johncons

Stikkord: Brusk (Som bodde på the Forge. University of Sunderland)

  • Det her er noen folk jeg studerte sammen med i Sunderland. Jeg kjente ihvertfall hu med mørkt hår

    university of sunderland

    PS.

    Hu amerikanske med det mørke håret, skulle også ha nyttårsfest.

    Men da ble ikke jeg invitert.

    Kanskje fordi søstra mi og venninna hennes fra Norge, Siv, var på besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg tror det kanskje er meg, som er i bakgrunnen der:

    er ikke det meg i bakgrunnen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=764&o=all&op=1&view=all&subj=2412971606&aid=-1&id=500886960&fbid=17683321960

    PS 3.

    Jeg tror nok det må sies å være meg:

    Photo 0460

    PS 4.

    Jeg blir så forbanna.

    Alle i Norge sitter på fisla si og fisler.

    Jeg skriver og skriver på bloggen her til jeg får senebetennelse.

    Politiet vil ikke engang etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Jeg overhørte i Oslo, i 2003 at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Politiet gir ingen informasjon.

    Hundretusenvis av nordmenn leser bloggen min.

    INGEN gjør noe.

    Alle lar dette bare fortsette.

    Og jeg får mitt liv ødelagt siden dette fortsetter i år etter år.

    Norge er land et land fylt av jævla kujoner og idioter.

    Jeg blir så drit forbanna at jeg driver å skriker i leiligheten her midt på natta.

    Norge og nordmenn burde skamme seg.

    Et land som ikke ha noe skam.

    Jeg blir bare så jævlig kvalm.

    Fy faen.

    Jeg gir nesten opp, for en gjeng med drittsekker, et helt land med folk som er fulle av dritt.

    Kan det bli verre?

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at jeg ikke tuller angående at jeg har jobbet som butikksjef. Men Rimi nekter å sende meg ting som attest og kursbevis, osv.

    img067

    PS.

    I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.

    Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.

    Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.

    Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.

    Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.

    For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.

    Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.

    Så sånn var det.

    Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.

    Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.

    Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.

    Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.

    Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.

    Men men.

    Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.

    Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.

    Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.

    For da jobba jeg tre dager i uka.

    Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.

    Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.

    Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.

    Og på Rimi Langhus på fredager.

    Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.

    Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.

    (Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.

    Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.

    Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).

    Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.

    Og problemer på Rimi Kalbakken.

    Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    img068

    PS 2.

    Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.

    Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.

    Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.

    Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.

    Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.

    (For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.

    Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.

    Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.

    (Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).

    Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.

    Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.

    Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.

    Virker det som for meg.

    Noe sånt).

    Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.

    Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.

    Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.

    Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).

    Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.

    For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.

    Men det kom aldri.

    Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.

    Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.

    (Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.

    Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.

    Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.

    Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.

    Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.

    Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.

    Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.

    Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.

    Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.

    Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.

    Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.

    Det var mye mer kronglete.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.

    Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.

    Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.

    Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.

    Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.

    Ikke i oktober og november.

    Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.

    Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Her er mer om dette:

    img069

  • Søstra mi, og venninna hennes, de tok litt hevn for 2. verdenskrig, i Sunderland, jula 2004, siden de okkuperte stua, i studentleiligheten hele tida

    Selv om det var tyskere der.

    Hu Siv, venninna til søstra mi, spurte meg hva de tyskerne som også bodde der, sa til at hu og søstra mi, okkuperte stua, i studentleiligheten, hvor jeg bodde, når de var på besøk da, jula 2004.

    (De bodde i naboleiligheten, hvor jeg hadde fått tak i rom til dem, for en syrisk nordmann, Brusk, og en marokansk tysker, Muhammed vel, de skulle hjem i juleferien, så fikk jeg leid romma dems, for søstra mi og Siv, da).

    Da svarte jeg hun Siv da, at tyskerne de hadde okkupert så mye selv de, så det var ikke noe problem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • E-mail to Rosario, from Spain, who studied in Sunderland.







    Google Mail – Hi Erik







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hi Erik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 18, 2008 at 10:33 PM





    To:

    Rosario González Oria <oria5482@hotmail.com>



    Hi Rosario,

    22 degrees?

    You are lucky.

    Here in Liverpool, it’s only about 10 degrees, I reackon.

    It was not the Virginia girl I was thinking about, I was thinking

    about the one that

    was Federicas friend, the one that sometimes visited our flat, at the Forge.

