en fest, i en blokk, i the Jobling  House, som lå litt lenger unna hovedinngangen, (til the Forge), enn den blokken jeg bodde i, vel.

    (Noe sånt).

    Og fra den festen, så husker jeg best det.

    At Brusk, (må det vel ha vært).

    Han introduserte meg, for ei amerikansk skuespiller-studinne, ved navn Stephanie Madonna, (som var ei pen og slank brunette), husker jeg.

    Og grunnen til at jeg husker hu Stephanie Madonna så bra.

    Det er fordi at hu liksom stilte seg så nærme inntil meg, mens vi prata sammen.

    At det var nesten som at hu ikke hadde noen intimgrenser, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra en av de første dagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg prata, med Iwo, (som bodde i samme student-leilighet, som meg), i lounge-en.

    (Mens jeg var litt pussa eller fyllesyk, vel.

    Noe sånt).

    Om hva som var navnet, på hu italienske studinna, som nettopp hadde flytta inn, på rommet, ved siden av mitt.

    Jeg husker at jeg spurte Iwo, (etter at hu italienske jenta hadde sagt navnet sitt til meg, da jeg møtte henne i gangen, den dagen hu flytta inn der, vel).

    Om hu het Frederica.

    (Et navn som jeg tenkte på som dansk, må jeg innrømme.

    Etter å ha vært på en del Danmarksturer med Petter Wessel, fra Larvik.

    For på den båten, så hang det et stort bilde, (som jeg husker at jeg stod i trappa ved resepsjonen, og kikka på, en gang da jeg var i begynnelsen av tenårene, (og kjeda meg litt), må det vel ha vært), som det blant annet stod navnene, til de danske kongene på, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og de danske kongene, de het Frederik og Christian annenhver gang, (i mange generasjoner), mener jeg å huske, (fra den store tegningen, (eller maleriet), ombord på Petter Wessel).

    Noe sånt).

    Men Iwo, han forklarte meg det, da.

    At hu italienske studinna.

    Hu het Federica, (og ikke Frederica), da.

    (Og det navnet, det hadde jeg ikke hørt før, må jeg innrømme.

    Så jeg var ikke sikker på, om det navnet, liksom var i slekt, med det ‘danske kongenavnet’ Frederik, da.

    Selv om jeg må innrømme det, at jeg sjekka dette, for noen uker siden, (jeg skriver dette i oktober 2013), på nettstedet Behind the Name.

    Og der stod det noe sånt, som at navnet Federica, var i slekt, med navnet Frederik, da.

    Men dette, (å søke på nettstedet Behind the Name), det tenkte jeg ikke på å gjøre, høsten 2004.

    (På den tida, som jeg bodde, i the Forge, da).

    Så jeg husker at jeg lurte på, (etter å ha snakka med Iwo, om det her), om Federica ‘bare’ var et italiensk navn.

    Som tilfedigvis ligna, på navnet Frederik, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 25. september
    • Erik Ribsskog
      25.09.2013 13:19

      Erik Ribsskog

      Hallå Brusk,
      har du blitt kommunist og kurdisk frihetskjemper?
      Tok ikke du bilde av meg, på Sunderland museum, høsten 2004?
      Har du det bildet enda, lurte jeg.
      Hva het Gabriella og Julian, i din leilighet, til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Brûsk Silêman Kurdo
      23:09

      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik ! det er lenge siden…jeg er ikke kommunist, og har alltid vært en kurdisk frihetskjemper Jeg så meldingen din bare nå. det er så merkelig at jeg ikke så den før
    • Erik Ribsskog
      00:28

      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      jeg bare så at du har vært på partiet rød sin valgvake.
      Jeg har vært aktiv i høyre, og jeg er nordmann, så jeg har ikke noe sterke synspunkter på kurdisk frihetskamp.
      Bare så du vet det.
      Du sendte Friend Request, for en ved navn Salsa Suave.
      Var det han vi kalte Muhammed, som bodde i ‘din’ leilighet, i the Forge?
      En fra Rimi sa at melding min havnet under ‘other’, av en eller annen grunn.
      Jeg vet ikke hva det kommer av.
      Vi ble jo introdusert av ei tysk computing-dame, som bodde, i ‘min’ leilighet.
      Før hu flytta, til Marr House, (het det vel), sammen med Nelufer.
      Husker du hva hu tyske computing-dama het?
      (Hu gikk vel på ditt årstrinn, på Computing.
      Noe sånt).
      Møtte du Frode Eika Sandnes forresten, da han var i Sunderland, høsten 2004?
      Husker du fikk e-poster fra han.
      Han er visst høyt oppe nå, i HIOA.
      Artig å høre fra deg igjen.
      Hva driver du med for tiden?
      Har du vært med å krige, nede i Syria/Kurdistan, (eller hva det heter)?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      00:55

      Erik Ribsskog

      Jeg har forresten jobba sammen med fire kurdisk-tyrkiske søsken, på Rimi Bjørndal.
      (I tilfelle jeg ikke sa det, i Sunderland).
      Det var Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr.
      Og foreldra deres jobba der og, (for et vaskefirma), med å vaske gulvet, på Rimi Bjørndal, i 1997 deromkring, vel.
      (Disse var fra Holmlia).
      Det er mange andre ting jeg ikke husker, fra Sunderland.
      Hva het Julian, (i din leilighet), til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    Nicole Erwin
    29 on Monday! Where is my house and career and solid bank account!?!?!
    Liker ·  ·  · for 9 timer siden i nærheten av Melbourne, Victoria, Australia · 

  • Min Bok 6 – Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland

    Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.

