Stikkord: Burger King

De dynene, som faren min, Arne Mogan Olsen, var innom på Ungbo med, til Pia og meg, jula 1994, (må det vel ha vært).

Det var ekstra lange dyner, forresten, husker jeg.

Og de mener jeg at han la i boden, på Ungbo der.

For jeg lå vel og sov vel, da han var innom med de dynene.

Men så banka han vel på døra, til rommet mitt, (tror jeg), og sa fra om de her dynene, (og at de var ekstra lange), da.

Og de dynene, de så jeg vel aldri noe til forresten.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg lurer på om Pia også tok med seg min dyne, da hu flytta fra Ungbo, sommeren 1995.

(Hu spurte ihvertfall om det, husker jeg.

Men jeg svarte ‘nei’, da.

Men det er mulig at det ikke var nok, til å stoppe søstera mi.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Men det var nok antagelig derfor, at jeg var litt irritert, og også tok med meg noen ting, som stod i den boden, (men som egentlig ikke var mine), da jeg selv flytta fra Ungbo, i januar 1996.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg bodde på Abildsø vel.

Så hendte det noe, da Magne Winnem og jeg, var ute på byen.

(Som jeg lurer på om jeg har glemt å skrive om tidligere).

Magne Winnem og jeg, vi var oppe i andre etasje, på Burger King, i Grensen der.

Etter å ha vært på byen, og drukket, på Marylin, vel.

Og på Burger King der, så var det en pakistaner, (eller noe), som ville ta håndbak, da.

Og han hadde mye større armer enn meg, så jeg syntes at det ble litt urettferdig, da.

Men jeg sa det, at jeg ble med på å ta håndbak, hvis han tok håndbak, mot Magne Winnem, etter å ha tatt håndbak mot meg.

Så han pakistaneren og meg, vi tok håndbak da, og jeg tok i alt jeg kunne, da.

Så det ble ganske jevnt, selv om han pakistaneren var større enn meg, og til slutt slo meg, da.

Men da, så ville ikke han pakistaneren ta håndbak, mot Magne Winnem.

(Som var større enn meg, og cirka like stor som han pakistaneren, vel).

Så det var rimelig rart da, husker jeg, at jeg syntes.

Men han pakistaneren var kanskje sliten da, etter å ha brutt håndbak mot meg.

Det er mulig.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det siste jeg skal skrive om, fra den tiden, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Det er noe som jeg har grudd meg litt, til å skrive om.

For det her er som noe rimelig flaut, å skrive om da, må jeg innrømme.

For jeg ble nemlig utsatt for en ‘nær-homo-opplevelse’, (må jeg innrømme), på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og det begynte sånn, at jeg pleide å henge litt i Frognerparken, og sole meg og spille fotball, i sommerferien min, 1995.

Og da kjedet jeg meg jo litt, da.

Siden jeg tok kjøretimer, og ikke hadde råd til å dra på ferie.

Men jeg hadde jo lært meg veien, å gå, fra Frognerparken, og ned til sentrum.

Så etter at jeg hadde ligget og solt meg da, i Frognerparken.

Så pleide jeg å gå ned til Oslo sentrum, da.

Og dette var nok i fellesferien.

For jeg husker det, at det eneste stedet, hvor jeg så noe liv, det var i Kirkegata.

Ved utestedet Green Apple der, vel.

(Eller om det var nabostedet).

Så jeg dro dit en gang, en helg da, sommeren 1995, (må det vel ha vært).

Og da drakk jeg meg full der, og dansa med ei flott brunette, i begynnelsen av 20-årene, husker jeg.

(Eller jeg dansa vel ikke med henne.

Men vi dansa på det samme dansegulvet, da).

Og hu brunetta, hu satt seg plutselig på fanget mitt, når jeg satt og drakk en øl, på det her utestedet da, husker jeg.

Og det her var ei deilig og sexy brunette, da.

Så jeg skjønte ikke helt hva som foregikk.

Og jeg var veldig full da, og hadde ligget lenge i sola, og blitt litt sommerkåt kanskje, (må man vel si).

Så jeg klarte ikke å få sagt noe, da.

Men var nærmest i sjokk, over å plutselig ha fått denne sex-bomben, på fanget mitt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men plutselig, så kom det en pakistaner bort til hu sex-bomba, og reiv henne bort fra fanget mitt, da.

Og jeg var nesten likeglad, (husker jeg).

For jeg skjønte egentlig ikke hvorfor hu først hadde satt seg meg på fanget mitt, liksom

Jeg så bare på den tida hu hadde sitti på fanget mitt, som en ‘bonus’, liksom.

