PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Butikkdrift
-
Mer fra Bekkestua
På torsdag, så gikk jeg, til Rema Signaturgården, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var en som rydda melkedisken, istedet for å først tørke opp, en dam med melk, som han liksom gikk og tråkka i:
PS 2.
Man kan også se, på bildet ovenfor.
At de har satt Pepsi Max rett på gulvet, (ved siden av halvpallen).
Og det er visst ‘styggdom’, husker jeg at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, en gang sa til meg, på Rimi Nylænde, (mens jeg jobba som leder der, (jeg jobba som assistent der fra 1994 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000)).
(Hu prata da om noen små potetsekker, som stod på gulvet, (like ved potet-disken).
Noe sånt).
Og man kan jo tenke seg, at den melkedammen, kunne ha rent bort, til Pepsi-halvpallen.
Og da ville det ha lukta melk, av brusen, da.
(For å si det sånn).
Og noe lignende, (også om potetsekker), var tema, da jeg var på jobbintervju, på en butikksjef-jobb, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i romjula 2009, (var det vel).
(For de satt også varer rett på gulvet.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Anne Kathrine Skodvin nevnte vel forresten olje.
Da hu prata om de små potetsekkene, på Rimi Nylænde.
Så man kan forestille seg, at noe olje, begynner å lekke, fra noen frysedisker.
Og så renner olja bortover gulvet, og forurenser noen varer, (for eksempel potetsekker), som står plassert rett på gulvet, da.
(Noe sånt).
Og når de vasker butikken.
Så går de og mopper, med fuktige mopper.
Og da mopper de sånn at det smeller liksom, mot disker, og lignende.
(For ‘moppe-skaftet’ er laget, av metall).
Og hvis det da plutselig står noen potetsekker, foran potetdisken.
Så vil man ikke kunne smelle med moppen liksom, mot potetdisken.
Men da vil de kanskje komme borti potetsekkene, med en fuktig/møkkete mopp.
Og da vil kanskje den møkka, gå gjennom papirsekken, og så feste seg, på potetene.
Som da vil bli forurensa.
(For å si det sånn).
Selv om folk vel vasker og koker potetene, før de spiser de.
Så når Heron også hadde potetsekker, på gulvet.
Så kan man kanskje lure på, om Anne Kathrine Skodvin kvema.
Hm.
Men noen skreller jo ikke potetene, (før de spiser de).
(Og nypoteter er liksom ment å spises, med skallet på).
Så man må vel muligens si, at Anne Kathrine Skodvin, hadde et poeng.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så ble det forresten snakka om, (muligens av min kollega Frank).
At de hadde hatt, et helt lass, med klementiner.
Som de solgte, (for en kroner kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.
Så det er mulig, at jeg kan ha hatt noe sånt, i bakhodet, (etter at jeg slutta på OBS Triaden).
Og så har jeg kanskje på grunn av dette, tenkt at det ikke var så nøye, om potetsekkene stod på gulvet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg pleier ikke å handle saft på Rema, for tida.
(For de har tulla med sin EMV-saft.
Må jeg si, at det virker som).
Men siden at jeg kun dro på Rema.
Så tenkte jeg, at jeg kunne handle sånn Lerum Solbærsirup.
For den selger Rema nokså billig.
(Muligens på grunn av at andre kjeder selger denne varen billig.
Det som var rart, var at 1.5 liter Lerum Solbærsirup, kosta akkurat det dobbelte av 0.75 liter Lerum Solbærsirup.
For vanligvis, så er stor-pakningene billigst.
Det kalles jo også økonomipakninger.
For å si det sånn).
Og da lurte jeg på hvor mye den safta kosta.
For dette var helt på slutten av måneden.
(Dette var min siste handletur, i mars.
Og jeg måtte også bruke noen ekstra penger, til t-bane-billetter, osv.
I forbindelse med at jeg dro til Nav.
I forbindelse med en tannpine, som jeg fikk.
I begynnelsen av forrige uke).
Så jeg hadde ikke en formue igjen på kontoen, (for å si det sånn).
Og siden at jeg først sjekka prisen, på Lerum Solbergsirup.
Så ble det til, at jeg seinere, gikk mot inngangen.
For jeg skulle ha med noen bananer også, (som er billig og enkel mat, har jeg funnet ut, (det stod vel om hvor sunt bananer var, i avisene, på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil)).
