Stikkord: Buskerud
-
Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum
http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524
PS.
Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.
Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?
Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).
Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674
PS 3.
Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.
Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.
Men men.
Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?
(Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu
PS 5.
Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?
Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.
(Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.
Men men.
For jeg kjeda meg litt vel.
Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.
Men men).
Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.
Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).
Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.
(En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.
Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.
Håkon pakka vel også noe.
Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.
(Som hu fyrte med).
Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).
Så sånn var det.
Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.
Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.
(For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).
Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.
Og det var også skrått.
(Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.
Men men).
Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.
Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.
(Som før).
Når jeg pakka skruer.
Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på nå.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett
Gmail – Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, May 15, 2011 at 5:15 AM
To:
drammen.tingrett@domstol.no
Hei,på 90-tallet så fortalte min søster, Pia Ribsskog, meg, (i sin andre leilighet i Tromsøgata, i Oslo), at det hadde blitt bestemt, at alle vi ungene til faren min og hans samboer Haldis Humblen, skulle arve like mye, etter dem.(Det er snakk om Haldis sine barn Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj og Christell Humblen.Og min fars barn, meg selv, Erik Ribsskog, som er eldst, og min et og et halvt år yngre søster, Pia Ribsskog).Men nå så jeg i Drammens Tidende, på nettet, at Haldis har solgt en eiendom, i Rødgata 8, på Gulskogen, (et tidligere menighetshus, som de kjøpte på 80-tallet, da menigheten stengte), for nærmere to millioner, til noen polakker.Så da lurer jeg om de skusler bort min arv?For dette har ingen sagt til meg.
De eier også en tidligere vannsengbutikk, (en eiendom i Ålesund-stil, kaller jeg det, Jugend-stil), i krysset Tordenskiolds gate/Langes gate, ovenfor brannstasjonen, på Strømsø.(Og muligens fler eiendommer og, som jeg ikke vet om).Så siden de ikke sier fra om at de har solgt Rødgata 8, så tyder det på 'urent trav', synes jeg.Så jeg tenkte det var best at jeg sendte den her e-posten.Faren min avsto arv, for noen år siden, etter sine onkler, i Holmsbu, til Pia og meg.Så vi har allerede fått noe arv, sammen med min far slekt, som er vanskelig å realisere, for jeg eier kanskje 10% da, og min fars onkel, Idar Sandersen, bor der enda.Så dette blir en slags kabal uten like, tror jeg.Så jeg prøver å finne ut hva som er smartest.Jeg blir nemlig lurt for min arv etter min mormor, (som egentlig er min morsarv, siden hun døde i 1999), min mormor døde i 2009, og min onkel Martin Ribsskog og tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, har ikke sendt et eneste dokument enda, enda det er to år siden, neste måned, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var etter danske adelige og kongelige, (Løvenbalk), døde.Så jeg blir snytt fælt for arv.Jeg bor som flyktning i England, etter å ha blitt forsøkt myrdet, på min onkel Martin sin eksdame, sin gård, i Kvelde, i 2005.Jeg har etter dette bodd i England, hvor jeg også dro, i 2004, etter å ha overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian' der.Men ingen hjelp eller informasjon å få fra 'onkel Politi' eller andre myndigheter.Så kanskje dere i Drammen kan gi noe råd.(Jeg er en tidligere russ fra Gjerdes VGS., i 1989, og jeg jobba det russeåret på CC Storkjøp, en del kvelder og lørdager, mens jeg bodde på Bergeråsen, som er mitt hjemsted da.Men jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, i Drammen, på datalinja, siden jeg hadde gode karakterer, så jeg hadde faktisk skole-busskort mellom Drammen og Bergeråsen, som altså gjaldt på tvers av fylkesgrensa.Så jeg er nok fra Norge, må jeg vel si da, siden fylkesgrensene må vike for meg.Noe sånt.Men likevel håper jeg at dere i Drammen kan hjelpe meg, med å få sikret arven min og interessene mine, fra familien min, som jeg har ikke ønsker å ha noe mer kontakt med, grunnet tull fra de).Mvh.Erik Ribsskog
-
Her kan man se hva min farmor, Ågot Mogan Olsen, sin morfar, Tov Pedersen Mogan, drev med, i 1910
Folketelling 1910 for Rollag herred
Tov Pedersen Mogan
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID:
pf01036481001354
Kjønn:
m
Rolle:
Alder:
Husholdningsnummer:
01
Fødselsdato:
14.12.1830
Personnummer:
001
Fødested:
Rollag
Familiestilling:
Bruker
Bostatus:
b
Sivilstand:
e
Sedvanlig bosted:
Yrke:
Bruker
Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:
Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:
s
Statsborgerskap:
n
Sykdomstilstand:
Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:
Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:
Språk:
Slektskap med ektemann:
Etasje:
Merknader:
Husstandsmedlemmer
P.nr.