    Hu sa det, at bestemor Ingeborg.

    (Eller om hu bare sa ‘bestemor’.

    Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).

    Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.

    At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.

    (Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).

    At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.

    Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.

    Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.

    Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.

    (Noe sånt).

    Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).

    Så ringte Pia igjen.

    Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.

    Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.

    Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.

    (Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.

    Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.

    Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..

    For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.

    Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.

    Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.

    Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.

    Men jeg gikk dit likevel, da.

    Og det visste seg å være et hotell, da.

    Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).

    Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.

    Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.

    Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.

    (Og som også skulle hjem, i juleferien).

    Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Mer fra the Forge

    Etter at jeg hadde bodd i en snau måned, (eller noe sånt), på the Forge.

    Så var det sånn, at brann-alarmen startet, (eller noe lignede da), husker jeg.

    Ihvertfall så gikk Brusk og jeg, (og muligens noen fler folk), ut på gangen, mellom ‘min’ leilighet og leiligheten til Brusk da, (husker jeg).

    Og der stod det, (av en eller annen grunn), ei ‘signøyner-aktig’ tenåringsjente, og hoppa opp og ned, (eller om det var sånn, at hu vifta med arma), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg å være Leyla, fra London, som var kurdisk-engelsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla bodde altså sammen med de britiske studentene, (i en leilighet som lå, i en av etasjene over den etasjen, som ‘min’ leilighet lå i, da).

    Og de britiske studentene, de hadde vi utvekslingsstudentene vanligvis ikke så mye kontakt med da, (an en eller annen grunn).

    Men hu Leyla, hu begynte å henge litt sammen med oss, (i leiligheten ‘min’ og i leiligheten til Brusk da), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla ble ganske fort kjent, med Dörte og Iwo, som jeg pleide å henge en del sammen med, (i helgene ihvertfall), siden de bodde, i samme leilighet, som meg, da.

    Så jeg husker at det var sånn, en lørdagskveld.

    At Iwo, Leyla og jeg.

    (Og vel også Dörte).

    Dro på en eller annen student-fest, i en leilighet, som lå i en annen blokk, i Jobling House, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var jo vant til det, å spandere øl og vin osv., på folka, i ‘min’ leilighet, liksom.

    (Siden Iwo jo hadde spandert marijuana, da.

    Og siden jeg hadde ganske god råd, de første ukene, i Sunderland.

    Siden jeg hadde jobba så mye, som butikksjef-vikar, på Rimi Langhus, den sommeren/høsten).

    Så jeg spanderte en øl-boks, (fra Aldi vel), på hu Leyla da, (husker jeg).

    (Mens vi gikk, i trappene, opp til denne festen, da).

    Men det var vel sånn, (mener jeg å huske ihvertfall), at hu Leyla da bare ga bort den øl-boksen igjen, til noen andre, på den festen, da.

    (Noe sånt).

    Så hu var vel antagelig muslim da, (tror jeg).

    (Siden hu ikke drakk, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den festen, så mener jeg å huske det, at hu tyske ‘Computing-dama’, (i ‘min’ leilighet), dro meg med tilbake, (til ‘vår’ leilighet), i fylla da, (må jeg vel si).

    (Og jeg mener også å ha sett han ‘blokk-vakten’, (som ledet ‘brann-øvelsene’, i oppgangen), på ‘Computing-dama’ og meg sin vei tilbake igjen, (til leiligheten ‘vår’), fra den festen, da).

    Og da trodde jeg kanskje at det liksom skulle bli noe action da, (husker jeg).

    Men hu ‘Computing-dama’, (som var ganske slank og sånn da, må man vel si).

    Hu var liksom bare som ei ‘lure-mus’, da.

    (For å si det sånn).

    For hu forsvant jo bare inn på rommet sitt da, (når vi kom inn døra), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum

    En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.

    (For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.

    Noe som var litt komplisert da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.

    Og jeg hadde jo liksom flytta til England.

    (Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).

    Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.

    Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.

    For å være ærlig.

    Tankene mine var vel mer i Sunderland.

    For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.

    Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.

    Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.

    Sånne ting).

    Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.

    (Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.

    Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.

    At ungdomstida hans liksom var ferdig.

    Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.

    Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.

    Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.

    Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.

    (Noe sånt).

    Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).

    Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.

    (På den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da noen.

    (Det må vel ha vært Brusk).

    Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.

    (Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).

    Så ble jeg med på det, da.

    (Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.

    Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.

    (Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.

    Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.

    Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.

    Noe sånt.

    (Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.

    Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.

    Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg la merke til det, (husker jeg).

    At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).

    Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.

    (Noe sånt).

    Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.

    For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.

    (Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter museums-besøket.

    Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.

    Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).

    (For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.

    Må man vel si).

    Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.

    Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.

    Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kina-restauranten der.

    Så var jeg så sulten.

    Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.

    (Noe sånt).

    Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.

    De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.

    (Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).

    Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).

    Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.

    Så da regningen etterhvert dukka opp.

    Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).

    Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).

    At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.

    Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).

    Så han var vel muligens vegetarianer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.

    For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).

    Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.

    Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.

    (Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.

    Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).

    Så svarte Nelufer det, (husker jeg).

    At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.

    De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.

    (Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).

    Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.

    Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

    Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

    At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

    (Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

    Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

    Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

    Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

    Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

    Til kun et pund, da.

    Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

    Så jeg kjøpte ikke det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

    Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

    Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

    Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

    Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

    Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

    Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

    (Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

    Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

    (Noe sånt):

    Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

    Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

    Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

    Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

    Noe sånt).

    At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

    Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

    For det var ganske lange kassakøer der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

    Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.