Stikkord: Butikksjef Johan (Rimi Bjørndal år 2003)
-
Mer fra Bærum
Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS.
Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).
Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.
Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.
Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.
Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.
(Må jeg si).
For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).
(Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.
Noe sånt).
Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.
(Må jeg innrømme).
Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.
(Var det vel).
Noe jeg skal blogge mer om seinere.
(For å si det sånn).
Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.
(Vil jeg si).
Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.
Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.
De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.
(Jeg fikk en mail av de, her om dagen).
Men man får ikke vite sin kredittgrense.
Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).
Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.
(Må man vel si).
Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).
(Før man bestiller).
For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.
Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).
Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).
Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.
Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.
Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.
Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).
(Hvis man skal handle på kreditt.
Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).
Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).
(Vil jeg si).
Ihvertfall når det gjelder klær, osv.
(For å si det sånn).
Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.
Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.
(Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.
For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.
Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.
For å drive og styre for mye, med returer, osv.
Det blir som noe herk (må man vel si).
Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).
Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).
(Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.
For jeg flytta et sånt sladrespeil.
For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.
Og da trengte jeg en sånn drill, da.
Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.
For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).
Så man kan bli litt surrete, av å bestille.
(For selv om man handler på avbetaling/kreditt.
Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.
For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.
(Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):
PS 11.
På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.(På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.
(Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.
Var det vel.
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).
Og det har aldri hendt meg noe lignende der.
(Sånn som jeg husker det).
Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).
Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.
Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.
Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.
Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Extra var utsolgt for printer-ark.
Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.
(Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.
For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.
Og de hadde ligget for varmt.
Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.
Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).
Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.
For å si det sånn).
Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.
Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).
Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.
Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.
(Må jeg nesten si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Når jeg ser på bildet overfor.
Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.
Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.
Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.
Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).
Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).
(Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.
Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.
Må man vel si.
For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.
Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).
For å si det sånn).Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).
Men de var utsolgt for sjokolade-smak.
Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).
Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.(Noe sånt).
Og da skjedde det en ubehagelig episode.
(Husker jeg).
En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).
Han dukka opp der, i lag med en kollega.
Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).
(Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.
Må jeg si).
Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Enda mer om dette:
PS 19.
Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.
Så har jeg handla der, nå og da.
(Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).
Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.
Og det er en ting.
Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.
Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).
(Noe sånt).
Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.
(Må man vel si).
Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.
(Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.
For å si det sånn).
Men mens hu slo inn varene mine.
Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.
Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
PS 2.Enda mer om dette:
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Kommunisten Knut Mørk, (som jeg kjenner fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992), henger fortsatt med, i Norsk Butikkdrift/Rimi
https://www.purehelp.no/m/company/details/norskbutikkdriftas/931186744
PS.
Lars Boye Halvorsen, (som også er i Norsk Butikkdrift sitt styre).
Han husker jeg godt, fra min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter/Rimi Nylænde, (noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var Boye, (som han ble kalt), ansatt i Rimi sin sikkerhetsavdeling.
Og han hadde min butikk, som en av sine butikker.
Så hvis det var ran eller ansatte som stjal.
Så var Boye en av de første, som jeg måtte ringe, da.
(For å si det sånn).
Og Boye røyka og bodde på Bjørndal, (noe som jeg ikke syntes, at var, så imponerende, for å si det sånn).
(‘Svenske tilstander’, sier vi jo nå.
Og da kunne man nesten like gjerne nevnt Bjørndal, (som jeg ofte hørte, at ble kalt, en ‘ghetto’).
Så en sikkerhetsansvarlig som bor, i Rinkeby, (eller egentlig Bjørndal), liksom.
Sammen med ‘pakkisene’ og sigøynerne, (Karoli bor like ved Bjørndal).
Da kan man kanskje lure litt.
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg seinere jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så skulle ‘plutselig’ distriktsjef Anne Neteland ha med Boye, på et møte, om driften, av butikken.
Og da var det ikke åpenbart, hva Boye sin rolle var.
(Vil jeg si).
Men da jeg seinere begynte, som låseansvarlig, (ved siden av studier ved HiO IU), på Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Så var det sånn, at Boye etterhvert, (noen måneder før jeg slutta der, i desember 2003), ble distriktsjef, med ansvar for blant annet Rimi Bjørndal.
(Sånn som jeg husker det).