    Not Claire from Paris or France, but say hi to her, if you speak with

    her, by the way.

    But anyway.

    I’ve made some vidioes now, on YouTube, that I’ll post a link to, if

    you want to see

    them.

    I also wonder about Dörthe and Iwo, who lived in our flat, what type

    of relationship

    they had, due to something Brusk said, that they only had ‘a sexual

    relationship’.

    Sorry that I brings up this, but Dörthe have been posting some strange

    symbols etc.,

    on my Facebook-page, so I was wondering if this was some Illuminati-stuff etc.

    But anyway.

    I haven’t heard of Glen Hansard. I was at David Bowie tribute-concert,

    here in Liverpool,

    this summer, on the Matthew St. festival, but other than that, I

    haven’t been to any

    concerts, I’ll add a link to that as well.

    I hope you have a cool time, in London, I’m seeking new employment now, since

    the project I’ve been working on, is finished.

    Yesterday I had a phone-interview, with Barclays Bank, since the woman at the

    job-center, thought I should in the bank and finance-industry, but I didn’t get

    the job unfortunatly, since I hadn’t been working with bank and finance from

    before, they told me when they called me again today.

    But at least I got to an half an hour interview with them, so I’ll try

    again later

    this week, with applying for more jobs.

    I’m also thinking about maybe taking some courses, since I’m from Norway,

    then this would maybe make it easier for me, to get a new job in Britain.

    I hope you have good luck, on your Government-examn.

    And if you have time to answer me, then that would also be very fine!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Here are the mentioned videoes:

    http://uk.youtube.com/watch?v=H6nIFBWJPPc

    http://uk.youtube.com/watch?v=6-4bWeWDaWM

    http://uk.youtube.com/watch?v=jLgizdsXnuM

    On Tue, Nov 18, 2008 at 8:00 PM, Rosario González Oria

    <oria5482@hotmail.com> wrote:

    >

    > Hi Erik

    >

    > I´m sorry i´m very late replying to your email, I have been very busy. I

    > hope you will sort out everything related with the degrees.

    >

    > Regarding to your question, I was living in the second semester with

    > Virginia, a spanish girl from Albacete. I don´t know if she is the girl that

    > you re asking me about, or maybe you are confused and it´s Claire, my friend

    > from France with dark hair. The spanish girl was kind of brown hair and she

    > was beautiful. I don´t know.

    >

    > I keep studying here, in June I have my goverment exam to get a job as

    > teacher, I hope I will be lucky and get one. This weekend I´m gping to

    > London to a concert, Glen Hansard, I´m very excited, I love teh city. Hope

    > it won´t be too cold there. We have a beautiful weather here, 22 degrees. If

    > I need something from Internet, I will tell you, you have a big brain for

    > computers.

    >

    > Hope you will find out everything.

    > Greetings, take care.

    > Rosario

    >

    > ________________________________

    > ¡Pasa del Pendrive! Skydrive almacena hasta 5 GB online gratis







  • Brusk fra Sunderland og HiO, inviterte meg på å bli med på Tagged. Jeg sendte melding, men jeg har ikke klart å få noe svar enda. (In Norwegian).

    Brusk fra Sunderland og HiO, inviterte meg på å bli med på Tagged. Jeg sendte melding, men jeg har ikke klart å få noe svar enda. (In Norwegian).



    PS.

    Brusk bodde i naboleiligheten på the Forge, i Sunderland.

    Det var noen blokker med studentleiligheter som var drevet av University of Sunderland.

    Brusk sa et par rare ting, i Sunderland, som jeg har prøvd å spørre han om.

    Første dagen i Sunderland.

    Eller jeg dro dit et par dager tidlig, så de to første dagene i Sunderland, så dro jeg på fylla i Sunderland og Newcastle, bare for å kikke meg litt rundt der.

    Men, tredje dagen i Sunderland, da hadde vi fest, på leiligheten.

    Det var meg, og Ivo fra Bulgaria vel, og Tyskland.

    Det var Federica fra Italia.

    Det var Dörthe fra Tyskland. (Tidligere Øst-Tyskland).

    Og det var ei jente til fra Tyskland, som flytta til en annen leilighet, sammen med Nelufer, også fra Tyskland, og Tyrkia.

