PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Carl-Otto Grønli
-
Faren til Petter og Christian Grønli var visst overstyrmann
PS.Petter og Christian, (og Willy), holdt med Lillestrøm, da vi så cupfinalen 1980, (mellom Vålerenga og Lillestrøm), hos dem, i Havnehagen 4.
(Husker jeg).
Og det er visst sånn, at mora deres Tove, bodde/jobba i Lillestrøm, (som salongpike, hva nå det er), da hu ble gift, (på 60-tallet).
Så sånn var visst det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Carl Otto Grønli bodde visst, på Bygdøy Kongsgård, da han gifta seg, (i 1967).
Så det er mulig, at han var gardist, (eller noe lignende).
Og at han og Tove møttes på gardeball, (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at jeg pleide å lage en vitseavis, som het Vitseposten, (delvis inspirert av min Larvik-kamerat Frode Kølner), på ‘mitt’ skrivebord, (på kontoret), i min farmors hus, på Sand.
(Det var egentlig bare at jeg klipte ut vitsetegninger, fra ukeblad, (og når jeg dreiv med dette, på Bergeråsen, så klipte jeg ut vitsetegninger fra min fars mannfolkblader), osv.
For å si det sånn).
Og dette syntes Petter og Christian, at var en artig hobby/virksomhet.
(Sånn som jeg husker det).
De hjalp meg med å få kopiert opp Vitseposten.
(Hos en de kjente, som jobba, på Adax, i Svelvik.
Så vi måtte ta bussen, inn til Svelvik.
Og vi ‘surra rundt’ der, noen timer.
Før han ‘kopimaskin-fyren’, var ferdig, på jobb.
For å si det sånn).
Og en gang, så solgte Petter og Christian, noe sånt som 10-20 eksemplarer, av Vitseposten, (husker jeg).
Og det var en helg, (antagelig i 1980), som de besøkte, noen slektninger, i Oslo.
Og det var vel ikke faren, (for han bodde i Mexico, (Acapulco), på den tida).
Men det var antagelig noen i farens slekt.
(Siden at mora var fra Nord-Norge).
Så faren, (Carl Otto Grønli), var muligens fra Oslo, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Salongdame, (som Tove Grønli visst var), kan muligens være det samme som frisørdame, (eller noe i den gata der).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om Petter og Christian Grønli sin mor Tove Grønli
PS.
Jeg var mye hos Tove Grønli og de, i cirka et år, før hu døde.
(Som kamerat av hennes sønner Petter og Christian.
Dette var noen folk som min far kjente.
Og min far dro meg med, på besøk, hos disse, noen måneder før Tove døde.
Og istedet for å sitte aleine, i Hellinga 7B, om kveldene, (siden at min far hadde flytta ned til Haldis).
Så dro jeg opp til disse, og så på TV, om kveldene.
For å si det sånn.
Og Petter og Christian pleide også, å besøke meg, en del, i Hellinga 7B.
Og også noen ganger, borte hos min farmor, på Sand.
Pluss at vi var med min far, å levere køyesenger, (i Oslo), osv.
Og Petter og Christian var en gang med, å besøke min mor, (en helg), i Jegersborggate, i Larvik.
Husker jeg).
Og disse var en familie.
Det var Tove, Petter, Christian, en katt/kattunge og Willy.
Willy har jeg ikke klart å spore opp.
Men han hadde vært sammen med en tidligere landslagskeeper, i håndball, fra Glassverket, (i Drammen).
(Husker jeg at han sa en gang.
Mens vi så på sport, (i Havnehagen 4).
Noe vi ofte gjorde, (disse nevnte månedene, før Tove døde)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det står i artikkelen fra 5. mars 1981, (på skjermbildet øverst i bloggposten), at Tove var fabrikkarbeider.
Og det stemmer nok.
Hu jobba på Drammens Is, (i Drammen), husker jeg.
Og Petter og Christian ‘babla’ om, at de noen ganger fikk gratis kokosboller, vel.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan jeg ikke huske, å ha fått der.
Men jeg husker at Tove en gang lagde en god kylling-rett, (med orientalsk krydder vel), i en steikepanne.
Og da kunne Petter, Christian og jeg ta resten av den maten.
(Som stod på komfyren).
Husker jeg at Tove sa til Petter og/eller Christian, (fra soverommet sitt, hvor hu lå sammen med Willy, en lørdagskveld muligens, etter at vi liksom hadde overrasket dem, vi hadde kanskje vært hos meg, og spilt TV-spill, eller noe lignende, hele kvelden).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den dagen Tove døde.
(Eller om hu døde kvelden/natta før).