(For å ikke bare kjøpe ostepop, liksom.
I tillegg til middagsmat.
For å si det sånn).
Og da var det sånn.
At to gubber, (hvorav en skalla), kom mot meg.
Det var nesten sånn at man kunne mistenke, at de hadde fulgt etter meg, (til Rema).
Og disse gubbene, begynte liksom, å spille Pac Man mot meg.
(Da jeg gikk mot inngangen).
De var som ‘monsterne’ i Pac Man.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte liksom finte de ut.
(Nesten som om det var en fotballkamp.
Noe sånt).
Så da jeg skulle i kassa.
Så prøvde jeg å vente ut, han skalla gubben, (som minna litt om min fotballtrener Tov Egil Skjelsbek vel, på Berger IL).
Men han drøyde, i kassa.
Han skulle også ha noe røyk, (eller noe lignende).
Og han fikk ut masse mynter, av cash-guarden.
Den andre gangen han handla.
(La jeg merke til).
Og det var liksom som, at gubben satt fast i kassa.
(Som om kassa var noe slags kvikksand).
For han gubben brukte så lang tid, da.
Og jeg ville ikke gå bort til gubben, (etter det ved inngangen).
Så jeg stod bare, og så på Rema sitt utvalg av tannbørster, osv.
(De har ikke den jeg kjøpte på Bilka Fields, i februar.
Den som ble ødelagt, av vaskefolka, (de brukte den muligens til å vaske dossene med), på Kiel-ferja, for en drøy uke siden.
Eller, de hadde den samme tannbørsten, (som lages av Jordan vel).
Men ikke med myk bust.
Som jeg vel har lest et sted, at er best, for tennene/tannkjøttet.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at kassadama, begynte å rope til meg, (fra kassa): ‘Skal du betale nå eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg ville vente, med å gå bort til kassa, til gubben var ferdig med å pakke.
Og jeg så på klokka.
Og det var 20 minutter, til de stengte.
Så jeg skjønte ikke hva kassadama dreiv med.
Jeg må si at det var noe mas.
Hvis jeg hadde mast sånn på kunder, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden eller Rimi.
Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og hvordan kunne kassadama vite, at jeg ikke hadde mer, på handlelappen min, (for eksempel).
Så dette var noen ‘merksnodige’ greier, (og muligens noe slags gateteater), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.Kassadama sa etterhvert: ‘Bare glem det’, (eller noe lignende).
(For jeg lurte hvorfor hu skulle vite angående når jeg skulle betale.
For det var jo ikke stengetid heller.
For å si det sånn.
Og jeg kunne jo ikke begynne, å forklare, om det med han skalla gubben.
For han stod jo fortsatt der, (i kassa), og pakka.
For å si det sånn).
Og så stakk hu av, fra kassa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Det som skjedde så, var at kassadama plutselig dukka opp i kassa igjen.
Og jeg tulla litt, (som Rimi-kundene ofte gjorde), og spurte om det var gratis i dag.
Siden at det ikke var noen i kassa.
Og den vitsen/klagen hadde visst ikke hu kassadama hørt før.
Og hu sa at det kanskje det burde ha vært sånn, (og at det kanskje hadde vært fristende).
(Noe sånt).
Og jeg sa at de kanskje burde ha hatt folk i kassa.
(Noe sånt).
Og så slo hu inn varene mine.
(Uten å kjøre de ned.
Med bakbåndet).
Og så ropte hu på en kollega, som minna om Glenn Hesler, (eller han Ole Robert Reitan, i en litt mindre/lavere utgave).
Og så sa hu til sin kollega, at hu skulle hjem.
Og da var det nesten sånn, at jeg sa til henne.
At kunne hu ikke ha gjort det sånn, den første gangen hu forsvant fra kassa.
(At hu ropte på en kollega.
Istedet for at det ble sånn.
At ingen, (av Rema-folka), passa på kassene.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da han ‘Glenn Hesler’ overtok i kassa.
(Et drøyt kvarter, før stengetid.
Det står 22.43, på kvitteringa mi).
Så breia han seg skikkelig, i midtgangen.
Så det ble klamt/ekkelt, å stå der.
Og han begynte også, å rydde noe greier, bak kassa.
(Like etterpå).
Så det var mye armer og bein, liksom.
Så jeg bare heiv de resterende varene mine, oppi handlevogna.
