johncons

Stikkord: Carolina (ferskvareansvarlig Rimi Kalbakken)

  • Og enda enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    carolina facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    carolina facebook 1 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    carolina facebook 2 2

  • Jeg oppdaterte om Rimi Kalbakken på LinkedIn

    rimi kalbakken linkedin 4

  • Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), var nesten som en Rimi Stormarked-butikk, siden at vi hadde ferskvarer. (Fra Akershus Amtstidende 23. februar 2001)

    har ferskvarer

    https://www.nb.no/items/9c12872ae1c21bbf4920a1f63ca93127?page=5&searchText=%22monica%20rimi%22~5

    PS.

    Man kan kanskje si, at Rimi Kalbakken, var en ‘tulle-butikk’.

    For riktignok hadde vi ferskvaredisk.

    Men av varer, så var det bare snakk om ‘ørten’ slag biff, (som vi solgte oppskåret, og pakket inn, i ferskvaredisken).

    Og det var også snakk om noe grilla svinekjøtt, som vi solgte, som noe slags ‘lunsj-snacks’, i ferskvare-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og vi hadde også en kylling-grill, som Carolina, (som var ferskvare-ansvarlig), og Gurvinder, (som jobba både på gølvet og i ferskvaren, og muligens også i kassa), dreiv og solgte kyllinger fra, (fra bak ferskvaredisken).

    (Vi hadde ikke oppskåret pålegg, løsvekt-ost og fisk.

    Som Rimi Stormarked Vinterbro.

    Jeg hadde jo jobba i ferskvareavdeling selv, (på lørdager), på OBS Triaden, studieåret 1991/92.

    Men på Rimi Kalbakken så var det alt for høyt svinn.

    (Noe distriktsjef Anne Neteland hele tida klagde på).

    Og ferskvareansvarlig Carolina, hu klagde på, at hu egentlig ikke hadde lyst til å jobbe i ferskvareavdeling, (hu kom fra en ‘vanlig’ Rimi-butikk noen hundre meter unna, som ble nedlagt, (samme butikk som assistent Monica kom fra vel, og vel også butikkmedarbeider Aziza)).

    Så jeg turte ikke å forslå, at vi skulle ha fler vareslag, (som oppskåret kjøttpålegg og pålegg-salater i løsvekt), i ferskvareavdelingen.

    Ikke før vi eventuelt hadde fått ned svinnet.

    For å si det sånn).

    Og Carolina og Gurvinder, hadde forresten noen lignende uniformer, av Rimi Stormarked Vinterbro sine ferskvare-ansatte.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis Rimi Kalbakken hadde blitt gjort om, (det vil si omprofilert), til Rimi Stormarked Kalbakken.

    (Noe butikken egentlig var.

    Må man vel si).

    Så hadde vi kanskje fått høyere lønnsbudsjett og et mindre strengt svinn-mål.

    Så da hadde vi kanskje sluppet å bli sammenlignet med ‘vanlige’ Rimi-butikker hele tida, når det gjaldt disse tingene.

    Og da hadde vi kanskje fått litt mer ro over driften.

    Sånn at vi kunne ha begynt med oppskåret pålegg osv., i ferskvareavdelingen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Selv om jeg hadde jobbet i ferskvare-avdeling.
    Så hadde jeg ikke bestilt til ferskvare-avdeling før.

    (For jeg var bare lørdagshjelp, (i ferskvare-avdelingen, på OBS Triaden).

    For å si det sånn).

    Men assistent Kjetil Prestegarden mente, at jeg burde se på hvordan Carolina bestilte kjøtt.

    Og hu bestilte enkelte slag biff, for et par tusen kroner i uka, (to hele biffer av cirka fem kilo, kan det vel kanskje ha vært).

    Og det var ikke bare et slag biff, som vi hadde.

    Vi hadde vel entrecote, ytrefilet, indrefilet, flatbiff og mørbrad.

    Og sikkert et par slag til.

    (For å si det sånn).

    Og hvis vi bestilte ti kilo i uka, av hvert slag.

    Så kan man kanskje regne en kilopris, på 200 kroner, per kilo.
    Da ble det 2.000 kroner, per slag.

    Og så var det kanskje åtte slag.

    Da ble det 16.000 kroner i uka, som vi kjøpte biff for.

    Og vi solgte vel knapt halvparten, (så det ut som, fra statistikken til Carolina).

    Så la oss si, at vi kasta biff, for 8.000 i uka.

    Da blir det over 30.000 i måneden.

    Så da har vi en tredel av svinnet, til butikken.

    (Noe sånt).

    Og om de kasta kylling der og, det veit jeg ikke.

    Men det gjorde de vel antagelig, hvis jeg skulle tippe.

    Så hvis ferskvare-avdelingen hadde et svinn, på cirka 50.000 i måneden.

    Det er godt mulig.

    Men hu som var ferskvareansvarlig.

    Nemlig Carolina.

    Hu hadde ikke fått noe særlig opplæring, i å bestille.

    For eksempel, så så det ut som, fra statistikken til Carolina, at vi aldri solgte en eneste mørbrad-biff.

    (Dette gjaldt vel for 2-3 biff-slag.

    Sånn som jeg husker det).

    Men likevel så bestilte vi mørbrad-biff, for et par tusen, i uka.

    Så det riktige hadde jo blitt, å slutta å bestille mørbrad-biff.

    (Må man vel si).

    Men så langt kom jeg ikke med Carolina.

    For jeg måtte høre på hennes histore om at hu mer eller mindre ble tvunget til å jobbe, i ferskvare-avdelingen, (etter å ha blitt overført, til Rimi Kalbakken, fra en annen Rimi-butikk, (som hadde blitt nedlagt)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På lørdag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg var litt lei, av han kassereren, som hosta, i hanskene sine, (på Rema Vika).

    Og diverse andre Rema-butikker/ansatte.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Rema Kalbakken, (hvor jeg selv var butikksjef, (da den butikken het Rimi Kalbakken), fra høsten 2000 til våren 2001).

    For den butikken, pleide å være, et ICA supermarked.

    Så den butikken, hadde fler hyller, enn ‘vanlige’ Rimi-butikker, (husker jeg).

    Så jeg tenkte, at den butikken kanskje ikke, var så mye utsolgt, som de andre Rema-butikkene.

    (Siden at denne butikken, (Rema Kalbakken), hadde like mye hylleplass, som et ICA supermarked, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, i denne butikken.

    Så hadde de, to store frysedisker, rett etter frukta, (som var etter inngangen).

    Men disse frysediskene, hadde de ikke lenger, (la jeg merke til).

    Der disse frysediskene stod, var det nå, fler kjøledisker, (virka det som).

    Men hva som var, der ferskvaredisken til Carolina stod.

    Det fikk jeg ikke helt med meg.

    Og jeg ble ikke så imponert, over størrelsen, på denne butikken nå.

    Det virka nesten, som at de hadde krympa butikken litt, siden at jeg jobba der.

    Men det er kanskje post i butikk-delen, (som vi på Rimi Kalbakken ikke hadde), som tar mye plass.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Denne butikken, hadde noen litt mindre frysere stående, i den delen av butikken, hvor Rimi Kalbakken, hadde kun tørrvarer, vel.

    Så Rema har kutta litt ned, på tørrvare-hylleplassen, siden ICA/Rimi sine dager, da.

    (Virka det som).

    Og ferskvaredisken, har Rema hivd ut, (virka det som).

    (Hvis ikke Rimi gjorde det, før dette ble, en Rema-butikk, da).

    Den ferskvaredisken, burde vært kasta ut, i forbindelse med, at butikken, ble omprofilert, fra ICA til Rimi, (like før årtusenskiftet), mener jeg.

    Men men.

    Og man kan spørre seg, om det var riktig, å bytte, til mindre frysedisker, (var det vel), i denne butikken.

