PS.
Her er mer om dette:
http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/rapporter/%C3%85rsmelding%201994.pdf
Stikkord: Camilla Skriung
-
Min Bok 2 – Kapittel 97: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo III
En kveld, (sikkert en fredag eller lørdagskveld da), som jeg satt sammen med Glenn og Øystein, hjemme i stua, til Øystein og dem, i Lørenskog.
(Når foreldra til Øystein ikke var hjemme, av en eller annen grunn).
Så sa Glenn Hesler til meg, plutselig, utenfor sammenhengen, at ‘hvorfor drar du ikke til California da?’.
Eller om det var Hollywood.
Glenn Hesler mente at jeg så så pen/kjekk ut, at jeg burde prøve å bli skuespiller, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle svare.
Jeg var ikke så vant til å få komplimenter, for utseendet mitt.
Da jeg gikk på skolen, så ble jeg liksom sett på som han smarte.
Så jeg syntes det var litt nedverdigende egentlig, å bli sett på som han pene, (hvis jeg skjønte det riktig), av Glenn Hesler.
Kanskje det var derfor jeg bestemte meg for å lage kryssordprogram, det siste året på NHI, og at jeg dro det med hjem til han, på Skjetten, i påskeferien, og jobba med det der.
Sånn at jeg slapp å få flere lignende kommentarer.
Hvem vet.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Øystein Andersen kom også med et lignende utbrudd, noen år før det her igjen, da jeg var på besøk hos han, før jeg flytta til Oslo, (mener jeg at det vel må ha vært).
Øystein mente at jeg burde bli jagerflyver.
For jeg hadde bra hørsel og syn og ingen skavanker liksom da.
Øystein sa at han hadde gjerne blitt jagerflyver selv, men han var for lav, mente han.
Men jeg mente også da, at dette her var som noe tull da.
Jeg kjørte heller mitt eget løp.
Og var ikke interessert, i å ha en risikofylt jobb, (for å si det sånn).
Jeg var for glad i livet, (må man vel si), til det.
Jeg ønsket å være som en japp, mer eller mindre, vil jeg vel si.
Og få meg en bra betalt jobb, og et fint hus, og ei fin kone, og en fin bil og kanskje en fin hytte ved sjøen og.
Og dra på masse kule ferier og sånn da.
Noe sånt.
Jeg ville bli en suksessfull forretningsmann, og ikke en villmann, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel, han gikk jo på spesialskole.
Så jeg husker at jeg sleit, når jeg skulle prøve å lære han klokka, mm.
Det at en og en halv, var det samme som halvannen, det var vanskelig.
Axel var jo født i november 1978, (mener jeg å huske), så i 1990, så da jeg flytta inn hos Arne og Mette og dem, det var like før han fylte tolv år da.
Og Axel klarte da det kunststykket å si, at en og en halv, var det samme, som ‘en og halvannen’, husker jeg.
Så selv om Axel fikk bra oppfølging vel, på spesialskolen, på Majorstua, så rota han litt og, må man vel si.
Axel skjønte heller ikke det med klokka 20 osv.
Hvor mye var klokka, når den var 20?
Enda det mente jeg å huske, at jeg selv skjønte, allerede som førsteklassing vel, da jeg bodde på Østre Halsen.
At klokka 18 var klokka seks om ettermiddagen.
For jeg pleide jo ofte å se på Barne-TV, på NRK, som barn.
For vi hadde ikke satelitt-TV, i Larvik, på 70-tallet.
Og da pleide søstera mi Pia og meg, og sitte å si sånn ‘nnnnnnnnnå’, mener jeg, når sekundviseren gikk de siste sekundene, før klokka ble 18 da, og Barne-TV begynte.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så jeg lærte ihvertfall tidlig det, mener jeg, at for eksempel klokka 18 var klokka seks da.
Men Axel skjønte vel ikke dette, før etter at jeg hadde mast på han, om hvordan dette var, et par ganger vel.
Jeg mener ihvertfall at Axel nevnte det, noen måneder seinere vel, (eller noe), at nå så forstod han det her, med klokka 20 og sånn da.
Så det er mulig at Axel skjønte dette hvis han ville, det vet jeg.
Men kanskje han bare var ukonsentrert, eller noe.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men mest sannsynlig, så hadde vel Axel en del utfordringer, som for eksempel søstera mi og meg, ikke hadde.
Når det gjaldt å lære ting, og sånn da.
Han ligna vel sånn sett mer på Christell kanskje.
Som jeg husker, at ved en anledning, spurte mange ganger, som nesten tenåring vel, om hva det stod, på underteksten, på TV-en, når det var program, om han Erik Disen, i USA da.
Et program, på NRK, om sånne fornøyelsesparker, som Disney World, og sånn da, i USA.
Og Christell klarte heller ikke å si for eksempel ‘kjøtt’, husker jeg.
Hun sa ‘schøtt’ da.
Noe sånt.
Men jeg maste litt på henne, om det med kj-lyden, husker jeg.
Mens Christell fortsatt gikk på barneskolen vel.
(Før Pia flytta til Bergeråsen vel).
Og jeg hang utafor garasjen til Haldis og dem vel, i Havnehagen der da.
Så til slutt, så klarte vel Christell å si dette riktig, tror jeg.
Hvis jeg ikke tar helt feil da.
Og Axel klarte også det med halvannen og klokka 20, etterhvert, det året jeg bodde hos dem, på Furuset, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Det var jo sånn, at jeg prøvde jo også å lære søstera mi Pia å prate, da vi var små, og bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Da sa jeg en gang, noe sånt som at, ‘si *et eller annet*’, (husker jeg).
Og da sa Pia, ‘si *et eller annet*’.
Så Pia rota også, for det var jo ikke meninga, at hu skulle gjenta ‘si’ også, da.
Men Pia var vel bare drøye to år gammel, når det her skjedde, så hu skjønte det vel ikke helt da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er nesten like mye sånn, at Pia, Christell og Axel, er nesten som barna mine, som at de er søsknene mine, kan man kanskje si.
Eller, jeg er ihvertfall storebroren da, for å si det sånn.
Jeg har hjulpet dem litt, med å lære dem å prate og sånn da, alle tre, må man vel si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel pleide, før jeg leide et rom hos dem, å sitte mye aleine hjemme, og se på TV, tror jeg.
Ihvertfall så var det sånn, at den første gangen, som jeg besøkte Axel og dem, på Furuset, etter at jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI, som jeg nå har sett, på nettet, at var eid av det store, franske firmaet Vivendi, som skiftet navn til Næringsakademiet, og som også hadde NII, (Norsk Informatikk Institutt), som var grunnlagt av Norsk Data.