Og så pakka jeg ferdig, ved utgangen.
(For å si det sånn).
Og da gikk det en slags ‘pakkis’ forbi.
Og han ‘tulle-trykka’ på den ene panteautomaten, (virka det som).
Og det var også sånn, at en av panteautomatene, (de hadde to stykker), var full/i ustand, (under hele handlerunden min), la jeg merke til.
Og det var også sånn, at da jeg skulle kjøpe de nevnte bananene.
Så luska liksom han ‘Glenn Hesler’ på meg.
De tror visst at de som går tilbake til frukta, skal kjøre ut, med handlevogna.
(For å si det sånn).
Så de overvåker/plager/trakasserer folk, istedet for å sette opp en inngangsport, (eller noe lignende), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu kassadama.
Hu kunne forresten minne litt, om Benedicte aka. Benny.
Som var en av mine ‘undersotter’, (som min Rimi-kollega David Hjort kalte medarbeiderne), på Rimi Nylænde.
Da jeg jobba som butikksjef der.
(Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og hu minna muligens også litt.
Om hu ‘Bærumsdama’.
Som David Hjort introduserte meg for.
I Stortingsgata, like før jul, i 1997.
I forbindelse med en juleølsmaking-seanse, (for butikkledere), fra Mack.
(På en ‘random’ pub, i Stortingsgata.
Ikke langt fra Høyres Hus, vel).
For Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde gitt meg billetter til juleølsmaking.
Enda han vel måtte ha skjønt, at jeg umulig kunne rekke det, siden at jeg hadde seinvakt den dagen.
Så jeg ga da billettene videre til David Hjort, (som jobba heltid der).
(For jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre med de billettene.
For å si det sånn).
Og da sa David Hjort, at han skulle holde av en juleøl til meg, hvis jeg dukka opp, i Stortingsgata, etter jobben.
(Han maste/insisterte, da.
For å si det sånn).
Og da jeg møtte han, (og hans daværende samboer Heidi, fra Nord-Norge), i Stortingsgata.
Så ‘drassa’ han også på ei Bærums-dame, som jobba, i en av Rimi-butikkene, i Oslo Vest/Bærum.
Og vi dro på Valentinos.
Og så dro David Hjort og hu Heidi.
Og så dro Bærumsdama og jeg, hjem til meg, (på St. Hanshaugen).
(En gåtur på cirka et kvarter).
Så det er ikke så lett alltid, med medarbeidere.
Jeg leste et sted, at når det gjelder militæret, så skal ikke offiserer/befal ‘fraternisere’, (som det vel heter seg), med menige.
Men i næringslivet/dagligvarebransjen, så flyter nok dette ut en del, (for å si det sånn).
Det er vel ikke det som er regelen, i næringslivet, (at sjefene ikke skal fraternisere med medarbeiderne), hvis jeg skulle tippe.
(Men det var kanskje mer sånn i gamle dager.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På dette senteret var det, at min stesøster Christell jobba, på butikken Casa, på 80/90-tallet
PS.
Christell dro meg en gang, (skoleåret 1988/89), med til Casa.
Og så viste hu meg, hvordan de telte kassa.
(Av en eller annen grunn).
Og de telte ikke myntene.
Myntene lå litt hulter til bulter vel.
(Noe sånt).
Og de sendte kun sedlene til banken.
(Det var kanskje snakk om fire-fem tusen, i dagsomsetning.
Noe sånt).
Og Christell sa også, at hvis de fikk lyst på, en kopp kaffe.
Så kunne de ta, fra myntene, i kassa.
Og så gå og kjøpe seg, en kopp kaffe, i en røyke/spise-pause, da.
(Noe sånt).
Så det var helt annerledes, enn på CC Storkjøp, (hvor jeg jobba, på den tida).
Hvor hver eneste tiøring skulle telles, så nøye som mulig.
(Må man vel si).
Og hvor det ikke var lov, å kjøpe noe, for annet enn sine egne penger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For noen år tilbake.
Så søkte jeg, om ‘Casa Leonardo’, i Aftensposten sitt avis-arkiv.
Og de hadde søkt etter folk, med en annonse, hvor de skrev, at de var, en verdenskjent kjede.
(Noe sånt).
Men det er åpenbart tull, (vil jeg si).