    Ivo hadde kjøpt noe hasj eller mariujana i Amsterdam, som han hadde tatt med.

    Og Federica, fra Roma, var også ram på å røyke det her.

    Og jeg dro og til the off-licence, og kjøpte mer drikkevarer til festen, for jeg hadde jobbet som låseansvarlig på Rimi Langhus hele sommeren, så jeg hadde en del penger.

    Jeg venta å få studielånet ganske snart og.

    (Men det viste seg å ta fire måneder.).

    Hun Federica skulle ha Chianti-vin.

    Og jeg kjøpte også en god del øl, som vi andre drakk da.

    Og da, så hadde, enten den dagen, eller dagen før.

    Så satt Ivo og Dörthe oppe lenge, og prata.

    Så ble de sammen da.

    Eller noe.

    Det her var før hun blonde spanske jenta, faktisk, Rosario, flytta inn.

    Dörthe hadde også blondt hår, men afro-aktig sveis.

    Og Ivo mørkt hår da.

    Men men.

    Jeg spurte Ivo, dagen etter, for jeg var nysgjerrig.

    Om de var sammen da, Ivo og Dörthe.

    Jeg prøvde å følge med litt jeg og, selv om jeg var i 30-åra.

    For de utenlandsstudent-damene, var ikke så unge som de britiske studentene osv.

    Så da tenkte jeg, at jeg kunne ihvertfall prøve å følge med på hva som skjedde.

    Men han Ivo, eller Iwo, ville ikke svare på det her, om de var sammen, eller ikke.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men det virka som om de ble sammen.

    De bygde om rommene sine, så de sov på rommet til Dörthe.

    Og Iwo leste på rommet sitt.

    Mens Dörthe leste i stua, eller loungen, som var felles.

    Jeg tenkte ikke på det før nå, at kanskje hun da ikke fikk plass til å lese på rommet sitt.

    Jeg var aldri inne på rommet hennes.

    Men hun hadde også e-post adresse:

    blacklady noe @bmx.de

    eller noe.

    Så om hun var noe Illuminati-slave?

    Det er mulig.

    Jeg nevnte til Brusk, sånn like før de dro tilbake til Tyskland.

    At de var sammen.

    Og Brusk rettet meg da, og sa at ‘de har et seksuellt forhold, ja’.

    Noe sånt.

    Og vi pratet også om at vi måtte flytte fra leilighetene våre, fra februar.

    (Jeg dro til London jeg da.

    For studiet mitt var mislykket, pga. jeg måtte bruke så mye tid på å fagene godkjent osv.

    For HiO satt seg på bakbeina.

    Og lånekassa rota, så studielånet ble fire måneder forsinket.

    Og jeg mistet også kontroll på lån jeg hadde i Norge, pga. dette).

    Men men.

    Men da sa Brusk, da jeg uttrykte litt misnøye med å måtte flytte.

    Eller at jeg skar en grimase, eller noe, da jeg fikk høre det.

    Da sa han, at ‘du får [spansk jente, mørk, pen, som jeg har glemt navnet på]’.

    Et par ganger, sa han det.

    Det må ha vært noe mafia-greier, tror jeg.

    Jeg fikk vel ikke henne, selv om jeg flytta i samme leiligheten som hun bodde.

    Så hva de greiene der var, det var rart.

    Så det lurer jeg på enda, hva var.

    Men jeg har ikke klart å få ordentlig svar fra hverken Brusk eller Dörthe om det.

    Og han Iwo har jeg ikke vært i kontakt med.

    Så hva det var, det er det vanskelig å få bekreftet.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Radiotips. (In Norwegian).

    Radiotips. (In Norwegian).

    Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.

    For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.

    Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.

    For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.

    Som ikke jeg fikk da.

    Men men.

    Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.

    Det er mulig.

    Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.

    De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.

    Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.

    De første ukene.

    Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.

    Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.

    Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.

    Det er mulig.

    Så jeg var ganske mye på byen der.

    Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.

    Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.

    For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.

    Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.

    Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.

    Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.

    Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.

    Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.

    Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.

    Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.

    Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.

    Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.

    For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.

    Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.

    Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.

    Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.

    Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.

    Så sånn var det.

    Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.

    Fordi hun tyske dama.

    Hva het hun da.

    Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.

    Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.

    Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.

    Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.

    Biff, siden jeg trente så mye der.

    Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.

    Og vi hadde Aldi-butikk der.

    Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.

    I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.

    Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.

    Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.

    Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.

    Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.

    Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.

    Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.

    Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.

    Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.

    Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.

    Bare for å ta et eksempel.

    Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.

    Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.

    Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.

    Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.

    Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.

    Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.

    Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.

    Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.

    Eller studerte data da.

    Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.

    Men men.

    Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.

    Som jeg fikk inn på Winamp osv.

    Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.

    Jeg husker ikke alle navnene nå.

    Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.

    Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.

    Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.

    Den går det ann å få inn på Real Player osv.

    Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.

    Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.

    Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.

    Mest kjente sanger da.

    Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.

    Mens jeg hadde pause fra jobbing osv.

    Så får vi se om jeg får gjort noe jobb her også.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=nn&client=firefox-a&rls=com.ubuntu%3Ann-NO%3Aofficial&hs=qJz&q=Lars%20Ramslie%20Fatso%20internett%20chatting&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Da jeg så det søket der, så kom jeg på da jeg bodde i Oslo, før jeg hørte om det her, at jeg var forfulgt av den her ‘mafian’.

    Da jobba jeg på Rimi, i 8-10 timer om dagen, som forskjellige grader av leder, fra låseansvarlig til butikksjef.

    Og på kvelden så satt jeg foran pc-en og enten quizzet på #quiz-show på irc, eller chattet med venner og kjente på #blablabla på irc, eller på MSN eller Mirabilis ICQ, som kom først.

    Så når det ble kveld.

    Eller natt ble det vel gjerne før jeg tok kvelden, med den døgnrytmen jeg hadde.

    Jeg pleide å stå opp kl. 12, og dra rett på jobben, for jeg pleide å ha seinvakt.

    Og da la jeg meg sånn i 3-4 tida da, ofte.

    Det ble bare sånn, for når jeg kom hjem fra jobb, sånn i 21-22 tiden.

    Da pleide jeg å spise mye mat.

    Så den maten måtte jo synke osv.

    For da hadde jeg gjerne jobbet hardt i butikken, og løpt rundt og spredd varer, eller noe annet morsomt, gjerne i full fart, for at vi ikke skulle miste kontroll på butikken osv.

    Men men.

    Men poenget var, at da måtte jeg prøve å roe ned, etter all jobbingen, og all chattingen og quizzingen osv.

    Så da pleide jeg å lesen noen bøker, helt til jeg sovna da.

    For, da var jeg så stressa ofte.

    Så hvis jeg ikke konsentrerte meg, om å sovne, så lå jeg gjerne våken i timer.

    Særlig hvis jeg skulle jobbe lørdag.

    Da måtte jeg jo stå opp klokka 6, for da skulle jeg åpne butikken klokka 7.

    Og jeg pleide å legge meg klokka 3-4.

    Pga. døgnrytmen min osv.

    Det nytta ikke å spise på jobb.

    For da var det bare retur, og kø i kassa, og tipping osv., hele tida.

    Eller en selger som skulle spørre om noe.

    Så det var bare å gi opp.

    Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han pleide å få en av jentene i butikken, til å smøre brødskiver for han.

    Pga. de nevnte problemene.

    Men det er å be om bråk i Norge.

    Det gjorde jeg aldri.

    Det tenkte jeg ikke på en gang.

    Hvis du spørr feil jente, så putter hun sikkert noe dritt i maten, eller noe.

    Så det tenkte jeg ikke på.

    Men det var som sagt nesten håpløst å sette seg ned å spise, hvis du var den eneste lederen i butikken.

    Som jeg nesten alltid pleide å være, siden jeg pleide å ha seinvaktene.

    Men jeg orka ikke å ha en butikksjef Kristian Kvehaugen, på Bjørndal, eller en assistent Irene Ottesen, på Bjørndal, løpende rundt, og kommandere eller intrigere, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg var veldig takknemelig, da jeg fikk lov å jobbe seinvaktene på Bjørndal, som eneste leder der, det var digg.

    Og i tillegg, så dukket det opp bare fine, unge damer, som jeg skulle sjefe for, på seinvaktene.

    Det var vanligvis 4-5 fine snupper, eller hva man skal kalle dem, fra Norge, men også mange utenlandske da, siden det var på Bjørndal.

    Men jeg gikk stort sett bra sammen med de utenlandske jentene, på jobb osv.