Han dyktige finnen, som jeg har skrevet om, at jeg gikk på samme årstrinn som, i 1989/90, og som pleide å dra meg med, fra datasalen, noen ganger, for å spise noe varm mat, (som jeg riktignok vel kanskje syntes at var litt kjedelig, siden jeg vel var mer glad i burgere, fra Burger King og McDonalds, osv., enn kantinemat, for å si det sånn), han gikk på den tekniske linjen, på NHI, husker jeg, og den linjen ble vel også da kalt for NII da, mener jeg, og han sa også en gang, (husker jeg), at jeg burde ha gått på NII istedet for NHI, siden jeg var så god i programmering, (selv om han vel kalte det teknisk linje og ikke NII, hvis jeg hsuker det riktig)), så var Axel aleine hjemme.
Så Axel så en god del på TV, under oppveksten, hvis jeg skjønte det riktig.
Og Arne og Mette, de hadde satelitt-TV.
Så Axel så mye på DJ Kat Show og sånn, tror jeg.
Og He Man og Masters of the Universe da.
Istedet for å se på Barne-TV, på NRK, som søstera mi og jeg pleide å gjøre da.
Så Axel er liksom en annen generasjon, enn Pia og meg, på ihvertfall en måte, vil jeg si.
Siden han liksom er en attpåklatt, og vokste opp mye på 80-tallet da.
Mens Pia og jeg vokste opp på 70-tallet da.
(Selv om jeg vokste opp mer på Berger, enn Pia, som vokste opp mer i Larvik da.
Selv om vi begge var på ferier, der hvor den andre bodde.
Så man kan kanskje si at både Pia og meg, vokste opp på Berger og i Larvik.
Men vi bodde ikke i samme hus, for det meste da.
Kun i ferier og noen helger da, etterhvert, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
At Axel så mye på TV, det husker jeg fra ting han kunne nevne, sånn utenfor sammenhengen vel.
Han så mye på et program, med Johnny Depp, om noen politifolk, som infiltrerte en ungdomsskole.
Og det programmet het 21 Jump Street da.
Og Axel oversatte dette til norsk, og pleide å si ‘tjueen hopp gate’, da.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel sa også en gang, ‘pretty please with sugar on top’, husker jeg.
(Som han kanskje hadde hørt blitt sagt, i en film, på Canal +, eller noe da.
Det er mulig).
Men jeg forstod ikke helt, hvorfor Axel sa den engelske setningen, husker jeg.
Men det kanskje ha vært fordi at Axel var en yngre generasjon enn meg da.
Så det var ikke sånn at jeg skjønte alt Axel sa og gjorde, for å være ærlig.
Selv om jeg vel må si at jeg nok prøvde.
Siden Axel jo var (halv)-broren min, som jeg ikke kjente så bra fra før da.
(Siden vi var en slags ‘Tore på sporet’-familie da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året, som jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.
Så var Kjetil Holshagen, (fra Drammen, Bergeråsen og Sande), også en gang på besøk, hos Øystein Andersen, i Lørenskog.
(Det var jo Ketil Holshagen som introduserte meg for Øystein Andersen.
Det var ikke sånn at jeg kjente Øystein først av oss, selv om han var tremenningen min, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så ville Kjetil Holshagen så gjerne se rommet mitt, på Ungbo, (husker jeg).
For han husket det, sa han, at jeg hadde så kult rom, på Bergeråsen.
Men det rommet mitt på Ungbo, var ikke noe kult.
Rommet var ikke pusset opp, på flere år, og flekker av tapet, var revet av, husker jeg.
(Eller, det var vel kanskje malt, på veggene der.
Uansett så var det flekker på veggen der da, husker jeg.
For jeg husker at jeg prøvde å feste masse postkort, på veggen der, med Blue Tack vel.
Noen postkort, som noen postkort-selgere, hadde glemt igjen, på Galleri Oslo.
Men da sa Øystein Andersen, at jeg var nesten gæern, (eller noe sånt), husker jeg.
Når han så alle de postkortene, som jeg hadde festa, på veggen der, i Skansen Terrasse 23 da.
For det så nesten psykedelisk ut da, må man vel si.
Så jeg tok vel ned de postkortene igjen, etterhvert, mener jeg å huske).
Og de kule plakatene mine, de ble jo kasta, da faren min og Erik Thorhallsson, tømte Leirfaret 4B.
Når faren min solgte den leiligheten, like etter russetida mi vel.
Men før eksamenene mine, ved Gjerdes Videregående da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Kjetil Holshagen, han kom vel bare med noen slags bjeffeaktige lyder, eller noe.
(Når han så seg rundt i rommet mitt da).
Siden han ikke syntes at rommet mitt så noe kult ut da.
Og jeg selv, jeg syntes vel det var litt rart, at Kjetil Holshagen, absolutt skulle se på rommet mitt.
Det var ikke det jeg tenkte mest på, på den her tida, om rommet mitt var kult, for å si det sånn.
Jeg tenkte vel mer på studier og jobbing, vil jeg si.
Jeg var jo fortsatt student, og hadde ikke egentlig begynt på karrieren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, de første par årene, som jeg bodde i Oslo.
Så fant jeg også en eske, med postkort, som noen postkort-selgere, hadde glemt igjen, inne på Galleri Oslo.
(Like ved den utgangen, som var ved Cafe Fiasko der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var nemlig en pub og en hamburgerbar, som lå ganske langt inne i Galleri Oslo der, som Magne Winnem pleide å dra meg med på, husker jeg.
Så jeg hadde kanskje vært og kjøpt en halvliter eller en burger da, før jeg skulle ta toget til Drammen, for å besøke bestemor Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var vel mens jeg leide av Arne og Mette, på Furuset.
På bussen mellom Drammen og Svelvik, så møtte jeg hu Camilla Skriung, fra kvinneradioen på Blitz, og som også har vært leder, i Natur og Ungdom.
Hu og dama hennes, (tror jeg at man vel må kalle henne), Anette vel, (ei jente som var stille/sjenert, og med lyst hår vel).
De satt på bussen da.
Og de hadde jo vært på fest hos meg, når søstera mi Pia hadde flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, et par år før det her.
Så vi kjente hverandre litt da, må man vel si.
Jeg visste dem den esken med hundrevis av postkort, som jeg hadde funnet da.
Men Camilla Skriung likte ikke James Dean da.
(Enda et tegn på at hu var lesbisk vel).
Hu likte heller ikke den nye musikken, som jeg hadde sett på MTV, hos Arne og Mette og dem.
(Dette var vel fra tiden før jeg hadde oppdaget MTV-programmet Post Modern vel, som spilte mye bra, alternativ, indie-musikk).
Og det var Psychedelic Furs, (med en sang jeg ikke husker helt hva heter nå), og Siouxie and the Banshees vel, med ‘Kiss them for me’.
Men Skriung likte ikke disse sangene, husker jeg.
Det var jo ikke sånn, at jeg ‘eide’ fjernkontrollen, hele tida, da jeg leide hos Arne og Mette og dem, husker jeg.