Men Statsarkivet har nektet meg, å lete, etter informasjon, om dette firmaet, (Casa Leonardo), da jeg besøkte de, ved Sognsvann. (for et par år tilbake).
(Hvor Statsarkivet har ‘firma-arkivet’ sitt.
Er visst hemmelig.
Kan det virkes som).
Og Statsarkivet har heller ikke sendt meg, noe informasjon, om dette foretaket, (Casa Leonardo).
(Selv om de har sendt meg informasjon, om andre foretak, (som jeg har bedt om informasjon om).
I skippertak, liksom.
Må man vel kalle det).
Så dette arbeidsforholdet, (som min stesøster Christell var i, som 15/16-åring).
Det kan man kanskje lure litt på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Også stengte de på ‘russisk’ vis, (som Nav Sandvika), et kvarter, før stengetid. Sånn at halve køen liksom, ikke kom inn. Da hadde det nok blitt protester, (hvis jeg skulle tippe)
PS.
Det var nok heller sånn, at den siste kunden gikk ut, nærmere en halvtime, etter stengetid, (eller noe lignende).
Og så spurte ‘ferskingene’ oldermannen, (på Vinmonopolet), om det var sånn, hver nyttårshelg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min tidligere ‘Rimi-undersott’ Sobia, har visst gått konkurs, med tidligere Rimi Bjørndal. Noe sånt. (Fra Aftenposten 28. februar 2013)
PS.
Denne butikken hadde en omsetning, på cirka 35 millioner, i 2005, (da den vel ble drevet, som Rimi Bjørndal), så dette var en stor Rimi-butikk, som lå langt over snittet, på cirka 27 millioner, i årsomsetning, (og ‘min’ Rimi-butikk Rimi Kalbakken lå litt høyere igjen, (enn Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det, fra 2000/2001):
PS 2.
Det som har skjedd på Bjørndal, (siden jeg jobba der), er at Rema har starta butikk der.
Og den har kanskje tatt noen av kundene fra Rimi/Sobia Hussain, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Noe annet som har skjedd, er jo at Rimi/ICA Norge ble kjøpt opp, av Coop.
Så Rimi sine franchise-tagere, fikk det kanskje ikke så lett, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne butikken het Rimi 3126 Bjørndal, da jeg jobba der, (jeg jobba der som assisterende butikksjef fra våren 1996 til høsten 1998 og som låseansvarlig fra sommeren 2002 til høsten 2003):
https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-norsk-butikkdrift-as-coop-prix-bjoerndal-100029183S1
PS 5.
Nå har de både Rema og Prix på Bjørndal, (men da jeg jobbet der, så var det bare Rimi):
PS 6.
Da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobbet som fra våren 1996 til høsten 1998), så stengte Klemetsrud senter, (for å bli bygget om til Mortensrud senter), så i en del måneder, så var nok da Rimi Bjørndal, en av Oslo’s største Rimi-butikker.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Liverpool
Natt til fredag, så gikk jeg til Asda Walton, for å handle.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var lite kunder, så seint, men butikken var likevel ganske rotete, (her og der):
PS 2.
Da jeg var butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter, (det vil si gamle Balstad).
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så pleide vi ikke å spre varene.
(Det vil si å ‘slenge’ vare-eskene, utover gulvet.
Og så ‘hive’ varene inn i hylla, tre dager seinere, liksom).
Men jeg kjøpte inn masse frukt-traller.
Og så heiv ‘gulv/tørrvare-folka’ opp vare-esker, på en frukt-tralle.
(Med de trallene, så kan man hive esken enten en snau meter over gulvet.
Eller noen få centimeter over gulvet.
For det er en hylle, (på de trallene), som man kan skyve ned, (når man vil), liksom).
Og da stod vareburet, på et sted, (i butikken), hvor det var god plass.
Og så satt man opp vare-eskene på frukt-tralla.
Og så var gulvet fritt for vare-esker, hele tida, (vil jeg si).
Men man sparer nok, en del tid, på å spre varene utover gulvet.
Men noen ganger, så blir vare-eskene da liggende så høyt, at kundene ikke ser pris-etikettene, på de nederste hyllene.
Og det kan også bli vanskelig, (for kundene), å få tak i, noen av varene, på de nederste hyllene.
(For å si det sånn).
Og det blir jo også trangt og rotete, (i butikken), når man sprer varene.