    Fordi, jeg har litt skeive og gule tenner og sånn.

    For jeg ville ikke ha regulering på ungdomsskolen, for jeg syntes jeg ble nok mobba fra før.

    Og det ble jeg og, så jeg synes det var rett valg ennå.

    Og faren min lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ofte ganske nedfor.

    Og jeg drakk veldig mye cola, for det fikk jeg alltid av fattern.

    Og det er koffein i cola, så det ble jeg vel mer eller mindre avhengig av.

    Og jeg var ikke så flink til å pusse tenner, siden jeg var ofte så nedfor, at jeg satt omtrent som paralysert i sofaen av stress og angst noen ganger, siden jeg ikke var vant til å bo aleine, og ikke forstod hvorfor jeg absolutt skulle bo i det huset aleine, når fattern og dama hans og søstra mi, og fra to til tre stesøsken bodde i et hus et par hundre meter ned en vei osv.

    Så da var det ofte at jeg var så nedfor at jeg ikke pussa tenna og sånn så mye.

    I hvertfall ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

    Og da var tenna allerede ganske gule, mener jeg å huske.

    For det husker jeg Per Furuheim, sa engang, da fattern lot meg sitte i bilen, mens han var oppe hos Ruth Furuheim.

    Da sa han, ‘han har gulere tenner enn meg’, til noen kamerater.

    Og det var vel før jeg begynte på ungdomsskolen tror jeg.

    Men men.

    Og jeg jobba ofte så mye, at jeg fikk mørke ringer under øya osv.

    Så de norske damene, synes nok kanskje ikke at jeg så sossete og boyband-aktig nok ut.

    Mens de utenlandske jentene, de tror jeg er vant til gutter og menn, som ser litt tøffere ut.

    Eller mindre boyband-aktige ut.

    Så jeg gikk stort sett greit overens med de utenlandske jentene på jobben.

    Men det går jo på oppførsel osv. og det.

    Men jeg synes mange av de, spesiellt de pakistanske damene, husker jeg, de oppførte seg ofte veldig bra.

    Så jeg likte både de norske og de utenlandske damene, som jobba på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.

    Så det var ikke sånn at det var dårlig arbeidsmiljø, eller noe, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg jobba like bra på Rimi Nylænde, i årene før, selv om det var kanskje mer kjedelige kolleger for en ungkar der.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men jeg pleide som sagt å lese bøker, før jeg fikk sove osv.

    For jeg var ofte oppspillt, eller hva det heter, siden jeg hadde et ganske hektisk liv.

    Jeg hadde fotball-trening osv., i tillegg til data og jobbing osv og.

    Og jeg var på byen med bruttern og noen kamerater osv. og.

    Så jeg hadde litt å drive med.

    Jeg likte å lese bøker på norsk.

    For jeg leste bøker for å slappe av, skal jeg være ærlig.

    Så da foretrakk jeg å lese norske bøker.

    For det var enklere, da slapp jeg å anstrenge meg, for å lese, som jeg vel måtte for å lese på engelsk.

    Selv om jeg sikkert leser engelske bøker mye lettere nå.

    Det er vel bare en vanesak.

    Men men.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så leste jeg mest krim, som LeCarre, Maclean, og han som skrev om gåten Jason Bourne osv.

    Jeg leste mange bøker av hver av de forfatterne.

    Men da jeg flytta til Oslo, og var student, så pleide jeg å lese en del science-fiction osv., det første året jeg bodde i Oslo.

    Orwell og Huxley og mye annet da.

    Og også norske bøker, begynte jeg å lese mye av etterhvert.

    Jeg leste nesten alt av Hamsun.

    Noen av bøkene har jeg lest to ganger nå.

    Jeg leste Mykle.

    Cecilie, venninna til søstra mi, fikk meg til å lese Ambjørnsen/den siste revejakta, og hvite niggere osv.

    Og Lars Saabye Christensen, fikk de vel meg til å lese.

    Beatles prata hun Cecilie om, hele tida.

    Og hun fikk meg til å lese Bjørnboe/Uten en tråd, eller hva den heter.

    Den leste jeg mens jeg lå ved siden av henne, i senga til bestemora hennes, i Svelvik.

    Da jeg og søstra mi var på besøk i 89 en gang.

    Men hun Cecilie pleide å være mye på besøk hos meg på Bergeråsen og da.