    For jeg klarte ikke, å finne, billige to-pakninger, med frossenpizza, i denne butikken.

    Det ble kanskje mye pauserom-sitting, da assistent Monica, hadde ansvaret, for frysevarene, (da jeg var butikksjef der).

    Men utsolgt for for eksempel Pizza Grandama, (Rimi sin EMV-frossenpizza).

    Det tror jeg ikke, at vi var, en eneste gang.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og denne butikken, var også utsolgt, for billige karbonader, (la jeg merke til).

    Så hva poenget er, med fler kjøledisker, da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Noe sånt).

    Og billig pommes-frites.

    (Som også stod, på handlelappen min).

    Den varen fantes det, kun to pakker av, i frysedisken.

    Og disse pakkene, var liksom bare sluppet ned, i en glippe, (mellom noen esker), da.

    (For å si det sånn).

    Og sånn tror jeg ikke, at hu ‘Pauserom-Monica’, ville ha lagt opp frysevarene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Da ville nok den andre assistenten, (en ved navn Kjetil Prestegarden), ha klikka, (og prøvd å fått henne sparka), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Rimi hadde forresten både billig pommes frites og billig pommes stripes.

    (Til 12.90, per pakke, eller noe sånt, (var det vel).

    Rundt årtusenskiftet).

    Og disse varene, (billig pommes frites og billig pommes stripes), ble lagt opp, på samme måte, som de litt dyrere varene, (vil jeg si).

    Så Rimi var så og si aldri utsolgt, for sin billige EMV-pommes frites/stripes, (vil jeg si).

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg aldri kjøpte denne varen selv, (på den tida, jeg jobba, som butikksjef).

    (For da hadde jeg, litt bedre råd.

    For å si det sånn).

    Da gikk det ofte, i burger eller kebab, til middag.

    (Fra varierende gatekjøkken, som jeg dro innom, på vei hjem, fra jobb).

    Ofte etterfulgt av en frossenpizza, (selv om det var standard pausemat liksom, på Rimi Kalbakken, så der spiste jeg faktisk Pizza Grandiosa, noen ganger, (i spisepausen), etter råd/’nudge-ing’, fra assistent Kjetil Prestegarden).

    Før jeg spiste en pose tortilla chips.

    Og så noe godteri, (helst Søppeldynga, (men den pleide aldri Kjetil Prestegarden, (som var ‘tørrvare-sjef’, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken), å bestille/ta inn, av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg gikk ut, av butikken, (Rema Kalbakken), så var det også kaos, i handlevognene der.

    For noen hadde satt, en handlevogn, fra Rema Ammerud, (eller noe sånt), sammen med Rema Kalbakken-handlevognene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205715

    PS 7.

    Fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så husker jeg, at jeg noen ganger drista meg til, å handle der, før jeg skulle hjem.

    (Etter å ha jobba tidligvakt).

    Og jeg husker, at en gang, (som jeg handla der), så satt kassadamene Luly, (fra Somalia vel), og Cecilie, og prata piss, (må man vel si).

    (Cecilie jugde ihvertfall, og sa, at jeg hadde, en ‘liten kone’.

    Da hu Luly, spurte meg, om dette, (i nabo-kassa), av en eller annen grunn).

    Men disse _satt_ ihvertfall, i kassene sine, (mens de prata ‘piss’).

    Men Rema Kalbakken, de hadde to kjemper, (må man vel si).

    (En hvit og en farget).

    Som stod i kassene sine, (istedet for å sitte).

    Og det kan jeg ikke huske, at hverken hu Cecilie, eller hu Luly, (eller noen av de andre Rimi Kalbakken-kassafolka), pleide å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og det var også sånn.

    At siden at han norske kjempen, stod i kassa si.

    Og ingen kunder var der.

    Så var det liksom ikke klart, om han hadde ledig kasse, (eller ikke).

    (Da jeg gikk, mot kassene).

    Så hva han norske kjempen dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men hvis man vil signalisere, at det er ledig kasse.

    (Dersom en kunde ikke går, mot den ledige kassa).

    Så kan kassereren, for eksempel starte kassabåndet.

    (Og tråkke litt, på kassabånd-pedalen, liksom).

    For å markere, at kassa er ledig.

    (Og for å få kunden, til å bli oppmerksom, på dette).

    Men det gjorde ikke, han norske ‘kasserer-kjempen’, på Rema Kalbakken, på lørdag.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, en litt rar episode, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at jeg måtte gå en omvei, da jeg skulle, til kassa, (husker jeg).

    For det stod en brei og treig kar, og lagde propp, (må jeg si), mens han holdt, en eller annen vare, i hånda.

    Og han var liksom ikke ‘hjemme’ da, (må man vel si).

    Han forstod liksom ikke, at jeg skulle forbi, (og at han sperret for meg da), for å si det sånn.

    Så jeg måtte gå innover i butikken igjen, og rundt godte-reolen der, siden at han karen/kunden, bare stod der, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, noe slags ‘teater’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og etter meg, i kassa, (til han albanske kjempen, eller hva han var).

    Så kom ikke, han breie og treige karen, (som jeg nevnte, i det forrige PS-et).

    Så hvor han ble av, det fikk jeg ikke med meg.

    Men det var sånn, at ei norsk dame, (som jeg lurte litt på, om kan ha vært, for eksempel, hu nevnte Cecilie).

    Hu begynte, å forklare, for han fargede kasserer-kjempen, at hu hadde, så mange poser hjemme, (som hu ikke fikk brukt), at hu ikke trengte pose.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje, litt rart, at hu skulle forklare, i detalj, om kjøkkenskapene sine, liksom.

    (Ihvertfall til en sånn farget kjempe.

    Som stod i kassa, istedet for å sitte).

    Så dette var muligens også, noe slags teater, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og da jeg kom ut, av butikken.

    (Og skulle sette tilbake handlevogna.

    Og pakke varene mine, litt bedre.

    Siden at jeg bare ‘heiv’ varene, oppi handlevogna.

    For å komme meg bort, fra hu nevnte ‘skrulla’, da).

    Så var det sånn, at man kunne høre, karslige røster, fra den indiske restauranten, (var det vel), på Kalbakken-senteret.

    (Et senter, som faktisk ble grunnlagt, av partiet Høyre, (og derfor har/hadde navnet ‘Høyres Hus’), i sin tid.

    (Noe jeg fant ut, noen år etter, at jeg hadde jobba der).

    For at Høyre-folk, skulle slippe, å bli plaga, (av kommunistiske arbeidere osv.), når de handla, var det vel muligens.

    Noe sånt).

    Og disse karene, (på dette nevnte utestedet), sang karaoke, (litt før klokka 21, om kvelden), kunne det høres ut som.

    Og det gikk i Jahn Teigen og Robbie Williams, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var nesten sånn, at jeg først lurte på, om det var Jahn Teigen-konsert der, (eller noe lignende), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205935

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    mer om høyres hus

    http://www.nettavisen.no/dittoslo/hyre-ut-av-groruddalen/3422921106.html

    PS 14.

    På t-banen tilbake igjen, til sentrum.

    Så var det, noe bråk, (må jeg si).

    Det var ikke så seint, men det var sånn, at det dukka opp, fire svære tyskere, (som hadde hver sin grønne øl-boks), som satt seg ned, i setegruppen, ovenfor min, på t-banen.

    (Og jeg så også fire negerjenter, (med hijab vel), som løp etterhverandre, ut av t-banen, noen stasjoner før.

    Var det vel).

    Og disse tyskerne, begynte å bråke, (eller noe i den duren), med noen ‘pakkiser’, (som de muligens kjente).

    (Noe sånt).

    Og at alle fire, (av tyskerne), drikker på hver sin grønne ølboks.