Arne Thomassen likte en sang, med Rod Stewart, som jeg ikke husker navnet på nå.
Og jeg likte også REM med ‘Loosing My Religion’, som var ny, på den her tida, husker jeg.
Og Axel, han likte ‘Ring, ring, ring’, med De la Soul.
‘Harry’, med CC Cowboys.
‘Last Train to Transcentral’, med KLF.
(Mens jeg selv syntes den første sangen, med KLF, var kul, nemlig ‘3AM Eternal’ vel).
Og ‘Luka’, med Suzanne Vega, husker jeg, (i en remix-versjon vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Camilla Skriung likte heller ikke Roger fra Fjell, husker jeg.
Fra en tidligere gang, som jeg møtte henne, på den samme bussruta, før jeg flytta til Oslo vel.
(Mener jeg at det må ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært fan, av Terminator-filmen, da jeg bodde på Bergeråsen.
Jeg hadde vel til og med rappa coveret, til den filmen, en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
I den videobutikken, på Bragernes, i Drammen, hvor jeg leide ‘Wall Street’, og leverte den for seint, og fikk råd av ei som jobba der, som var på samme diskotek som meg, på Fremad, i Selvik, om å bare legge en hundrelapp, inni coveret, siden det var vanlig da, (sa hu ihvertfall).
Så da Terminator 2 kom på kino, på Colosseum.
Så dro jeg aleine, og så den, husker jeg.
Jeg husker ikke hvorfor jeg ikke dro sammen med Glenn og Øystein.
Men de to kara var jo ganske kortvokste, så jeg var kanskje litt flau, for å vise meg for mye, nede i Oslo Sentrum, osv., sammen med dem.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Den filmen, den var ihvertfall veldig ‘hypet’.
Og Øystein Andersen, han hadde jo spilt en av sangene, fra soundtracket, til den filmen, (Guns and Roses, med ‘You Could Be Mine’), mange ganger, mens jeg var på besøk hos han da, i månedene før den filmen hadde premiere.
Uansett hvordan det hadde seg, så ville jeg se den filmen på kino da.
(Med eller uten selskap da).
Og helst på Colosseum, siden den kinoen hadde så stort lerret og bra lyd da.
(Siden jeg liksom var Terminator-fan da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kinoen, så gikk jeg fra Colosseum kino, og i retning av Majorstua T-banestasjon, husker jeg.
Og det var vel i Bogstadveien, som jeg gikk, tror jeg, da jeg møtte Camilla Skriung, og noen venninner av henne vel, (som jeg ikke tror at jeg visste hvem var).
Så da hadde altså Camilla Skriung flytta inn til Oslo da.
Et år eller to etter meg da.
Og vi hilste, når vi møttes, i Bogstadveien der da.
(På fortauet som gikk ved siden av gjerdet mot T-banestasjonen der vel).
Jeg var vel litt sånn ‘rar’, etter å ha sett den action-filmen, med høy lyd, osv.
Skriung spurte meg, hva jeg hadde gjort.
‘Jeg har sett Terminator 2’, sa jeg, (ganske glad vel).
Skriung svarte vel ikke så mye.
Hu sa vel bare ‘åja’, eller noe.
Dette var nok ikke en film, som var sær nok for henne, tror jeg.
Men jeg selv, jeg hadde ikke noe imot, å se en ‘mainstream’-film, på kino da.
Så selv om jeg hadde kjent mange folk, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, (gjennom søstera mi da).
Så var jeg liksom ikke så sær som mange av dem da, (vil jeg si).
Jeg kunne liksom gå å se en Hollywood-film uten å føle meg så veldig flau over det, (for å si det sånn).
Selv om jeg skjønte det, at dette nok ikke egentlig var ‘kosher’ da, i det liksom kule miljøet som min søsters venninner Cecilie Hyde og Camilla Skriung, fra Svelvik, (med flere), var i da.
Men jeg var altså ikke så mye i det miljøet, at jeg ikke kunne gjøre ‘vanlige’ ting liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så så jeg vel aldri Camilla Skriung igjen, (tror jeg).
Unntatt en gang, på TV, da jeg bodde på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23 da).
Dette var vel da Pia også bodde på Ungbo, (tror jeg).
Så dette var vel kanskje i 1994 eller 1995, eller noe.
Camilla Skriung var da leder i Natur og Ungdom.
Og hu stod nede i Oslo Sentrum, under noe som ble kalt for ‘bilfri dag’, eller noe vel.
Og hu fikk noe slags anfall, husker jeg, og sa noe sånt som at ‘hvorfor kjører de likevel’, eller noe.
Når noen biler, (som sikkert skulle et eller annet), bare kjørte forbi Natur og Ungdom-sperringene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer, som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 4: Mer fra Abildsø
Mens jeg bodde på Abildsø, så var Pia på besøk hos meg en gang, mener jeg.
Jeg hadde jo sagt, i Kristiansand, at jeg ville kutte ut faren min, (på grunn av hans seksuelle misbruk, av Pia, som barn), unntatt når det gjaldt penger, (siden jeg jo kun bare var 18 år fortsatt, da jeg fikk høre om dette, og fortsatt økonomisk avhengig, av min far).
Så jeg hadde fått faren min til å betale et par husleier da, for hybelleiligheten min, i Enebakkveien.
Men Pia sa da, høsten 1989, at faren min hadde sagt det, at han ‘ikke trodde det var meningen, at han skulle betale husleien min, hver måned’.
Sa Pia da.
Og da ble jeg ganske flau, da Pia sa dette.
Så etter dette, så var det veldig sjelden, at jeg ba min far, om å få eller låne penger.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia og Cecilie Hyde, de skulle på fest, hos to Svelvik/Sande-jenter, som bodde i Oslo.
Dette var hu Lill Beate Gustavsen, som hadde gått rett inn i meg, inne på Fremad der, (hvor Christell dro meg med), skoleåret før.
Hu var fra Svelvik, og bodde sammen med ei jevnaldrende venninne, som også het Pia, og som var adoptert fra Korea vel, og som jeg tror at kanskje var fra Sande, eller noe, (men jeg er ikke helt sikker på hvor hu var fra, egentlig).
Disse hadde jeg muligens også festa med før.
Jeg hadde ihvertfall enten klint eller råflørta, med ei pen dame, fra Sande, som het Lise, husker jeg.
Ei som gikk det siste året på Wang Handelsgym, i Oslo, mener jeg.
(Eller om hu tok opp noen fag der).
Og som pendla da.
For på den her tida, så hadde Sande Togstasjon vel åpna igjen, (etter at den var stengt, på det meste av 80-tallet).
(Selv om det vel må ha blitt dyrt med toget, hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lise fortalte at hu hadde søkt om jobb, (muligens sommerjobb), i Oslo.
Men at alle jobbene hu ble tilbudt, var liksom ‘grisete’ da.