    Men jeg rørte henne ikke da.

    Hun hadde vel klær på og tror jeg.

    Noe sånt.

    Men hun var vel også lesbisk eller bifil, må jeg skrive.

    Men det hendte, når hun lå i vannsenga, mellom meg og søstra mi.

    Vi hang mye sammen, i noen måneder, så vi lå til og med i samme seng.

    På rommet mitt.

    Og da hendte det, at hun Cecilie og jeg, i søvne, ble litt nærgående.

    Så det var nesten som sex.

    Og ganske digg faktisk, husker jeg.

    Men vi hadde klær på oss da.

    Men vi bare ble veldig nærgående og var vel litt kåte begge to da, så i søvne så husker jeg sånn vagt at det skjedde noe greier.

    Men ikke noe alvorlig, for vi hadde klær på oss.

    Men sånn var det.

    Men hun fortalte visst søstra mi seinere, at hu hadde vært forelska i henne.

    Og da hadde søstra mi vært venninne med henne i 2-3 år, uten å skjønne tegninga.

    Men da fikk hu vel litt sjokk, og kutta ut henne som venninne da.

    Så søstra mi er nok litt nerd, eller i hvertfall litt treg, må man nok si, når det gjelder sånne underfundige ting, og å skjønne mennesker også.

    Men det er nok jeg litt også.

    Kanskje det er pga. muttern, som var ganske opptatt av at ting skulle være gammeldagse og ordentlige og sånn.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men jeg leste også en bok på Bergeråsen, som jeg kom på nå.

    Det var Johan Borgen – Lillelord.

    Som vi måtte lese, i 1. eller 2. klasse, på videregående.

    Sa norsklærer Samland.

    Og den boka synes jeg faktisk var ganske artig.

    Han gikk inn i noe tilstand, og dro på hytta på Hurumlandet, var det vel, og sånn.

    Og tulla med tanta si osv., tror jeg det var.

    Det ville nok ikke jeg ha gjort men.

    Da hadde det blitt litt slitsomme tilstander i familien.

    Selv om tante Tone skulle danse og sånn noen ganger.

    Og vel må sies å ha flørta litt, i bryllupet til sønnen sin Tommy, i Fredrikstad, i 2002.

    Løff heter hun til etternavn, eller pikenavn.

    Mora hennes bor i Drammen, og heter Fru Løff.

    Hvis hun ikke er død nå da.

    Hun hadde også en dansk mann, en stund, ved siden av onkelen min, Håkon.

    Som ikke dukka opp i bryllupet til sønnen sin, Tommy.

    Men Tone bestemte seg visst for å bli på Bergeråsen med Håkon da.

    Så det er kanskje Tone som er sjefen der.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Hun sa at jeg kunne ha hjemmet deres som et reservehjem osv.

    På Bergeråsen.

    Men Tone og Håkon.

    Ærlig talt.

    Jeg trokke jeg hadde orka det.

    Selv om de er hyggelige.

    Men jeg tror det er litt tilstander der.

    Pia sa at Håkon hadde drevet med incest med ungene til dattra si Lene.

    Men Pia sier jo også mye rart, det må jeg ta med.

    Og Tommy sa at det ikke var sant, i begravelsen til Ågot, i år 2000, eller når det var igjen.

    Men men.

    Men jeg skulle skrive om bøker ja.

    Jeg leste også Axel Jensen, som jeg syntes var bra.

    Og Jens Bjørneboe.

    Og en bok som het Ikaros, husker jeg.

    Og en del nye forfattere, som Vetle Lid Larssen, eller hva han heter.

    Og han som skrev salmer ved reisens slutt osv.

    Erik Fosnes Hansen, var det vel.

    Søstra mi ga meg vel den.

    Og sa at Onkel Runar hadde lest den, da de var i bryllupet til Heidi, kusina vår, var det vel, i Roma, for ti år siden, eller noe.

    Men men.

    Og masse andre bøker.

    Men en av de nye norske forfatterne, som jeg synes har skrevet best.

    Som skriver på en vanlig måte.

    Og ikke på en tilgjort måte, som f.eks. Erlend Loe da.

    Som vel var typisk 90-talls.

    Men Ramslie, og også han med Trynefaktoren og Hilal osv.

    Hva heter han da.