Og fra da jeg jobba, på Rimi Kalbakken, som butikksjef.
Så virka det som, at Boye var med på driftsmøtet, som representant for sikkerhetsavdelingen.
(Noe som vel ikke virker så artig, (for butikksjefen).
At noen fra sikkerhetsavdelingen skal være med på møtet med distriktsjefen.
For å si det sånn).
Men da Boye plutselig var distriktsjef, (et par år seinere), så ble jeg overrasket, (husker jeg).
For å gå fra sikkerhetsavdelingen til drift.
Det er vel ikke så vanlig.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det at Boye var med på det nevnte møtet, til distriktsjef Anne Neteland, (med meg), på Rimi Kalbakken, (i 2000 eller 2001).
Det kan ha vært på grunn av, at Anne Neteland hadde ansvaret, for Boye sin opplæring, som distriktsjef.
(Noe sånt).
Og Boye gjorde også mye rart, som distriktsjef.
Han gikk blant annet mellom meg, (som da var låseansvarlig), og en butikksjef ved navn Johan.
(Når det gjaldt hvordan man skulle rydde flaskerommet på Rimi Bjørndal.
Dette var på en travel lørdag, (som jeg hadde ansvaret for butikken), vel.
Og Boye var vel egentlig bare innom, for å handle.
Sånn som jeg husker det).
Så Boye tok ikke ting ordreveien, da.
(Som man vel sier)
Noe jeg klagde på, til Boye, (den nevnte lørdagen), husker jeg.
For jeg fikk mer enn nok arbeidsoppgaver, fra butikksjef Johan, (i den hektiske butikken).
(Vil jeg si).
Men butikksjef Johan, var verre enn Hitler, (må jeg si).
For han tålte ikke at jeg, (eller noen av de andre ansatte), spurte om noe engang, (husker jeg).
(Det skulle bare være enveis-kommunikasjon, fra denne Johan, (som var en svær homse fra Telemark/Grenland).
Husker jeg).
Så det var ikke sånn, at jeg kunne gitt en beskjed, (til Johan), fra Boye heller.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte bare si til Boye, at dette måtte han selv ta, med Johan.
(Husker jeg).
Siden at jeg hadde mer enn nok arbeidsoppgaver, (som skulle gjøres den dagen), fra før.
Og hvis Boye og jeg, liksom skulle drevet butikken, bak ryggen, til butikksjef Johan.
Så ville det bare blitt surr, (vil jeg si).
Og som en umyndiggjøring, av butikksjef Johan.
(Må man vel si).
Noe som kanskje ville vært greit, på en måte.
Siden at butikksjef Johan var som Hitler.
(For å si det sånn).
Men jeg tenkte kanskje ikke så langt, da.
(På den tida).
Mitt perspektiv, var fram til våren 2005, da jeg ville vært ferdig, med min bachelor-grad/utdannelse, i IT, (fra HiO IU).
(Og arbeidsmarkedet/utsiktene for folk med den utdannelsen, var bra, i 2003, osv.
Så jeg kunne da sett fram til en årslønn, på kanskje 600.000.
(Som var en del, på den tida).
Og slutta i Rimi, (med alle sine intriger/trakassering osv., som jeg har om, i en arbeidssak).
Og mitt perspektiv var også fram til våren 2004, da jeg ville vært ferdig, med høyskolekandidat-delen, av den samme utdannelsen.
For det var sånn, at man fikk en høyskolekandidat-grad, (i IT), etter to år.
Og en bachelor-grad, (i IT), etter tre år.
Hvis alt gikk etter planen. (på HiO IU).
Og jeg hadde også mange fag/vektall, fra NHI, (fra studier der drøye ti år tidligere), som jeg kunne spe på med.
(For å få den og den graden).
Så mitt fokus var ikke egentlig på å drive Rimi-butikken.
(På den tida).
For jeg var på vei ut av Rimi.
Så det siste jeg ønsket, var å bli blandet inn, noen nye intriger/tull.
(For det hadde det vært nok av, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
For å si det sånn).
Så jeg måtte bare be Boye, om å ta det, med Johan.
Men det er klart, (vil jeg si), at det var et problem, at butikksjef Johan, var sånn, at han ikke tålte, at man sa noe til han.