For eksempel så hadde hu blitt fortalt, da hu søkte på en jobb, (som sekretær vel), at om fredagene så måtte hu sitte der, i bare trusa, for sjefen likte å ta seg en runk, osv.
Noe sånt.
Så hu var helt sjokkert over tilstanden på jobbmarkedet, for unge damer, inne i Oslo da, husker jeg.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Sa hu høsten 1989, må det vel ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Cecilie Hyde, de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj, mens de var på denne festen.
Andre som var på festen, det var deres venninne, fra Svelvik, (som senere har blitt kjent, blant annet i Natur og Ungdom), Camilla Skriung, (og hennes lyshårede venninne, som het Anette, muligens.
Disse to siste, hadde forresten også vært på en av de Lyche/Depeche gjeng-festene, som Pia hadde hatt hos meg, i Leirfaret 4B, året før).
Det var bare jenter på denne festen, faktisk.
Også de kommunist-venninnene til Pia, fra Svelvik, var der, (mener jeg å huske).
Så hvis man sier at det var 9-10-11 jenter der da.
Fra Svelvik og Sande.
Pluss meg.
Så blir vel det ganske riktig tror jeg.
Så jeg var litt bortskjemt, som student, i Oslo.
Med damer kanskje.
Bortsett fra at dette var frike og kommunist-damer da.
(Og søstera mi var jo ei av dem).
Unntatt hu Lise da, fra Sande, som var ei ganske langbeint, brystfager og sexy brunette da, må man vel si.
Så hva hu gjorde sammen med alle de frikedamene.
Det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Om det var hu Lise, eller hvem det var.
Som sa dette til meg.
Det husker jeg ikke.
Men noen av disse jentene fra Svelvik og Sande.
De hadde visst gått til en lokal innvandrerbutikk.
(Lill Beate og Pia bodde på Grønland, i en ganske trafikkert gate, som jeg mener at må ha vært Vahls gate.
De bodde i en av to falleferdige bygårder, som vel er revet for lengst nå, tror jeg.
Lill Beate jobba med vasking, på Nato-basen, på Kolsås, fortalte hu meg.
Og der var det visst mye rart som foregikk, fortalte hu meg en gang.
Lill Beate var også sammen med en marokkaner, eller noe, som jobba på en restaurant, i samme gate som spillehallen RA4, (hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med, noen ganger, tidligere på 80-tallet da).
En restaurant som het Costa vel.
Som lå i en gate som da het Roald Amundsens gate vel.
Men som seinere fikk nytt navn, etter at Kong Olav døde, mener jeg å huske).
De jentene som gikk i innvandrerbutikken, (en butikk jeg ikke helt skjønte hvor lå), de hadde visst fått gratis røyk og sånn, da.
Av dem som jobba i butikken der da.
Når de skulle betale der, så fikk de bare beskjed om, at de ikke behøvde å betale.
Var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ut på kvelden, på den her festen, (som var på en lørdagskveld vel).
Så fikk jeg høre det, at Pia og Cecilie Hyde, skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.
Det var omtrent det verste man kunne finne på, på 80-tallet.
Å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.
Så jeg fikk litt sjokk da.
Hva ville bestemor Ågot ha sagt, (for eksempel).
Så jeg gikk rundt, på Grønland, i fylla da.
For å prøve å finne Pia og Cecilie Hyde da.
Før dem kom fram til Blitz, for å kjøpe seg hasj da.
For jeg var bekymra for dem da.
(Blitz ble veldig stigmatisert, i media, på den her tiden.
Og det var det samme med narkotika.
Så å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.
Det var nesten som noe med Aids, eller noe, syntes jeg.
Noe sånt.
Så det var ikke så bra da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter at jeg hadde gått litt rundt, på Grønland der, uten å finne Pia og Cecilie Hyde da.
Så gikk jeg tilbake igjen til Vahls gate der.
Og da hadde Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, (het hu vel, tror jeg, hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung).
De hadde lagt seg, i soveposer, på fortauet, i Vahls gate der, (som var en rimelig trafikkert gate da).
Utafor nabo-bygården, til den bygården, som hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea leide i da.
Dette var liksom to bygårder, som stod bak hverandre da.
Og den Lill og Pia fra Korea bodde i, var den bakerste da.
Så Hyde, Pia, Skriung og Anette, de la seg foran den bygården som vendte ut mot Vahls gate da, på fortauet der.
Jeg prøvde å overtale disse fire jentene, til å ble med inn på festen igjen.
De hadde tydeligvis krangla, med Lill Beate Gustavsen og/eller Pia fra Korea, tippa jeg.
Noe sånt.
Men disse fire jentene ville ikke gå inn igjen da.
Jeg igjen tilbake igjen, inn på festen, etter å ha forsøkt å overtale de jentene, en stund.
(Uten å lykkes).
Å prate de her fire jentene til fornuft da.
De resterende 6-7 jentene, (var det kanskje), inne på festen, de var enige, med disse fire, som lå på gata da.
At dette her var ikke noe jeg behøvde å bekymre meg for, (eller blande meg inn i da).
Det var greit at Hyde, Pia, Skriung og Anette lå på fortauet der da, mente dem.
Så jeg ga til slutt opp.
Jeg fikk ligge i en seng der, sammen med hu Lise, husker jeg.
(For dette skjedde ganske seint på natta da.
Dette med Blitz og hasj da, osv).
Men vi lå med klær på da, så det skjedde ikke noe seksuelt, husker jeg.
Og seinere, (et par år etter det her vel), så hørte jeg det, fra min kamerat, i Sande, Kjetil Holshagen, at hu Lise hadde blitt gravid da.
Med en lokal Sande-kar, (regna jeg med).
Men det virka som at Holshagen var litt imponert over meg, (syntes jeg), siden jeg vel hadde klint med, (eller ihvertfall klådd litt på), hu Lise da, (i fylla da).
Men hvordan Kjetil Holshagen visste om det her.
Det veit jeg ikke.
Kanskje hu Lise hadde spredd det sjæl, i Sande.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Hva som skjedde med Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, ute i Vahls gate der, den natta til en søndag, i oktober 1989, (eller noe sånt vel).
Det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det seinere, om dette at dem la seg på fortauet der, hadde noe sammenheng, med at noen av disse jentene, fra Sande og Svelvik da, hadde fått gratis røyk og sånn, i den innvandrerbutikken, like ved.
Men det blir bare spekulasjoner, fra min side.
Hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke noe om, (skal jeg være ærlig).
Jeg prøvde å be med hu Lise ut på kino, på søndagen, etter at jeg og ei av de Svelvik/Sande-jentene, fulgte henne til Nasjonalteateret togstasjon, (var det vel).
Men hu ville ikke da.
Noe hu vel angra på, mener jeg at hu prata om.