H.nr.
Navn
Fødselsdato
Fødested
Familiestilling
Sivilstand
Yrke
Bostatus
001
01
Tov Pedersen Mogan
14.12.1830
Rollag
Bruker
e
Bruker
b
002
02
Nils Torstensen Mogan
12.11.1885
Flesberg
hf
g
Skogsarbeider
b
003
02
Bergith T. Mogan
29.01.1880
Rollag
hm
g
Arbeiderkone
b
004
02
Torsten N. Mogan
27.09.1906
Rollag
s
ug
s
b
005
02
Jorand N. Mogan
17.09.1908
Rollag
d
ug
d
b
006
02
Jorand E. Mogan
18.05.1830
Rollag
fl
ug
b
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr.
Bostedets navn
Matr.nr/Gnr
Løpenr/Bnr
Antall husholdninger
Tilstedeværende personer
Hjemmehørende personer
0049
Mogene (gaard)
9
5
6
6
Tellingskrets
K.nr.
Tellingskretsens navn
Sogn
Prestegjeld
Herred / by
Merknader
007
Veggli
Rollag
Rollag
-
Her kan man se det, at min farfars far, Hans Otto Olsen, han drev med fjordfiskeri, ved Holmsbu, (det vil si i Drammensfjorden)
Folketelling 1910 for Hurum herred
Hans Otto Olsen
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID:
pf01036477004852
Kjønn:
m
Rolle:
Alder:
Husholdningsnummer:
01
Fødselsdato:
18.02.1872
Personnummer:
001
Fødested:
Hurum
Familiestilling:
hf
Bostatus:
b
Sivilstand:
g
Sedvanlig bosted:
Yrke:
fjordfiskeri
Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:
Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:
s
Statsborgerskap:
n
Sykdomstilstand:
Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:
Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:
Språk:
Slektskap med ektemann:
Etasje:
Merknader:
Husstandsmedlemmer
P.nr.
H.nr.
Navn
Fødselsdato
Fødested
Familiestilling
Sivilstand
Yrke
Bostatus
001
01
Hans Otto Olsen
18.02.1872
Hurum
hf
g
fjordfiskeri
b
002
01
Ingeborg Olsen
23.10.1876
Svelvik
hm
g
hustru
b
003
01
Hariet Olsen
16.02.1900
Hurum
d
ug
datter
b
004
01
Randi Olsen
28.11.1901
Hurum
d
ug
datter
b
005
01
Ragnar Olsen
25.09.1903
Hurum
s
ug
søn
b
006
01
Hans Olsen
21.09.1905
Hurum
s
ug
søn
b
007
01
Ingeborg Olsen
18.10.1907
Hurum
d
ug
datter
b
008
01
!! Olsen*
19.10.1910
Hurum
s
ug
søn
b
009
02
Aleksander Olsen
23.06.1868
Hurum
hf
g
fjordfiskeri
b
010
02
Maren Olsen
08.06.1873
Svelvik
hm
g
hustru
b
011
02
Margit Olsen
26.09.1900
Hurum
d
ug
datter
b
012
02
Hanna Olsen
29.04.1901
Hurum
d
ug
datter
b
013
02
Borghild Olsen
18.02.1903
Hurum
d
ug
datter
b
014
02
Olav Olsen
27.09.1907
Hurum
s
ug
søn
b
015
02
Katrine Helgesen
07.06.1875
Svelvik
b (tj)
ug
fhv. tjenestepike: søm, husligt arbeide
mt
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr.
Bostedets navn
Matr.nr/Gnr
Løpenr/Bnr
Antall husholdninger
Tilstedeværende personer
Hjemmehørende personer
0002
Arnestø
27
1
15
14
Tellingskrets
K.nr.