(Noe lignende har jeg ikke hørt om, hverken før eller siden.
I arbeidslivet).
Og det var også et problem, at butikksjef Johan, la for mange arbeidsoppgaver, på de ansatte, i en av Norges mest hektiske butikker, (må man vel si).
(Snitthandelen var veldig lav.
Siden at de som bodde, i ‘ghettoen’, ofte hadde dårlig råd.
For å si det sånn).
Blant annet så var det sånn, at ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, begynte å okke seg, om at vi drevet for hardt.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde tidligere lært, (som sjauer, en jobb jeg ble shanghaiet, (av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen), til å være med på, noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).
At man ikke skulle _løpe_ og jobbe.
(Som jeg begynte med.
Siden at det var så høy timelønn, i denne jobben.
Som kun varte, i en helg).
Man skulle _gå_ og jobbe.
(Lærte jeg, av en sjaue-kollega, som var Tønsberg, vel.
Noe sånt).
Men på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Johan), så måtte man nesten jogge rundt, for å rekke det man skulle.
Man måtte stresse rundt ihvertfall, (vil jeg si).
Og jeg trengte ofte, å slappe av, både søndag og mandag.
Etter å ha jobba, fra 12 til 19, (var det vel), på Rimi Bjørndal, (som leder), på lørdagene.
Så hektisk var det.
Og jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal, på midten av 90-tallet og, (som assistent).
Og da gikk det stort sett greit å jobbe der, (jeg måtte ikke hvile i flere dager etter å ha jobba i seks-sju timer liksom).
Men da var det sånn, at man brukte huet.
Man tok høyde for, at Rimi Bjørndal var kanskje Norges mest hektiske butikk.
Og derfor så gikk vi ikke, for hypermarked/Matland-standard, (på alle tørrvare-hyllene), hver dag, liksom.
(For å si det sånn).
Så da butikksjef Johan, (med sine ‘Hitler-krav’), ikke var sjef der.
Så var det enklere, å jobbe der.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte mer på det, med Boye, som begynte å kommandere meg, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der.
(Noe jeg jobba som fra sommeren 2002 til desember 2003).
Og det var at.
(Muligens i forbindelse med HMS-arbeidet/feltet, i Rimi).
Så var det en slags regel, som sa, (muligens bestemt fra myndighetene).
At det skulle henge et organisasjonskart, (på et bakrom/kontor), i butikken.
Og det organisasjonskartet, er vel da sånn.
(For noen butikksjefer/ledere, (muligens Hilde fra Rimi Hellerud), kom så langt, at de fikk laget organisasjonskart.
Mener jeg å huske).
At butikksjefen er øverst.
Og så går det en strek, (på linjeorganisasjon-vis), fra butikksjefen, og ned, til hver og enkelt ansatt, (inkludert de andre lederne).
(Noe sånt).
Men på butikkens organisasjonskart.
Så er ikke distriktsjefen nevnt engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så fra det, så kan man tyde, at distriktsjefen ikke har noe ‘business’, med å gå rundt, i butikkene, (på fritiden), og kommandere de forskjellige ansatte.
(Må man vel si).
Selv om dette vel må sies, å være, en litt vanskelig sak.
Mange vil kanskje si, at distriktsjefen er sjefen til butikksjefen.
Og derfor så bestemmer distriktsjefen.
Men butikksjefen ble sammenlignet, (av regionssjef Jon Bekkevold), med en administrerende direktør, i et mellomstort (norsk) firma.
Så butikksjefen er en toppleder.
Så da gir det ikke noe mening, å ha en sånn distriktsjef, som går rundt, og ‘hersjer’, med de ansatte, (og underminerer butikksjefen), i de forskjellige butikkene.
(Vil jeg si).
Da henger det ikke på greip, mye av det, som jeg lærte, i Rimi, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tullet i Rimi, (grunnen til at jeg har arbeidssak osv.), har jeg skrevet mer om, i Min Bok 5.
(Som jeg har publisert, (som en slags føljetong), på denne bloggen.
For noen år tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
- Samtale startet i dag
-
07:58Erik RibsskogHei,
er det Fiza, fra Rimi Bjørndal?