På en annen fest, noen år etter det her, da hu Lill Beate Gustavsen hadde flytta, til en ‘kavaler’, på Grorud.
Men da måtte jeg nesten være litt avvisende selv og, syntes jeg, og ta igjen litt da.
Så da gadd jeg ikke å bli med dem ut på byen, husker jeg.
Men jeg dro heller tilbake til enten Furuset, (eller om det var Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, på den her tiden da.
(Etter å ha spydd i hagen dems, mener jeg å huske, på Grorud der da.
Men jeg jobba ganske mye, på OBS Triaden da, på den her tiden.
Så jeg var ganske sliten da, når jeg dro på den her festen, (på Grorud), sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt ganske mye, den tiden, som jeg bodde, på Abildsø.
Dette skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, hadde jeg tenkt på.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)
Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.
Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.
Noe sånt.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.
Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’.
(Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).
Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.
Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.
Så sånn var det.
Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.
Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).
Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.
Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.
Så den festen ble helt mislykka da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.
En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.
(Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.
Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.
Men men).
På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.
Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, ‘Erik Ribsskog’.
(Og så sa hu noe sånt, som at ‘for et (fint) navn’, eller noe.
Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.
Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.
Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.
Men men.
Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.
Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.
(Espen Melheim lo vel, av den her ‘scenen’ da, var det vel.
Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).
Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe ‘hot’, eller noe.
Men det var ei dame, ihvertfall.
For å si det sånn).
Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).
Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.
Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.
Hvem vet.
Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen ‘tjukk’ dame, som het Linda).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.
Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.
(Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).
Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.
Camilla Skriung.
Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.
Sammen med sin venninne Annette vel.
(Noe sånt).
Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg ‘snakke med’.
Noe sånt.
På den festen i Leirfaret 4B da.
Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.
Men men.
Uansett hvem som var på den første festen.
Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, ‘bakenfor’ Svelvik sentrum der.
Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.
Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).
Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.
Så satt hu ene ‘kommunist-dama’, på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.
Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.
Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.
Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.
Så jeg sa vel fra om det her til Pia.
Som bare lo litt av det vel.
Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.
Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.
Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.
Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Og da begynte hu Heidi senere å ‘messe om’, husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.
Noe sånt.
Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.
Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.
Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.
For Pia hadde jo også prata litt ‘dritt’, om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.
At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.
Og ikke var noe ‘snill mot’ da, (var det vel at søstera mi sa).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.
Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.
At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.
Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.
Hvis jeg husker riktig.
(Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.
Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.
En eller annen lærte meg å lage sånne ‘snus-kuler’ da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.
Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.
Det ville jeg også.
Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.
Det er mulig.
Men men.
Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.
Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.
Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.
Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.
For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.
Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.
Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.
Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.
Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.
For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.
At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.
Noe sånt
Så sånn var det.
Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.
Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.
Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.
For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.
For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.
Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.
Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.
Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.
Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.
Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.
Det nevnte jeg ikke noe om.
Og jeg sa vel ikke ‘hei’ engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.
For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.
Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.
Mens jeg bodde på Bergeråsen.
Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.
Må jeg si.
Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.
Som en taxi.
Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.
Og hu kjørte ganske fort.
Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.
Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.
(Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).
Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.
For Lene Andersen kjørte ganske fort.
Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.
Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.
Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).
Og ingen sa noe.
Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.
Men at de i bilen også lot som ingenting.
Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.
Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.
Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.
Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.
Så sånn er nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Tom Bråten dro meg med på en fest.
På Berger.
Ved arbeiderboligene der et sted vel.
Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.
Som prata åpent om, om de skulle ha sex.
Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.
Også kom de ned igjen.
Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.
(Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.
Det husker jeg ikke sikkert.
Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.
Noe sånt).
‘Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen’, sa Tom Bråten, (var det vel).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.
Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.
Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.
Men men.
Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.
Siden han lot meg bo alene, osv.
Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.
Så sånn var det.
Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for ‘Bromma’), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.
Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.
Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.
(Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig).
Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.
Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.
Da holdt jeg kjeft.
Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.
En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.
Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.
Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.
Sånn at jeg ble stående der alene da.
(Som en fjomp, eller noe, må man vel si).
Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.
Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.
Mens han gliste.
Og mens han sa A men ikke B vel.
Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.
Men det gadd jeg ikke da.
For jeg var litt full.
Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.
Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.
Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.
Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.
Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.
Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.
For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.
At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.
Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.
Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.
Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.
(Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.
Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.
Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.
Det veit jeg ikke.
Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.
(Eller noe).
Det er mulig.
Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.
Men men.
Så sånn var det).
Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.
Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.
(Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).
Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et ‘gammelt ektepar’, eller noe.
Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.
Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.
Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.
(Siden hu var søstera mi).
Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.
Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen ‘True Faith’.
Og på baksiden, så var det en sang, som het ‘1963’, som jeg syntes var fin, husker jeg.
Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.
Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.
Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.
Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).
Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.
Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.
Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.
Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.
Det er det vel ikke så lett for meg å si.
Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.
Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.
For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.
Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).
Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten ‘Leirfaret 4B-sangen’ det.
Kan man vel kanskje si.
Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.
(Sånn som det virka for meg ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.
Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.
I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.
Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.
Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.
Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.
Så jeg er litt skeptisk til han.
Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er Camilla Skriung, fra Svelvik, (og Natur og Ungdom, mm.), som har vært på fest hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ti år
http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/pdf.php?pa=A&d=2006-11-28&p=4&read=1
PS.
Det var min søster, Pia Ribsskog, som flyttet opp til meg, fra Haldis Humblen, (og min far, Arne Mogan Olsen), like før jul 1988, var det vel.
Og da hadde hun en et par-tre fester der, med litt ‘rare’ folk som Camilla Skriung osv., fra ‘Depeche/Lyche-gjengen’ i Drammen, og miljøet rundt deres venninne Cecilie Hyde vel, fra Svelvik, som var som en slags lederskikkelse, i denne Depeche-gjengen, (tror jeg ihvertfall).
Så jeg fikk plutselig stua mi full av all slags mulige rare folk da.
Folk som man vel sjelden har sett maken til på Bergeråsen.
(Hvor de fleste var veldig ‘mainstream’).
Men men.
Men jeg syntes de var artige da, og var litt lei av den Stock, Aitken & Waterman-musikken, som ble spilt mye på radioen, på den her tiden.
(Jeg hadde kanskje hørt litt for mye på radio, (og musikkvideoer på TV), siden jeg bodde alene).
Så jeg tok litt etter den sære musikksmaken, som de ‘rare’ vennene til søstera mi hadde da.
Så sånn var det.
Camilla var forresten på den festen med ei blond, litt blodfattig vel, ung dame, som jeg ikke er helt sikker på hvem er.
Men min søster Pia, ville at jeg skulle gå bort og prate til hu litt blodfattige jenta da.
‘Hvorfor det’, spurte jeg søstera mi Pia da.
‘Jo, gjør det’, eller noe, svarte Pia da.
Så Pia er litt sånn hemmelighetsfull.
Hu ville ikke forklare om hvorfor hu sa en ting, da.
Så søstera mi er ikke en åpen person, men hu driver nok med noe slags spill, osv., vil jeg vel tro.