Siden jeg egentlig ikke kjente henne da, (mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg gikk nå etterhvert ut fra det her utestedet, i Kirkegata, da.

Full og kåt, (av øl-en og hu sex-bomba, da), må jeg vel si.

Også kom det en albaner, (eller noe), i 20-åra vel, etter meg, da.

Og han spurte meg om noe greier, da.

Og jeg følte meg ganske ovenpå, og var ganske full, (og hadde kanskje liggi for lenge i sola, tidligere den her uka).

Så jeg hørte på hva han utlendingen sa, da.

Og jeg husker ikke helt hva han ville.

Men det endte med at jeg, (som var drita full), ble med han bort mot hore-strøket der, da.

Og da dro han utlendingen med meg, bak en hekk, og begynte å runke der.

Og ville at vi begge skulle runke, da.

Jeg syntes at det her var litt dumt, men jeg var så full, at jeg ble med på det her, da.

Så vi stod bak en hekk der og runka der, da.

Jeg la merke til at pikken hans var omtrent like stor som pikken min.

Men at han hadde et enormt pikk-hue, da, (noe jeg ikke hadde, må jeg innrømme).

(Og pikken min er også litt skeiv forresten, og det tror jeg ikke at pikken hans var).

Han utlendingen fortalte meg det, at ei dame en gang hadde spurt han, om han kunne kjøre henne, fra nedenfor Ekeberg der, (eller noe), og til sentrum.

Og da runka hu han da, (sa han), som betaling, for den kjøreturen.

Og han fortalte det, at han var så desperat da, (eller noe).

Og han prøvde også å hjelpe hånda mi å runke, (mens han selv runka), husker jeg.

Men det her syntes ikke jeg at var så artig, da.

(For jeg var mer glad i damer, for å si det sånn).

Så jeg syntes at det her ble ganske kjedelig egentlig, da.

Og jeg husker at jeg foreslo ovenfor han utlendingen, at han bare burde kjøpe seg ei hore, hvis han var så desperat.

Men det ville han ikke da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Men da sa jeg, (som var i så godt humør, etter å ha hatt hu sex-bomba på fanget, og siden jeg hadde drukket og hadde sommerferie, osv.), at det hadde jeg selv faktisk litt lyst til å gjøre.

(Når jeg først dreiv å tulla så mye.

Og hadde vikla meg inn i den her nær-homo-opplevelsen, (og hatt hu sex-bomba på fanget), osv., da).

Og da la han utlendingen merke til det, at det stod hore ‘borti der’, liksom, da.

(Ei slank, blond dame i 30-40-årene vel).

Og sa fra til meg om det, da.

Så da gikk jeg bort og spurte henne hvor mye penger hu skulle ha da, husker jeg.

Og hu skulle ha 500, (eller noe), som jeg hadde i lommeboka da, siden jeg liksom alltid hadde penger, på den her tida, for jeg sløste aldri noe særlig, hverken på byen, eller når jeg kjøpte mat og sånn, da.

Og da betalte jeg henne 500, da.

Også begynte hu og ri meg, på fortauet der, i en av sidegatene til Karl Johan, da.

Men jeg kom ikke, (for jeg hadde drikki så mye da, må vel grunnen ha vært).

Men jeg spurte hu hora, (der jeg lå oppå jakka hennes, (eller noe), på fortauet vel), om hu kunne vise meg fitta si litt.

For da trodde jeg at jeg skulle klare å komme, mens jeg runka, da.

Og det gikk hu med på, etterhvert da, å la meg se på fitta si litt.

Mens hu lo litt da, og sa at jeg måtte forte meg, (eller noe sånt), da.

Og til slutt, så måtte hu dra, da.

Uten at det hadde gått for meg, da.

Siden jeg var rimelig full, da.

Og da bare dro jeg hjem til Ungbo igjen, da.

Og venta kanskje borte på Galleri Oslo, på at T-banene skulle begynne å gå igjen.

(Noe sånt).

Så det her var en rimelig spesiell opplevelse da, husker jeg.

Som hendte en gang, i sommerferien, i 1995, vel.

Og som jeg egentlig ikke hadde noe særlig lyst til å skrive om.

Men jeg tenkte det, at jeg får prøve å ta med om alt, da.

Når jeg først er i gang med å skrive de her memoarene, liksom.

Men da venta jeg ihvertfall helt til slutt, i Min Bok 4, med å skrive om den her flaue opplevelsen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var slutten, på Min Bok 4.

Jeg flyttet jo til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i januar 1996.

Og hva som hendte, den tida jeg bodde der, det skal jeg skrive mer om, i Min Bok 5, (tenkte jeg).

Så vi får se når jeg klarer å få begynt på det.

Vi får se.