Fant deg på kona til David Hjort sin Facebook-side.
(Har ikke noe mer med de å gjøre men).
Hvor lenge hadde dere Johan som butikksjef, på Rimi Bjørndal?
Husker du en lørdag, da du slutta klokka 16 cirka, og noen ‘Pompel og Pilt-folk’ dukka opp, for å fikse et eller annet, inne på garderoben?
Og jeg hadde glemt, at du hadde begynt, å slutte tidligere.
Så jeg åpna døra, til garderoben.
Og du skreik.
Hva var det de ‘Pompel og Pilt-folka’ skulle fikse da.
Husker du det?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
Min Bok 5 – Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI
Det var også sånn, at mens jeg jobba, på Rimi Langhus.
(Dette må vel ha vært etter at jeg begynte å jobbe der for andre gang, (som låseansvarlig), våren 2003).
At jeg noen ganger satt på med Trond Berget, (fra Rimi Langhus), bort til Vevelstad jernbanestasjon, etter jobben.
(Noe sånt).
Og det var vel fordi jeg ikke ville være uhøflig, når Trond Berget spurte om jeg skulle sitte på, (tror jeg).
For å gå i fem minutter, det har vel sjelden vært noe jeg har sett på som et stort problem, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var spesielt, med bilen, til Trond Berget.
(Husker jeg at han viste meg.
En gang, da jeg gikk ut av bilen hans, ved Vevelstad togstasjon, da).
Det var at Trond Berget hadde fylt opp hele bagasjerommet, i bilen sin, med en svær subwoofer, til bilstereoen da, (husker jeg).
(Og han hadde vel muligens også et ekstra bilbatteri der, til stereoanlegget.
Noe sånt).
Så man kan kanskje si det da, at Trond Berget var en slags sjefs-råner, (eller noe sånt), da.
(Eller at han var ‘über-harry’).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Trond Berget, han hadde vel forresten fått støpt noe slags innlegg, i hardplast, (eller om materialet kan ha vært aluminium), til å sette inn i bagasjerommet, (på bilen sin), da.
Et slags hardplast-innlegg, som hadde rom, til subwooferen, (til bilstereoanlegget hans), blant annet, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Trond Berget, han slutta å jobbe, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2003, (eller noe sånt), vel.
Og sommeren 2004, (var det vel antagelig).
Så var Trond Berget innom Rimi Langhus, (som kunde), husker jeg.
Og dette var mens jeg rydda, i melkedisken, fra utsida, (altså fra den sida av melkedisken, som kundene tok melka fra), da.
Og da Trond Berget så at det var jeg, som dreiv og ‘surra’, i melkedisken, (på Rimi Langhus), der.
Så viste han meg en ‘keltisk bånd’-tatovering, (tror jeg at det var), som han hadde fått seg, på overarmen sin.
Og så sa han at det var ‘tribal’, (husker jeg).
Og så gikk han videre, (for å handle), da.
Men hva Trond Berget prøvde å forklare for meg, ved å vise meg, den her keltisk bånd-tatoveringen sin.
Det veit jeg ikke.
Kanskje han prøvde å forklare at han var kelter?
Kelterne var vel de som bodde i England, før anglerne, sakserne og jydene, tok over der.
Kelterne er vel de rødhårede, hvis jeg har forstått det riktig.
Selv om Trond Berget hadde lyst hår, (mener jeg å huske), da.
Så Trond Berget drømte kanskje om å få seg rødt hår, da.
Det er mulig.
(Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte å jobbe, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.
Så hadde jeg ikke garderobeskap, (mener jeg å huske).
Men etterhvert, så fikk jeg garderobeskap.
(Etter at butikksjef Irene Ottesen slutta, en gang i 2003, vel).
Og da, så var jeg ikke vant til, å ha garderobeskap der.
(Ihvertfall ikke et garderobeskap med lås).
Noe sånt.
Så jeg glemte nøkla mine, i garderobeskap-døra, et par ganger, på lørdagene, da.
For det var så masete, på Rimi Bjørndal, etter stengetid, (på lørdagene).
For alt gikk i et veldig raskt tempo, da.
(Og jeg som hadde ledervakta.