Playgirl, heter det vel.
Men men.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer fra Camilla Skriung, forresten:
-
-
Det her er den gjengen, fra Drammen, (Depeche/Lyche-gjengen), som min søster, Pia Ribsskog, var i, på slutten av 80-tallet
PS.
Min søsters venninne, på den her tiden, Cecilie Hyde, (som Pia nesten tok med, da hun flyttet inn hos meg, på slutten av 1988), hun var vel nesten som en leder, for denne såkalte Depeche/Lyche-gjengen.
(Etter Depeche Mode, som var favorittbandet til Cecilie Hyde, og etter Cafe Lyche, i Drammen, hvor de folka pleide å samles, ihvertfall det skoleåret jeg var russ i Drammen, nemlig 1988/89, husker jeg).
Min søsters andre venninner, som hun bodde sammen med i bofelleskap, i Christies Gate, i Oslo, da jeg var i militæret, (nemlig skoleåret 1992/93), Monica Lyngstad og Siv Hansen, (begge fra Røyken vel), var også i den gjengen, mener jeg å huske, (ihvertfall hu Monica Lyngstad vel).
For søstera mi pleide å dra meg med på fester i Drammen, osv., det skoleåret, og hu hadde også ‘Depeche-fest’, hjemme hos meg, i Leirfaret på Bergeråsen.
Og der var da også hu Camilla Skriung, som seinere ble leder i Natur og Ungdom vel, og ‘dama’ hennes, ei litt sjenert jente med lyst hår vel.
Samt folk som Heidi, (lita, med mørkt hår), Stian, Terje Bakken vel, og en som het Andreas, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.
Søstera mi kjente også noen nynazister, som hu festa sammen med.
En som het Kjetil, blant annet, vel.
Samt at hu var sammen med en kar fra Drammen, (en kamerat av Kenneth Ek vel), som hadde utstående ører, (og het Per-Håkon, eller noe, vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Er dette han kavaleren, til min fars stedatter Christell, og Hege Snoghøj, som ville at jeg skulle vaske trappa etter at de tømte et pulverapp. der?
PS.
For Hege og Christell, de jobba vel begge på Terningen Matcafe, (som de bodde like ved, nederst i Maridalsveien cirka).
Dette var det året jeg var i infanteriet, på _Terning_moen(!)
Og sommeren 1993, like etter at jeg hadde dimma, så spurte de tre meg, (eller han Andreas spurte da, mens han var i lag med de to Drammensdamene, som da var helt i begynnelsen av 20-åra), om jeg ikke kunne vaske trappa, der hvor de leide.
For de hadde tulla og tøysa, og hadde klart å spraye ut et helt pulver-brannslukningsapparat i trappeoppgangen der da.
Men da sa jeg nei.
For jeg mener at når de er så uansvarlige, så fikk de vaske etter seg selv, syntes jeg.
Jeg syntes det ville blitt for nedverdigende, for meg, å måtte vaske etter min fars nye stedatter liksom.
Som også var to år yngre enn meg.
Og vasking var ikke akkurat felt, for å si det sånn.
Selv om vi lærte det i militæret, så var vel det mest ment for heimebruk, vil jeg tro.
Men men.
Det stod ikke akkurat ‘vaskemedarbeider’, på tjenestebeviset mitt, ihvertfall.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig det er han her, (men han er visst like død som f.eks. Christells barndomsvenninne, Nina Monsen. Men men):
http://www.finnalle.no/terningen_matkafe_a_tselentis/86906673028.html
PS 3.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia-diskusjon:D%C3%A5rlige_sp%C3%B8ker_og_annet_slettet_sludder
PS 4.
Her kan man se at Christell nok har vært rappkjefta, mot noen negre, eller noe, mens hu jobba på Terningen Matcafe, for Blitz kom dit og skulle rive ned gatekjøkkenet.
Kan dette ha vært noe fra min søster, Pia Ribsskog, som jo var nesten blitzer?.
Hm.
(Det skal vel også sies, at hvis jeg husker riktig, så slutta Christell å jobbe der, sommeren 1993.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.pluto.no/doogie/blitz/kroenik1.html
PS 6.
Da sendte jeg en e-post til Blitz om det her:
Gmail – Christell som jobba på Terningen Matcafe, i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Christell som jobba på Terningen Matcafe, i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Jun 4, 2011 at 2:02 AM
To:
blitz@blitz.no
Hei,jeg leste på nettet, at dere raserte Terningen Matcafe, i 1994, var det vel.Jeg lurte på, var det min fars stedatter Christell, som hadde vært ufyslig mot noen negre, eller noe.Hadde hu vært rappkjefta?Søstera mi Pia Ribsskog, hu har jo vært hos dere, og kjøpt hasj, i 1989 vel, sammen med Cecilie Hyde fra Svelvik, Camilla Skriung, (leder for kvinneradioen deres seinere), og dama til Skriung, i 1989, husker jeg, for da var jeg på samme fest som dem, og da la de seg på fortauet i soveposer, på Grønland.Men de sov vel ikke der hele natta?Alle damene inne på festen og de som sov på fortauet, ville at jeg skulle la dem være i fred, så da gjorde jeg det.Men dem sa like før at dem skulle på Blitz for å kjøpe hasj.Og det var jo det værste man kunne gjøre, i 1989, så da prøvde jeg selvfølgelig å stoppe dem, men jeg fant dem ikke først, for jeg var ganske full, og da jeg kom tilbake, så lå dem alle fire i soveposer på fortauet, utafor den falleferdige bygården da, på Grønland.Men men.Men hadde Pia sladra på Christell da, om at hu var rasist, også reiv dere ned Terningen Matcafe.Dette er jo snart 20 år siden, så regner med at dette ikke er hemlig nå.Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og har flykta til England.Politiet vil ikke engang fortelle hvem denne mafian er, og de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde, i 2005, så jeg skriver blogg osv., i et desperat forsøk, på å få mine rettigheter.Men jeg vet ikke hvordan policy dere har til å svare på sånne her spørsmål.Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post.Mvh.Erik RibsskogPS.Jeg leste faktisk Smørsyra noen ganger, skoleåret 1989/90, da jeg var på besøk hos hu Lill fra Svelvik og Pia fra Korea, på Grønland.Og der leste jeg at alle hadde krav på sosialhjelp.Og jeg ble blakk, for jeg gikk på privat høgskole, NHI, og da visste jeg det, når jeg skulle søke om sosialhjelp, på Ryen, våren 1990, (for de to siste månedene av vårsemesteret 1990).Så det er litt nyttig informasjon i Smørsyra og, må jeg innrømme, selv om jeg ikke er enige i alt dere driver med.Men men.Bare noe jeg tenkte på.
-
Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89
PS.
Der hvor det kommunale bygget står nå.
Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).
Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.
Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.
Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.