Tellingskretsens navn
Sogn
Prestegjeld
Herred / by
Merknader
009
Holmsbo utenfor ladestedet
Hurum
Hurum
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036477004852/
PS.
Det var kanskje litt rart, at konene, til disse Olsen-karene, fra Holmsbu, også het Olsen, begge av de.
Men men, navnet skjemmer ingen, sies det.
Olsen var vel et vanlig navn på denne tida.
Det får man regne med.
Men men.
De var moderne, og brukte ikke ‘(Ols)datter’, i 1910, slik som min morfars mor, som står oppført som Helga Arntsdatter, (se bloggposten som er to bloggposter etter denne), gjorde.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Noen sa det var en russekro her, i 88 vel. Hege Rønjom spanderte halvliter. Jeg ble invitert inn i tårnet, hvor Line Nilsen og Erik Thorhaldsson satt
PS.
Og det skoleåret her, så bodde jeg på Bergeråsen.
(Men jeg hadde kommet inn på et sånn program, mellom Buskerud og Vestfold, for elever med gode karakterer. De 10 beste i Nordre Vestfold, fikk lov til å gå på skole i Drammen da, hvor det var bedre utvalg, av studielinjer.
Hvis jeg hadde fortsatt på Sande VGS., så måtte jeg ha gått på Markedsføring, i enda et år.
Mens i Drammen, så kom jeg inn på Informasjonsbehandling).
Og det gikk ikke nattbuss, til Bergeråsen.
Så da fikk jeg den natta, (som kanskje cirka ti andre netter det skoleåret), lov av min far, Arne Mogan Olsen, til å ligge over, hos hans stesønn Jan Snoghøj, i Rødgata, på Gulskogen.
(I det tidligere menighetshuset, i Rødgata, som jeg har hatt med bilde av på bloggen).
Og da jeg våkna dagen etter, så var blant annet Jans lillesøster Christell Humblen der.
Og Erik Thorhallsson, (som jobba en del for faren min, blant annet da han bygde huset til sin bror Runar, i Son).
Og Erik Thorhallsson, kunne fortelle det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, kvelden før.
Så måtte jeg fortelle det da, at jeg hadde fått en halvliter.
Også av Hege Rønjom.
(Som gikk for å være den peneste jenta, (eller dama som Karl Fredrik Fallan sa), i klassen, da hu gikk i klassen til meg og Fallan, før hu flytta til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen).
Og hu Hege Rønjom var en veldig pen dame.
Hu satt oss ned ved et sånt rundt bord.
Og begynte å si det, at en gang så kom nok jeg til å få en veldig pen dame, osv.
Noe sånt.
Jeg var litt uvant, med å gå på kro alene osv., men jeg måtte nesten prate med henne, syntes jeg.
Jeg hadde ikke prata med henne, på mange år.
Siden Ole Christian Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, dro med Hege Rønjom og meg, inn til Svelvik, for å selge noen slags lodd, for Berger skole, i 3. eller 4. klasse vel.
Men da måtte jeg nesten prate med henne og takke ja til halvliteren hennes, syntes jeg.
Siden vi var tidligere kjente, osv.
Jeg burde kanskje kjøpt en ny øl til henne.
Men jeg var ikke så vant til å gå ut på byen, på den her tida.
Men men.
Og hu forsvant vel av seg selv.
En annen ting som skjedde der, var at ei jente fra Drammen vel, prøvde å få beskyttelse av vakta, mot en kar, som hadde tulla med henne, på do, eller noe.
Jeg prøvde å hjelpe henne litt, og ei av venninnene hennes, gratulerte henne med ny type, eller noe vel.
Men jeg kjente henne egentlig ikke.
Men jeg var bare vant til å følge med litt kanskje, fra Bergeråsen, osv.
Det er mulig.
Det var vel Erik Thorhallsson, som dro meg med inn i det tårnrommet der.
(Men det var ikke på toppen av tårnet, så jeg skjønte ikke helt før nå, når jeg så det bildet fra Google Maps, at det var et tårn-rom, som han dro meg med inn i).
Han sa at alle Svelvik og Berger-folka satt der.