Jeg hadde veldig mye å tenke på, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så når det ble en ny ting å huske.
(Nemlig å ta ut nøklene, av garderobeskapet, før jeg dro hjem).
Så ble det en ting for mye, da.
(Noe sånt).
Så det var nok for mye stress, på Rimi Bjørndal, vil jeg si.
(Under han butikksjef Johan, da).
Og jeg måtte jo da dra opp til Rimi Bjørndal igjen, med bussen.
Og ringte vaktselskapet og forklare det, at jeg måtte låse meg inn der.
For å hente nøkla mine, da.
Og vaktselskapet ringte vel også en gang til butikksjef Johan, (mener jeg å huske).
(Og da måtte vel jeg forklare hva som hadde hendt, (over telefonen), til butikksjef Johan, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så ansatte jeg en gang ei ung dame om het Leyla, (fra Skullerud), husker jeg.
Og hu sa det, (husker jeg), at hu var vant til å bli kalt Laila, på skolen.
Så det var liksom det samme for henne, om man kalte henne Leyla eller Laila da, (husker jeg at hu sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som hu Leyla dukka opp, på jobben.
Så var også distriktsjef Jan Graarud og regionsjef Jon Bekkevoll, i butikken, (husker jeg).
Og jeg mener at jeg overhørte det, at Jon Bekkevoll da sa til Jan Graarud, (om meg), noe lignende av:
‘Det er ikke noe rart at han liker å jobbe seinvakter, når han jobber sammen med så pene damer’.
Noe sånt.
Så Jon Bekkevoll tenkte visst bare på damer, (og sånn), da.
Mens jeg tenkte mest på hva som var bra for butikken liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ny butikksjef, så prøvde jeg liksom å komme litt på ‘godfoten’, med de ansatte, da.
(Jeg prøvde å få de til å bli mer fornøyde, liksom.
Sånn at de ikke skulle bli ilojale, (eller hvordan man skal forklare det), da).
Så jeg pleide ganske ofte, å la medarbeiderne sitte på hjem, etter jobben.
(På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter).
Og ihvertfall en gang, så kjørte jeg hu Leyla, (og venninna Warzan, som også jobba på Rimi Lambertseter), til Skullerud, (der hu Leyla vel bodde), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 5 – Kapittel 204: Mer fra desember 2003
Mandagen etter julebordet, så skulle jeg jobbe på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
(Dette var nok en av de ekstravaktene, som butikksjef Johan, hadde spurt meg om jeg kunne jobbe, på julebordet).
Jeg husker at jeg syntes at trynet mitt så så rart ut.
(Kanskje det var kulda, fra gåturen etter julebordet.
Som hadde fått trynet til å bli verre.
Hva vet jeg).
Så da jeg gikk på 37-bussen, (var det vel), på St. Hanshaugen.
Så husker jeg at ei dame, på den bussen, sa ‘er det en homo?’, (eller noe sånt), til sin sidemann, da jeg gikk på bussen.
Så det var tydelig for meg, at det ikke bare var meg, som syntes at trynet mitt så rart ut, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På jobben, så satt butikksjef Johan meg til å rydde mineralvann-hylla, (husker jeg).
(Eller om det var safthylla.
Noe sånt).
Og da jeg kom til noen små bokser, med Schweppes blandevann, (var det vel).
(Som stod ganske høyt oppe).
Så måtte jeg ‘skjære firkanter’, på en sånn måte.
(På grunn av at varen stod så høyt oppe, da).
At det gikk hull i boksen, og innholdet av den boksen, spurta ut, i trynet mitt, da.
Så dette kan jo ha gjort at trynet mitt ble enda verre.
Hva vet jeg.
(Og jeg husker at en selger stod like ved meg, (ved fruktdisken vel), da dette hendte.
En selger som prata med butikksjef Johan, vel.
Og som kommenterte om det, at jeg fikk sånn blandevann, i trynet, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde rydda den nevnte hylla, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg beskjed om å rydde melkedisken, (mener jeg å huske).
Og mens jeg stod der, og rydda melkedisken, (fra utsida).
Så kom Songül Özgyr på jobb, (husker jeg).
Jeg husker at hu stilte seg, en stund.