Så oppførte min far seg, litt spesielt, (husker jeg).
Dette var en søndag.
Og min far satt oppe hos meg, (i Hellinga 7B), og så på sport, på TV-en.
(Norge vant gull, sølv og bronsje.
I et internasjonalt skøytemesterskap.
Husker jeg).
Og det var vel en engangshendelse, at min far satt oppe hos meg, etter våren 1980, (da han flytta ned til Haldis, som også bodde i Havnehagen, (som Tove Grønli), men en del hundre meter lenger ned, forbi S-svingen, blant annet).
Og da banka det på døra.
Og faren min ville at jeg skulle åpne.
(Eller om jeg bare var raskest, til å komme meg opp av sofaen.
Min far satt innerst i sofaen, (ikke lang fra walkie talkien sin, (som stod i/ved vinduskarmen)).
Husker jeg).
Og jeg kjente ikke igjen Willy, med en gang.
For han så så preget/herja/alvorlig ut.
Men jeg sa til min far, at det var til han.
(Noe sånt).
Og min far gikk da ut, og tok så med Willy inn.
Og Willy sa: ‘Tove er dau’.
(Noe sånt).
Og Petter og Christian flytta så, til sin far Carl-Otto, i Mexico.
Men de var et par ganger, på besøk, hos meg, på Bergeråsen, (etter dette).
Blant annet så bodde Christian, i en drøy uke, hos meg, (som da hadde flytta til Leirfaret 4B), sommeren 1982, (var det vel).
Dette var muligens på den tida, som Carl-Otto, (og dem), flytta, fra Mexico til Spania.
(De flytta fra Acapulco til Malaga, vel.
Noe sånt).
Og Carl-Otto sin mexicanske samboer/kone, (som jeg en gang møtte på Bergeråsen, (i forbindelse med en slags ‘seanse’, i Havnehagen 4), rett etter at Tove Grønli døde), flytta visst med de, (til Europa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tove Grønli var forresten, en helt annen personlighet, en min fars samboer Haldis, (som ikke kunne fordra meg).
Tove var kjærlig, varm, harmonisk, blid og snill, (fikk jeg inntrykk av).
Og hu sa aldri et uvennlig ord.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om jeg skjønner det, hvis Petter og Christian, (og Willy), ikke likte, at jeg hang så mye, oppe hos dem.
For det var jo tross alt deres mor.
(Og Willy sin samboer/kjæreste).
For å si det sånn.
Og Petter og Christian prøvde muligens, å drepe meg, en gang, borte på Sand, (på nordsida av min farmors hus).
(For de prøvde å få meg til, å stikke hue inn, i en snøhule, som de hadde laget der.
Og det var sånn deres kamerat Thor Furuheim døde, (i hagen deres i Havnehagen 4), noen måneder tidligere, (vinteren 1979/80), for å si det sånn.
Mens Petter og Christian visstnok satt inne, og spiste middag.
Har de fortalt meg.
Så raste snøhula sammen, (som Petter og Christian vel hadde bygget), og Thor Furuheim døde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel Petter, som ville, at jeg skulle stikke huet mitt inn, i den nevnte snøhula, (på Sand), vinteren 1980/81.
Så det var kanskje Petter, som klinte, den nevnte steikepanna, i huet, på Tove, (og drepte henne), da.
(Siden at han ikke likte, at Tove hadde lagt seg tidlig, en fredag eller lørdagskveld.
For å drive hor med Willy, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Thor Furuheim:
PS 7.
Enda mer om Thor Furuheim, (som DT/BB kaller Thore Furuheim, av en eller annen grunn):
PS 8.
Willy ble visst ikke nevnt, i Tove sin dødsannonse, (selv om disse var som ektefolk, må man vel si):
PS 9.
Petter Grønli sin lillebror Christian, er forresten, en atlet.
(Må jeg si).
Vi spilte, på samme fotball-lag, (Berger IL), høsten 1980, (kan det muligens ha vært).
Og da imponerte Christian, med et fabelaktig brassespark, (sånn at folk jubla/lo vel), helt ute ved sidelinja, i en kamp, borte mot Vinn Sande.
(Var det vel muligens.
Det er mulig at Christian spilte gateteater.
For jeg hadde skutt et hardt skudd, (sånn at det smalt i et reklameskilt, mange meter til høyre for mål), for Frams tredje-lag, (mot et eldre Nanset-lag), i Farrishallen, (i Larvik), en gang skoleåret 1978/79.
Var det vel).
Så jeg tørr ikke å si helt sikkert, at det er Petter, som liksom er morderen, av de to.
Christian er muligens mer fandenivoldsk.