    Det tyder kanskje på, at dette var, noe tull.

    Det var lov/’kosher’, i Oslo, å drikke øl, her og der, (sånn som jeg husker det, fra 80/90/00-tallet).

    Men at ikke en i gjengen, liksom skal tøffe/forte seg, og drikke opp øl-en, før han går på t-banen.

    (Fordi at han er vant, med andre regler/lover liksom, enn i Oslo).

    Det virka, litt rart, (må man vel si).

    Og at alle skulle ha grønne øl-bokser, (istedet for at noen, drakk et annet øl/cider/sprit/rusbrus-merke).

    Det var vel kanskje også, litt rart.

    Og disse drakk vel heller ikke, så mye, på t-banen, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var vel antagelig, noe teater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_213833

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, på Nasjonalbiblioteket.

    Og der, så hadde de bytta låser, på skapene, i garderoben.

    Det var nå kode-låser.

    Men det så fortsatt stygt ut der, for ihvertfall et skap, manglet dør, og det lå noen lås-deler, (eller hengsler, var det vel), inni det skapet, (som om det var, et rotete lager, eller noe sånt).

    Og det stod to bruksanvisninger der, (i garderobe-rommet), for de nye kode-låsene.

    Men begge bruksanvisningene var, i den samme delen, av garderobe-rommet.

    Og der, så stod det etterhvert et par, som stod og skravla, (på engelsk).

    (En nordmann og ei kineser-dame, (var det vel).

    Og dette var en drøy time, før stengetid.

    Så jeg synes, at dette paret, virka litt som noe ‘gate-teater-greier’, (eller noe i den duren), må jeg si).

    Så å henge opp to bruksanvisninger, omtrent ved siden av hverandre.

    Og så ikke noen bruksanvisninger, i de andre delene, av garderoben.

    Det var teit, må jeg si.

    Da måtte jeg stå og høre på, at dette paret, prata om kode-låsene osv., (nordmannen forklarte for kineserdama, hvordan de nye låsene virket).

    Og det fløyt også, med bæreposer der, (som Nasjonalbiblioteket, gir bort gratis, fra en stumtjener, (eller noe i den duren), inne i garderoben).

    Så det er tydelig, at denne garderoben, aldri ryddes ordentlig, (siden at det ligger løse skap-deler, (og bæreposer), og flyter der), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Mølla, (ved Sannergata), på Øvre Grunerløkka.

    Så dreiv de fortsatt og bygde om.

    Jeg klagde, til den unge mannen, i kassa.

    (For de har nå bygget om, i et par uker, vel.

    Og det ser fortsatt helt ‘bomba’ ut der, med planogrammer, som henger, på cirka halvparten av hyllene osv., (vil jeg si)).

    Han unge kassamannen, sa noe om, at de ville, at det skulle være ’tiltrekkende’ der.

    (Et rart ordvalg, må jeg si, om en butikk.

    Pratet kassamannen om blomstene og biene, eller om kundene, i en matbutikk, liksom.

    Og han kassamannen, prata litt, som en unge og, må jeg si, (han lespet vel, (som det vel heter), var det vel muligens), der han stod, i kassa).

    Jeg lurte på, hvorfor de hadde gjort butikken mindre.

    For da ble det trangere, å gå rundt, og handle der, mente jeg.

    Og det var fordi at det var så få kunder der, at de måtte minske på arealet, av butikken, sa kassamannen.

    Jeg sa det, at det lå en Rema-butikk, på den andre siden, av Sannergata.

    Og det var kanskje sånn, at kundene valgte den butikken, istedet.

    Og jeg sa også det, at hvis de brydde seg om kundene, så burde de ikke, la butikken, se så ‘bomba’ ut.

    Da blir det som, at de ikke bryr seg om kundene, sa jeg.

    (De skulle ha en Expert-butikk, i det arealet, av lokalet, som butikken ble forminsket med, sa kassamannen).

    Og det hang plakater der.

    Og på den ene, (utafor inngangsdøra), så stod det, at de håpet, at ombyggingen skulle være ferdig, på torsdag, for to uker siden, (var det vel).

    Så det er jo bare tull.

    At de bruker flere uker lenger tid, enn beregnet, på ombyggingen.

    Og det var bare et A4-ark, som dette stod på.

    Da jeg bodde på Slependen, så bygde de om, på Kiwi Billingstad, (husker jeg).

    (For et drøyt år siden, vel).

    Og da holdt de stengt der, i en helg, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Jeg var også med, å bygge om, Rimi Karlsrud, fra grunn-sortiment, til mellom-sortiment, ikke så lenge etter førstegangstjenesten, (som jeg var ferdig med, i juli 1993).

    Og da, så brukte vi bare en søndag, (eller noe i den duren), på dette, (sånn som jeg husker det).

    Og det var gjengs, i Rimi, (vil jeg si), at ombygginger, det tok man unna, etter stengetid lørdag, og på søndag, (når butikken var stengt uansett).

    Det fantes vel eksempeler, i Rimi også, på at butikker ble stengt, i noen dager, (under ombygging).

    (Rimi Klemetsrud/Mortensrud, ble for eksempel stengt, i flere måneder, i 1997/98, (var det vel), husker jeg, iforbindelse med en ombygging, av senteret, på Klemetsrud/Mortensrud).

    Men jeg har aldri jobba, i en Rimi-butikk, som har sett så jævlig ut, som Kiwi Mølla har sett ut, de siste par ukene, (vil jeg si).

    Kanskje med unntak, av Rimi Langhus, som så veldig ‘bomba’ ut, da jeg begynte der, (som butikksjef), i 2001.

    Men der hang det ihvertfall ikke plakater og planogrammer osv., overalt.

    Anders Karlsson, (en låseansvarlig), bygde om en del hyller der, etter planogram.

    Men da gjorde han om, en eller to hyller, av gangen, (mener jeg å huske).

    Og da passet han vel hele tida på, at kundene fikk hjelp, hvis det var noen varer, som de ikke fant, mens han holdt på, (å bygge om).

    Men sånn er det ikke, på Kiwi Mølla, under denne ombygginen, da.

    De står på en plakat, at de ikke kan varme boller, under ombyggingen.

    Og sånne ting, da.

    Så man merker vel det, at Kiwi-kjeden, er en matkjede, som en grossist-kjede, (nemlig JoJo/NorgesGruppen), har bygget opp.

    Den måten, som den butikken, (Kiwi Mølla), har fremstått, de siste ukene, er et hån, mot kundene, (må jeg si).

    Hva Osloborgerne tenker med, som lar dette foregå, det veit jeg ikke.

    (Eller, det kan jo hende, at det har vært noen skriverier, om dette, i Aftenposten sin Oslo-utgave.

    Hva vet jeg.

    Men jeg har ikke sett noe, om dette, i nettavisene, ihverfall.

    Og hvis det hadde vært skriverier, i lokalavisen.

    Så hadde nok NorgesGruppen sitt hovedkontor, ha ryddet opp, (i den butikken), iløpet av en dag, (eller noe sånt), ved å sette inn ekstra krefter der liksom, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Men jeg har overnattet, i det samme bygget, som Kiwi Mølla, ligger i.

    (For Siri Rognli Olsen, (som jeg ble kjent med, på Englandsbåten Braemar, sommeren 1989), bodde der, rundt årtusenskiftet).

    Og fra det bygget, så kan man høre Akerselva bruse, (ihvertfall om natta, mener jeg å huske).

    Og Akerselva, det ligger noen meter vest, for dette bygget.

    Og det er kanskje problemet, at denne butikken, ligger _øst_ for Akerselva, (og ikke på Vestkanten).

    Da er det kanskje ingen, som bryr seg så mye, om hva som foregår, i en budsjett-butikk, hvis den ligger, på Østkanten.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den unge kassamannen, på Kiwi Mølla.

    Han sa også det, at det skulle bli større sortiment der.

    Men det tror jeg ikke så veldig på, (for å være ærlig).

    For jeg har vel handla, i kanskje 10-15 Kiwi-butikker, (hvis det ikke er enda fler), etter at jeg flytta tilbake, til Norge, ifjor.

    Og alle Kiwi-butikkene, har det samme sortimentet, (som det er meningen, at de skal føre), vil jeg si.

    Så det er ikke, som det var, da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, rundt årtusenskiftet.

    For da hadde Rimi tre sortiment.

    Og det var Rimi grunn-sortiment, Rimi mellom-sortiment og Rimi full-sortiment, husker jeg).

    Men at de steker boller, på Kiwi Mølla.

    Det har jeg ikke sett, på andre Kiwi-butikker.

    (Som jeg kan huske).

    Så det er kanskje noe unikt, for denne Kiwi-butikken.

    Men det er noe, som heter: ‘Konsept’.

    Og tidligere, så har jeg sett det, at denne Kiwi-butikken, tiner frosne, innpakkede lefser, som de selger billig.

    Og de lefsene, har jeg ikke sett, i andre Kiwi-butikker.

    Og denne Kiwi-butikken, har også noen ganger billig Maarud-potetgull, (Røffe Rifler vel), til 10 kroner posen, osv.

    Så dette er en tulle-Kiwi-butikk, (må jeg nesten si).

    Den følger ikke konseptet, til Kiwi-butikkene, (vil jeg si).

    Dette er Kiwi’s svar, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), vil jeg nesten si.

    Den butikken, hadde bemannet ferskvaredisk.

    Og det var fordi, at den butikken, pleide å være, et ICA supermarked.

    Men så ble det gjort om, til Rimi der, etter at Meny dukket opp, i et nytt nabo-bygg, (til Kalbakken-senteret, eller hva det heter, igjen).

    Og da tulla Rimi, med Rimi Kalbakken.

    Og hadde egne tilbud, på grilla kylling, osv.

    (Tilbud som ingen andre Rimi-butikker hadde.

    Rimi hadde sentraltstyre kampanjer/aktiviteter.

    Men dette kylling-tilbudet, skulle styres, fra ferskvarelederen, på Rimi Kalbakken.

    Det var hun, (Carolina), som bestemte når, (det vil si hvilke helger), vi skulle ha dette tilbudet.

    Eller om det var sånn, at det var ledermøtet, på Rimi Kalbakken, som bestemte det.

    Men Carolina, var med på ledermøtene, siden at hu var ferskvareleder, da).

    Men dette, (at Rimi Kalbakken, skulle ha sånne egne tilbud), det var noe som ble bestemt, før jeg begynte der.

    Det var noe som regionsjef Jon Bekkevoll hadde bestemt, mens han butikksjef Kenneth, (fra Rimi Kolbotn blant annet vel), var butikksjef der, (noe han var, fram til høsten 2000, da jeg liksom overtok roret der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook


    Bilde

    Liker · · · 23. august 2012 kl. 20:35
    • Erik Ribsskog Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001.

      Her hadde det vært kino før, (Edda, mener jeg å huske).

      Og det hadde også vært ICA Kalbakken.

      Gikk kinoen så dårlig der etterhvert?

      Hvordan var ICA-butikken?

      Rimi Kalbakken hadde også bemannet ferskvaredisk, (Carolina jobba der, husker jeg), noe som ikke var typisk, for Rimi-butikker.

      Men vi hadde bare grilla kylling og biff.

      Hvordan var det da det var ICA Kalbakken der?

      Var det mer utvalg i kjøttdisken?

      Jeg kom fra en butikksjefjobb, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (en butikk som het Balstad, på 50/60-tallet vel, og som lå i Lambertseterveien, og som nå heter Bunnpris, vel).

      Og der hadde vi ikke bemannet ferskvaredisk.

      Og ICA Kalbakken var ikke nærbutikken min akkurat, (bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og leide så hybelleilighet, fra Rimi, på St. Hanshaugen).

      Så lurer litt på hvordan den butikken, (ICA Kalbakken), var.

      Hvis det er noen som husker det.

      Kalte dere ICA Kalbakken og Rimi Kalbakken for supermarkeder, eller bare for matbutikker?

      (Lurer litt på hva jeg skal skrive på CV-en).

      På forhånd takk for eventuelt svar!

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Liv-Marit Davidsen Og før det Nova eller noe sånt?
    • Erik Ribsskog Het kinoen Nova?

      Det visste jeg ikke.

      Var på James Bond-film, på Edda, på Kalbakken.

      I 1995, eller noe sånt, sammen med halvbroren min Axel Thomassen, fra Furuset.

      Da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

      For den filmen ble ikke satt opp, (noe særlig ihvertfall), på kinoene nede i Sentrum, mener jeg å huske.

      Så vi tok T-banen, fra Ellingsrud/Furuset til Kalbakken, da.

      Lurte på om de hadde oppskåret pålegg og salater også, da det var ICA Kalbakken der.

      Eller var det omtrent det samme, i kjøttdisken.

      Jeg kan kanskje skrive på CV-en at jeg har vært butikksjef, på et ICA supermarked.

      Siden det var det samme lokalet og de samme diskene, vel.

      For Rimi-butikker hadde veldig sjelden grilla kylling og oppskåret fersk biff og bemannet ferskvaredisk.

      Så en Rimi-butikk kan man vel vanskelig si at det egentlig var.

      (Selv om det het Rimi).

      Jeg har også jobba fast, på lørdager, (i en del måneder), i ferskvaredisken, på Matland/OBS Triaden, hvor jeg egentlig jobba som kasserer, men dem trengte folk, i ferskvaredisken.

      Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

      Så vi kunne jo hivd inn noe pålegg og salater der kanskje.

      Men da ville det blitt enda lenger vekk fra Rimi-konseptet.

      Og hu i ferskvaren, (Carolina), hadde egentlig ikke hatt lyst, til å jobbe, som ferskvare-ansvarlig, fortalte hu meg.

      Men hu ble bare plassert der, da en mindre Rimi. (ved Sparebanken NOR der vel), på Kalbakken, ble stengt, på slutten av 90-tallet en gang vel.

      Fortalte de som var fra den butikken meg.

      Noe sånt.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Liv-Marit Davidsen Nei, kinoen het Edda. Men mener det lå en matbutikk der på slutten av sekstitallet/begynnelsen av søttitallet som het Nova.
    • Erik Ribsskog Ok,

      jeg var bare på den kinoen en gang.

      Og på ICA Kalbakken var jeg var maks en eller to ganger, tror jeg.

      Så jeg husker ikke helt hvor kinoen lå, og sånn.

      Noen sa at der Rimi Kalbakken lå, så hadde den kinoen vært før.

      Men det er mulig at Rimi Kalbakken brukte både de tidligere lokalene til Edda kino og de tidligere lokalene til den matbutikken Nova, da.

      Har også blitt dratt med på et sånt bydels-utested, (en pub/restaurant), i det samme senteret, (på motsatt side av der Rimi-en lå).

      Av min tidligere Rimi-kollega David Hjort, som på den tida, (etter at jeg hadde slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002), bodde på Ammerud, hos Melina Jørgensen.

      Husker også at Claus, som var assisterende butikksjef, på Matland/OBS Triaden, var innom, på Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

      Sammen med sin unge datter, (som han leide), må det vel ha vært.

      Bjørn Ancona, (min halvbrors stebror), var også innom der, husker jeg.

      Og Rune Løvdahl var innom på lille julaften, år 2000.

      For å prate om import-øl, for han hadde begynt å jobbe som selger, i et boksøl-firma, etter at jeg hadde vært på jobbintervju, hos han, på Rimi Klemetsrud, for en assisterende butikksjef-jobb der, i 1994, (må det vel ha vært).

      Jeg ble lurt litt i den her jobben.

      For distrktsjefen på Rimi Nylænde, nemlig Per Øivind Fjellhøj aka. PØF.

      Han inprentet i meg, før jeg begynte på Rimi Kalbakken, at jeg skulle drive den butikken, som Rimi Nylænde.

      Men etter noen måneder, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

      Så klagde distriktsjefen der, Anne Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

      Så distriktsjefene lurte meg, siden de sa det motsatte av hverandre, til meg da, mener jeg.

      Og jeg klagde til Rimi driftsdirektør Rune Hestenes, og den nye Rimi regionsjefen Steinar Ohr, da de var innom Rimi Kalbakken, rundt 17. mai-tider, i 2001.

      Men Hestenes ville ikke rydde opp, husker jeg.

      Så jeg prøver å få igang en arbeidssak.

      Men det er ikke så lett, her fra England.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Og nabo-butikken.

      Meny.

      De sendte også inn en slags patrulje der.

      På en butikk-leder og to Securitas-vakter, vel.

      For de lette etter en butikk-tyv, var det vel.

      Og de spurte låseansvarlig Bjørnar, om hvordan butikken gikk, husker jeg.

      (Og ikke meg, som var butikksjef.

      Så kanskje de blanda oss.

      Hvem vet).

      Så den episoden var litt rar, vel.



    https://www.facebook.com/groups/231799166942750/

  • Min Bok 5 – Kapittel 84: Ledermøte på Egons

    Like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så ville assistent Kjetil Prestegarden at vi skulle ha det første ledermøtet, på restauranten Egons, i Paleet, i Karl Johan.

    Kjetil Prestegarden nevnte vel at det var penger nok igjen til julebordet, på sosialbudsjettet, selv om vi skeiet ut litt når det gjaldt det første ledermøtet.

    (Noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit da, siden det var penger nok på sosialbudsjettet.

    Og siden dette var på høsten, så det var ikke så lenge igjen før det ble et nytt år, og at vi dermed fikk nye penger, på sosialbudsjettet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ledermøtet, på Egons, det skulle selvfølgelig være på min jobblørdag, da.

    Og jeg husker at jeg nevnte det, mens vi satt på den restauranten der, at det liksom peip inne i huet mitt ennå, da.

    Siden jeg hadde hatt store problemer med boksautomaten, (var det vel), den dagen, på Rimi Kalbakken, da.

    Grunnen til dette, var at noen Rimi-butikker, (inkludert Rimi Kalbakken), hadde innført en ‘tulle-rutine’, når det gjaldt å tømme boksautomaten, da.

    Det som de gjorde var nemlig å ikke tømme automaten, hver gang automaten varslet at den var full, da.

    Rimi-folka ventet med å tømme boksautomaten, til sekkene var stapp fulle, da.

    Og da, så ble det sånn, at noen ganger, så fløyt det over av bokser, (som var flatklemte av boksautomaten), på flaskerommet, da.

    Og disse flatklemte boksene, som da etterhvert fløyt rundt, overalt.

    De var uhygieniske, siden de liksom var dekket av en saus-blanding, av spytt og øl med mere, da.

    Så de hørte vel egentlig ikke hjemme noe annet sted, enn oppi de plast-sekkene, (mente ihvertfall jeg), da.

    Og det dummeste ved denne ‘jukse-rutinen’.

    Det var at disse boksene som noen ganger fløyt over.

    De ville også feste seg, i døra, til automaten, da.

    For de boksene ville da ofte flyte rundt, på gulvet i flaskerommet og inni boksautomaten, da.

    Og når det festet seg flate bokser, mellom døra til boksautomaten og boksautomaten.

    Så ble til slutt døra skadet, på boksautomaten, da.

    Sånn at den begynte å fuske.

    Sånn at boksautomaten peip hele dagen lang, da.

    Sånn cirka en gang hver halvtime, eller kanskje enda oftere.

    Siden Rimi hadde begynt med en jukse-rutine, når det gjaldt å tømme boksautomaten, da.

    Sånn at jeg måtte ringe Tomra og få de til å komme og fikse automaten, da.

    Og Tomra sa også det forresten, at det ikke var meninga, at man skulle bruke den jukse-rutinen, når man tømte boksautomaten, da.

    Så jeg var jo nesten helt ødelagt, på det her ledermøtet, på Egons.

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Etter å ha slitt med en sånn boksautomat som hadde begynt å fuske, på grunn av at Rimi-folka slurva, når de tømte den, da.

    Og den slurve-rutinen, den så jeg vel på Rimi Bjørndal og.

    Når jeg begynte der, som låseansvarlig, et par-tre år seinere.

    (Ved siden av IT-studier ved HiO IU).

    Så dette var muligens en vanlig rutine, i Rimi.

    Og flaskerommene på Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken, (og muligens andre, store Rimi-er).

    De ville da noen ganger flyte over av en uhygienisk smørje, av flatklemte ølbokser og engangs-plastflasker, da.

    Siden det var utbredt i Rimi, å fuske, når man liksom skulle tømme boksautomaten, da.

    Men Tomra var muligens fornøyde.

    For de må vel ha tjent en liten formue, (eller noe), på å fikse alle dørene, til boksautomatene, i Rimi-butikkene, da.

    Det er mulig.

    Men jeg var ikke særlig fornøyd, der jeg satt, (på Egons der), liksom med en pipelyd inne i hue fortsatt, da.

    Etter å ha slitt med en boksautomat, som var ødelagt på grunn av en dum fuske-rutine, (må man vel kalle det), en hel lørdag, på Rimi Kalbakken, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Egons, det er en biffrestaurant da, (fant jeg ut).

    Og jeg bestilte vel en biff, til 160 kroner, (eller noe), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men jeg husker at Carolina hadde bestilt en rett til 200 kroner, (eller noe).

    Og da fikk jeg kjeft av Anne Neteland, i etterkant av det her ledermøtet, husker jeg.

    For hu sa at: ‘Man behøver ikke å bestille det dyreste på menyen’.

    Men det visste jeg faktisk fra før.

    For jeg hadde jo vært på den biffrestauranten, på baksiden av Rimi Karlsrud der, i 1997, (var det vel).

    Da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Og da bestilte jeg jo bare entrecote, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    (Siden jeg hadde fått høre det før, i Rimi, at man ikke skulle bestille det dyreste på menyen, da.

    Muligens av Magne Winnem, eller noe sånt).

    Så jeg bestilte nok ikke det dyreste på menyen, på Egons heller.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men jeg mener at det var ferskvareansvarlig Carolina, som bestilte den dyreste retten, av oss fire-fem Rimi Kalbakken-ansatte der, da.

    Men det var bare snakk om at den retten kosta 30 kroner mer, (eller noe sånt), enn en vanlig entrecote-biff, da.

    Så det var vel ikke all verden, (tenkte vel jeg da).

    Og jeg kom ikke på noe å si, da distriktsjef Anne Neteland kjefta på meg, på grunn av det her, da.

    Men nå så kom jeg på det.

    At jeg kunne jo bare ha sagt det, at Carolina jo var ferskvareansvarlig.

    Så hu jobba jo med biff, til daglig.

    Så hu måtte vel få lov å kjøpe seg en spesialitet, innen biff-sjangeren, (hvis hun ønsket det), når hu først var på biffrestaurant med jobben, liksom.

    For hu var kanskje lei av de vanlige biffslagene, som hu dreiv og bestilte og pakka, flere ganger i uka, som en del av jobben sin, da.

    Kan man vel kanskje forestille seg, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    For jeg fortalte vel distriktsjef Anne Neteland det, at det var assistent Kjetil Prestegarden sin ide, å ha ledermøtet på en restaurant.

    Likevel så fikk jeg høre det, etter julebordet, av Anne Neteland.

    At jeg virkelig visste hvordan jeg skulle bruke opp hele sosialbudsjettet raskt, da.

    Og at hun aldri hadde hatt noen butikksjef som hadde brukt opp hele sosialbudsjettet så raskt, da.

    Men det eneste jeg hadde brukt sosialbudsjettet på, det var jo ledermøtet, som assistent Kjetil Prestegarden ville ha på Egons.

    Og så var det julebordet.

    Og sosialbudsjettet, det er på cirka 500 kroner, per ansatt, per år.

    Og da pleier butikksjefene å holde av cirka 450 kroner, per ansatt, til julebordet.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sosialbudsjettet i Rimi, (ihvertfall på den her tida), det kunne man nesten like gjerne ha kalt for ‘julebord-budsjettet’, da.

    Så da distriktsjef Anne Neteland gjorde et poeng av det, at jeg var rask til å bruke opp sosialbudsjettet, da jeg begynte i jobben som butikksjef, på Rimi Kalbakken, like før julebordet, i år 2000.

    Så var dette egentlig bare som en konstruksjon, fra henne, vil jeg si.

    Det var som det med julekvelden og kjerringa.

    Anne Neteland var liksom overrasket over at julebordet var like før jul, da.

    For å liksom prøve å få fram hovedinnholdet i Anne Neteland sin klage på meg, da.

    Så Anne Neteland hu dreiv med noe sånn ‘goddag mann økseskaft’-prating, på Rimi Kalbakken der, vil jeg si.

    Hu ble liksom overraska over selvfølgeligheter da, og mente at vanlige ting var grunn til å klage, på meg, da.

    Så hu dreiv og dramatiserte da, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde vel også sagt det, til distriktsjef Anne Neteland, at assistent Kjetil Prestegarden, ville ha det ledermøtet, på Egons der, før vi dro dit.

    (Vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Anne Neteland, som klagde på den selvfølgeligheten, at jeg brukte opp sosialbudsjettet på julebordet.

    Og hu hadde jo selv ‘luket ut’ en room-service-regning, fra Storefjell Høyfjellshotell, på snaue to tusen kroner vel, fra Rimi Kalbakken sin safe, noen uker før det her, da.

    Så ‘look who’s talking’, kan man si.

    Jeg brukte opp sosialbudsjettet på julebordet.

    Noe som er vanlig, i Rimi.

    Også får jeg klage fra distriktsjef Anne Neteland, for det.

    Men den forrige butikksjefen Kenneth, han hadde kjøpt drinker, på room-service, for cirka to tusen kroner vel, på Storefjell, noen få måneder, før det her, da.

    Men det dysser distriktsjef Anne Neteland ned, da.

    Og så blir hu istedet liksom overrasket, over at Rimi Kalbakken var med på det årlige julebordet, da.

    Det vil si at hu ble overraska av en tradisjon, da.

    Da er noe galt, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Egons der.

    Så hadde vel noen av de andre lederne, på Rimi Kalbakken, (assistent Monika vel), spurt meg om det ikke skulle være sånn, at de andre lederne også skulle være med og bestemme der, (eller noe sånt).

    Men da hadde jeg svart det, at nei, det var jeg som skulle bestemte og sånn, da.

    Og at jeg liksom skulle lede Rimi Kalbakken på min måte da, (eller noe sånt).

    For det var jo dette, som PØF hadde sagt til meg, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken.

    Og jeg som liksom hadde blitt programmert av PØF, til å tenke da, (vil jeg si).

    Og som jeg begynte å ‘bable’ om, på Egons der, når jeg liksom fremdeles hadde den pipelyden, fra boksautomaten, inni hue, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg sa vel også det, på Egons der.

    At vi fikk lov å drikke en eller to øl, til maten.

    Men hvis at det var noen som ville ha mer enn en eller to øl, til maten der.

    Så måtte de betale det av egen lomme, da.

    (For det var vel det som var vanlig i Rimi, hvis jeg hadde skjønt det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg husker forresten ganske vagt nå.

    At jeg var på Peppes Pizza, nederst i Karl Johan vel, sammen med Rimi Kalbakken.

    Like etter at jeg begynte der vel.

    Og jeg mener også å huske, at jeg prata med assistent Monika, på Stedet, etter den pizza-spisinga.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

    Så det kan være at jeg også brukte til en Peppes-tur, fra sosialbudsjettet da, i år 2000, på Rimi Kalbakken.

    Og at jeg huska litt feil, når jeg skrev om den klaginga, fra Anne Neteland, på at jeg brukte opp sosialbudsjettet så raskt, på Rimi Kalbakken.

    Men jeg tror ikke at jeg det var jeg som kom på den ideen, å dra å spise pizza, på Peppes Pizza.

    Men da jeg jobba i PØF sitt distrikt, så fikk vi jo ganske mye ekstra penger, på sosialbudsjettet, i år 2000, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Jeg husker ihvertfall at jeg var både på Peppes Pizza, (i Stortingsgata), og Sofies Mat og Vinhus, (på Rådhusplassen), med Rimi Nylænde.

    Og jeg tror at begge disse to sosiale aktivitetene må ha vært i år 2000, vel.

    Så hvorfor ikke Rimi Kalbakken fant på noe sosialt, i år 2000, før jeg begynte der, (i oktober-måned, må det vel ha vært).

    (Sånn som det virker som for meg ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet sikkert de lederne som jobba der, før jeg begynte der, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 83: Enda mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    At distriktsjef Anne Neteland, hu ville at jeg skulle drive butikken, på en moderne måte.

    Og med det så mente hu at jeg skulle drive butikken ved å informere og motivere på ledermøter og personalmøter, da.

    Og jeg var jo vant til å ha butikksjefer, som var av den gamle skolen.

    (Som Elisabeth Falkenberg og Kristian Kvehaugen).

    Og som informerte om ditt og datt, i butikken, da.

    Så dette var egentlig noe nytt for meg.

    Men jeg syntes ikke at jeg kunne nekte for å ha ledermøter og sånn, da.

    For det var visst lederne der vant med fra før, da.

    Og på Rimi Kalbakken, så var det også en ferskvareavdeling, som var igjen fra ICA sine dager.

    Og der jobbet det ei mørkhudet dame, i 20-årene, som het Carolina.

    (Og som var fra Sør eller Mellom-Amerika, tror jeg).

    Så hu var ferskvareansvarlig, da.

    Så hu skulle også være med på ledermøtene da, sa Anne Neteland.

    (Men låseansvarlig Bjørnar, han var sjelden med på ledermøtene.

    For han jobbet vel bare en vakt i uka, eller noe sånt.

    Siden han studerte ved UIO, (eller noe), da).

    Og ledermøter, det hadde jeg vel aldri hørt om engang, før jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så det her ble jo veldig på sparket, for min del, må jeg innrømme.

    (Og det hadde jo vært så mye tull, når det gjaldt lønnsforhandlingene mine, osv.

    Så det var kanskje derfor at jeg bare gikk med på å ha ledermøter og sånn, da.

    Istedet for å prate med medarbeiderne ute i butikken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at assistent Kjetil Prestegarden muligens må ha visst om, at jeg pleide å jobbe alle seinvaktene, på Rimi Nylænde.

    For en av de første dagene, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så sa Kjetil Prestegarden det, at jeg ikke fikk ha alle seinvaktene, på Rimi Kalbakken.

    (Sånn som jeg hadde hatt det, på Rimi Nylænde).

    ‘Du får ikke alle seinvaktene’, sa han, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så da måtte jeg jenke meg på det, da.

    For jeg tenkte vel det at jeg måtte prøve å bli litt mer fleksibel, da.

    Når jeg hadde blitt butikksjef, på en så stor butikk.

    Selv om jeg vel omtrent bare hadde jobba seinvakter, i et år, (eller noe), før det her.

    Og jeg også hadde jobba for det meste seinvakter, de fire årene jeg jobba som assistent, (før jeg ble butikksjef), på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn at jeg hadde noen utfordringer, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, som nesten var umulige, for en butikksjef, å løse.

    Ihvertfall så var det sånn, at butikken lå skyhøyt over lønnsbudsjettet, hver måned.

    Mye siden det var en ferskvaredisk der, hvor det ble solgt blant annet grillet kylling og oppskårne biffer.

    Og det lå en stor og fin Meny-butikk, som nærmeste nabo der.

    (Rimi Kalbakken lå der hvor Edda kino hadde vært før, hvis jeg har forstått det riktig.

    Der Axel og jeg var og så på James Bond-filmen: ‘GoldenEye’ vel, i 1995, (tror jeg det må ha vært, etter at jeg sjekka på Wikipedia nå).

    Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 4.

    Men i år 2000, så var den kinoen lagt ned, da.

    Og det var Rimi Kalbakken der, da.

    Og det hadde også vært en ICA Kalbakken der, i mellomtiden, da.

    Noe sånt).

    Og Meny, det er en butikk-kjede som har veldig fokus, på kvalitet, da.

    Så Rimi Kalbakken, vi hadde et veldig høyt svinn.

    På nærmere 100.000 i måneden, vel.

    (Ihvertfall de verste månedene).

    Og det var vel tre ganger så mye, som det vi kunne ha cirka, for å havne på LIS-brutto, da.

    Så Rimi Kalbakken, det var vel kanskje den verst drevne Rimi-en, (på papiret ihvertfall), i landet, da jeg overtok der.

    Noe sånt.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når jeg nevnte for assistent Kjetil Prestegarden, at det var alt for høyt svinn, på Rimi Kalbakken.

    Så sa Kjetil Prestegarden det, at regionsjef Jon Bekkevoll.

    Han hadde sagt til Rimi Kalbakken-folka, at det var meninga at vi skulle ha høyt svinn, på Rimi Kalbakken.

    For vi skulle liksom ‘ta’ Meny, (som var den nærmeste naboen), da.

    Så jeg hadde problemer med å få forståelse for at svinnet vårt var for høyt, da.

    Det var jo umulig for meg å få noe resultater da, når regionsjef Jon Bekkevoll hadde sagt det, at vi skulle ha høyt svinn.

    Men jeg vet ikke om regionsjef Jon Bekkevoll hadde fortalt om dette, til distriktsjef Anne Neteland.

    Det virker kanskje ikke sånn for meg, i ettertid, i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når det gjaldt lønnskostnadene.

    Så var det også ganske begrenset, hva jeg kunne gjøre.

    For det var ikke sånn at de høye lønnskostnadene skyldtes sykdom.

    De høye lønnskostnadene skyldtes at det var for mange fast ansatte, på Rimi Kalbakken, rett og slett.

    Jeg må si at det var den ferskvareavdelingen, som gjorde at lønnsutgiftene var så høye.

    Men det at vi hadde betjent ferskvaredisk der.

    Det var jo noe som Rimi-butikker egentlig ikke skulle ha.

    Men det var vel fordi at Rimi Kalbakken liksom var en spesiell Rimi-butikk, da.

    Som liksom skulle ‘ta’ Meny-butikken, som lå like ved siden av.

    Det var vel kanskje derfor at den forrige butikksjefen Kenneth hadde hatt en sånn spesial-avtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, da.

    Fordi at Rimi Kalbakken var en spesiell Rimi-butikk.

    Som egentlig var et ICA supermarked, cirka.

    Men som ble kalt Rimi, da.

    (Noe sånt).

    Så Rimi Kalbakken burde nok ikke ha ligget under distriktsjef Anne Neteland.

    Siden regionsjef Jon Bekkevoll ga ordre om at vi skulle ha mye svinn.

    Og at vi liksom skulle ‘ta’ Meny, da.

    Rimi Kalbakken burde nok ha ligget direkte under regionsjefen, mener jeg, når jeg ser tilbake på det nå.

    (Siden det var en spesiell Rimi-butikk, da).

    For distriktsjef Anne Neteland, hu var jo ikke med på notene, i det hele tatt.

    Hu mente at butikken skulle ha like lave kostnader som en vanlig Rimi-butikk, da.

    Noe som var vanskelig, så lenge Jon Bekkevoll hadde sagt det, at vi liksom skulle ‘ta’ Meny, da.

    Så det var jo bare surr, når det gjaldt organiseringen, av Rimi Kalbakken, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ifølge Kjetil Prestegarden.

    Så hadde også Jon Bekkevoll forklart Rimi Kalbakken-folka, at Rimi Kalbakken skulle innimellom ha tilbud, på grilla kylling, til 29.90.

    For å liksom ta Meny, da.

    (Enkelte helger, innimellom, da).

    Og da måtte vi ha en ekstra person, i ferskvareavdelinga, de helgene.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For da gikk det vel mellom 10 og 20 esker, med kyllinger, i løpet av en helg, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men selv om Carolina var ferskvareansvarlig.

    Så var det sånn, i begynnelsen, at hu ba meg om å ringe for å bestille kylling, da.

    Og da reagerte jeg, husker jeg.

    For jeg mente at det var den som var ferskvareansvarlig, som burde bestille varer, til ferskvareavdelingen, da.

    Men det var dem ikke vant med, fra før jeg begynte der, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og jeg husker ikke helt hvordan vi ble enige om å gjøre det her heller.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, på Rimi Kalbakken, at tre medarbeidere, hadde jobba, på en mindre Rimi-butikk, som hadde ligget noen hundre meter unna Rimi Kalbakken, (like ved sparebanken Nor, eller noe sånt, hvis jeg ikke husker det helt feil, for det her er noen år siden nå, og jeg er ikke så kjent på Kalbakken, liksom).

    Men den Rimi-butikken hadde blitt lagt ned, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og assistent Monika.

    Og ferskvareansvarlig Carolina, da.

    Og heltidskasserer Aziza, (som også var fra Sør eller Mellom-Amerika vel, sånn som jeg mener å huske at Carolina også var).

    De hadde så fått nye jobber, på Rimi Kalbakken, da.

    Etter at butikken deres hadde blitt stengt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Carolina, hu fortalte meg en gang det.

    At hu egentlig ikke hadde hatt lyst til å begynne, som ferskvareansvarlig, da.

    Men at hu hadde blitt tvunget til å begynne i den jobben, når den forrige Rimi-butikken hu jobbet i, ble nedlagt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg prøvde å finne ut hva det høye svinnet, i butikken, kom av.

    Så var jeg en gang borte hos Carolina, i ferskvareavdelingen, for å se på hvordan hu bestilte kjøtt, (og sånn), da.

    Og da var det sånn, at hu bestilte to kasser, av biff-slag, som indrefilet, ytrefilet, entrecote, mørbrad og flatbiff osv., i uka.

    Eller, det var muligens sånn at hu bestilte en kasse av hvert biff-slag, to ganger i uka.

    Muligens en kasse til mandag, og en kasse til før helgen, da.

    (Hvis det ikke var to av hvert biff-slag, to ganger i uka, da).

    Noe sånt.

    Og det var jo sånn, at for eksempel mørbrad, (var det vel), det solgte nesten ingenting, da.

    Så nesten alt ble kastet, da.

    Så det ble nok kastet biff-kjøtt, for 20-30.000 hver måned, kanskje.

    Bare fra den bemannede ferskvareavdelingen aleine, da.

    (Noe sånt).

    Men så var det dette med at vi liksom ‘ta’ Meny, da.

    Og da var det meningen at vi skulle ha noe biffkjøtt, i ferskvareavdelingen der, da.

    For ICA, de hadde vel kanskje hatt salat-pålegg i løsvekt og oppskåret kjøttpålegg osv., i den ferskvaredisken, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men det hadde ikke vi, da.

    Så jeg syntes ikke at jeg kunne si til Carolina, at hu ikke skulle bestille det og det, da.

    For det var jo sånn at ferskvaredisken ikke skulle se tom ut og.

    Og vi skulle jo liksom ‘ta’ Meny og ha mye svinn, da.

    Så det var vanskelig å vite hvordan dette skulle balanseres.

    Det var vel rimelig umulig, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, da.

    At Carolina, hu brydde seg ikke om hvor mye kjøtt som solgte, uka før.

    Når hu bestilte.

    Og hu brydde seg heller ikke om hvor mye biffkjøtt, som det var på lager, når hu bestilte.

    Men nå hadde ikke jeg bestilt kjøtt, i hele stykker før, heller.

    For det var vel egentlig sånn, at Carolina bestilte hele biffer, som hu skar opp, og pakket, i ferskvareavdelingen, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og jeg, som Rimi-leder, jeg var ikke vant til å bestille hele biffer, til en bemannet ferskvareavdeling.

    For det var nesten ingen Rimi-butikker, som hadde en sånn bemannet ferskvareavdeling, da.

    (For det var ikke en del av Rimi sitt konsept, da).

    Og riktignok, så hadde jeg jobbet i ferskvaredisken, på OBS Triaden, i noen måneder, (på lørdagene), i sin tid.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Men det var ikke sånn at jeg hadde ansvaret for å ta bestillinger og sånt der.

    Jeg bare ekspederte liksom, da jeg jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden der, da.

    Så det var ikke så lett for meg, å si til Carolina, at hu skulle bestille sånn og sånn, da.

    Selv om jeg fikk litt sjokk, da jeg så at hu bestilte biff-slag som det nesten ikke solgte noe av, da.

    Og at hu bestilte disse biff-slagene, (som mange av nesten ikke solgte noe i det hele tatt), igjen og igjen, hver uke, da.

    Så de ble jo kastet veldig mye biff-kjøtt der, da.

    Men det var vanskelig for meg, å ta det med Carolina.

    Siden assistent Kjetil Prestegarden sa at vi hadde fått beskjed om, fra regionsjef Jon Bekkevoll, om å ha mye svinn, for å liksom å ‘ta’ Meny, da.

    Men jeg fortalte om hvordan Carolina tok kjøtt-bestillingene, til distriktsjef Anne Neteland da, (husker jeg).

    Og jeg klagde til henne på at ingen hadde lært Carolina å bestille kjøtt, før hu begynte i den jobben, som ferskvareansvarlig, da.

    Og da, så husker jeg det, at distriktsjef Anne Neteland, hadde tatt med seg sikkerhetsansvarlig Lars Boye, i et sånt driftsmøte, med meg, da.

    Og da svarte Lars Boye, (husker jeg), at man måtte forvente at noe ble lagt på butikksjefene og.

    (Noe sånt).

    Så hva som var sikkerhetsansvarlig Lars Boye sin rolle.

    I disse drifts-møtene, mellom distriktsjef Anne Neteland og meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit vel kanskje Anne Neteland og Lars Boye, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For jeg svarte ikke noe, da sikkerhetsansvarlig Lars Boye sa det her, da.

    (Om at Rimi måtte kunne få legge noe over på butikksjefene også, da).

    For dette var vel ikke hans bord, vel.

    For han svarte vel da for Anne Neteland, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstår det nå, ihvertfall).

    Så det var vanskelig å få noe særlig resultater ut av de møtene med Anne Neteland da, (vil jeg si).

    Siden en fra sikkerhetsavdelingen satt der og liksom ‘babla’, da.

    Noe som for det meste bare skapte forvirring, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    For for meg, så virket det bare som at det satt noe lignende av to ulver der, (eller noe sånt), som liksom prøvde å ‘ta’ meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At da distriktsjef Anne Neteland hadde med sikkerhetsansvarlig Lars Boye, til Rimi Kalbakken, for å ha et driftsmøte, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så hadde de gått og kikka, inne på fryselageret, husker jeg.

    Og der hadde de funnet cirka 8-10 kasser med frossen kjøttfarse, husker jeg.

    Og den her kjøttfarsen, den lurte de på, da.

    Og det som var, med den kjøttfarsen.

    Det var at assistent Kjetil Prestegarden en gang prata med Spis-konsulenten.

    Og så gikk han bort til meg, og sa det, at han trodde at de eldre kundene, som handla, på Rimi Kalbakken.

    De ville kjøpe mye fersk kjøttfarse, hvis vi hadde det, på et sånt ‘Jon Bekkevoll-tilbud’, en helg, da.

    (Istedet for grilla kylling, som vi pleide å ha, når vi hadde sånne Jon Bekkevoll-aktiviteter, da).

    Og jeg som Rimi-leder, jeg pleide ikke å bestille fersk kjøttfarse.

    For det solgte vi ikke, hverken på Rimi Nylænde eller Rimi Bjørndal, da.

    Men Kjetil Prestegarden, han hadde jo forklart meg det, at det var meninga, at vi på Rimi Kalbakken, skulle ha sånne helger innimellom, hvor vi hadde sånn spesielle tilbud, i ferskvareavdelingen, for å liksom ‘ta’ Meny, da.

    Så jeg sa at det her var greit, hvis assistent Kjetil Prestegarden tok ansvaret for å gjennomføre den her kampanjen selv, da.

    Sånn at ikke den som hadde lørdagsvakta, denne helgen, (nemlig meg selv vel), som ble ekstra heftet, av dette ‘stuntet’, da.

    For jeg syntes ikke at jeg kunne nekte Kjetil Prestegarden å ha dette tilbudet.

    Siden Jon Bekkevoll jo hadde sagt at vi innimellom skulle ha sånne ferskvaretilbud, for å liksom ‘ta’ Meny, da.

    (Ihvertfall ifølge Kjetil Prestegarden, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Kjetil Prestegarden så vel glemte, å sette ut plakatene, (som han hadde tusjet), for det her tilbudet, da.

    Og at jeg vel måtte gjøre det, da.

    Så jeg kan ikke si at Kjetil Prestegarden, (som også studerte, et par kvelder i uka, på Varehandelens Høyskole), fikk toppkarakter, når det gjaldt hvordan han gjennomførte, det her prosjektet, da.

    Det var heller mer sånn, at dette ble mer som noe tull, når han glemte å sette ut tilbudsplakatene, (for fersk kjøttfarse da), før han dro hjem, for helgen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og enda verre ble det, siden det nesten ikke ble solgt noe fersk kjøttfarse, denne helgen, da.

    For dette var visst ikke et produkt, som slo an, blant ‘oldingene’, som bodde på Kalbakken, da.

    (For det er vel sånn, at Kalbakken er en drabantby, som ble bygget, rett etter krigen, (eller noe sånt).

    Og at nesten alle folka, som bor på Kalbakken, er oldinger, (hvis det er lov å bruke det ordet), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at bare en eller to kasser, av disse 10-12 kassene med fersk kjøttfarse, hadde blitt solgt, da.

    Før de gikk ut på dato.

    Så ble bare den kjøttfarsa, (som hadde gått ut på dato), satt inn på fryselageret, da.

    Og der fant Lars Boye og Anne Neteland den kjøttfarsa igjen, en del uker seinere, da.

    Så Kjetil Prestegarden, han gikk strykkarakter, (vil jeg si), når det gjaldt gjennomføringen, av det her prosjektet, da.

    For han burde jo bare ha bestilt en ekstra svinndunk, (hvis det var det som var problemet), og hivd kjøttfarsen oppi den, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.