
https://www.facebook.com/erik.ribsskog/posts/10230144659614688
PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

https://www.facebook.com/erik.ribsskog/posts/10230144659614688
PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)
Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Bekymringsmelding/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 21. januar 2024 kl. 05:41
Til: post post@spesialenheten.no
Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, “post@sivilombudsmannen.no” post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, “Post (Medietilsynet)” post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, “inger.lise.blyverket” inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no, vestfold.tingrett@domstol.no
Hei,
mens jeg har med politi å gjøre, så kan jeg sende en bekymringsmelding, tenkte jeg.
Jeg har nevnt min førstegangstjeneste på Terningmoen (i infanteriet).
Og mens jeg var der, så ble jeg brukt som ukehavende.
(Muligens fordi at jeg jobba et år på Matland/OBS Triaden, i et friår fra NHI.
Og der ble jeg brukt litt som leder.
Blant annet så var jeg pauseavløser, i helgene, og pleide å avløse alle kassadamene, når de skulle ha pause (for det var køer nesten som på Ikea på 70-tallet der, i helgene).
Og jeg satt også litt en kassaleder-bu der, noen få økter, når kassaleder Carmen slutta).
Og når jeg var ukehavende (sommeren/høsten 1992) så hadde jeg som en av oppgavene, å avlevere vaktstyrken, til daghavende offiser.
Og en av vakt-soldatene var Ove Grønvold husker jeg (for han tøysa med daghavende, for Grønvold tok ekstra mye olje på AG-en, for da trodde han at daghavende ville sky å inspisere han, for han trodde at daghavende ikke ville ha olje på seg).
Og Grønvold har vært i avisa etter militæret, for han har smugla narkotika.
Og de siste ti årene, så har han visst bodd, i en selv-bygget tipi, i Tusse-skogen, i Drøbak/Frogn/Follo.
Og så har han skifta navn til Ove Onkli (av en eller annen grunn).
Og så pleier han å oppdatere, på sin Facebook-side, flere ganger hver dag.
Men nå har han ikke oppdatert siden november.
Så jeg lurer litt på om Sibir-kulda (som vel er ekstra fæl i år) har kverka han.
Så om han ligger dau i tipien sin.
Om dere hos politiet kunna ha sjekka det.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært fått sånn forsker-lisens, her om dagen, hos Nasjonalbiblioteket.
(For jeg driver med slektsforskning, osv.).
Og da fant jeg det jeg nevnte.
Nasjonalbiblioteket kjøpte min bok: ‘Jenny Skavlan i Finland’ i 2013.
(Jenny Skavlan tulla med meg, på TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012.
Og hu tulla med kjempemange.
Jenny Skavlan tulla også, med ei kunstner-dame (Marianne Aulie, eller noe) som bodde i New York.
Og hu begynte å tulle tilbake.
Så jeg tenkte at det kan jeg også gjøre.
Og så lagde jeg en tegneserie, som dumma ut Jenny Skavlan (for å være mest kjent, i utlandet (våre nabo-land) som Grandiosa-reklame-modell/dansøse).
Og i den boka, så var bare en av tegneseriene om Jenny Skavlan.
Jeg har også laget en tegneserie, om da jeg ble utsatt for overgrep, av hu mora (Bølle-Laila) til hu (Henriette Moen Larsen) som har anmeldt meg, og som ‘politi-nordlending-homsen’ fra FRP, liksom har adlydt, i og med at politiet har ilagt meg et besøksforbud, mot henne.
Enda jeg er 53 år, og har aldri vært utsatt for noe lignende tidligere.
Og jeg liker best blondiner.
På 80-tallet, så sa vi, at brunetter var kjedelige, og hadde ‘kommune-farget’ hår (sånn som jeg husker det).
Så det var blondiner som var tingen.
(For å si det sånn).
Så hu kjedelige brunetta (Henriette Moen Larsen) med alle de stygge fregnene (hvis det er lov å si) er ikke jeg så interessert i egentlig.
Og jeg pleier heller ikke å plage folk, ved å gå på døra dems (annet enn når jeg hadde en ekstrajobb som Chinatown-expressen bud, i Oslo Vest og Bærum, vinteren 1996, for å si det sånn).
Så her får dere skjerpe dere.
Og slutte med dette Sovjetstat-tullet/justismordet deres.
Jeg er 53 og har aldri hatt noe på rullebladet.
Og så kommer dere (politiet) rekende, med dette klamme tøyset deres nå (det var også noe lignende under pandemien, en helt absurd anmeldelse fra VG).
Hva hvis jeg har tenkt å etablere meg i USA (jeg har faktisk nok studiepoeng til å få en bachelor-grad).
Da kan dette ødelegge.
Og det var også noe lignende, da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Jeg fikk en advarsel, for jeg klikka, fordi at advokater og politi der, ikke ville etterforske en arbeidsak jeg drev med.
Og så kom det masse ‘russiske’ tulle-mailer, som ble sendt til min jobcenter-kontakt Sarah Bamber (i Aintree) under pandemien.
(Disse mailene ble sendt i mitt navn.
Og de skremte hu nevnte Jobcenter-dama).
Og da sa han sleipe aktoren (en sånn erke-typisk britisk overklasse-kar) alltid i de parodi-aktige rettsakene (hver domstolene eller advokatene mine eller politi der skjønte spoofing/swatting/identitetstyveri) alltid helt til slutt, i rettsakene, at jeg hadde fått en ‘caution’, i 2009 deromkring (cirka fire år tidligere).
Så dette gjorde at ingen ville høre på meg der seinere.
Så hvis det besøksforbudet blir stående, så kan det føre til noen lignende her i landet (med justismord på justismord) tenker jeg.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tor. 18. jan. 2024 kl. 16:56
Subject: Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no, vestfold.tingrett@domstol.no
Hei,
nå har jeg funnet ut mer om dette.
Og han Andreas Meeg-Bentzen, som ila meg det fjollete/meningsløse besøksforbudet.
Han er visst homo.
Det står på ‘Bokhylla’ at han har vært rådgiver for en homo-quiz-bok.
Og han har hatt styre-vern i Landsforeningen for Lesbiske og Homofile.
Så det må jeg klage på.
Som jeg har blogget om, så hater jeg homser.
Jeg er litt kjent, for min blogg (johncons-blogg) og overalt hvor jeg går, så skal homsene elge/klenge.
Det er er veldig ekkelt og kvalmt.
Det jeg kommer fra (Berger, Larvik og Halsen) så fantes det ingen homser (på 70/80-tallet).
Og da jeg avtjente min førstegangstjeneste, i infanteriet, på Terningmoen, i deres naboby Elverum (fra juli 1992).
Så fantes det heller ikke noen homser (ihvertfall ikke såvidt meg bekjent, selv om lagfører Bricen visst hadde vært i Cupido, sa noen).
Og dette ‘Pride-greiene’ blir verre og verre, år for år.
Og det er som homsene liksom skal straffe, de menna, som ikke selv er homser (og er med på ‘homse-griseriet’ dems).
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tor. 18. jan. 2024 kl. 09:50
Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no, vestfold.tingrett@domstol.no
Hei,
jeg har hatt slektsforskning som hobby.
Og jeg har funnet ut, at han som skrev besøksforbudet (Andreas Meeg Bentzen) er fra nevnte Hadsel (hvor min morfar var rådmann, på 50/60-tallet).
Så når det er både Hadsel og Bentzen (Heidi Beate Bentzen var min svigerinne liksom, i mange år, selv om hu min yngre halvbror Axel ikke var gift).
Da må jeg si, at han fysaken/FRP-politkeren er inhabil.
Det er også andre rare ting med Hadsel.
Min Rimi Bjørndal-assistent-leder-kollega Irene Ottesen bor nå plutselig der (og driver dyrebutikk).
Og jeg mistenker at dette kan være tull fra min lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og min mors yngre bror Martin (og min mors yngre søster Ellen sin datter Rahel Savoldelli, som er halvt sveitsisk/italiensk).
For disse har nemlig ranet meg for arv, etter min danskfødte mormor, som døde, i 2009.
(Min mor døde i 1999.
Så jeg skulle derfor hatt en del arv (min mormor hadde mye kunst og antikviteter, etter Adeler, Gjedde, Heegaard, Nyholm og Fog, som hu var etterkommer etter)).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tor. 18. jan. 2024 kl. 04:49
Subject: Ny klage/Fwd: Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
jeg har nettopp funnet ut, at han som lagde besøksforbudet mot meg (Andreas Meeg-Bentzen) er leder i Oslo FRP.
Og FRP må vel sies, å være, et slags ‘new age’-parti, som mye er for bygdeskrullinger, osv.
Så det stoler jeg ikke helt på, det som de folka driver med.
Jeg har vært i politikken selv.
En klassekamerat, ved navn Magne Winnem (fra russeåret på handel og kontor, på Gjerdes videregående, i Drammen) han dro meg med, til Unge Høyre, i Stortingsgata, på kurs-kvelder med Jan Tore Sanner, i 1991.
Og jeg (og Winnem) ble håndplukket (av Sanner) til å være rådgivere, når det gjaldt Unge Høyre sitt program, før skolevalgene, i 1991.
Og før det igjen.
Så ble jeg på slutten av 80-tallet, tigget om, av min tidligere klassekamerat Ulf Egil Havmo (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) om å bli med, på grunnleggings-møte, for Svelvik FRP.
Men det takket jeg nei til.
For Ulf Egil Havmo hadde prøvd å drepe meg, i gangen ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen (hvor min far tvang meg til å vokse opp aleine, i en leilighet, som var eiet, av firmaet Strømm Trevare, som min farfar grunnla, etter krigen).
(Ulf Egil Havmo kom på døra mi, og ville låne 400.
Og jeg pleide å få hundre kroner, for å kjøpe mat, tre ganger i uka, av min farmor.
Men jeg fikk også middag av min farmor.
Så det hendte at jeg sparte disse hundrelappene.
Og til slutt så hadde jeg en bunke på kanskje 10-15 hundrelapper, liggende i et treskrin, på rommet mitt (eller det største soverommet mitt, som egentlig var min far sitt, men han sov aldri i den leiligheten, for han hadde blitt ståjlet av Snoghøj/Humblen-familien, som bodde nede i Havnehagen 32).
Og da ville Ulf låne 400.
(Det er mulig at han var sur.
For han var noen ganger med min far og meg, når vi leverte køyesenger/vannsenger, i Oslo/Bærum/Drammen.
Men det er mulig at min far ikke ga han noe lønn.
Annet enn en iskrem og en colaflaske og en pølse i brød.
Når vi kjørte innom en kiosk, her og der, mens vi var på varelevering-tur, med min far, som annonserte i Aftenposten osv.
Og min far var raggar, så han fant fram overalt i Oslo, osv.
Og rakk også X antall private ærend, innimellom vareleveringene, som regel, husker jeg).
Og da skulle jeg vel følge Ulf ut døra.
Og da angrep han meg, i gangen.
Og sparka meg i magen, mens jeg lå mot en vegg.
Så det er mulig at galleblæra mi ble ødelagt (noe klasseforstander Aakvåg hadde sagt, at kunne skje med fisk ihvertfall.