Og det hendte jeg var på fest hos dem.
(Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).
Men men.
Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.
Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.
Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.
Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).
Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.
Og det var ganske fælt, i 1989.
Så jeg prøvde å finne dem.
For å ta dem med tilbake da.
Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).
Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.
Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.
Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.
Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.
Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.
Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.
Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.
Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.
Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.
Og alle de 10-12 jentene sa det samme.
Så til slutt så ga jeg meg.
Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.
Tidligere på dagen.
(Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).
Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).
At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?
Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.
(Etter at jeg har fått blogg osv.).
Men men.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på det.
At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.
De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.
Også når jeg har gått inn for å legge meg.
(Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).
Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.
(Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).
Er det dette som har foregått?
Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.
Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.
Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.
Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.
Litt søkt kanskje?
Hva er det egentlig som har foregått her?
Hvem vet.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Dansk Adelsforening
Gmail – Oppdatering/Fwd: Mer om Meme Adeler. (Søknad)/Fwd: Medlemskap/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Mer om Meme Adeler. (Søknad)/Fwd: Medlemskap/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Feb 13, 2011 at 11:42 PM
To:
Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>
Cc:
hofmarskallatet@kongehuset.dk
Hei,jeg har nå fått tilsendt testamentet, til Holger baron Adeler, fra Landsarkivet deres for Sjælland, og har lest gjennom dette.Det viser seg at min mor, Karen Ribsskog, arvet en ring, etter baronesse Magna Dorotea Adeler f. Nyholm aka. Meme.Denne ringen fikk hun nok formelt da Holger baron Adeler, døde, i 1979.Og da var mine foreldre skilt, og jeg var i min mors familienummer, (som vi har i Norge).Så da ble nok mora mi en slags 'baron' selv om hun var dame, hun var ihverfall min foresatte.Siden hun arvet fra baronen og baronessen sitt bo, (må man vel si), selv om de hadde særeie, så da var kanskje baronessen som en slags baron og, (siden hun hadde særeie), baronesse ble hun ihvertfall kalt.Ihvertfall så ble jeg sendt til min far, Arne Mogan Olsen, på Berger, fra min mor, i Larvik, høsten 1979, midt i 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik.Og jeg ble satt til å bo alene, på Bergeråsen, (for min far flyttet ned til Haldis Humblen der).Og dette var såpass rart, at både min mor og min far, ville skilles fra meg, i løpet av et halvt års tid.Så jeg tror dette må ha vært fordi de var misunnelige, siden jeg ble baron, eller noe.Så innerst inne, så tror jeg nok det, at jeg nok må ha blitt baron, etter Holger baron Adeler, (pga. oppførselen til mine foreldre, og oppførselen til min søster, som lagde plott mot meg i skolegården på Torstrand skole, og vi fikk ny lærerinne, i 3. klasse, som var slem mot meg).Så jeg prøver å finne begrunnelsen her, men jeg vet ikke om jeg får det til helt formelt, etter 'baron-lovene', men jeg har ihvertfall blitt behandlet som om at jeg har blitt baron, av mine nærmeste slektninger, fra rundt den tiden Holger baron Adeler døde, vil jeg si.Så jeg regner med at jeg får bli baron nå.Som baroni, så kunne jeg godt ha tenkt meg Grønland.Jeg tror nå at den uhøflige damen, fra Danmark, som pratet om Grønland, i et middagsselskap, (sommeren jeg var ferdig med Førstegangtjenesten, i Oppland Regiment, (de med Birkebeiner-merke), i Norge), hos min mor på Borgheim.
For da skulle ikke jeg snakke om at jeg hadde vært på fæl vinterøvelse hvor vi sov i snøhule osv., forstod jeg, fordi noen i slekten/(eller mente hun Johanitteordenen), hadde vært på Grønland.Men Norge og Danmark har jo hatt konflikt i Folkedomstolen i Haag, om Grønland.
Så jeg vil si det var uhøflig, av fru Bente Holte f. Ravn, fra Klampenborg, mener jeg.
(Som jeg nå tror dette må ha vært, etter å ha lest testamente til baronen, hvor hun står nevnt som arving, siden hun var Holger baron Adelers gudedatter).
Så baron for Grønland, ville vært fint.Vi har også Grønland, i Oslo, og der har min søster Pia, sovet ute en natt, i sovepose, på fortauet, sammed med sine 'kommunist/anarkist'-venninner Cecilie Hyde, Camilla Skriung og ei til.I skoleåret 1989/90, husker jeg dette var, for jeg var invitert på samme fest, (noen unge damer som gikk på samme videregående skole, som meg, i Sande).Men det nevnte jeg ikke da, i min mors middagselskap, selv om fru Holte, tok opp temaet Grønland.Antagelig fordi jeg visste at det nok ville gjort min mor og mormor bedrøvet, hvis de hadde visst at Pia hadde sovet på fortauet, midt i Oslo sentrum, utenfor noen falleferdige bygårder, som var nesten som slum, midt i en av Oslos mest invandrer-tette bydeler, hvor noen av de andre damen hadde fått gratis sigaretter i en invandrerbutikk, (som jeg ikke visste hvor var), husker jeg.
Så kanskje de skyldte på at jeg var slem, og lå på fortauet for å bli 'pakkis-horer', som min bror Axel kaller det?
Hva vet jeg.Noe sånt.Men men.Men jeg sa ikke det i middagsselskapet, av folkeskikk-grunner.Men hun der Bente Holte f. Ravn, hadde ikke folkeskikk, mener jeg.Så da burde jeg få Grønland som baroni, siden jeg noen i slekta mi hadde vært på Grønland, skjønte jeg av fru Holte.For hun sa til bestemor Ingeborg, 'var det ikke noen som hadde vært på Grønland'.
Mente hun da Johanitterordenen?
Det tror de i tilfelle ville ha sagt vel, hvis de var der.Nei, så jeg og fru Holte var nok i slekt, og vi har felles slekt, som har vært flinke i det danske militæret på Grønland.
Så da synes jeg det hadde vært fint å hatt Grønland som baroni da.
Håper dette er i orden!
Mvh.Erik Ribsskog
PS.Jeg har skrevet mer om dette på min blogg:
PS 2.Jeg sender også om dette til de kongelige, for det er vel de som oppretter baronier osv.
PS 3.Jeg har også begynte å be ut hun prinsesse Madeleine, av Sverige, på stevnemøter osv., her i Liverpool
Så da hadde det kanskje passet bra å være baron av Grønland, så kan hun kanskje bli baronesse av Grønland, tenkte jeg, siden søstera hennes er dronning av Sverige osv., hvis hun blir med på det.Vi får se.Bare noe planer jeg dreiv og tenkte på her.
Vi får se.