Så jeg satt der i ti minutter kanskje, for å være høflig da.
Men ingen sa noe der.
Så det ble litt kjedelig.
Det var Line Nilsen, og 3-4 andre jenter vel, som mest bare satt der som noen pyntedokker cirka.
Så det var litt unaturlig der, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En gang jeg var med faren min og broren hans Håkon, til Kongsberg, i noe ærend, så kjørte vi over elva, og så ba dem meg se på elva, uten å si hvorfor
http://www.aftenposten.no/vaer/article4089593.ece
PS.
Det er mulig at det var, fordi at mora hans, (bestemor Ågot), var fra Rollag, som er noen mil oppover langs den elva der vel.
Elva er Numedalslågen vel, og den har jeg faktisk bodd langs, mener jeg, da jeg bodde hos mora mi, på Østre Halsen, på 70-tallet.
Og det var ikke sånn at vi kjørte opp til Rollag, siden vi var i Kongsberg, og kikka på plassen Mogan, eller noe sånn.
Nei, sånn var det ikke.
Jeg har faktisk aldri vært i Rollag, tror jeg.
(Unntatt en gang jeg var med på en Rimi butikksjeftur, med buss, høsten år 2000 vel, til Dagali, (for å rafte, med distriktet til en som ble kalt PØF), da kjørte vi gjennom Numedalen, og muligens forbi Rollag.
Men men).
Men søstera mi var med bestemor Ågot, på fjellferie, (eller heksekurs), en eller to somre på 80-tallet vel.
Og da kjørte vi gjennom noen ganske øde skoger osv., mener jeg å huske.
Men hva skulle dem på fjellet å gjøre, i sommerferien da?
Ikke var det skiføre eller noen ting.
Men men.
Det er mulig at det var i Rollag, hvor dem var da.
Det veit jeg ikke.
Det ble ikke prata så mye rundt det her.
Men jeg husker at jeg måtte være med i bilen, for å kjøre og hente dem da.
Langs en kjedelig vei uten bensinstasjoner og kiosker og sånn da.
Så det var litt spesielt det greiene der.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kongsberg og Drammen, er ikke så langt fra hverandre.
Og begge byene er i Buskerud.
Og da jeg var russ, i Drammen, i 1989, så var det faktisk 4-5 folk vel, i klassen min, (som alle gikk markedsføring vel), som var fra Kongsberg.
(Det var en delt markedsføring og informasjonsbehandlings-klasse, den klassen som jeg gikk i, på Gjerdes VGS., skoleåret 1988/89).
Så man kunne kanskje trodd det, at den elva som er i Drammen, kommer fra Kongsberg der cirka.
Men det tror jeg at faktisk ikke er sånn.
Siden den elva, ved Kongsberg der, heter Lågen/Numedalslågen og går ned til ved Larvik der vel, faktisk.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Men men.
Så kan man kanskje lure på hvor den Drammenselva kommer fra.
Men den kommer vel antagelig fra et sted den og.
Det er det vel kanskje til og med mulig å finne ut av.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Ja.
Drammenselva kommer visst fra Tyrifjorden, så jeg på Google Maps.
Og den går visst blant annet forbi Bergsjø Høyfjellshotell.
Hvor jeg vant en akekonkurranse, som 4-5 åring.
Jeg var med mora mi og Arne Thomassen.
Søstera mi Pia, var også med.
Det var vel en vinterferie, eller påskeferie, kanskje.
Og det blåste så mye, at jeg og søstera mi nesten blåste av gårde, husker jeg, den første eller andre dagen.
Så mora vår måtte avlyse skituren, den første ‘skidagen’, husker jeg.
(Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig glad i gå på ski, (langrenn), og skulle alltid gå på skitur, på sånne vinter, jul og påskeferier, på 70-tallet, husker jeg).
Men det ble bedre vær etterhvert.
Jeg måtte ake ned en skikkelig bratt bakke.
(I en ganske seriøs akekonkurranse, som ble arrangert der).
Og jeg var vel den yngste deltageren, tror jeg.
Og jeg bare satt på akebrettet og kom lengst vel.
Det gikk så fort, det akebrettet jeg ble lånt, og bakken var bratt som søren.