Jeg veit ikke om den pratinga til Aakvåg programmerte Ulf.
For han pleide å nevne andre ting Aakvåg sa, om mobbe-ofre (som jeg delvis var, på grunn av en forvokst nordlending som het Odd Einar Pettersen osv., som plutselig begynte i klassen vår, og jeg var også uvenn med Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, som bodde mellom der jeg bodde og der min farmor og farfar bodde (og hadde trevarefabrikk)).
Så jeg kan kanskje anmelde Ulf Egil Havmo, i samme slengen, for mord-forsøk.
Han har også skrevet en hatsk melding til meg, på Facebook (var det vel) for en del år siden, hvor han mente at jeg var gal, osv.
Så det må jeg klage på.
Disse (Havmo-slekten) var veldig mange uker, på ferie, i Venezia/Italia, sommeren før sjette-klasse.
Så Ulf begynte kanskje en måned etter oss, i sjette klasse (for hadde muligens noen familie-venner i Italia).
Og det er også det, at min yngre halvbror Axel, ville møte meg, på diskoteket Snorre, i 1997 deromkring.
Da jobba jeg som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal (som del av en karriære-plan, for Rimi Bjørndal hadde høy omsetning, og lav snitthandel, så det var kanskje den travleste Rimi-butikken).
Og så ville Axel, at jeg skulle møte han, på Snorre.
Og der var også Heidi Bentzen (som er kjent fra nyhetene, for hun var motstander av smitte-spredning-appen, til Helse-myndighetene, for hu har studert juss og medisin på UIO, blant annet).
Og Axel sa: ‘De kaller oss Ken og Barbie’.
For hu Heidi ligna på Barbie.
Og Axel (som er åtte år yngre enn meg, og da var atten år cirka) har ganske høyt selvbilde (faren var nordlending, og min mor vokste opp i Storkmarknes, hvor hennes far var rådmann) og kalte seg selv for ‘Ken’, uten å liksom nøle.
Og så ville disse også møte meg, på McDonalds, på Aker Brygge.
(Jeg bodde da i en Rimi-leder-leilighet på St. Hanshaugen.
Så det var ikke noe stress for meg).
Og på McDonalds, så sa Heidi, at: ‘Fanta er ekkelt’.
(For jeg prøvde å kvitte meg med mine uvaner, som var å drikke cola og røyke.
Så jeg drakk Fanta osv. istedet.
På den tida).
Og da vi gikk derfra, så klikka ‘Barbie-Heidi’ veldig, utafor Vestbanen/Nobel-bygget der, osv.
Hu hadde raseri-anfall, og hu rabla.
Mens hu gikk med en DKNY-genser (husker jeg) på et slags snobbe-vis.
Og hu har seinere fått seg leilighet på Aker Brygge.
Før jeg bodde på St. Hanshaugen, så bodde jeg på Ungbo Ellingsrudåsen.
Og de jeg bodde sammen med, skulle noe annet på nyttårsaften, i 1994.
Og jeg var ikke vant til å sitte aleine hjemme på nyttårsaften (og jeg hadde blitt forfremmet til assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1. januar 1995).
Så jeg dro på byen.
Men ingen hadde måket der.
Så jeg måtte gå med beksømstøvler.
Så derfor tenkte jeg, at jeg går på Snorre.
(For der var det ikke så stivt som på Barock.
Og det var ikke så hipt som på Head On).
Og så var det ei ung blondine, som bare satt seg på fanget mitt (når jeg var satt ved baren).
Så jeg lurer på om det kan ha vært Heidi Bentzen.
Og at det er derfor hu klikka sånn av meg seinere.
Men jeg har også lurt på om det kan ha vært hu dattera, til butikkeier Kaalen, som eide mat-butikken, på Sand, som jeg gikk forbi hver dag, når jeg skulle spise middag hos min farmor, på 80-tallet.
Ann Sofie Kaalen heter hu.
(Og er lillesøster til Telia-direktør Pål Rune Kaalen).
For som assisterende butikksjef, så tjente jeg vel bare 140.000 (for Rimi-Hagen var litt gjerrig, når det gjaldt leder-lønninger).
Så jeg følte meg ikke så høy i hatten.
Selv om jeg hadde blitt assisterende butikksjef.
Og jeg hu skjønte ikke hvorfor hu unge/spreke blondina, satt seg på fanget mitt.
Men det kan ha vært Barbie-Heidi.
Som da sneik seg inn, på Snorre, som fjortiss.
Hm.
Selv om det kanskje høres litt rart ut.
Men det var ihvertfall noe rart med hu Heidi ‘Barbie’ Bentzen (som liksom fikk anfall av meg) må jeg si.
Og seinere så dro Axel og jeg på Studenten (Axel sitt favoritt-sted).
Og da var noen UIO-folk (eller noe) som lo av Heidi Bentzen (husker jeg) fordi at hu kjente oss.
Og det var vel fordi, at jeg jobba som travel butikksjef og Axel jobba som kokk.
Så vi hadde ikke ni til fire-jobber.
Og vi var begge ambisiøse, og jobba kanskje litt for hardt.
Sånn at vestkant-sossene syntes at vi muligens så litt for røffe ut.
(Bare noe jeg tenkte på).
Så dette må jeg klage på, at en politiker tuller sånn med meg, etter at jeg vært innom politikken såvidt (jeg kutta ut Unge Høyre, fordi det egentlig var Magne Winnem sin ting, og han ble bare med der, for å sjekke damer, sa han, så det ble litt klamt/useriøst, syntes jeg, og jeg hadde også tenkt å starte omsorgssvikt-sak mot min far (som pleide å stemme FRP forresten) og min mor var på sinnsykehus, rett før 90-tallet, så det var egentlig ikke sånn, at jeg ønsket å være en offentlig person, jeg tenkte nok at Høyre kanskje burde ha folk, med mer mer solid bakgrunn/oppvekst, uten problem-foreldre, og jeg hadde ikke engang en ordentlig garderobe, på den tida, og hadde fått kjeft av min klassekamerat Søren Larssen, fra første klasse handel og kontor, på Sande videregående, fordi at jeg ikke hadde en ordentlig frisyre)).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: ons. 17. jan. 2024 kl. 05:58
Subject: Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
da anmelder jeg mora til hu som har anmeldt meg.
Mora het Laila Synøve Moen Larsen.
Og hu døde i 2007 deromkring (av selvmord).
Men jeg anmelder henne likevel, siden at jeg nå har blitt anmeldt av dattera.
Og det var sånn, at like etter at min yngre halvbror Axel ble født, i november 1978.
Så fikk min mor meg, til å handle for henne, på tre varemagasin (Thorfinns, Albert Bøe og Domus) i Larvik.
(Vi bodde i Jegersborggate 16.
Et steinkast unna de nevnte kjøpesentrene).
Og på Domus, så var det sånn, at Laila og hennes bekjente Egil ‘Tin-Tin’ Hansen.
De begynte å løpe etter meg, inne på varemagasinet (så jeg rømte inn i en heis, og kjørte den opp og ned, et par ganger, og gjemte meg på parkerings-taket, osv.).
(Disse var begge et par år eldre enn meg.
Og jeg mistenker at Tin-Tin en gang misbrukte min lillesøster Pia.
Når han organiserte politi og røver-lek i kjelleren, under en blokk, som ligger ovenfor sykehuset.
Vi pleide å spille fotball, på en hage (og asfaltbane) som tilhørte den blokka.
Jeg bodde bare i Jegersborggate fra våren 1978 til høsten 1979.
For vi bodde før det i Mellomhagen, og før det på en hytte i Hvattum/Brunlanes, og før det på Østre Halsen, og før det i Vestmarka, og før det på Bergeråsen, før min mor ble skilt fra min far.
Mens vi bodde i Vestmarka så traff min mor Arne Thomassen, og han eide en villa i Storgata (som det het da) på Østre Halsen.
Og vi flytta etterhvert dit.
Men så ville de bo ute på en hytte i Brunlanes, av en eller annen grunn.
Og så flytta vi til Mellomhagen når de ble lei av å bo ute i skogen (kan kanskje grunnen ha vært).
Og så fikk Arne Thomassen sitt firma dårlig økonomi, og min morfar Johannes Ribsskog (som hadde vært rådmann i Hadsel kommune og kontorsjef i Nittedal kommune, Hurum kommune og Fåberg kommune) kjøpte et hus til oss (min mor) i Jegersborggate)).
Så flytta jeg til min far på Berger, høsten 1979.
(Jeg syntes at det ble nesten som en institusjon hjemme, når min mor fikk seg kommunal hushjelp, rett etter at Axel ble født.
Så jeg fikk etterhvert lov å flytte til min far:
Det var også sånn, at den episoden på Domus (når Laila og Tin-Tin løp etter meg) var en av grunnene til at jeg ville/fikk flytte.
Og det var også sånn, at vi hadde ei ny lærerinne, på Torstrand skole (dette var i tredje klasse) som hakket på meg, må jeg si.
Så det var flere grunner til at jeg ønsket å flytte.
Min mors foreldre bodde i Nevlunghavn, hvor de hadde kjøpt katta i sekken.
Et hus som var eiet av fyrvokter Edvardsen, som hadde døtre, som ble dømt for landssvik, etter krigen.
Så før de fant ut dette, så var det morsomt å besøke de (min morfar rodde ut i skjergården, utafor Nevlunghavn, en st. hansaften.
Men en seinere st. hansaften, måtte min lillesøster Pia og jeg legge oss klokka åtte (vi var også da i Nevlunghavn).
Det er mulig at min mor skulle diskutere det at hu var gravid, med sine foreldre, og derfor sendte Pia og meg tidlig til sengs, selv om det var st. hansaften, som de pleide å feire.
Noe sånt.
Og jeg prøvde da å muntre opp Pia, og sa at det var morsommere hos min far og de.
Så jeg var litt bundet av den pratinga også).
Men jeg var på helgebesøk, hos min mor, i Jegersborggate (og de bodde også en periode på Stenseth Terrasse i Solbergelva, mens de pussa opp i Jegersborggate).
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) så var min mor på besøk hos en venninne (eller om hu gjorde noen innkjøp).
Og jeg hørte på sport på en radio, som stod på soverommet til min mor (hvor jeg var vant til å høre på radio fra før, det er mulig at vi etterhvert fikk en radio i stua og, men den var ikke jeg så vant til å høre på, men jeg (og Pia) ble satt en del til å vugge vuggen til Axel, for han grein mye, så jeg var vant til å være på soverommet til min mor og Arne Thomassen).
(Det var også sånn i Mellomhagen.
At jeg pleide å være på soverommet dems, og se på langrenn og fotball på TV, i helgene (da jeg gikk i første klasse).
For den eneste TV-en, stod på soverommet til min mor og Arne Thomassen.
Av en eller annen grunn).
Og da kom hu Laila (som var et par år eldre enn meg, og som var veldig kraftig, til å være jente) på døra vår.
Og min lillesøster Pia slapp henne inn.
Og så kasta hu meg ned på senga til min mor, og kilte meg på mine private deler, i cirka et kvarter (kan det vel ha vært).
Og det var som noe ydmykende og som et slags overgrep, må jeg si.