Men Rimi 3164 Lambertseter, var sånn, at den butikken, liksom skulle ha høyere butikkstandard, enn ‘vanlige’ Rimi-butikker.
Siden at kundene der, var litt bortskjemte, (siden at de var vant til å ha Balstad der osv.), da.
(Noe jeg har blogget om tidligere, og skrevet om på en Lambertseter-side, på Facebook).
Og da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992).
Så satt jeg mest i kassa.
Men en gang, som det var stille, i kassa.
Så fikk min kassa-kollega Knut Hauge og jeg opplæring, i å ‘shine’ hyller.
(Altså å få hyllene til å se helt strøkne ut).
Og da kan det ikke ha ligget, masse vare-esker, her og der, på gulvet.
For da ville nok det ha blitt prioritert, før det å ‘shine’ hyller.
Så jeg tviler på, at Matland/OBS Triaden, (som var et hypermarked, på samme måte som Asda Walton), hadde vare-esker på gulvet, sånn som man kan se på bildet, i PS-et ovenfor.
(Selv om jeg må ta et lite forbehold.
Siden at jeg jobbet mest i kassa-avdelingen og i ferskvare-avdelingen, (på Matland/OBS Triaden).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mens jeg var i kassa, (en selvbetjeningskasse med kassabånd).
Så begynte en politimann, å ‘svirre’ rundt meg, (må jeg si).
Han gikk like ved meg, (gjennom en selvbetjeningskasse som egentlig var stengt), og bort til kiosken, (som var stengt/ubetjent).
Og så holdt jeg på å kræsje med han, da jeg skulle gå forbi sikkerhetsvakten.
(Etter å ha betalt for varene).
Så det virka nesten som, at denne politimannen, var ‘tunet’ til meg, (må jeg si).
Og er det riktig, at politifolk skal handle, i uniform.
Pleier ikke de, å ete mye smultringer, (og denslags), fra små butikker, som er redd for å bli ranet, (og som derfor gir politiet rabatt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette:
https://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/11/mer-fra-facebook_12.html
PS 7.
I en av Dødelig Våpen-filmene, så er det jo sånn, (mener jeg å huske), at han neger-purken, sier til Mel Gibson, at han må huske å drite, før han drar på jobb.
Så det handler jo om rutiner.
Og i Norge så har kanskje politiet med seg matpakke, på jobb.
For jeg har jo jobbet, i en mannsalder, i butikk, i Norge.
Men jeg kan ikke huske, at uniformert politi, pleide å handle, i butikkene ‘mine’.
(For å si det sånn).
Hvis politiet var der, så hadde vært ran eller tyveri.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er kanskje annerledes i England.
De har ihvertfall ikke matpakke med seg, (som regel), på jobb, i England.
(Husker jeg fra da jeg jobba, for Arvato, i 2005 og 2006).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så sa regionsjef Jon Bekkevold, (var det vel), at det var frukt, som vi tjente mest penger på, så derfor burde vi prioritere frukta mer, (enda frukta var høyt prioritert, i Rimi, fra før). Så det er derfor, at kjedene kan gi høye rabatter, på frukt, (vil jeg si), siden at prisene på frukt/grønt, er satt ganske høyt, fra før
http://www.dinside.no/okonomi/ser-du-forskjellen/66612231
PS.
Når jeg skriver, at frukta, var høyt prioritert, i Rimi, fra før.
Så var det sånn, at jeg lærte der, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, kan det vel ha vært), at det var fire avdelinger, (i butikken), som vi skulle prioritere, (som Rimi-ledere).
(For disse avdelingene, var viktigst, for kundens syn, på butikken, da.
Noe sånt).
Og disse fire avdelingene, var: Frukt, kjøtt, melk og brød.
Så frukt var fra før, en av de fire avdelingene, som skulle prioriteres høyest, (i Rimi), da.
Men like etter årtusenskiftet, (var det vel), så ble frukt, den avdelingen, som skulle prioriteres, over alle de andre avdelingene, (som brød og melk da), må man vel si.
(Noe sånt).
Og fruktkurs var som regel, de eneste kursene, (ved siden av drift, sikkerhet og førstehjelpskurs), som Rimi sine butikkledere, ble sendt på.
(Jeg hørte aldri om brødkurs, kjøttkurs eller melkekurs, (for eksempel), i Rimi.
Og jeg jobba, som Rimi-leder, fra 1994 til 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