    Jeg leste Kjærstad, og hva de nå heter alle sammen.

    Den siste Dylan.

    Hva heter han da.

    Jeg får søke her.

    Torgrim Eggen ja.

    Han synes jeg også skriver bra.

    Så hvis jeg skal nevne to norske forfattere, av de nålevnde, som jeg synes er bra, så er det vel Eggen og Ramslie, vil jeg si.

    Hamsun synes jeg jo skriver veldig bra.

    Det må vel være favorittforfatteren min, uansett hva han drev med under krigen.

    Men men.

    Bjørneboe og Mykle og Axel Jensen osv., synes jeg også som sagt er dyktige.

    Og Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er jo veldig dyktige også, av de nålevende.

    Halvbroren var kul å lese, for eksempel, synes jeg.

    Men en bok som overrasket meg, det var Mikrokaos, av Lars Ramslie.

    Den synes jeg var skrevet på en kul måte, og var artig å lese egentlig.

    Så det blir spennende å se hva som dukker opp fra forfattere som Eggen og Ramslie osv., i årene fremover.

    Hilal av Eggen syntes jeg også var kul.

    Han var litt forut for sin tid kanskje, med å skrive om islam osv.

    Det er mulig.

    Men men.

    Eggen er jo også flink til å ta opp tidsaktuelle tema, som trynefaktoren, som vel gikk på maktkonsentrasjonen i norsk politikk osv.

    Uten at jeg vel rakk å lese ferdig den boka før jeg dro for å studere i Sunderland, i 2004.

    Men jeg får håpe jeg får jobba og tjent opp noen penger, så kan jeg bestille de her bøkene.

    Eller laste de ned som lydbøker på piratebay.

    Vi får se.

    Skal vi se om jeg finner mer om den Mikrokaos-boka da.

    Mikrokaos er blitt en ganske god roman. Om den er så sterk som Biopsi er vanskelig å avgjøre, fordi de er så forskjellige. Mens Ramslies første roman er tett, vakker og poetisk, er Mikrokaos stor, luftig og høyst prosaisk, både i stil og innhold. Mens Biopsi skildrer et ekstraordinært forhold mellom far og sønn, beskriver Mikrokaos ordinære situasjoner som kjærlighetslivets banale kjekling, på en måte som gjør at de fleste vil kjenne seg igjen. Og mens Biopsi serverer et borgerlig-konservativt menneskebilde i en form rettet mot hjertet, er Mikrokaos en langt mer interessant og tankevekkende bok med et langt mer utfordrende menneskesyn.

    http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=201

    Coveret var kanskje litt rart men.

    Jeg hadde glemt at boka hadde et så rart cover.

    Men men.

    Jeg leste også en bok av en franks forfattern, som jeg synes var dyktig, ikke så lenge før jeg dro til England.

    Det var Hollenbeck, eller noe.

    Skal vi se.

    De grunnleggende bestanddeler, av Michel Houellebecq, var det jeg leste.

    Og han hadde en del teorier, i forbindelse med dagens samfunn osv., som var interessant i hvertfall, som en yttring.

    Man trenger jo ikke sluke alt man leser i bøker rått, man kan jo også lese bøker og aviser osv. med en viss distanse.

    Sånn at det er vel ikke automatisk slik at man blir kommunist, av å lese en utgave av klassekampen, f.eks., selv om det kanskje virker som at noen tenker sånn, noen ganger.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den boken:

    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129078&rom=MP

    Jeg kjøpte også ‘plattform’, av samme forfatter, før jeg dro til England.

    Men den lånte jeg bort til medstudent Brusk, fra HiO, som bodde i naboleiligheten, sammen med noen tyske studenter og en jente fra USA, som het, tja, ikke godt å si, men hun hadde vel en navn hun og.

    Hm.

    Og en fra Bulgaria, eller noe, som het, tja, Gabriella, tror jeg.

    Som studerte til å bli gymlærer osv.

    Så hun studerte ‘sports’, eller hva de kallte det.

    Hun var hyggelig.

    Mora hennes var på besøk.

    Og da bakte de til og med noe ungarske kaker eller flatbrød, eller hva man skalle kalle det.

    Eller hvor hun var fra igjen.

    Det var hyggelig.

    Hva het hun amerikanske da.

    Samme det.

    Men Brusk lånte den boka da.