Så dette ønsker jeg å anmelde (selv om hu bølla visst har tatt selvmord).
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tir. 16. jan. 2024 kl. 04:53
Subject: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
jeg har klagd på tidligere, når politiet kommer med det klamme tullet sitt, på døra mi (den nevnte tulle-anmeldelsen fra VG, som ikke gir noen mening, i det hele tatt, hva f*en skal dette bety).
At det er brudd på privatlivets fred, å gå på døra til folk, på den måten.
Så dette veit politiet jævlig godt.
Og likevel så går på døra til folk, for å terge.
Og de veit også, at jeg har jobba mye skift, og noen ganger sover om dager, og er våken om natta.
(Nav har også plassert meg på en kjempekjedelig plass, og gitt meg en slags sokkel-leilighet (med hage) som er litt for stor for ungkarer (og med neger-nabo) og som mora mi hadde likt.
Istedet for å gi meg en ungkars-leilighet i Sandvika eller Oslo).
Jeg har lest i nyhetene at politiet har drevet mye med knulle-torsdag i det siste.
Og jeg tror det kan være problemet.
At de har drevet for mye med knulle-torsdag.
(For å si det sånn).
Den episoden med hu Laila Synnøve/Synøve Larsen f. Moen.
Den har jeg forresten skildret i min memoar-bok-serie og i en tegneserie-bok.
Og dette ble gitt ut mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i England, på CreateSpace/Amazon.
Og disse bøkene ble kjøpt inn, av Nasjonalbiblioteket.
Og de nevnte bøkene er på ‘Bokhylla’, som det kalles).
Så det var ikke fordi at jeg var så interessert i hu dattera til hu Bølle-Laila, at jeg kontakte henne (Henriette Moen Larsen).
Men det var del av et slags slektsforsknings/mimre/memoar-prosjekt, som jeg driver med.
Og jeg er 53 år, og har aldri blitt utsatt for noen besøksforbud (eller noe lignende) tidligere.
Så dette er bare noe klamt tull mot meg, fra politiet, vil jeg si.
Jeg har lest i The Times at det er sånn politiet gjør jobben sin nå.
At de bare driver med tulle-saker og bløffer til alle (selv domstolene).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at hu som har anmeldt meg, alltid hadde konflikt, med hu Laila, som var hennes biologiske mor (ifølge Østlands-Posten, som skrev om faren, som var narkoman (og som var i avisa, fordi at han hadde blitt kristen, nede på Sørlandet der, hadde jeg nær sagt) og heter Terje Larsen).
Og hu som har anmeldt meg (Henriette Moen Larsen) er visst også barnehjems-barn (ifølge den samme avis-artikkelen).
Og jeg må si det er som noe komisk, at jeg skal få besøksforbud mot henne.
For jeg har aldri hatt noe følelser engang, for henne.
For dette er ei jeg ikke kjenner.
Og jeg har bare sendt en melding på Facebook (som del av et mimre-prosjekt).
Så dette er som noe komisk, og som noe kjempe-over-dramatisert, sett fra min side.
Jeg vet at politiet har nekta å tjene meg, siden at jeg overhørte at jeg forfulgt av mafiaen, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2004.
Og så begynner de å pirke på meg, for å liksom slippe unna det, at de har bedrevet synder, ved å nekte å gjøre jobben sin/tjene meg.
Så dette er noe jævelskap/vendetta, fra politiet, må jeg si.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: søn. 14. jan. 2024 kl. 10:56
Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
det er også sånn, at den Facebook-meldingen/kondolansen, sendte jeg til hu dattera til ‘Bølle-Laila’ i 2020.
Og så i 2024 kommer politiet på døra mi med en besøksforbud-ordre.
Dette er jo bare tull.
Dere får rydde opp i dette før det baller på seg.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Hu politidama som var på døra (sammen med han homsen, hadde jeg nær sagt, for det virka litt som at dette politi-paret, var ei lesbe og en homse).
Hu hadde også en ekkel tone (som om hu spilte min stesøster Christell).
Og hu bar det arket jeg måtte skrive under på, som hu dama til lille Marius, som hadde en liten pose med narkotika, på det bildet med hu Sophie Elise.
Så dette er for å ødelegge for meg, overfor naboene virker det som.
Og jeg sender hundrevis av klager på identitetstyver til Datatilsynet, fordi at jeg har Spesialenheten-klager, som dere i Hamar ignorer, selv om han Presthus-sjefen deres (som trenerte dette) hang seg, eller hvordan han nå døde.
Da jeg hadde min andre studietid så elga deres Hamar-rockestjerne Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth på meg (kunne det virke som) så jeg har hatt nok av Hamar-tull (for å si det sånn).
En leder/selger fra Hamar-firmaet Norsk Tipping (som var veldig korpulent) manet meg (overfor Rimi-distriktssjef Graarud, var det vel) da jeg ble butikksjef på Rimi Nylænde, i 1998.
Så det blir Hamar meg her, og Hamar meg der.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: søn. 14. jan. 2024 kl. 04:38
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
det var også sånn at disse politifolka tok meg på senga.
Jeg jobba som butikkleder (inkludert fire år som butikksjef) fra 1994 til 2004.
Og etter det, så skiller jeg ikke så mye, på natt og dag og helg og hverdag.
Så jeg lå og sov, da disse dundra på døra.
Og noe lignende (dundring på døra/knusing av døra/arrestasjoner/konfiskering av PC etc.) skjedde til sammen cirka 100 ganger (hvorav 5-10 arrestasjoner) da jeg bodde i England (Merseyside-politiet ble lurt av noe, muligens Wikipeida sin DMCA-klage (fra Bjarne Fosse i 2012) hvor de fikk meg til å se ut som at jeg var gal og hadde begått hacking mot dem, når det som skjedde var at deres styreleder/styrerepresentant Philip Gabrielsen hadde sendt meg en mail, som inneholdt en lekkasje, angående kritikkverdige forhold hos Wikipedia, uten at jeg hadde bedt om å bli tilsendt noe lekkasje, jeg hadde bare klagd på mobbing/trakassering der, noen år tidligere).
Og politiet i Trondheim har tulla med en bot, enda det var snakk om et mordforsøk fra Nav (de kasta meg ut i kulda, uten å gi meg støtte til tak over hodet, mens det var noe slags sibirkulde der, ihvertfall innimellom) og avtalen var, at jeg skulle flytte til Oslo, og så skulle politiet der glemme det.
Og så var det også, en helt absurd anmeldelse fra VG, for et par år siden, som jeg har klagd på tidligere.
(Og som jeg ikke skjønner et kvekk av.
For å si det sånn).
Og politiet ville ikke etterforske mordforsøk på meg, på Løvås Gård i Kvelde (som min mors yngre bror Martin drev) i 2005.
(Jeg flykta da til England, og ringte politiet i Norge derfra.
Og jeg dro også til politiet i Liverpool, som heller ikke ville etterforske).
Jeg også anmeldt min lillesøster Pia for barnedrap.
Hu hadde en abort, på 80-tallet, ifølge vår stesøster Christell (som stjal min far og Pia fra meg, på 80-tallet, så jeg måtte bo aleine i en firmaleilighet, som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare).
Og da var det blod i hele senga (sa Christell, på 80-tallet).
Men det kan være at Christell knuste ungen til Pia (som muligens kan ha vært Christell sin eldre halvbror Jan sin unge også, for de stjal som sagt Pia og min far).
For min litt spesielle onkel Runar (som flytta til Son, selv om slekta vår egentlig er fra området rundt Drøbak-sundet, det vil si Filtvedt og Frogn).
Han dro med hele slekta til Jugoslavia, sommeren 1980.
Og Christell og hennes mor Haldis var med.
Men min far måtte jobbe ekstra (han er eldst) på den nevnte fabrikken.
Så vi måtte da leite etter Runar og dem, på campingplassene i Jugoslavia (siden at vi kjørte ned dit en par dager seinere).
Og da fant Christell en fugl (mens jeg passa på henne, mens min far var på do, under leite-runden).
Og da vi fant Runar, så knuste Christell fuglen (mens hu hadde ungene til Runar, ungene til Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).
Så om hu også knuste ungen til Pia, på den måten (etter at Pia visstnok hadde en abort/fødsel) i Havnehagen 32 (eller om det var Havnehagen 34) på Bergeråsen.
Da Pia seinere fødte en neger-unge/mulatt-unge (min nevø Daniel) i 1995.
Så hadde Pia før det (i 1993) flytta inn hos meg, som da bodde på Ungbo i Skansen Terrasse (for jeg leide et rom av Mette Holter, det andre året mitt i Oslo (ettersom at Pia brøt en leie-avtale, og ble i Strømm) og Mette Holter heiv meg nesten ut, etter et år, så jeg måtte finne noe nytt raskt).
Og da hu fødte ungen, som henta Christell henne på sykehuset.
Og Pia kasta ungen på meg (den siste gangen hu var på Ungbo, for hu fikk kommunal leilighet i Tromsøgata) som om hu ville at jeg skulle miste han Daniel i gulvet der.
Så det lurer jeg på om dem prøvde å få meg til å knuse en unge, fordi at de hadde gjort det før.
(Noe sånt).
Så det må jeg klage på, at dere nekter å etterforske mine klager på politiet.
For politiet ville ikke etterforske dette (at Pia hadde myrdet Daniel sin storebror/storesøster) i sin tid.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: lør. 13. jan. 2024 kl. 18:12
Subject: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
Hei,
nå var politiet på døra her igjen.
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
For hu er visst en slags evighetsstudent på UIO).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tir. 3. jan. 2023 kl. 20:36
Subject: Re: Svar på henvendelser
To: post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, tr@forbrukertilsynet.no, abuse@telia.com, postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, eian@eianadvokat.no
Hei,
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no:
Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Med vennlig hilsen
Spesialenheten for politisaker
Postboks 93, 2301 Hamar
Tlf: 62 55 61 00
Fax: 62 55 61 01
E-post: post@spesialenheten.no
www.spesialenheten.no
Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: SpesEnhet_logo
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Sendt: torsdag 14. april 2022 02:14
Til: post@spesialenheten.no
Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no; Politikk Høyre politikk@hoyre.no; amnestyis amnestyis@amnesty.org; HRW UK hrwuk@hrw.org; postmottak postmottak@riksadvokaten.no; sfovpost@statsforvalteren.no; post@sivilombudsmannen.no; PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no; Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no; Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk; Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no; post post@opo1.no
Emne: Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
Hei,
nå har jeg fått et brev, i posten, fra politiet.
Og det gir ingen mening for meg.
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også fått enda et brev fra politiet.
Som er like absurd.
Der sier de at jeg har drevet med trusler.
Det gir ingen mening for meg, det heller.
Dette er nok dumskap/dårskap fra politiet.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: man. 4. apr. 2022 kl. 10:37
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no
Hei,
nå vekte to politifolk meg.
(En voksen mann og en voksen dame).
De kjørte i en sølvfarget bil.
De var i sivil, og de viste meg politiskilt.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
Og bare hersjer med folk, istedet.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 12:33
Subject: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
To: post post@spesialenheten.no
Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no
Hei,
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no
Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42
Subject: Avtale tid for avhør
To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Håper på å høre fra deg.
Mvh.