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/1/17
Subject: Mer om Meme Adeler. (Søknad)/Fwd: Medlemskap/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
To: ww@bruunhjejle.dkHei,
jeg har nå kontaktet min søster, Pia Ribsskog, i Norge.Og hun sier at hun jeg trodde var tante Meme, i Heegaard-familien.Det var Magna Adeler f. Nyholm, (min mormors mors søster), gift med Holger baron Adeler.Og min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin mor, hun døde visst ganske ung, så Adeler's var nok litt som min mormors foreldre, mistenker jeg.Og da ble jo min morfar baron, tror jeg, da de arvet, for de hadde jo felleseie.Samtidig, så var min mor mye på sinnsykehus, eller nerveklinikker, eller noe sånn, og i testamentet etter min morfar, så står det at min mor, skal regnes som umyndig.Når det gjelder arv.Så da ble jeg baron etter min morfar, mener jeg, siden jeg var min mors eldste sønn.Så jeg søker igjen om medlemsskap i deres fine, danske adelsforening.Mvh.Baron Erik, (som min søster kaller meg i e-poster, mm).Jeg har også begynt å selge Isbre-Mint fra England.Så hvis noen i deres fine forening vil kjøpe Isbre Mint, så kan de bestille her:På forhånd takk for eventuell hjelp.———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/12/8
Subject: Medlemskap/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>Hei,
nå har jeg søkt myndighetene i Norge om å skifte navn til Erik Løvenbalk Ribsskog.For å markere at jeg er etter Christoffer II Konge av Danmark og en jomfru Lunge, som var adelig, av de gamle Lunge'r, leste jeg.Men de var visst ikke gift.Men det er vel egentlig en kongeslekt.Men kanskje mer adelig, siden de ikke var gift?Er det greit for Løvenbalk-etterkommere å være med i deres fine adelsforening?På forhånd takk for svar!Mvh.Erik Løvenbalk Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/12/8
Subject: Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
To: lise.johansen@skatteetaten.noHei,
hu på Skatt Sør tulla med søknaden min.Jeg også en oppdatering.Jeg skriver om dette på blogg, så jeg klager på tullinga, i tilfelle andre i slekta mi har søkt mellom mine to søknader.Det må jo ha vært en grunn for tullinga, mener jeg.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/12/8
Subject: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
To: skattsor@skatteetaten.noHei,
min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, var etter noen danske konger og Karl den Store, Odin, Cleopatra og Kong Salomon, osv., gjennom Heegaard, Nyholm, Fog, Foss og Løvenbalk.Løvenbalkene var visst fra Kong Christoffer II av Danmark og en jomfru Lunge, som var en adelsslekt.
Men de var visst ikke gift.Så det er kanskje ikke riktig å skryte så mye, som om de hadde vært gift.Men jeg merker at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet, etter at jeg ble forsøkt myrdet, i Larvik, i 2005, og etter at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', som jeg ikke skjønner nøyaktig hvilken mafia som menes med.Men, jeg har lest at Løvenbalk-slekten er utdødd, på sverdsiden.Men jeg ser på Facebook, at mange kaller seg Løvenbalk, som mellomnavn, i Danmark.Antagelig for å markere at de er etter Odin og kong Salomon og Karl den Store og Willhelm erobreren osv.Og da vel kanskje blir utsatt for en del misunnelse?Så jeg tenkte det, at hvis jeg bytter navn, (som de jeg så på Facebook, i Danmark), til Erik Løvenbalk Ribsskog, og bruker Løvenbalk som mellomnavn, etter min 10 x tippoldemor, Maren Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk.Håper dette er i orden, og sender med kopi fra mitt slektstre, på MyHeritage.Mvh.Erik RibsskogPS.Her er mer om dette:
Direkte ane (22 generasjoner)Deg Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (born Heegaard) Karen Margrethe Heegaard (born Nyholm) Mary Eva Carla Nyholm (born Fog)
din mor
hennes mor
hennes mor
hennes mor
Ludolph Erasmi FogHenrik Georg Fog Rasmus Jørgensen Fog Jørgen Rasmussen Fog Rasmus Jørgensen Fog
hennes far
hans far
hans far
hans far
hans far
Magdalene Davidsdatter Fog (born Foss)David Lauritsen Foss Laurits Foss Maren Foss (born Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk) Peder Thøgersen Løvenbalk
hans mor
hennes far
hans far
hans mor
hennes far
Thøger Jensen LøvenbalkJens Lauridsen Løvenbalk Laurits Mogensen Løvenbalk Mogens Jensen Løvenbalk Jens Nielsen Løvenbalk
hans far
hans far
hans far
hans far
hans far
Niels Eriksen LøvenbalkErik Christoffersen Løvenbalk Christoffer II Klipping, Konge af Danmark
hans far
hans far
hans far
Viste denne profilen0000001 
Hvem besøkte sidene? Christoffer II Klipping, Konge af Danmark
Tilbake til slektstreetFødt:
6. okt 1276Død:
10. aug 1332 (i en alder av 55)
-
Det er vel kanskje dårlig gjort ovenfor Kenneth Sevland, å la han være det eneste ‘offeret’, for Svelvik-tegneserien. Så episode 2 blir sånn her
PS.
Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.
Det var ihvertfall en stund seinere.
Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.
(Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).
Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.
Ihvertfall hvis det var 16. mai.
Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.
Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.
Og da var det Svelvik som gjaldt.
Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.
(Av en eller annen grunn).
Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.
I skoleferien, i begynnelsen av august vel.
Og det var også sånn, at i tillegg til det her.
Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.
Og det var på fredager tror jeg.
Hm.
Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.
For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.
Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).
Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.
Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.
Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).
Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.
Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.
(Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).
Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.
I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.
Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.
Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.
Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.
Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.
Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.
Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.
Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.
En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.
Men men.
Som jeg ikke var så glad i.
Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.
Men men.
Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.
Men men.
Det var skoleåret 1988/89.
Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.
For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.
Og han Trond Johansen.
I skoleåret 1987/88 vel.
(Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).
Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.
Der var det en slags ølservering kanskje.
Eller brusservering?
Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.
Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.
Jeg husker ikke helt.
Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.
Sånn det var da.
Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.
Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.
Litt sånn bitter og sur vel.
Noe sånt.
Men men.
Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.
Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.
Litt som en original nesten.
(Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.
Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).
Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.
For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.
Men jeg preika med han seinere da.
I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.
(På tegningen ovenfor).
Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.
Mens vi prata.
Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.
Men men.
Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.
Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.
Ikke dårlig.
Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.
Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.
Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.
Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.
Men det var det som oftest ikke.
Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.
Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.
Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.
En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.
(Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.
Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.
Men men).
Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.
Nei, da var jeg jo russ i Drammen.
Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.
Eller Svelvikdagene 1989.
Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.
Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.
Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.
Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.
En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).
Så sånn er nok det, dessverre.
Men men.
Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.
Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.
Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.
Det husker jeg ikke dessverre.
Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.
Og noen av dem skreik, husker jeg.
Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.
Når jeg dreiv og smalt nødrakett da.
Så da holdt dem kjeft gitt.
Ihvertfall i noen sekunder.
Så det var jo ikke så værst.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