(Helt stille).
Med rumpa mot meg liksom, mens hu så i retning av brødavdelinga, da.
(Mens hu stod utafor lagerdøra der).
Så om hu skulle vise fram rumpa si.
Eller om hu skulle være uhøflig.
Det veit jeg ikke.
Men noe var det nok.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel antagelig også denne dagen.
At jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
To damer, i 40-åra, kanskje.
De stod og ‘chattet’ sammen, inne i butikken.
Og hu ene sa til hu andre.
(Om meg.
Sånn som jeg skjønte det).
At: ‘Han er også forfulgt av mafian’.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om hu dama, som sa det.
Var den samme dama, som mens jeg jobba som assisterende butikksjef, i den samme butikken.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
En gang var innom, (på en mine ledervakter), og lurte på, om Rimi ville bytte rengjøringsfirma, til et firma, som het Kvalitetsrengjøring.
(Dette var ei blond dame, som snakka østlandsdialekt, vel).
Enten så var det hu dama.
Ellers så var det ei annen dame, med et lignende utseende, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
Denne dagen, (eller om det var dagen etter).
At en kjempesvær albaner, (var det vel).
Var innom der, (på Rimi Bjørndal), og glante på navnskiltet mitt, (husker jeg).
Mens han kom med en cirka to kilos kasse med klementiner.
Og spurte: ‘Hvor mye koster appelsiner?’.
Og det virka litt rart for meg, at han kjempestore albaneren, skulle glane så mye, på navnskiltet mitt.
Og samtidig spørre et såpass rart spørsmål.
(For det hang vel minst en plakat oppe også, hvor prisen på klementinene stod, da.
Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall.
For jeg tok vel da med han albaneren bort til en sånn prisplakat, antagelig.
Og forklarte hva prisen var, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på denne mandagen).
At ei av de ‘husmødrene’, som butikksjef Johan hadde ansatt, (den siste tida vel), på Rimi Bjørndal.
Hu sa til butikksjef Johan, (mener jeg, at jeg overhørte, mens jeg rydda den mineralvann-hylla).
At: ‘Hvis det er sånn han ser ut, så skjønner jeg det, at han oppførte seg sånn, på julebordet’.
(Noe sånt).
Så hu ene Rimi Bjørndal-husmora.
Hu syntes tydeligvis ikke at jeg hadde underholdt henne nok, på julebordet, da.
(Noe sånt).
Men var dette kona mi, liksom?
Nei, såvidt jeg visste, så var jeg singel.
Så jeg hadde vel ikke noe plikt, å underholde de forskjellige husmødrene, på julebordet.
Mente nok jeg.
(Uten at jeg sa noe, da.
Dette var bare noe baksnakking, som jeg hørte så lavt.
At jeg ikke kunne være sikker på, at jeg ikke hørte ‘syner’, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
En av disse dagene, etter julebordet.
At to lagerhjelper, (en gutt og en jente), satt på gulvet, på lageret, (rett innenfor lagerdøra vel), og jobba med noe greier.
(Jeg kan ikke huske å ha sett det før, at Rimi-medarbeidere sitter på gulvet, mens de jobber.
Men jeg mener å huske at disse gjorde det).
Og da jeg gikk forbi dem, så mener jeg å huske, at jeg overhørte det.
At han gutten sa til hu jente, (som var lyshåra vel).
At jeg liksom var interessert i henne, (eller noe sånt), da.
Bare fordi at jeg kanskje hadde sett litt på hu blondinna, mens jeg gikk forbi dem.
Men det er jo ikke sånn, at fordi at man mer eller mindre tilfeldig ser på en dame.
At man nødvendigvis vil gifte seg med denne dama, (eller noe sånt), liksom.
Så dette ble som noe rart for meg, (må jeg innrømme).
Det var kanskje sånn, at han lagerhjelp-gutten sa det.
At jeg hadde sett på hu lagerhjelp-dama, på julebordet.
Men det kan jo ha vært sånn, at jeg kjeda meg der og.
Jeg hadde jo vært på dette diskoteket, (Spørr Gunnar), under studentida mi, (på NHI), blant annet.