Trine Rydstrøm
Politibetjent
Oslo politidistrikt
ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning
Telefon: 45879351
E-post: trine.rydstrom@politiet.no
www.politiet.no
2 vedlegg
laila tegneserie.png
596K
2012.png
854K
PS.
Her er vedleggene:



PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så jeg har også sitti et par vakter, inni den kassaleder/kundeservice-bua.
Og det var fordi at Carmen slutta på dagen, (en gang våren 1992 vel), av en eller annen grunn.
Og Helene hadde slutta noen måneder før, (for å begynne å jobbe for sin tidligere sjef Paulsen, som da drev Rema Furuset).
Så jeg kan kanskje kalles Coop/OBS-leder, (i tillegg til Rimi-leder, som jeg var, i ti år, fra 1994 til 2004).
Siden at jeg også ble brukt som pause-avløser, og jeg pleide også å ta oppgjør, (den siste tida, på OBS).
Og noen av kassadamene, de så på meg som en leder etterhvert, (virka det som).
De skulle alltid låne penger av min kasse, hvis de ikke kunne gi igjen, på en tusenlapp.
Og vi hadde ikke noen rutiner, for sånne situasjoner.
(I Rimi så skreiv vi da en lapp.
Som vi la i kassa.
Så et par tusenlapper forsvant, på denne måten, (midt i den mest hektiske perioden, av min studietid, på NHI).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Matland hadde svarte college-gensere, (som uniformer).
Og vi måtte kjøpe olabukser selv.
Men når Matland ble til OBS Triaden, i november/desember 1990.
Så fikk vi nye uniformer, (som man kan se på bildet overfor).
Blå blazere og hvite skjorter, (og vel også blå bukser).
Menna skulle ha slips.
Og Helene klikka, da hu så de sløyfene, som kvinnfolka skulle ha på seg.
Så de/Helene bestilte noen nye sløyfer, (de på bildet), som var mye mindre, enn de første som var bestilt, (og som kanskje fikk kvinnfolka til å se litt ut som noen pakker, som man skulle knyte opp, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg jobba der heltid, (jeg fikk et seks-måneders vikariat), fra høsten 1990 til våren 1991.
Og så jobba jeg tilnærmet heltid, (jeg jobba mye kvelds/helge-vakter), fram til at jeg skulle ta andre-året på NHI, (førsteåret tok jeg studieåret 1989/90), høsten 1991.
Og så jobba jeg tre dager i uka, (tirsdag og fredag i kassa, (etter NHI-forelesninger), og hele lørdag i ferskvareavdelingen), ved siden av studiene.
Og noen Tone Westbye, kan ikke jeg huske derfra.
Så hvem det egentlig er.
Hm.
Jeg husker ei Tove, (som lærte meg opp i kassa der, høsten 1990).
Og kassaleder Liss, (som jobba ved siden av studier vel).
Og vi fikk også en ny kassaleder, fra OBS Lillestrøm etterhvert.
(Og vi fikk også noen røde kjeledresser, som uniformer, da de tok over).
Men det var vel etter at Carmen og Helene slutta.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan ha vært, at Tone Westby, var hu kontordama, som tok over for Klara, (mer eller mindre).
(Klara, (som hadde jobbintervjuet med meg), slutta også, mens jeg jobba der).
Men at Carmen også het Westbye/Westby.
Det høres litt rart ut, (må jeg si).
Hu var jo mørkhudet.
Hu var vel fra Filippinene eller Thailand.
Eller Vietnam, (som mange av de andre der, (blant annet heltids-frukt-folka og plakat-tegnerne)).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har ikke funnet noe om Carmen på nettet før.
Carmen begynte visst, på Rema Furuset, (som Helene Nyholm og Rolf Løvdahl osv.).
Men jeg så aldri Carmen der.
(Jeg handla litt på Rema Furuset, på den tida, som jeg var ferdig med førstegangstjenesten, (siden at min yngre halvbror Axel, (var det vel), fortalte meg om en snarvei, som gikk mellom Furuset og Ellingsrudåsen).
Nemlig sommeren 1993.
Og da satt ofte Helene i kassa, (og Rolf var på gølvet).
Men Carmen kan jeg ikke huske å ha sett der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Helene, (som var fra Finland, og snakka svensk på jobb).
Hu var sammen med en kar fra Abildsø, (som hu traff mens hu satt i kassa på OBS).
(Sånn som jeg husker det).
Så Carmen var enda mer etablert/satt enn Helene.
(For å si det sånn).
Så det var kanskje en av grunnene til, at jeg ble best kjent med Helene, av mine sjefer der, (på OBS).
(Helene inviterte meg blant annet til sitt store 30 års-party, (i et selskapslokale), på Grorud, (i 1991), husker jeg.
Hvor hennes mor, (som muligens kan ha vært tater/sigøyner eller noe lignende), gikk litt berserk på dansegulvet, og viste fram trusa si, til Gud og hvermann.
Sånn som jeg husker det.
Det var vel sånn, at mora til Helene, hele tida dreiv og løfta opp skjørtet sitt foran, mens hu dansa.
Som om hu hadde jobba som sparkepike, på Moulin Rouge, på sine yngre dager.
Noe sånt
Og ‘Dverge-Lene’, (som både jobba og bodde sammen med Knut A. G. Hauge), sa at det var synd på Helene, (siden at mora hennes var så horete, og mer eller mindre ødela festen/bursdagen).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu Tone Westbye kan ha vært hu veldig naturlige, (som begynte der våren 1991).
(Hu kassadama som hadde seg med han Nille-sønnen, på julebordet, (på Rasta Grendehus), i 1991).
Hm.
Men hu var visst tobarnsmor, på den tida, ifølge ‘Bokhylla’.
Men jeg ble ikke så kjent med hu naturlige.
(Som var venninne med ei annen OBS-kassadame-brunette fra Lindeberg/Trosterud.
Så vi pleide noen ganger å ta samme buss hjem fra jobb, (vi tre).
Og en gang, (på bussen), så inviterte disse to brunettene meg på fest/party, (muligens bare for oss tre), på Lindeberg/Trosterud.
(Seinere samme kveld.
Dette var vel en lørdag).
Men jeg gadd ikke, fordi jeg syntes at hu naturlige var for naturlig.
Og hu fra Lindeberg/Haugerud hadde kviser, osv.
For å si det sånn.
Og jeg hadde allerede rota med ei brunette-kassadame der, (Beate), på et julebord, (i 1990).
Så jeg syntes kanskje at det holdt.
For da ble det litt rart, å jobbe sammen med hu Beate etterpå, (og avløse pause for henne osv.), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu Tone Westbye/Westby.
Det kan forresten ha vært, ei fra Manpower.
For de ringte noen ganger Manpower, (fra OBS), hvis det var for få folk på jobb, på grunn av sykdom, (eller lignende).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som man ser i artikkelen overfor.
Så fokuserer kunden på, at de som satt i kassa, for det meste var damer.
Og det var jeg litt var for, når jeg jobba der.
Så hver gang de trengte noen, til å jobbe, på gølvet.
Så meldte jeg meg frivillig til det, (husker jeg).
Og også når det gjaldt jobbing, for ferskvareavdelingen, og spesialvareavdelingen, (og deres sommer-butikk, hvor de solgte dekk og hagemøbler, osv.).
Og det var også sånn, at jeg hele tida, spratt opp fra kassa, for å rydde handlevogner, etter kundene.
For å liksom være litt aktiv, (og karslig), selv om jeg satt i kassa.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (som da var flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr), skoleåret 1991/92.
Så jobba jeg kveldsvakter tirsdager og fredager, i kassa, på OBS Triaden, da.
Og jeg jobba også hver lørdag, først i kassa, og seinere i ferskvaren, (mener jeg å huske).
Men jeg røyka vel kanskje 10-20 sigaretter om dagen, og var vel litt ute på byen og, så det gikk vel en del penger da.
Jeg husker at kassaleder Carmen, spurte meg, før hu slutta der, om det ikke ble slitsomt for meg, å alltid jobbe på noen av de travleste vaktene, i kassa der.
(For det var ofte mange kunder, på OBS Triaden da.
Det var ikke sjelden at man kunne ha opp over 100.000 i kassa, på en lørdagsvakt der, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveldsvakt, en tirsdag, (må det vel ha vært).
Så ble jeg spurt om jeg kunne jobbe i ferskvaren.
Jeg jobba jo i ferskvarene på lørdagene, til vanlig.
Men dette var en hverdag da.
På lørdagene, så jobba jeg sammen med en kar, som hadde mørkt hår, og som var et eller to år eldre enn meg vel.
En som hadde jobba i ferskvareavdelingen en stund.
Og da gjorde jeg bare det han ba meg om da.
Siden jeg ikke hadde fått noe ordentlig opplæring, i ferskvaren da, for å si det sånn.
(Annet enn når det gjaldt å pakke inn pålegg og fisk og sånn da.
Det fikk jeg forklart litt, når jeg begynte å jobbe der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne tirsdagen, (var det vel), som jeg hadde blitt bedt om å jobbe, i ferskvaren da.
Så stod jeg der aleine, husker jeg.
Dette kan også ha vært en tidligvakt, eller en mellomvakt, forresten.
Jeg husker at all salaten og kjøttpålegget stod ferdig framme der, når vakta mi begynte vel.
Jeg hadde måttet lære meg navnene på alt kjøttpålegget, husker jeg, forresten.
Jeg visste vel hvordan roastbiff, servelat og kokt skinke så ut, (for eksempel).
Men de andre slagene måtte jeg lære meg da.
Og det var også ganske sjeldne slag som haugpølse og sånn vel.
Så det var en del slag å lære seg da.
En 15-20 slag kanskje.
(Noe sånt).
Men salaten var vel merket tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at det var rolig i ferskvareavdelingen, denne hverdagen, som jeg jobba.
Ei kunde-dame, i 30-40-åra vel, dukka opp, og ville ha skinkesalat.
Skinkesalaten så ikke så innbydende ut, husker jeg.
Jeg måtte liksom grave nedi den, med ei sånn plastsleiv, (må man vel kalle det), fordi at det øverste laget med majones, var liksom gulfarga og delvis størkna da.
Og skåla som skinkesalaten var i, virka vel også rar, (mener jeg å huske).
Den skåla var nesten som en fruktbolle kanskje.
Den var ihvertfall større, (eller ihvertfall annerledes), enn de andre skålene, i disken der, mener jeg å huske.
Og hu kunde-dama, hu spurte meg, (husker jeg), om ‘er det skinke-salat?’.
Og skinke-salat, det var ikke noe, som vi alltid pleide å ha der.
Men han nye lederen, han hadde vel informert meg om det, at den skåla var skinkesalat da.
(Noe sånt).
Så hu kunde-dama hu reagerte nok negativt, på den litt rare skinke-salaten da.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Siden den salaten hadde et lag av ‘guffe’ liksom, på toppen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvem som la opp disken den morgenen, det veit jeg ikke.
Men jeg husker at han nye lederen, han begynte å prate til meg, om at han så etter en person, som kunne holde disken bra.
Det er mulig at det var noe vagt, i forbindelse med den skinke-salaten.