Og dette var ikke noe som var initsiert av meg.
Så det var vel bare flaks at jeg overlevde, sånn som jeg husker det.
Var dette et mordforsøk?
Mora og søstera mi var ikke med for å se på at jeg var med, i akekonkurransen, engang.
Så det er mulig at det var det.
Dette må vel ha vært en lørdag, tror jeg.
For på kvelden så var det dans, på hotellet, etter middagen vel.
Og da fikk mora mi, meg og søstera mi, til å danse, husker jeg.
Og jeg fikk diplom som vinner av akekonkurransen da.
Etter middagen, var det vel.
Men jeg var ikke helt med på hva som skjedde egentlig.
Det var ikke sånn at dette var noe jeg ville, å være med i den akekonkurransen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Bergsjø er visst i Hallingdal, så jeg nå.
Så det er mulig det finnes to Bergsjø.
Hvem vet.
Men begge er vel antagelig i Buskerud da, i såfall.
Det er litt seint her, merker jeg.
Så jeg får heller prøve å se mer på det her seinere eventuelt.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Det her er visst fra Rollag, hvor bestemor Ågot var fra.
Og der må man vel si at det var veldig naturskjønt og fint, syntes jeg.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mykstufoss_Numedalslaagen.jpg
PS 7.
Og jeg leste også det, at Numedalslågen, den starta fra Hardangervidda vel.
Og den var i begynnelsen i Dagali, cirka.
Og det var der jeg var på Rimi butikksjeftur, høsten år 2000 vel.
Så jeg har faktisk også rafta i Numedalslågen, tørr jeg å påstå at det nok sannsynligvis må ha vært.
Den elva vi rafta i da.
Jeg satt bak hu Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, og assistent på Rimi Waldemar Thranes gate 5.
Og hu var også naboen min, en god del år, i Rimi-blokka, i W. Thr. gt.
Min fetter, Ove Olsen, fra Son, han hoppa en gang over fra min terrasse, i fylla, og over til Sophia sin terrasse.
Og hun hadde en tøff kavaler.
Så gudene vet hva han gjorde der, i 15-30 minutter vel.
Kanskje han måtte gjøre noen tjenester, av noe slag, for han kavaleren, eller noe?
Hvem vet.
Jeg prøvde å stoppe Ove, men det var umulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Vi fikk beskjed om det, at vi ikke skulle støte padleårene, mot noe, mens vi rafta.
Men jeg ble litt ivrig, så jeg glemte det en gang.
Så jeg støtte padleåra i et fjell da.
Og da dytta hu Sophia med hånda samtidig.
Mens jeg støtte med enden på padleåra da.
Men det så ikke hu, trur jeg.
Men det var bare flaks, at jeg ikke spidda hånda hennes da, vil jeg si.
Men men.
Irene Ottesen, som jeg har jobba sammen med, i to perioder, på Rimi Bjørndal.
Hu ville ikke være med å rafte.
Så hu bare vassa i land.
Før raftinga starta.
Men med våtdrakt da.
Mens hu sippa, eller noe.
Så hva det gikk av henne, det veit jeg ikke.
Men normal, det kan man nok ikke si at Irene Ottesen er, etter den seansen der, vil jeg si.
Hu har nok hatt adskillige traumatiske opplevelser, i livet, for å oppføre seg sånn, vil jeg nok ihvertfall si.
De andre damene oppførte seg mye mer voksent.
Ihvertfall hu Sophia.
Mens hu Hege Grymyr, eller hva hu heter, fra Rimi Oppsal, hu ble nervøs, og ville ha røyk av meg, osv.
Men hvor skulle jeg hatt det i våtdrakten liksom?
Nei, det ble bare dumt.
Så hu var også litt på tuppa, av den her raftinga, vil jeg si at man kunne skjønne.
Og ei jente datt i vannet, som var i et annet selskap vel.
Og hu plasserte da han ‘rafting-kapteinen’, i båten vår, oppå ripa av gummibåten.
Eller hva man skal kalle det.
Som en slag galionsfigur da.
Så sånn var det.
Vi hadde vel redningsvester også tror jeg.
Uten at jeg husker det helt sikkert.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.