Og jeg hadde jo sjekka opp hu Beate, (fra Matland/OBS Triaden og Rasta), på et tidligere julebord, på Triaden-senteret.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Så jeg var kanskje litt vant til å sjekke opp damer, (på Triaden-senteret), da.
Og når man i tillegg drikker en del, utover kvelden.
Så kan det vel bli sånn, at man ser seg litt rundt i lokalet, for å se, om det er noen fine damer der, som man kan prøve å sjarmere, for eksempel.
(Før jeg fikk summet meg, og husket at jeg ikke var på byen, på et diskotek, for eksempel.
Men at jeg var på julebord, med jobben.
Som leder, da.
Selv om jeg bare jobba der en vakt i uka.
Og selv om jeg var den laveste typen, av leder, i en Rimi-butikk.
Nemlig låseansvarlig, da).
Julebord er julebord.
Er det ikke noe som heter det?
Jeg var jo ikke butikksjef akkurat heller, for denne butikken.
Og det var ikke sånn, at jeg prøvde å sjekke opp noen av damene, på Rimi Bjørndal, heller.
(Mener jeg å huske).
Hu blondinna, som jeg prøvde å sjekke opp, nede på diskoteket.
(Da hu Luly, (fra Rimi Kalbakken), kom gående forbi, (på vei til dansegulvet), med en kavaler).
Det var ikke ei Rimi Bjørdal-dame.
Det var ei som jeg aldri hadde sett før.
(Og som jeg regna med at ikke jobba i Rimi).
Og jeg skrev jo også tekstmeldinger, til hu Charlotte, (fra Follo vel).
Som jeg hadde blitt litt kjent med, på irc, (eller noe sånt), noen dager tidligere, da.
Så det var ikke sånn at jeg var ‘på’ noen av Rimi Bjørndal-damene, (vil jeg si), på dette julebordet.
Jeg prøvde nok bare å ha det litt artig der, (og ikke kjede meg for mye), vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På denne mandagen etter julebordet.
(Var det vel).
Så var det sånn, etter at vi fikk varene, (må det vel ha vært).
(Og de varene, (altså Hakon-varene), de dukka vel opp, rundt klokka 16, mener jeg å huske.
Eller, på den her tida, så dukka muligens varene opp seinere.
Det var vel da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998), at varen dukka opp cirka klokka 15-16.
Noe sånt).
Uansett, så var det sånn, (husker jeg).
At Toro, Fredrick og meg.
(Som alle tre var låseansvarlige vel, på den her tida).
Vi jobba med å legge opp frysevarene, (husker jeg).
Og mens vi la opp frysevarene.
Så dukka det opp en gjeng, på tre albanere der, (var det vel).
Og den ene av dem, tok meg på ryggen, (eller noe sånt), og sa noe på albansk, (eller noe sånt), vel.
(Mens de nesten løp forbi oss, da).
Og da husker jeg det, at Toro liksom ‘så stygt’, på de her gjengmedlemmene, da.
(Regner jeg med at de var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter jobben, denne mandagen, (var det vel).
Så dro Toro, Fredrick og jeg, ned til sentrum.
For Toro og Fredrick skulle på en DVD-butikk, som lå ved Egertorget, (husker jeg).
(Det er også mulig at vi spiste på Burger King.
For det pleide vi noen ganger å gjøre.
Spesielt Fredrick pleide noen ganger å mase på meg og/eller Toro.
Om å bli med han, å spise, (etter jobben), på Burger King, da.
Det var ganske vanlig, at Toro, Fredrick og jeg, jobba sammen, på Rimi Bjørndal.
For det hadde vi pleid å gjøre, på torsdags-seinvaktene, vel.
(En vakt som jeg jobba, fra jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Og fram til høsten 2003, vel.
Da jeg ble enig med butikksjef Johan, om å bare jobbe lørdagene.
Siden jeg også hadde fått fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus, våren 2003.
Og jeg syntes selv, at tre ledervakter i uka, (på to butikker), det gikk ut over studiene da, (for å si det sånn)).
Og da kom det vel også varer, (mener jeg å huske).
(Altså på torsdagene).
Så vareleverings-dagene, de var muligens forrandret, på Rimi Bjørndal, fra da jeg jobba som assistent der.