For den så jo ikke helt bra ut.
Men jeg hadde ikke fått opplæring, i hva jeg skulle gjøre, hvis noe der ikke så bra ut.
Så jeg gjorde ikke noe med det, (for å si det sånn).
Dette var nytt for meg, at jeg stod i ferskvareavdelinga aleine, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis han nye lederen der, trodde at jeg var interessert, i å jobbe heltid, i ferskvareavdelingen.
Så bomma han, for å si det sånn.
For jeg studerte jo heltid, på NHI, (på den her tida), og var inne i travel periode, siden det var det siste året mitt der da.
Og jeg hadde ihvertfall ikke tenkt å jobbe i butikk, etter at jeg var ferdig på NHI, for å si det sånn.
Så da lo jeg litt inni meg, husker jeg, da han nye lederen i ferskvareavdelingen, begynte å hinte om heltidsjobb der, for jeg var jo en dyktig datastudent, som syntes at jeg jobba nok, ved siden av studiene, fra før, (om jeg ikke også skulle jobbe heltid i ferskvaren), for å si det sånn.
Men det er mulig at han nye ferskvare-lederen, var fra OBS Lillestrøm, eller noe sånt da.
Uansett så visste han vel ikke at jeg studerte heltid på NHI, antagelig.
Hvis han liksom hinta at han muligens hadde en heltidsjobb i ferskvaren til meg da.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, så pleide jeg å kjøpe en god kyllingsalat, som de hadde, hos Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året, som jeg bodde på Abildsø.
Og kyllingsalat, det hadde de ikke på OBS Triaden, (sånn som jeg kan huske det).
(Men de hadde vel oppskjært kyllingbryst, mener jeg å huske, noe som jeg syntes var godt da, husker jeg).
Men jeg var vel litt lei av sånne salater, som italiensk salat og rekesalat, som jeg hadde pleid å spise, når jeg bodde, på Bergeråsen.
Så derfor hadde jeg pleid å kjøpe skinkesalat, noen ganger selv der, når jeg jobba heltid der, osv.
Men fra den tida, så husker jeg det, at det ikke var alltid, at dem hadde skinkesalat, (i ferskvaren der da).
Og da spurte jeg noen ganger dem i ferskvaren, om det her da, på spiserommet, for eksempel.
(Ei som het Anka, (eller noe), muligens, med mørkt hår vel).
Og jeg fikk vel da til svar, at skinkesalat, det var noe de lagde selv, når dem hadde noe skinke, (eller noe), som det var dårlig dato på da, (eller noe).
Og at skinkesalat ikke var noe de fikk ferdig fra noen leverandører da.
Men hvorfor den skinkesalaten, som stod i disken der, (den dagen jeg jobba aleine der), var så dårlig, (enda den var nesten urørt vel).
Det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Den siste tida, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, på Furuset.
Så maste Mette Holter ganske mye, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.
Jeg pleide jo da å si til henne det, at jeg jobba med saken.
Siden jeg jo hadde vært på visning, hos de to unge damene, som var kolleger av Magne Winnem, i Rimi.
Og siden jeg regna med at jeg kom til å få høre tilbake, fra Magne Winnem, om det bostedet da.
(Noe som aldri skjedde men.
Men men).
Men en gang, som jeg skulle med T-banen ned til Oslo Sentrum, (fra Furuset da), av en eller annen grunn.
Så husker jeg det, at det hang plakater, for Ungbo, i T-bane-vognene.
Det stod, ‘Vil du kun ta oppvasken hver femte uke?’.
(Noe sånt).
For reklamen sa det, at hvis du bodde på Ungbo, så slapp du å ta oppvasken oftere enn hver femte uke da.
For Ungbo, det var kommunalt eide bofelleskap.
Hvor man bodde sammen med fire andre folk, i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene da.
Så når jeg så de plakatene, på T-banen, like etter at jeg hadde blitt mast på, av Mette Holter, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.
Ja, da syntes jo jeg, at det hørtes ut som en grei ordning da, å leie en sånn plass i et bofelleskap, for unge folk, av Oslo kommune da.
Så da ble det jo til, at jeg ringte Ungbo da, istedet for at jeg begynte å kikke i Aftenposten, etter leiligheter/hybler da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg avtalte å dra til Ungbo, som holdt til i Møllergata vel, i Oslo Sentrum da.
Og jeg hadde et møte der, med en som het Stig, (mener jeg å huske), og en kvinnelig kollega av han da.
Stig og hu dama, de kunne fortelle det, at Ungbo hadde bofelleskap, på Vålerenga og på Ellingsrudåsen, (blant annet vel).
Jeg fortalte det, at jeg skulle begynne å studere igjen, på NHI, som lå på Helsfyr, og som var nabostedet til Vålerenga vel.
Så jeg fortalte det, at jeg gjerne ville bo på Vålerenga da.
Men der overstyrte Ungbo meg da.
De mente at siden halvbroren min og dem, bodde på Furuset, så burde jeg bo på Ellingsrudåsen, som var nabostedet til Furuset da.
Enda Ellingsrudåsen, det var så langt unna sentrum som man kunne komme omtrent, i Oslo.
Og Vålerenga, det tenkte jeg, at såvidt var i gåavstand, hjem fra byen.
Sånn at jeg eventuelt kunne ha gått hjem, hvis jeg var ute på en skikkelig pub-til-pub-runde, i Oslo Sentrum, og var ute til etter at den siste T-banen hadde gått hjem da.
Men dette var visst ikke aktuelt.
Stig og hu Ungbo-dama, de mente at jeg måtte bo på Ellingsrudåsen da.
Et sted som virka mye mer kjedelig, enn Vålerenga da, for meg.
Men jeg fikk ikke bestemme selv da.
Men Ungbo bestemte for meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dukka opp i Skansen Terrasse der, en gang i juli/august 1991, for å dra på møte, i Ungbo-leiligheten der da.
Så hilste jeg på de tre som bodde der fra før.
Det var et par, nemlig Inger-Lise, (eller noe), og Per.
Disse var et eller to år eldre enn meg vel.
Inger Lise jobba på Aker Sykehus, tror jeg, i en matbutikk der, (eller noe), vel.
(Noe sånt).
Per han jobba med noe greier, som jeg ikke husker hva var.
Men han fikk seg seinere ekstrajobb som elektriker, med å legge inn alarmer, eller noe sånt, husker jeg.
En jobb han måtte slutte i vel.
Hu andre dama som bodde der, hu het Wenche, og hadde lyst hår, husker jeg.
(Både Inger Lise og Wenche var ganske kraftige damer, forresten).
Wenche jobba som selger, eller noe, vel.
Og hu vanka også på MC-klubber, og sånn.
Så dette var en tøff/rølpete gjeng, må jeg si.
Som bodde på Ungbo der, hvor jeg leide et rom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det møtet, som jeg var med på.
Så var det også ei pen, lyshåra dame, i slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene, fra Vestlandet, husker jeg.
Hu husker jeg ikke hva jobba med.
Men jeg lurer på om det var hu jeg seinere så igjen, på Peppes Pizza, i Stortingsgata der, på dimmefesten, fra militæret, et par år seinere.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Hu ‘vestlands-blondinna’, hu bodde der bare noen måneder, og hu sa til meg det, den siste dagen, som hu bodde der, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde litt, på de her folka, som allerede bodde der, da vi flytta inn da.
Så hu kom seg litt på bølgelengde vel.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Selv om dette bare var i noen sekunder, den siste dagen, som hu bodde der.
Så sånn var det
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta fra Arne og Mette og dem.
Og til Ungbo, i Skansen Terrasse 23 der, på Ellingsrudåsen.
Så fikk jeg hjelp av Glenn Hesler, (som hadde en Volvo stasjonsvogn, som han brukte i jobben som blikkenslager vel), med å flytte.
Det var vel ikke så mange ting jeg eide egentlig vel.
Så det holdt at han kjørte en gang, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo ikke noen seng.
(For jeg hadde jo solgt vannsenga mi, til min tremenning, Øystein Andersen, et års tid, før det her).
Så jeg ringte vel faren min, og spurte, om jeg kunne få bare en sånn enkel ‘køyeseng-enkeltseng’ da, (siden jeg ikke turte å be om en ny, dyr vannseng, siden jeg jo hadde solgt den forrige jeg hadde fått, bare et par år før det her, til min tremenning, Øystein Andersen, for tusen kroner da).
(Siden faren min jobba i sengebutikk da, (i Drammen), og hadde jobba med å produsere senger, (ihvertfall tidligere).
Og det fikk jeg.
Men den senga, den var malt lyseblå, husker jeg.
Noe jeg ikke likte så bra vel.
Og den senga, den var også for kort for meg, husker jeg.
Sånn at jeg måtte krølle beina, når jeg lå i den senga.
Så en natt, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen der.
Så ble jeg så arg, over at den senga, var så ukomfertabel, å ligge i, at jeg fant fram en umbraco-nøkkel, (som vel hadde fulgt med skruene til senga), og skrudde av det ene endestykket, til senga.
Og så gikk jeg ut, og fant en slags liten skog, midt imellom blokkene, i Skansen Terrasse der da.
Og jeg fant også en stein, eller noe, i den lille skogen da.
Som jeg stilte det endestykket til senga opp mot da.
Og så hoppa jeg oppå det endestykket, til det øverste bordet knakk da, husker jeg.
Og så gikk jeg tilbake hjem, og monterte på endestykket, på senga igjen da.
Og da kunne jeg endelig strekke ut beina da.
Den eneste ulempen, det var det, at det nederste bordet, på endestykket, det stakk litt opp, over madrassen da.
Så det gjorde litt vondt, å strekke ut beina.
For da ble liksom anklene mine liggende rett oppå toppen av en treplanke da.
Som stakk opp en centimeter, eller to, kanskje, over toppen av madrassen da.
Så hvis dette hadde vært i dag, så hadde jeg vel kanskje gått i en butikk, og kjøpt en sag vel.
Sånn at jeg hadde fått saget av den øverste delen, av det bordet, som stakk opp, over madrassen da.
Sånn at jeg kunne ha fått sovet ordentlig ut, i den senga da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så var ikke alt bare fryd og gammen, på Matland/OBS Triaden.
Neida, disponenten til Forbrukersamviret Lørenskog, nemlig Skjalg Nakkim, måtte jo slutte, etter cirka et år, ved roret, etter at den forrige disponenten, (da det het Matland), nemlig Paulsen, hadde slutta, cirka et år tidligere, i forbindelse med at Forbrukersamvirket kjøpte opp Matland da.
Og Triaden-senteret var vel også nære konkurs på begynnelsen av 90-tallet.
Hotellet gikk ihvertfall konkurs, mener jeg å huske.
Siden min tremenning Øystein Andersen, kjøpte en kino-prosjektor, som han hadde på rommet sitt, som tenåring, for under 10.000 vel.
Øystein var vel kanskje en av de første, i Norge, som hadde prosjektor og lerret, på rommet sitt.
For sånne prosjektorer, (Øystein sin ble vel egentlig brukt, i konferansesalen, på hotellet, på Triaden), de kosta vel opp mot 100.000 kroner egentlig, på 80/90-tallet.
