https://www.nb.no/items/0f05c3a8906b9879bacd9e3fe9cf9f4d?page=17&searchText=vinland
PS.
Det kan virke som at noen norrøne folk ble forlatt i Markland, (et sted i Canada hvor de norrøne grønlenderne hentet tømmer osv.):
https://www.nb.no/items/0f05c3a8906b9879bacd9e3fe9cf9f4d?page=83&searchText=markland
https://www.nb.no/items/60cabb6a75271d4d048ed44f52bed5c1?page=9&searchText=”snoghøj”
PS.
Mer om Viggo, (dette intervjuet er fra cirka et halvt år etter at min far ble samboer med Viggo sin mor Haldis):
PS 2.
Jeg ble tvunget til å bo aleine, i Hellinga 7B, (fra våren 1980).
(Og så i Leirfaret 4B.
Fra våren 1981).
Så jeg visste ikke halvparten av det som stod i intervjuet i PS-et overfor.
Jeg tror aldri at jeg har sett Viggo spise.
Hm.
Og at han hadde en ryggskade, det visste jeg ikke.
Og heller ikke at han hadde en venninne i Canada.
Viggo jobba litt for min far, borte på Strømm Trevare.
(Mens jeg satt oppe i ‘gromgutt-huset’, til min farmor.
Og min farmor spurte meg da et par ganger om Viggo het Hugo.
Av en eller annen grunn.
Og mens min far minst en gang klagde over at Viggo bare hadde fiskeboller, (og ikke jobba noe bra).
For å si det sånn).
Men om det var der, (på Strømm Trevare), at Viggo fikk ryggskade.
Det veit jeg ikke.
Viggo var lite hjemme, (hos sin mor Haldis i Havnehagen), på den tida, som jeg pleide å besøke min far, Viggo, Haldis, Jan og Christell.
(Pluss Nina Monsen, (som var Christell sin venninne/klassekamerat), og Christell sin katt Susi).
Så jeg hadde litt mer med Jan å gjøre, (som var oftere hjemme).
(Husker jeg).
Og så flytta Viggo til Køge, etter at min far, hadde vært samboer med Haldis, i et eller to år.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Man kan også se, i artikkelen overfor.
At Viggo var nitten år, høsten 1980.
Og da hadde jeg selv nettopp fylt ti år.
Så Viggo er nesten en generasjon eldre enn meg.
Og jeg visste ikke hvem Viggo var, da min far ble sammen med Viggo sin mor Haldis, (våren 1980).
(Det kan skyldes, at jeg bodde hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far).
Og at jeg derfor ikke, hadde så bra oversikt, over Berger/Bergeråsen-folk.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Viggo var også med i kretsmesterskap i langrenn, som tolvåring, (fra DT/BB 15. januar 1974):
https://www.nb.no/items/6f2ec26b2bc6482119ea7afe907215d2?page=9&searchText=”snoghøj”
PS 5.
Viggo var også suveren i friidrett, (fra Laagendalsposten 13. juni 1973):
https://www.nb.no/items/e7f9aa98daf865ae8eb5a499396652d4?page=0&searchText=”snoghøj”
PS 6.
Grunnen til at Viggo ble bodybuilder.
Det var forresten fordi, at Viggo sin mor Haldis, nesten ble drept, av sin eksmann Oddbjørn Humblen, (Christell sin far).
Og Viggo sverget da, at han skulle bli stor og sterk, sånn at han kunne forsvare sin mor.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tentke på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette fra et intervju som Viggo sin slektning Frida Leknes gjorde med Viggo, (men så har hu seinere ombestemt seg, og vil ikke ha dette intervjuet på YouTube/nettet, så jeg måtte skrive det ned, for å få det med på bloggen):
https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html
PS.
Berger-folka kaller bare Leif Brunmark Moen, (min tidligere fotballtrener, på Berger IL), for Leif Moen.
Men på graven hans, så står det Leif B. Moen.
Og på Dis Gravminner så står det Leif Brunmark Moen.
(Har jeg tilfeldigvis lagt merke til.