(Fra 1996 til 1998).
For da fikk vi varer på mandag, onsdag og fredag, (mener jeg å huske).
Mens da jeg jobba som låseansvarlig der, så fikk vi varer, på mandager og torsdager, vel.
Noe sånt).
I andre etasje, (var det vel), i den DVD-butikken, ved Egertorget.
Så visste Toro meg en film, fra Brasil, (eller noe sånt), som han skulle kjøpe seg, (husker jeg).
En film som jeg tror at må ha vært ‘City of God’, (etter å ha søkt litt på Google nå).
Jeg var ikke i humør, til å se filmer, på portugisisk, akkurat da, (for å si det sånn).
Men jeg kikka litt i den DVD-butikken jeg og.
(Siden Toro og Fredrick hadde dratt meg med dit, da).
Og jeg fant meg en DVD, som het ‘Jonny Vang’, som jeg ikke hadde hørt om før, vel.
Men som jeg syntes at virka som grei tidtrøyte, (å se på), da.
Og den filmen, den var vel ikke så dyr heller, (tror jeg).
Så jeg kjøpte meg den DVD-en, (mens jeg var der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi tok T-banen ned til sentrum, (fra Mortensrud), denne kvelden, (Toro, Fredrick og meg).
Så hadde jeg telefonen på lydløs, vel.
Og plutselig så så jeg det, at Thomas Bruun, (han som noen få måneder tidligere, hadde sluttet, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Han hadde ringt meg 10-12 ganger, på bare noen ganske få minutter.
(Var det vel).
Noe sånt.
Thomas Bruun ville at jeg skulle bli med han, på møte, i The 5 Percent Community, ute på Fornebu, (husker jeg).
Jeg hadde sagt til Thomas Bruun det tidligere; (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
(På den tida, som Thomas Bruun jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
At jeg ikke var interessert i pyramidespill, (eller The 5 Percent Community), da.
(Da han spurte meg, om jeg ville blir med, på The 5 Percent Community-møte).
Men Thomas Bruun hadde blitt gæern, (må man vel nesten si).
(Denne kvelden).
Han ignorerte det jeg hadde sagt til han tidligere, (på den tida han jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
Og trakasserte meg, (må jeg nok si), ved å ringe meg, 10-15 ganger.
For å ‘mase’, om at jeg skulle bli med, på pyramidespill-møte, da.
Jeg visste vel fram mobilen min, til Toro og Fredrick, mens vi satt på T-banen.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg klagde vel til dem, på at Thomas Bruun, maste så mye, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde kjøpt den DVD-en.
(Og etter at Toro, Fredrick og meg, muligens hadde spist, på Burger King).
Så ringte David Hjort meg, (husker jeg).
David Hjort sa det, at han satt på med en kar, fra Grefsen, (eller noe sånt).
(Det var snakk om en bydel nord for sentrum ihvertfall, mener jeg å huske).
Og at han ville møte meg, ved Gunerius.
Jeg var ved Grensen da, (mener jeg å huske).
Og jeg sa vel til David Hjort, at jeg kunne møte han der, om ‘femten minutter’.
(Noe sånt).
Og da droppa David Hjort det, (husker jeg).
Og ville ikke møte meg, likevel.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også sånn, at David Hjort hadde ringt, til Rimi Bjørndal, tidligere den dagen.
(Mens vi la opp frysevarer, vel.
Noe sånt).
Og jeg fikk beskjed om å ringe David Hjort, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ringte vel hjem til samboer-dama, til David Hjort.
(Nemlig Melina Jørgensen, fra Ammerud).
Men hu var ikke hjemme.
Men mora hennes svarte telefonen der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Noe jeg syntes at var litt rart, vel.
Og David Hjort, han klagde vel seinere på at jeg hadde ringt fasttelefonen deres, (eller noe sånt).
(Mener jeg vagt å huske, ihvertfall).
For det var visst meninga, at jeg skulle ringe et nytt mobilnummer, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk vel bare hjem, til St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og jeg kjøpte vel kanskje med meg en kebab, (eller noe sånt), på veien hjem, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
(Om det var burger eller kebab, (eller hva det kan ha vært), som jeg spiste, etter jobben, den dagen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