Men Øystein fikk kjøpt hotellet på Triaden sin da, (av konkursboet vel), for kanskje en tiendedel, av ny pris da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at Disponent Skjalg Nakkim fikk sparken, (må man vel si at han fikk).
Så slutta jo kassalederne også.
Nemlig Helene fra Finland og Carmen fra Vietnam, (eller hvilket land fra Østen hu kan ha vært fra igjen).
Og disse begynte å jobbe hos tidligere disponent Paulsen, på hans da relativt nystartede butikk, som var Rema Furuset Senter.
Så det var mye turbulens, på OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som Høyre-mann, så var det jo ikke naturlig for meg, (syntes jeg), å være med på LO-møter, osv.
(Syntes jeg ihvertfall på den her tiden, altså da jeg var i begynnelsen av 20-årene da).
Men Knut Hauge og Lene.
(De som hadde arrangert OBS Triaden sin slalomtur, til Norefjell, noen måneder før det her da).
De begynte plutselig å prate om at jeg måtte bli med på et møte, hos LO, i Oslo da.
Jeg var jo vant til å bli med Knut Hauge og Lene på slalomtur, og å sitte på hjem med de, etter jobb, osv.
Og disse to, de kunne også være ganske tøffe.
Knut Hauge hadde jo truet meg med, da han ringte og vekte meg, om morgenen, den dagen som slalomturen var, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.
Og både Knut Hauge og Lene, de var ganske smarte og sånn da.
Og de var jo også samboere, på Ammerud.
Og de liksom prøvde å innynde seg hos meg, (virka det som for meg), da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der.
Så de to var som noen slags ildsjeler da, (må man vel si), som var ekstra opptatt, av miljøet, på OBS Triaden da.
Så når de to ba deg om å bli med på LO-møte, så var det vanskelig, å si nei, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker det, at vi var en gjeng, på 10-20 medarbeidere, (alle i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), som ‘surra rundt’, i Storgata, i Oslo der, en vår, sommer eller høstdag, i 1991 da, (må det vel ha vært).
Mens vi leita etter den bygningen, hvor LO-møtet skulle være da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når man tenker på LO og Oslo.
Så tenker folk kanskje på Youngstorget.
Men det var til et LO-kontor, i Storgata, som vi skulle til.
(Av en eller annen grunn).
Men dette var et LO-bygg, som var rimelig anonymt, og som lå cirka ovenfor McDonalds der, i Storgata, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo bodd et år, i Oslo, på Abildsø.
(Som ligger ganske nærme Oslo Sentrum da).
Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde være litt kjent i Oslo da.
Så jeg prøvde liksom å finne ut hvor dette LO-bygget lå hen da.
Jeg prøvde å spørre meg fram og sånn da, (var det vel)
Siden Knut Hauge og Lene ikke visste helt hvor i Storgata, som dette LO-bygget lå hen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært mye på Radio 1 Club, som lå i nettopp Storgata.
Og også en del på el/data-butikken Spaceworld, som også lå i Storgata der da.
Og McDonalds var en av mine favoritt-burgerkjeder, (fra da jeg var på språkreise, til Brighton, osv., på 80-tallet).
Så jeg hadde vært en del på McDonalds i Storgata og.
(Det var jo for eksempel der, som Axel glemte igjen ranselen sin, den gangen som jeg tok han med dit, etter ‘masing’ fra hans ste-storesøster, Kirsten Ancona, et år eller to, før det her vel, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Samt på utestedet Cats, (som var et ’80-talls-diskotek’, må man vel si, som min klassekamerat, det siste året, på Gjerdes Videregående, nemlig Magne Winnem, var fan av da, hvis jeg husker det riktig), i Storgata, under russetida da.
Så jeg spurte vel noen om hvor Storgata nummer det og det, lå hen da.
(Etter at Knut Hauge sikkert hadde bedt meg om å se etter det og det bygningsnummeret, i Storgata der da.
Noe sånt).
Jeg spurte kanskje folka som jobba på Spaceworld, eller om det var noen andre folk, som vi møtte i Storgata der da.
Siden jeg vel var den, av oss, som liksom var fra Oslo da.
Siden mange de fleste av de andre folka, som jobba hos OBS Triaden, var fra Romerike da.
(Så vi var kanskje litt sånn ‘bønda i byen’ da.
Ikke langt ifra, ihvertfall.
Noe som kanskje gjorde meg litt flau da.
Men men).
Blant annet, så mener jeg å huske det, at hu Marit, som jobba i kassa, som ekstrahjelp, og som var fra et ganske lite sted, uti Romerike der, som heter Blystadlia, (eller noe lignende vel).
Hu sa det, i Storgata der, (husker jeg), til noen andre OBS Triaden-ekstrahjelp-damer da, at ‘vi følger etter Erik vi’.
Siden Knut Hauge og Lene var litt ‘lost’ da, (må man vel kanskje si).
Og ikke visste hvor det her LO-kontoret lå hen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fant ihvertfall riktig retning å gå, (mener jeg å huske ihvertfall), i Storgata der da.
For jeg begynte å gå i retning, av Stortorvet og Karl Johan der da, (liksom i motsatt retning, av Youngstorget), hvor de av oss som hadde bil, (og som var sjåfører da), vel hadde parkert, (hvis jeg husker det riktig).
Og det viste seg å være riktig vei da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var som en litt anspent ‘seanse’, (må man vel kanskje si), i Storgata der da.
Siden ingen av oss var helt sikre på hvor vi skulle gå hen, (husker jeg).
(Og vi var en svær ‘bøling’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det LO-kontoret, som vi skulle til, det fant vi til slutt ut, at lå cirka ovenfor McDonalds, i Storgata der da.
I en ganske moderne kontorbygning vel.
Og det var vel også sånn, at vi måtte enten ta heisen eller gå opp noen trapper, for å komme til riktig etasje, i det bygget vel.
Og det var ikke sånn, (som jeg kan huske, ihvertfall), at det stod noen stor LO-logo, på det her kontorbygget, (mener jeg).
Så sånn som jeg husker det, så ble jeg litt overraska, over at LO holdt til i et såpass anonymt bygg, i Storgata der, i Oslo Sentrum da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men selve LO-møtet, var ikke så stressende, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som selve den gåturen vår, gjennom Oslo Sentrum da.
Ei ikke så altfor høyrøstet LO-dame, (sånn som jeg husker det ihverfall), i 30-40-åra vel.
Hu hadde et slags informasjonsmøte, for oss vel.
Hvor hu vel også svarte på spørsmål.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For meg, så var jo bare det her, noe greier, som Knut Hauge og Lene, hadde ‘dratt meg med på’.
For meg, så var dette nesten som ‘slalomturen del 2’, liksom.
Så hva som var temaet, og som hu LO-dama-prata om.
Og hva som var grunnen, til at vi OBS-Triaden-folka, dro på det LO-møtet der.
Det husker jeg så godt som ingenting av, for å være ærlig.
(Det er ikke noe spesielt, som jeg klarer å komme på nå, ihvertfall.
Så jeg var nok kanskje litt sånn fjern/’døsig’, (hvis jeg husker det riktig), under det her møtet da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var ikke noe som engasjerte meg, så utrolig mye, på den her tida, (for å være ærlig).
Jeg skulle jo studere et år til, på NHI.
(Fra høsten 1991 til våren 1992).
Så om det var litt turbulens, på den ekstrajobben min, som butikkmedarbeider, på OBS Triaden.
Så var det ikke akkurat dette, som var det viktigste for meg, på den her tida.
For den OBS Triaden-jobben min, det var jo bare en jobb jeg hadde, for å tjene penger, for å finansiere studiene mine, siden jeg gikk på en privat høyskole da, (NHI), så selv om jeg tok maks studielån, så holdt ikke det like lenge, som hvis jeg for eksempel hadde studert ved UIO, siden det kostet nesten 40.000, i året, å studere heltid, på NHI, (på den her tida, ihvertfall), og man fikk vel bare cirka 15.000 mer, i ekstra studielån, av Lånekassa, hvis man studerte, ved NHI.
Så jeg hadde altså cirka 20-25.000 mindre å rutte med, i året, som NHI-student.
Enn hvis jeg hadde vært for eksempel UIO-student da.
(På begynnelsen av 90-tallet da).
Så derfor fikk jeg også økonomiske problemer, og måtte ta meg et friår, (fra studiene mine ved NHI), for å få meg en jobb, sånn at jeg fikk råd til å fullføre studiene mine da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For ved UIO, der ville jeg nemlig helst ikke studere data.
Siden min tremenning, Øystein Andersen, (han med kino-prosjektoren, på rommet sitt, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet), han var vel en av de i Norge, som fikk tak i videofilmer og spill tidligst.
(Gjennom sine mange bekjente da).
Så han gikk for å være veldig kul da.
Og han kjente visst mange av de folka, som studerte informatikk, ved UIO da.
Så hvis jeg hadde gått der, så hadde kanskje min tremenning, Øystein Andersen, liksom fått ‘kontroll’ over meg, gjennom et miljø/nettverk der, som han beskrev for meg, på slutten av 80-tallet, og som jeg husker at jeg syntes, at hørtes litt sånn ‘svett’, nerdete og sært ut da, (etter å ha hørt at Øystein Andersen prata om de her folka da, på et besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen, og jeg begynte å prate om at jeg kanskje skulle studere, på NHI, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og ved UIO, så var vel også studietiden tre år.
(Og ikke to år, som på NHI).
Før man fikk en litt rar grad vel.
Som da het ‘cand. mag’, kanskje, eller noe sånt vel.
(Som jeg ikke skjønte så mye av, hva betydde, for å være ærlig.
Og man hadde også dette litt sære forstudiet, ved UIO, nemlig forberedende da, som jeg egentlig ikke skjønte helt hva var heller.
Jeg hadde nemlig ikke noen eldre søsken eller søskenbarn, som kunne forklare for meg, om hva ‘UIO-ting’, som forberedende var da.
Og faren min, han gikk bare Folkeskolen, (altså det som heter ungdomsskolen, i våre dager vel).
Og mora mi, hu studerte vel heller ikke, men hu var vel heller au-pair, i England, osv.
Onkel Runar hadde gått på tannlegehøyskolen da.
Men han var litt sånn ‘uhøvla’ nærmest, (oppfattet jeg han som, ihvertfall), så han var jeg ikke akkurat, på så utrolig bølgelengde med.
(Det var vel mest enveiskommunikasjon vel, fra onkel Runar og til meg da.
På onkel Runar sin litt vel brautende måte da.
Må man vel kalle dette, hvis jeg skal være litt direkte).
Og dem behøvde vel heller ikke å ta forberedende, for å gå på Tannlegehøgskolen, akkurat.
Og mora mi, Karen Ribsskog, hu hadde jo fortalt meg det, på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).
At onkel Runar (Mogan Olsen), egentlig ikke klarte å komme inn, på Tannlegehøyskolen.
Men at han fikk vite, via omveier, at rektoren der sin sønn, hadde hatt dårligere karakterer, enn han selv, og likevel fått studere der da.
Så Runar kom ikke inne på Tannlegehøgskolen, via det ordinære opptaket, (ifølge mora mi da, ihvertfall), men først etter å ha klaget da, visstnok.