Da jeg ‘sveipet’ gjennom navnene, (på Dis Gravminner), for Berger kirkegård, (i forbindelse med at jeg drev med slektsforskning).
For noen år tilbake).
Og Leif Moen sin datter Linda Moen, (som gikk i klassen min på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), blir da min firemenning.
Og vi har felles tippoldeforeldre, (ihvertfall når det gjelder to av de).
Nemlig skomaker Olof Gustav Olsson Brunmark, (fra Sverige).
(Han kalles bare Ole Olsen, (navnet hans ble fornorsket), på sin grav, på Berger kirkegård.
Sånn som jeg husker det).
Og Randi Kittilsdatter, (fra Nesbygda).
Og disse tippoldeforeldrene har også hun journalisten Kristine Brunmark, (som også er min firemenning), for å si det sånn.
(Samt noen fra Canada, vel.
Som ganske nylig var på Berger og besøkte han ‘Fossekleiva/Snøvle-Jebsen’, (som vel muligens heter Jørg Jebsen, eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og Brunmark er en svensk slekt.
Som er adelige.
Eller ihvertfall, så ble de gift, med noen adelige, (jeg lurer på om det var Liljebjörn eller Rutensköld).
(Har jeg funnet ut, ved å drive slektsforskning).
Sånn at både Linda Moen, Kristine Brunmark og meg.
Er direkte etterkommere av Kleopatra, Karl den store og Cesar, (og mange andre kongelige/adelige).
(For å si det sånn).
Aristokrater kalles det muligens.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011687
PS 3.
Mer om min tippoldefar Olof Gustav Olsson (Brunmark) aka. Ole Olsen:
https://www.myheritage.no/person-1000094_67419522_67419522/olof-gustav-olsson-brunmark#
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/person-1500041_67419522_67419522/arvid-andresen
PS 2.
Han med bukseselene, (Alex/Alik), på bildet ovenfor.
Det er min farfars fille-onkel.
Han var gift med min farfars tante Ragnhild.
Og Alex/Alik sin far, (som var fra Hole), eide et hotell, på Berger.
Og der bodde min farfar, (og også Ragnhild og Alex/Alik), på 30-tallet.
(Det var muligens sånn, at min farfar, fikk bo, (og jobbe), der.
Etter at hans barndomshjem Arnestø, (i Holmsbu, på den andre sida av Drammensfjorden), brant ned.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803
PS.
Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).
At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.
Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.
Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).
Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.
Det synes jeg, at høres, litt rart ut.
For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.
Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.
Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.
Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).
På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).
Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.
Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?
Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.
Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).
(Noe sånt).
Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).
At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.
Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).
(På grunn av en formalitet/forglemmelse).
Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.
Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.
Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/
PS 6.
Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):
PS 7.
Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).
Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.
Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.
For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).
Men det var kanskje krigen som ødela.
Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).
Det vet jeg ikke.
Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.
Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.
Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).
Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).
Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.
For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).
(For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.
Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).
Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).
(Og etter å ha sett litt, på Google Maps.
Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.
I Rouen-bukten, (eller hva det heter).
Noe sånt.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).
Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).
Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).
(En omkjøring, som var skiltet, da).
(Dette var nok, om kvelden/natta.
For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.
(Mens jeg kjørte, på disse små veiene).
På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.
Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før, at veien var stengt, (var det vel).
Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).
Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.
(Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).
Noe sånt).
For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.
Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.
(Noe sånt).
Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg skulle ta av A-29, til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.
Så var det, nesten morgen.
Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.
For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.
(For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).
Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.
Og da jeg, kjørte rundt der.
Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.
Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.
(For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).
Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).
Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.
(Noe sånt).
Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).
Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).
Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg kjøpte mobilen.
Så begynte jeg, å kjøre, igjen.
Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).
Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.
Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).
Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).
På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.
(Noe sånt).
Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.
Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.
Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.
Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).
For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.
(For å si det sånn).
Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.
Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.
(Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).
Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).
(Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.
En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.
Noe sånt).
Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.
(Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).
Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.
Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.
Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).
Og kjørte litt rundt der, da.
Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.
Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.
(For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.
Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.
Så natt til 27. juli.
Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).
Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).
Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).
Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).
Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).
Noe sånt).
Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).
Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.
Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.
(For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.
Noe sånt).
Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).
Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).
Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).
Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.
(En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).
For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.
Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.
Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).
Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.
(Husker jeg).
For jeg var, rimelig trøtt, da.
Men det hadde de ikke, (svarte de).
(Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.
Noe sånt).
Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.
Men fant ikke fram.
(Jeg var vel for trøtt).
Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).
Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).
(Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).
Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.
(For å liksom komme meg bort, fra ringveien).
Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).
Og der, så parkerte jeg bilen.
(Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.
For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.
For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.
Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.
Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.
For å si det sånn).
Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.
(Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).
Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.
Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).
Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.
(Noe sånt).
Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.
Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.
Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.
Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.
(Noe sånt).
Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.
Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.
(For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.
Noe sånt).
Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.
(Sånn som jeg husker det).
Så han dro bare, da.
Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.
(Noe sånt).
Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.
(Noe sånt).
For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.
(For å si det sånn).
Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.
Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).
Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.
Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.
Og jeg satt, på flyplassen.
(Dette var om kvelden/natta.
Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.
Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).
Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).
Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.
At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.
(For å lure bankranere, osv.
Noe sånt).
Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.
(Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.
Noe sånt).
Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.
Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).
Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.
(Noe sånt).
Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).
Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.
Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.
(Prøvde jeg, å forklare, da.
Noe sånt).
Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.
(Noe sånt).
Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).
(Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.
Sånn som jeg husker det).
Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).
Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).
Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).
Og etter å ha hatt et møte.
(Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.
Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).
Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.
Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).
For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.
Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.
(Og på vei, til University of Sunderland).
Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).
Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.
For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.
(Noe sånt).
Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).
Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.
Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.
(Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.
Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).
For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).
(Fra utenfor politstasjonen, vel).
Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.
Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.
(Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.
Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).
Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).
Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.
Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.
(For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.
De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).
Så ringte mobilen min, (husker jeg).
Og det var onkel Martin, (og dem).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Og jeg stoppet da, en drosje.
Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.
Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).
Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.
Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.
(Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).
Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).
(I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.
Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).
Og jeg tok så flyet, til Liverpool.
Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.
Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).
(For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.
At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.
Noe sånt).
Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).
Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).
Og en av disse unge, pene damene.
(Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).
Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.
Og da flyet kom fram, til Liverpool.
Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.
Og Norge er jo, i Europa.
Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).
Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).
Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.
Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.
(For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.
Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.
Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).
Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.
Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.
For å si det sånn).
Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.
Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.
Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.
Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).
Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.
Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).
PS 3.
Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.
(Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):
PS 5.
En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.
(Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).
Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.
(Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).
Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.
Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).
(Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).
Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.
Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.
Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:
PS 10.
Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.
Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).
At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).
Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).
Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).
Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.
Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.
(Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).
Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.
(Noe sånt).
Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.
(Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.
Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):
Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).
(Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.
For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.
Noe sånt).
Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.
(Noe sånt).
Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.
(Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.
Noe sånt).
Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).
(Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.
(Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.
Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.
(Mer eller mindre automatisk, vel).
Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).
Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn.
At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.
(Eller om det var snakk om sykepenger.
Noe sånt).
Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.
En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.
(Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.
Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.
Noe sånt).
Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).
(Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).
Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.
Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.
Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.
(Noe sånt).
Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.
(Noe sånt).
Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.
For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).
Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.
For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.
(Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.
For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).
Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.
Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.
Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.
Og jeg var vant til, å delegere.
Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.
For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde var.
At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.
(Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).
Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.
(Noe sånt).
Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.
(Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).
Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.
Men jeg skulle ikke begynne å ta de.
(Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).
Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.
At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.
Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.
Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.
Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.
(Noe sånt).
Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.
Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.
(Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).
Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: ‘Du trenger bil hvis du skal bo her’.
(Noe sånt).
Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).
For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’).
Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: ‘Jeg må bo i Oslo jeg’.
Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen ‘geni-uttalelse’, fra Pia, (syntes jeg).
For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.
Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).
Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i ‘våre dager’, også er åpent, for ‘Hvermansen’, vel).
Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.
(Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).
(En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.
Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).
Jeg ble nok litt forundret, over dette.
Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.
Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.
Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.
Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.
Og det ble som noe dumt, syntes jeg.
For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell), var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.
Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.
(For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.
For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).
Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.
Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).
Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.
(Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