Men Christian er også vennesæl, (som vikingene vel sa), husker jeg at Scott Johansen en gang sa, (rundt 1980, i Havnehagen).
(Noe sånt).
Så hvordan Tove Grønli egentlig døde.
Det er forsatt et mysterium.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Tove sin far døde visst i 1966, (fra Tromsø 15. desember 1966):
https://www.nb.no/items/1f53a8a24ab630e974a21cc4d3e40128?page=5&searchText=”magnhild%20hanssen”
-
Mer om Petter Grønli. (Jeg var kamerat, med Petter og hans bror Christian, i cirka et år vel, før deres mor Tove døde, og de måtte flytte, til sin far Carl Otto, i Mexico)
PS.
Jeg fant tilfeldigvis et bilde, av Petter og Christian sine foreldre, (Tove og Carl Otto), som nygifte:
PS 2.
Fra våren/sommeren 1980, til Tove Grønli døde, på nyåret 1981, vel.
Så var jeg, ganske ofte, på besøk, hos Petter og Christian og dem, etter skole og slekts-møbelfabrikk-jobbing/besøk.
Det var nesten sånn, at Tove Grønli, (og hennes daværendre samboer Willy), adopterte meg, (i disse månedene).
(Noe sånt).
Dette var på grunn av, at min far, kjente Tove Grønli.
Og han ‘heiv’ meg liksom, ut av bilen, når vi kjørte forbi disse, på vei hjem, fra Strømm Trevare/Roksvoll, om ettermiddagen/kvelden, da.
(For å si det sånn).
Ellers så kunne jeg også, gå opp til disse, (Tove Grønli og de), hvis jeg følte meg ensom, i Hellinga 7B.
(Siden at min far, hadde flytta ned, til Haldis Humblen).
Jeg vet ikke, om jeg ville ha blitt kamerat, med Petter og Christian Grønli, hvis ikke min far, hadde kjent deres mor.
Og jeg vet ikke hvorfor Petter og Christian Grønli liksom godtok meg.
For alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de bare godtok meg, fordi at for eksempel mora, hadde bedt dem, om å være greie, (mot meg).
(Noe sånt).
For dette opplegget, (at jeg kunne besøke, disse ‘ukjente’ Grønli-folka, ‘hele tida’).
Det gikk overraskende greit, (fram til Tove Grønli døde), sånn som jeg husker det.
Og jeg husker Tove Grønli, som en snill/hyggelig dame.
Spesielt husker jeg, en fredag kveld.
Det må vel ha vært sommeren 1980.
Og da hadde jeg vunnet, en kilo wienerpølser, på Berger IL sin bingo, (som bestemor Ågot først dro meg med til), på Snippen/Sand.
Og så sykla jeg rundt litt, på Bergeråsen, (med disse wienerpølsene på bagasjebrettet), da.
(Etter å ha kommet hjem, til en tom leilighet vel, som vanlig).
Og så så Tove Grønli, at jeg hadde vunnet wienerpølser, da.
Og hu var blid og vennlig, (på sin nord-norske måte), og varmet disse pølsene, (som jeg ikke visste helt, hva jeg skulle gjøre med), hjemme hos seg selv, da.
(For å si det sånn).
Så hu Tove Grønli, var flink med mennesker, (må man vel si).
Og hu skjønte med en gang ‘settingen’, når det gjaldt de ‘bingo-pølsene’, da.
Og klarte, å få det, (med disse ‘bingo-pølsene’), til å bli, ganske vellykka, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Christell sin far, har visst bodd, i Mexico, (hvor mine kamerater Petter og Christian Grønli, også bodde, (hos sin far Carl Otto), på første halvdel, av 80-tallet)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Det må vel være, den byen her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Ciudad_del_Carmen
PS 2.
Petter og Christian, deres far Carl Otto og hans meksikanske kone/samboer, bodde i Acapulco, (en god del mil, fra Ciudad del Carmen):
-
Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet
PS.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276
PS 2.
Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:
PS 3.
Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:
PS 4.
Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.
Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.
(Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).
Og kom aldri tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.
Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.
(Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).
For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).
Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.
Som at Bærum-folk var sosser.
Og at Oslo-folk var snobber, osv.
(Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.
For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).
Hu likte ikke meg.
Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).
Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.
Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.
At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).
Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.
Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).
Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).
Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).
Så da Tove Grønli døde.
Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).
Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).
Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).
Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.
Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.
Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.
(Siden at min far kjøpte, den leiligheten).
Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.
Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.
Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).
Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.
(For min morfar, Johannes Ribsskog.
Og min farfar, Øivind Olsen.
De døde også, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.
(For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).
Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).
Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.
Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.
Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).
(Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.
Eller til sjøs, (eller noe sånt)).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