(Hvis man kunne stole på det mora mi sa da).
Uansett, så kan jeg ikke si at hverken min mors eller fars slekt, var noen ‘akademiker-slekter’, akkurat.
Den eneste som hadde studert, på min mors side, det var vel bestefar Johannes, som var utdannet jurist.
Og onkel Martin ‘surra’ vel med noe greier på Landbrukshøyskolen, mener jeg å huske.
(Men det hadde jeg inntrykk av at var med jobb å gjøre, og ikke studier).
Og Martin, han hadde jeg jo dårlig kontakt med også, på den her tiden.
Og bestefar Johannes, han døde jo noen år før det her, (nemlig i 1984 eller 1985 vel).
Og onkel Runar, han hadde jeg jo problemer med å kommunisere med da, siden han er såpass røff/uhøvla da, (må man vel kalle det).
Så jeg måte nesten ta det litt på ‘feelingen’, når det gjaldt min utdannelse, etter ungdomsskolen da.
Jeg hadde ikke noen folk som jeg stolte på, og som jeg kunne spørre om råd fra da.
(Som storebrødre, eller lignende).
Så derfor ble kanskje studietiden min litt sånn ustrukturert/dårlig planlagt da.
Men han rådgiveren, (han ganske lave, med det mørke, krøllete håret), på Gjerdes Videregående, (fra da jeg gikk russeåret der), han var også helt udugelig, vil jeg si.
For jeg husker at jeg avtalte et rådgivningsmøte, med han, en gang.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men han var ordknapp og steil nesten, vil jeg si.
Så han hadde liksom noe imot meg, (syntes jeg at det virket som ihvertfall).
Så når det gjaldt utdannelsen min, så hadde jeg vel egentlig bare meg selv å stole på, (må jeg nok si, hvis jeg skal være ærlig).
Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd, med bare å ha klart å få meg en Høgskolekandidatgrad, i IT, tilslutt.
(Som jeg mottok i 2009, fra HiO IU da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, i tiden før jeg måtte i militæret, sommeren 1992.
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.
Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.
Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.
Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.
Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.
De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.
Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.
Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.
Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.
Jeg har gitt mye tyn til ICA.
(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.
(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).
Men er Reitan noe bedre?
Hva vet jeg).
Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.
– Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.
Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.
Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.
Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.
Da er det no gæernt, mener jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.
Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.
Så sånn var det.
Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.
Men men.
Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).
Jeg synes dette begynner å bli litt mye.
Nesten som Lidl kanskje?
Eller tar jeg feil?
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3593477.ece
PS.
Nå kommer Rema med sine første ‘Brustad-buer’.
Som er noe fordømt tullball, synes jeg.
Altså Brustad-buene.
Nordmenn skal tortureres hver søndag, for da må de gå i kjempetrange butikker, med dårlig utvalg.
Man kan ikke bruke de samme butikkene på søndag som i resten av uka.
For på søndager så må butikkene være mindre enn 100 kvadratmeter.
Så man må ha to slag butikker, vanlige butikker og Brustad-butikker.
Noe som er samfunnsøkonomisk tøysete.
Jeg skjønner ikke at det skal være noe forskjell, for den vanlige butikkansatte, å jobbe i en vanlig butikk eller i en Brustad-bu.
Men det er kanskje for at folk skal få fri på søndager.
Det er mulig.
Og så har de lagd noe slags bastardaktig kompromiss, kalt Brustad-bua.
Som ikke er hverken fugl eller fisk.
Men bare noe tullball.
Det er mulig at det er dette som er forklaringen, bak dette merkelige fenomenet, ‘Brustad-bua’.
Men Rema, de hopper ikke på Brustad-bua, med en gang, sånn som de andre kjedene.
Neida, de venter i ti-femten år, eller hva det er.
I Rimi, (hvor jeg har jobbet som leder i ti år, fra 1994 til 2004), så var det nesten som et slags mantra, at man måtte forrandre seg hele tida.
Koste hva det koste ville.
Og se hvordan Rimi ligger ann i dag.
Tapte markedsandeler.
RIMI/ICA, har gått fra å være den største av de fire store dagligvaregrupperingene i Norge, til å bli den minste.
Butikkene har skiftet navn mellom ICA Nær, Rimi, ICA/ICA Supermarked, Fakta 1000, Spar 800, osv., osv.
(Og noen ICA Supermarked ble kanskje til Maxi, eller omvendt?
Hva vet jeg.
Fakta 1000 og Spar 800, var vel kanskje mest på Lambertseter.
Den første butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, var del av Spar 800 og ikke Rimi, formelt vel.
For det stod Spar 800, på innbetalingsgiroene til banken.
Men ellers så var den butikken helt som en vanlig Rimi.
Så det er mulig at Rimi tuller med meg, og sier til andre at jeg ikke har jobba der?
Fordi jeg formelt sett jobba i Spar 800, den tida jeg jobba i Rimi Nylænde, (tenkte jeg nå)?
Hvem er det som eier Spar 800 tro?
Vi får se).
Og Rimi-butikkene har skifta mellom Rimi grunnsortement og Rimi mellomsortement, osv.
Og ICA Supermarkeder har blitt til Rimi, som f.eks. Rimi Kalbakken, hvor jeg var butikksjef, i noen måneder, i år 2000 og 2001.
Og Rimi-logoen, (og skiltene på butikkene), har forrandret seg ihvertfall to ganger, siden jeg sluttet som butikksjef, på Rimi Langhus, (og i Rimi), i 2002.
(Mens Rema vel har hatt den samme logoen hele tiden).
Så man har holdt på å forrandre seg og forrandre seg, til man har blitt nesten blå eller grønne i trynet, i Rimi.
(I Rimi, så må man nesten ha hatt panikk, synes jeg at det kan virke som, i de siste 10-15 årene).
Og hvor er man nå?
På bunnen.
Man har, mer eller mindre, nesten forrandret seg ihjel, vil jeg si.
Så hva har foregått i ICA/Rimi, de siste 10-15 årene, lurer jeg.
Det kan man nok lure fælt på.
REMA har gjort det samme hele tiden, og ligger vel nå ganske nærme toppen, og har vel stort sett hatt lavest priser, av de store kjedene, hele tiden.
Rimi/ICA er klovnen i klassen, som de andre kjedene sikkert ler av nå.
Så her har det nok foregått mye tullball, er jeg sikker på.
Og jeg husker jo de regionsjefene og direktørene som jeg hadde med å gjøre, da jeg jobba i Rimi, de var ganske inkompetente, og mer som gatebøller nærmest, vil jeg si at jeg nok synes.
Magne Winnem, (en tidligere butikksjef i Rimi, som var den som ansatte meg i Rimi, og som også var en tidligere kamerat av meg, fra 3. klasse, (året vi var blåruss), på Gjerdes VGS., i Drammen), sa til meg, på midten av 90-tallet, at han ville ut av Rimi, for alle de dyktige lederne og direktørene i Rimi, hadde visst gått over til å jobbe i Forbrukersamvirket.
Så midt på 90-tallet, så skjedde det noe i Rimi.
Dyktige folk forsvant til Forbrukersamvirket.
(Og andre folk og nøkkelpersoner vel, forsvant ut etter de, til andre steder i næringslivet).
Og noen som var litt som klovner, (kan det virke som nå), tok over etter dem.
Hva har skjedd i Rimi, hvordan kunne Rimi-Hagen la dette skje?
Var dette en ønsket utvikling?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg var og trente nå, og da tenkte jeg mer på det her, med Rema og Rimi, osv.
Og det er jo det, at vi har fem-seks lavprisbutikk-kjeder, i Norge.
(Eller budsjett-butikker, kan man vel også kalle dem).
Det er vel kjent hvem de er.
Det er Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix.
Det var også Lidl, men de har dratt tilbake igjen til Tyskland.
Også er det vel også noe som heter Europris, har jeg skjønt.
(Som min mormor, Ingeborg Ribsskog sa hun likte for en del år siden, før hun døde ifjor sommer, husker jeg).
Og som jeg mener at en tremenning av meg, fra Drammen, som har vært på bloggen, Stine Mogan Olsen, jobba i.
Og også Rune Hestenes, som tidligere var driftsdirektør i Rimi.
At han hadde begynt i Europris, i Drammen, som distriktssjef vel.
Men Europris har jeg ikke sett i Oslo, så hva det egentlig er, det vet jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, Rimi var jo den største av disse, på 90-tallet.
Men Rimi har ikke vært noe flinke til å profilere seg, mener jeg.
Altså, de er en lavpris-butikk, det er greit.
Men det er jo ikke så spesielt i Norge, hvor man har Kiwi, Rema, Bunnpris, Europris og Prix, som jeg har nevnt.
Rimi skulle liksom være best på alt de.
Det var ikke lenger bra nok å være lave på pris.
Plutselig så skulle Rimi være best på å ha ryddige hyller, best på frukt, best på pris, best på service.
Rimi gikk fra å være lavprisbutikker, til å bli verdens beste matbutikk.
I teorien.
(Sånn som jeg skjønte det, som leder i Rimi).
Det var likesom ikke fint nok lengre, å bare være Rimi.
Kan det ha hatt noe med at Stein Erik Hagen ble kjent med kronprinsesse Märtha osv., og forærte henne hester?
Hvem vet.
Samme det.
Det ble ihvertfall nesten som et mareritt, å jobbe i Rimi, vil jeg si.
Men men.
Og da Ahold, (en nederlansk matforretningskjede), kjøpte deler av Rimi.
Så forventet visst de noe sånt, som 10% avkastning, på investeringen sin, hvert år.
Og da begynte panikken i Rimi, vil jeg si.
For hvordan skulle Rimi klare å få 10% fortjeneste hvert år?
Jo, da begynte direktørene og regionsjefene, å finne på masse kreativt hokus pokus.
Dette var like før jeg begynte som butikksjef vel, i 1998.
Og jeg merket dette, for da hadde Rimis regionsjefer, vært på studietur, til ICA i Sverige vel, (som sammen med Ahold kjøpte en del av Rimi).
Og da, så hadde de lært det, at hvis topphyllene var velfylte, så kjøpte kundene 10% mer.
(Dette var regionsjef Jon Bekkevoll, (som nå jobber i Binders), & Co.).
Så sånn var det.
Så da, så måtte vi butikksjefene, fylle opp topphyllene, med noe greier som bare skulle stå der, og se fullt ut.
Rimi hadde jo tradisjonelt, i alle år, brukt topphylla som lagerhylle.
Enkelt og greit.
Men så ikke lenger.
Nå skulle topphylla bare se full ut nå.
Og butikksjefer på butikksjefmøter, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, ga utrykk for at de ikke skjønte hvor de skulle gjøre av gamle kampanjer.
For de fikk ikke lov å stå på gulvet, når kampanjen var ferdig, for da var det nye leverandører, som skulle ha den plassen, som de hadde betalt for da.
Så sånn var det.
Måten jeg løste det på, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk.
Det var at en topphylle i butikken, ble brukt som ‘vanlig’ topphylle.
Så man måtte virkelig ha tunga rett i munnen, når man bestilte.
Så dette systemet førte nok til mye utsolgt, og mye frusterasjon, og svinn.
For det som stod på topphylla, det gikk jo etterhvert ut på dato.
Og da var det nye ordre.
Tomesker, skulle stå på topphyllene.
Og tomesker.
Det ser jo ikke pent ut, med tomesker, hvis kundene kunne se at eskene var tomme.
Det var som sånne kirker, som har falske fasader, også er det ikke noe bak.
Det var ikke enkelt og greit, ihvertfall.
Det var humbug, vil jeg si.
Og leverandørene ble kastet ut av butikkene, så det ble dobbelt så mye varer å fylle opp.
Men Rimi skulle jo forrandre seg så mye, så det nytta ikke å klage.
(Jeg prøvde ikke å klage engang, jeg var fersk som butikksjef).
Så sånn var det.
Men Rimi var tilslutt ikke best på noenting.
Rimi var ikke billigst lenger.
Rimi hadde ikke best service, (det var nok gjennomtrekken av folk i firmaet for stort til).
Rimi hadde ikke best utvalg.
Rimi hadde ikke best kvalitet. (Det var nok Jacobs på Holtet og Meny og kanskje ICA på Aker Brygge osv).
Rimi hadde ikke lengst åpningstider.
Men Rimi var jo den originale lavprisbutikken da.
Rema var vel en kopi av Rimi(?)
Også kom Kiwi og Bunnpris og Prix osv., seinere.
Og de ‘vanlige’ matbutikkene i Norge, forsvant jo, for ingen klarte å konkurrere mot Rimi og Rema, men måtte selge da.
Eller de ble Kiwi-butikker, antagelig, eller Spar-mat, eller hva Norgesgruppens kjeder heter.
Så sånn var vel det.
Men Rema, de klarte å profilere seg, blant lavprisbutikkene.
Rema prøvde ikke å ha ryddigst hyller, og å være best på alt.
Nei, Rema har hele tiden sagt, at ‘enklest er billigst’.
Så Rema har prøvd å gjøre det enkelt.
Det har sikkert alle i Rema fått med seg, tror jeg.
De har sikkert hatt det som noe hovedmål, å gjøre alt enklest mulig.
Men, Rimi har ikke hatt noe felles, definert hovedmål.
Men hver butikk måtte definere sitt hovedmål.
Noe som skjedde da jeg jobba på Rimi Nylænde, i 1993, da sa assistenten, Hilde, fra Haugerud vel, eller i nærheten, at Rimi Nylænde sitt hovedmål, var ‘å få fler, og mer fornøyde, kunder’, på et personalmøte, sa hun det.
Men Rimi hadde ikke noe sånt hovedmål, eller noen profil, blant lavprisbutikkene.
De hadde jo det, på den tiden jeg begynte i Rimi, rundt 1992 til 94 vel.
At ‘Rimi billig’, og ‘Rimi, vi gjør Norge billigere’.
Dette var TV-reklamene.
‘Vi gjør Norge billigere’, var kanskje litt stygg, ovenfor Norge.
Men men.
Og damene som jobba på Rimi, de fikk vel høre nå og da, av frekkaser, som var kunder, at de var billige.
I Pyton, så var det vel en vits som het, ‘jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.
At det var en mann, (Pervo-Chris?), som da det til en dame, på forsiden av Pyton.
Men men.
Men etterhvert, når Rimi begynte å skulle være best på alt.
Da klarte ikke Rimi å være billigst lengre.
Og det var kanskje heller ikke målet.
Målet var å få 10% avkastning til Ahold hvert år, tror jeg.
Så Rimi mistet profilen sin, som den billigste butikken i Norge, vil jeg si.
Det var Rema og Rimi, som gikk for å være de billigste.
Men Rema fikk overtaket, og har nok vært den billigste butikken i Norge, (som selger merkevarer), de siste 10-15 årene, vil jeg si.
Kanskje det var det, at Rimi Nylænde-assistent Hilde, fra Haugerud-området, tok med vareboka, (som jeg har skrevet om på bloggen), til Rema, da hun begynte der, i 1994 vel.
Dette var med butikksjef Elisabeth Falkenberg sin velsignelse, husker jeg.
Jeg var bare aspirant, så jeg lå veldig lavt.
Jeg var avhenging av jobben, så jeg ville ikke bli uvenn med butikksjef Falkenberg, ved å sladre.
Dessuten kjente jeg ikke distriksjef Skodvin så bra, og hun er sånn, som tidligere Rimi-assistent David Hjort sa, at Skodvin er sånn, at ‘hun skal alltid psyke deg ned’.
Så jeg fikk ikke sagt fra om det til Skodvin.
Og det var sånn, at det kunne vært litt skummelt å si det, vil jeg si.
For det var så fy-fy.
For den vareboka, den var hemmelig, og skulle alltid være låst inn i safen.
Også blir den plutselig gitt, av en Rimi assistent, til Rema.
Men nå er jeg jo i utlandet, og forteller om alt som har foregått, fra da jeg bodde i Norge, (siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, i Oslo), så da kan jeg jo ta med om denne industrispionasjen også, fra Rema, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Men nok om Rimi, for denne gang.
Dette skulle være om Rema.
Og Rema har hatt en klar profil, ‘enklest er billigst’, gjør det enklest mulig.
Men nå, så tenkte jeg istad, når jeg trente, at nå, som Rema også begynner med ‘Brustad-buer’, så synder jo egentlig Rema mot sin egen profil.
For da har de plutselig to typer Rema.
Brustad-Rema og vanlig Rema.
Så tilslutt så kommer Rema sitt hovedkontor, til å se ut som noe ala Stasi-hovedkvarteret i det tidligere Øst-Tyskland, (for å overdrive litt).
Kanskje Rimi hadde det sånn?
For Rimi de gjorde det samme, de hadde mange forskjellige typer Rimi og ICA, og brukte sikkert masse tid på å holde alt fra hverandre.
Så nå er det Rema sin tur, virker det som, til å gjøre ting vanskeligere.
Vil dette gå ut over prisene til Rema?
Vil Remas kunder måtte betale?
Vil Rema forrandre reklamene til ‘vanskligst er dyrest?’.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, fordi Brustad-buer, de er jo egentlig storkiosker, vil jeg si.
En Brustad-bu, er en storkiosk, som en ‘gæern’ lavpriskjede, (Rimi eller Bunnpris, og nå Rema), har stappa full av hyller, så det blir skikkelig trangt.
En Brustad-bu er som en 7-eleven kiosk, som noen har stappa full av butikkhyller, sånn at to personer ikke kan gå forbi hverandre der, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Så nå er Rema både storkiosk og butikk, vil jeg si.
Det var det jeg tenkte på, da jeg trente istad.
At nå kan vel ikke Rema lenger si at de gjør ting enklest mulig.
Nå konsentrer ikke Rema seg om å gjøre det enkelst lenger, med bare en type butikker.
Nå er det to forskjellige Rema.
Så Rema fjerner seg litt fra sjelen sin, synes jeg at vi kan se nå.
Men hvordan er egentlig Remas sjel?
Jeg tenker på dette:
– Rema stjal Rimis varebok, i 1994, (og fikk da vite hvilke varer, som Rimi tjente mest og minst på, det stod en kode, fra A til F, ved siden av hver vare. Og Rema visste da, hvilke varer, som Rimi fikk billigere enn dem, og kunne tyne de leverandørene, og få overtaket på de og Rimi).
– Når jeg sender e-post til Rema, for å klage på noe som skjedde, på Rema Furuset, i 1993 vel, (at jeg fikk en Pizza Grandiosa der, med noe ekkelt kjøtt på, som var en pizza som var hjemmebakt, vil jeg si, men puttet i en Grandiosa-eske, av noen av mine tidligere kollegaer, fra Matland, (En som het Løvdahl?), som da jobbet på Rema Furuset, hvor tidligere disponent Paulsen fra Matland, og kassalederne Helene, fra Finland, som snakka svensk, og ei fra Asia, Carmen, satt i kassa bare, på Rema Furuset, selv om det så rart ut husker jeg, at de kassalederne fra Matland/OBS Triaden, var blitt degraderte, begge to, til kassa på Rema Furuset. Så de likte kanskje ikke at jeg, som hadde jobba på OBS Triaden, handla i butikken til Paulsen, på Furuset. Noe jeg gjorde fordi jeg var fattig vernepliktig, og arbeidsledig, etter militæret. Så de tulla nok med Grandiosaen min, for jeg pleide å kjøpe Grandiosa hver dag, før jeg lærte meg å lage mat og steke kjøttdeig, osv., av søstra mi, seinere i 1993, som ikke ville lage all maten selv, da hu flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg hadde bodd siden 1991. For Helene og Carmen var sjefene mine, nemlig, for jeg jobba i kassa, på OBS Triaden, og de var kassaledere der. Så Helene begynte å mobbe meg, husker jeg, da jeg gikk til kassa hennes, på Rema Furuset, for at jeg spiste Grandiosa og drakk cola og spiste tortilla chips hver dag. Så sånn var det).
Når jeg sender e-post til Rema, så må jeg sende til noe som heter Gladengen drift.
(Dette synes jeg minner om det Lidl har fått mye kjeft for, at de hadde så mye hemmelighold).
Og Gladengen drift/Rema har vel ikke sendt meg noe svar heller.
– Og nå altså dette med at Rema skal ha ‘Brustad-buer’.
Det var nesten noe usømmelig ved det, å handle f.eks. på Bunnpris, like ved der jeg bodde på St. Hanshaugen, på søndager, husker jeg.
Det var kun plass til en kunde, i en midtgang, mellom hyllene.
Så det var nesten usømmelig, de gangene man møtte en dame der.
Så hva skal butikkjedene, med sånne butikker, hvor det er sånn, at du nesten like gjerne kan gå i den butikken, istedet for å ha sex?
Man kan jo være singel hele livet, hvis man har en sånn Bunnpris, eller en annen type ‘Brustad-bu’, i nærheten.
For hvis man har lyst på litt sex, så kan man jo bare gå inn i en sånn butikk, så kommer det ei dame som prøver å gå motsatt vei av deg, for å finne noe greier i hylla da.
Så var den saken biff.
Da slipper man å tenke på å sjekke fler damer, de neste månedene, for da har man på en måte nesten fått seg et nummer da, mellom de trange hyllene i Bunnpris-butikken på søndagene.
Det er nesten litt den stilen der.
Så hva kjedene og Sylvia Brustad og Arbeiderpartiet skal med de butikkene der, det veit ikke jeg.
Det er nesten litt usømmelig, synes jeg, siden det er så dårlig plass i dem.
Så sånn er nok det.
Så hvordan sjelen til Rema er.
Har de mista sjelen sin nå?
Eller har sjelen til Rema vært tvilsom hele tiden?
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg sendte en anmeldelse av Rimi-assistent Hilde, fra Haugerud-området, og Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, til Økokrim, siden de organiserte at Rimis varebok, havnet hos hun Hilde sin nye arbeidsgiver Rema:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Industrispionasje fra Rema mot Rimi
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Apr 7, 2010 at 1:19 AM | |
|
To: okokrim@okokrim.no Cc: bjorn.kolby@lo.no Bcc: anne-kathrine.skodvin@ica.no | ||
| ||