    Men jeg dro til London, før jeg fikk sagt hadet osv.

    Så han har vel den boka enda.

    Hvis han ikke ga den bort da.

    Så jeg fikk ikke lest den gitt.

    Men men.

    Jeg så den på W.H. Smith, i Sunderland.

    Og vi pleide å ha noe sånn der diskusjonsgrupper, nesten, og diskuterte religion osv.

    Jeg og Brusk og Nelifer, en tyrkisk dame, som bodde i Tyskland, som bodde i leiligheten vår, før hun og en annen tysk dame flytta.

    Og hvem fler det var som var med.

    Brusk dro meg med på det da.

    Og det var jo artig.

    Man måtte passe seg og ikke si noe stygt om islam da.

    Men det er mulig islam blir litt stigmatisert i media osv. nå.

    Hva vet jeg.

    Men det er jo ikke så lett for en som ikke er muslim, å prate om islam, sikkert, uten å si noe feil.

    Men det tror jeg muslimer skjønner selv og.

    Men men.

    Men jeg prøvde å være ganske diplomatisk osv. da, og ikke ha for sterke meninger osv.

    Men jeg har egentlig ikke det nå.

    Nå tror jeg det er mye som foregår i bakgrunnen, som ikke kommer frem i media osv.

    Så nå er jeg ganske avventende og nøytral, før jeg vet mer om hva som har foregått/foregår, med New World Order, og den her såkallte jødiske verdenskonspirasjonen og/eller Illuminati, eller hva det er.

    Men sånn er det.

    Jeg kom vel med noen henvisninger til Houellebecq da, da vi hadde sånn here relgionsdiskusjons-grupper osv., i leiligheten vår.

    Så da kjøpte jeg faktisk den plattform-boka, på engelsk og.

    På W.H. Smith, i Sunderland.

    For de første ukene i Sunderland, så hadde jeg god råd.

    For jeg hadde jobba som leder hele sommeren, på Rimi Langhus, for butikksjef Stian slutta og begynte i noe ingeniørfirma, eller noe.

    Så da trengte de en leder til å jobbe der, den sommeren.

    Og jeg hadde jo fått ødelagt tryne, i Oslo, som jeg har skrevet om på bloggen her før, et halvt år tidligere.

    Så det var kanskje ikke det mest innlysende valget, å jobbe i butikk, med flere hundre kunder innom hver dag, når man så rar ut i tryne.

    Men jeg trengte penger, for å få kontroll, på livet mitt, med det her ‘mafian’-greiene osv.

    Så derfor slo jeg til på det, å være leder på Rimi Nylænde, heltid, sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland.

    Og da brukte jeg mye møter og prøvde å vitse og være omgjengelig, ovenfor de unge gutta, som jobba der.

    Og jeg tok de viktigste tingene selv, som frukta og alle bestillingene mer eller mindre.

    Så da tror jeg vi klarte å holde butikken, minst like bra, som vanlig, på Rimi Langhus, som er en litt vanskelig butikk å få til å fremstå bra.

    Siden det er så lite hylleplass og lagerplass der, samtidig som det er fler kunder innom, enn på Rimi Nylænde osv.

    Nå har de jo revet den butikken da, så nå skal det bli ICA Supermarket der, hvis jeg ikke husker feil.

    Og den butikken tror jeg sikkert kommer til å gå bra, siden det er like ved en stor vei, som går fra Ski, til Europaveien osv.

    Så sånn er det

    Men jeg ga den engelske platform-boka til hun Nelufer da.

    Siden hun virka interessert i den forfatteren.

    Fem pund, eller hva den boka kosta.

    Det var ikke så mye for meg, på den tiden, som hadde jobba heltid, i ti år før det her.

    Og hadde hatt noe forbrukslån osv., siden jeg var litt deppa osv., og prøvde å komme meg opp.

    Men men.

    Så jeg bare tok med den boka, da jeg var i bokhandleren, og lånte den til hun Nelufer da.

    Men da tror jeg hun ville betale, noen dager seinere.

    Noe sånt.

    Og det tok jo fire måneder å få studielånet der.

    Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger de første ukene.

    Men sånn er det.

    Nå får det vel være nok boktips her.

    Jeg får heller skrive mer boktips, på en mer forhåpentligvis mer gjennomført måte, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog