johncons

Stikkord: CC Matsenter

  • Her har jeg samla inn handlevogner, kanskje bortimot hundre ganger. Noe sånt

    samlet inn handlevogner

    https://www.facebook.com/groups/440135909367351/

    PS.

    Det var to matforretninger, på CC Brakerøya, på den tida, som jeg jobba der.

    (Jeg jobba der, fra høsten 1988, til høsten 1989).

    Det var CC Storkjøp og CC Matsenter.

    Jeg jobba på CC Storkjøp.

    Og vi hadde ansvaret, for å samle inn handlevogner, for bortimot halve parkeringsplassen, vel.

    (Noe sånt).

    CC-senteret stengte, klokka 20, på hverdager.

    Og jeg jobba som kasserer der, (på CC Storkjøp), cirka tre-fire vakter, i uka, (ved siden av russeåret, på Gjerdes videregående).

    (Noe sånt).

    Og jeg ble ofte sendt ut, (av en av lederne), for å samle inn handlevogner, (husker jeg).

    Kanskje cirka en halvtime, før stengetid.

    (Noe sånt).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, en ganske rasjonell og effektiv måte, å samle inn handlevognene på.

    Det var sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg samlet sammen grupper, som bestod av tre-fire handlevogner.

    (Som kundene hadde etterlatt, i nærheten av hverandre, på parkingsplassen, til CC).

    Og så rullet jeg en og en sånn gruppe, (bestående av cirka 3-4 vogner), opp en liten bakke, (var det vel), og inn i Hallen, (var det vel), på CC, da.

    (Noe sånt).

    Og da fikk handlevogn-ryddinga, unna ganske raskt, og uten at jeg liksom begynte å svette som en gris heller, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 4: Enda mer fra St. Hanshaugen

    Et års tid, (eller noe sånt), før jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Så var Magne Winnem og jeg, og besøkte vår tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående), Andre Willassen, i Drammen.

    Dette var nok Magne Winnem sitt forslag, for både han og Andre Willassen, er fra Røyken, da.

    (Mens jeg selv er fra Berger, som er et par-tre mil, lengre i avstand, fra Drammen, enn det Røyken er, da.

    Så jeg var litt sånn ‘bonde i byen’, det året jeg gikk, på Gjerdes videregående, i Drammen, da).

    Og det var vel også Magne Winnem som kjørte.

    (Fortsatt i den samme ‘pastellblå-aktige’ Volvo ‘by-bilen’ vel, (jeg husker ikke modell-navnet), som han hadde hatt, russeåret, på Gjerdes videregående, (cirka fem år før det her vel).

    Men Magne Winnem hadde etterhvert kjøpt ut prosent-eierdelene, til sin far og sine brødre, i denne bilen, da.

    Sånn at han etterhvert ble den eneste eieren, av denne lille Volvo-en, da).

    For det her var en stund før jeg fikk lappen og bil, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han hadde fått seg en leilighet, på Åskollen, (eller noe), cirka ved Glassverket, i Drammen, så man måtte faktisk kjøre litt langs Svelvikveien da, (eller ihvertfall ut mot Svelvik), for å komme ut dit hvor Andre Willassen bodde.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han hadde fått tak i den nye CD-en, til Depeche Mode, husker jeg.

    Og det var albumet ‘Songs of Faith and Devotion’.

    Og da jeg hadde innflyttingsfest, på St. Hanshaugen, noen måneder etter at Magne Winnem og jeg, hadde vært på besøk, hos Andre Willassen, da.

    Så hadde vel jeg også kjøpt den CD-en, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall så mener jeg å huske det, at Elin Winnem, sa det, at sangen ‘In your room’, som var på det albumet, var ‘fin’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Magne Winnem og jeg, vi prata også om å dra innom en Rimi-butikk.

    Som lå nesten ved Rundtom der vel, i Drammen.

    (Da vi kjørte tilbake, mot Drammen igjen, fra ved Glassverket der, da).

    For å se på den butikken, da.

    For Magne Winnem likte vel å studere Rimi-butikker, da.

    Men jeg var vel ikke helt med, tror jeg.

    Så jeg husker ikke helt om det ble noe av.

    Det er mulig at den butikken hadde stengt alt.

    For dette var vel en lørdag vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det Andre Willassen, kunne forklare om, på innflyttingsfesten min, på St. Hanshaugen.

    Det var vel det, at CC Matsenter hadde blitt til en ICA-butikk.

    Og at CC Storkjøp hadde blitt til en Rimi-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hvis jeg ikke tar helt feil, så var Andre Willassen assisterende butikksjef, på et ICA supermarked, da.

    Som tidligere hadde vært ærverdige CC Matsenter, hvor Andre Willassen vel hadde jobbet, siden tiden på Gjerdes videregående, og gradvis steget i gradene, da.

    (Og hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at mora hans, også jobba på CC Matsenter, (på slutten av 80-tallet ihvertfall), eller noe sånt, da.

    Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).

    Men han kom ikke lenger, og begynte å jobbe på et lager, et år eller to etter det her, vel.

    Andre Willassen, han prata også om at butikkene i Drammensområdet.

    De pleide å sende hverandre grise-fakser, hvor de vitsa med reklamer osv., da.

    Blant annet så hadde de fått en faks, sa Andre Willassen, hvor det var noen som hadde laget en parodi, over den Møllers Tran-reklamen, som var kjent, på den her tiden.

    Og den gikk sånn, ‘bestefar tok du for mye Møllers Tran?’.

    Også var det noen slags pedofile grisetegninger, (eller noe sånt), ifølge Andre Willassen, på den her faksen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Elin Winnem, hu sa det, at det var det samme for henne, om Magne Winnem jobba i Rimi, eller ikke.

    (For Magne Winnem hadde begynt å studere på BI, på heltid, da).

    Og da Magne Winnem og jeg, var ute og besøkte Andre Willassen, på Åskollen.

    Så hadde Andre Willassen vist oss noen bilder, av ei ung kassadame, fra CC Matsenter.

    (Noen bilde av henne i bikini vel, på en fin sandstrand, da).

    Og da forklarte Andre Willassen det, at det her var ei kassadame, fra jobben hans, (PÅ CC Matsenter/ICA), da.

    (Altså en av hans ‘undersotter’, (må man vel si)).

    Som han hadde vært sammen med på ‘kjærlighetsferie’, (sa han vel), nede i Syden, da.

    Og det her var ei kassadame som så rimelig fin og sprek ut, mener jeg å huske, (sånn at man nesten ble litt sjalu på Andre Willassen, vel), på de her bikinibildene, da.

    Og dette var muligens den samme dama, som Andre Willassen hadde med seg, på innflyttingsfesten min.

    Men det har jeg aldri fått bekreftet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han fortalte også en litt rar historie, da Magne Winnem og jeg, var og besøkte han, ute i Åskollen der, i 1995 en gang, (må det vel ha vært).

    Og det var det, at han hver dag, før han dro på jobb.

    Ikke rakk å barbere seg, før han dro på jobben, da.

    For han stod opp på et sånt tidspunkt, at han måtte velge bort noe, da.

    Ellers så kom han for seint på jobben, da.

    Så han måtte liksom velge om han skulle kutte ut å dusje, før han dro på jobb.

    Eller om han skulle kutte ut å pusse tenna, før han dro på jobb.

    Eller om han skulle kutte ut å barbere seg, før han dro på jobb.

    Og da kutta han ut å barbere seg, fortalte Andre Willassen, da.

    Så Andre Willassen, han hadde altså stokka om, på rutinene sine, fra det skoleåret, som han satt på pulten ved siden av meg, (russeåret), på Gjerdes videregående, da.

    (Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

    For da pussa han nok ikke tennene sine, om morgenen, tror jeg.

    For den ånden, som Andre Willassen hadde, det skoleåret.

    Det er den verste ånden jeg noen gang har lukta da, (vil jeg si).

    (Og Tim Jonassen, fra Hyggen, han fikk meg jo også med, på å kjøpe en tannbørste og en tannpasta-tube, i julegave, til Andre Willassen.

    Siden han hadde så dårlig ånde, da.

    En julegave som det ble min jobb, å lure oppi ranselen, til Andre Willassen, da.

    (For Tim Jonassen klarte å overtale meg til å gjøre dette, da).

    Siden jeg satt på plassen ved siden av Andre Willassen, da.

    Siden dette var den eneste ledige plassen, (mer eller mindre, ihvertfall), i klasserommet, på Gjerdes videregående, da jeg dukka opp der, (med en buss fra Berger, som var framme i siste liten vel), den første skoledagen da, skoleåret 1988/89.)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Siste året på VGS., på Gjerdes VGS., i Drammen, så viste sidemannen min, Andre Willassen, meg denne nyheten, i VG, og sa at helten var hans onkel

    onkelen til andre willassen

    PS.

    Jeg hadde ikke noen skolebuss.

    Så jeg måtte ta en buss som gikk før klokka 7, fra Bergeråsen.

    (For jeg kom inn i Drammen, på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som bare ti elever i året, kom inn på.

    De som hadde best karakterer av søkerne.

    Fordi de ikke hadde så bare tilbud på Sande VGS., for jeg ville gå datalinja, og det hadde de ikke i Sande, men det hadde de i Drammen da, som var ca. tre mil unna Bergeråsen, hvor jeg bodde).

    Og da måtte jeg vente, i nesten en time, i klasserommet, før første time begynte.

    (Hvis jeg ikke haika da, som jeg gjorde mye etterhvert.

    For jeg jobba også mye på CC Storkjøp, det skoleåret.

    Og ble vel mer og mer sliten kanskje.

    Men jeg pleide ofte å få haik med foreldra til Espen Melheim, med faren til Anne og Ola Uglum, eller med ektemannen til hu ene sjefen min, på CC Storkjøp, de som bodde i det gamle huset til Tove og Petter og Christian Grønli, og Willy, i Havnehagen 4, for han jobba med data i Oslo.

    Så jeg klarte ihvertfall å unngå å få mer enn 10% fravær, så jeg fikk karakter i alle fag, og vitnemål og artium da.

    Selv om det så litt stygt ut, noen måneder før skolen var ferdig.

    Lærer Karlsen heiv meg ut, av en time, fordi jeg var på grensa, til å ha for mye fravær.

    Men han måtte gi seg, for jeg var ikke over grensa, jeg hadde akkurat det antallet timer, som var det meste man kunne ha i fravær, og fortsatt få karakter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da gikk det ikke ann å sove, for noen sånne halv-bøllete folk fra Kongsberg, (Helge osv.), de var de neste som dukka opp på skolen, etter en halvtime, eller noe.

    Så jeg pleide da å kjøpe avisa, og noe godteri, og kanskje en cola, i en kiosk, som åpna tidlig, i Gågata, i Drammen.

    (Og det var litt gjevt nesten, for Sande VGS., det lå midt ute i et skogområde, så der fantes det ikke en kiosk, på kilometers avstand, må det vel ha blitt).

    Så det var nok min avis da, som Willassen hadde lånt, også fortalte han at det var onkelen hans.

    Hvis han ikke fortalte det mens jeg leste VG da.

    Noe sånt.

    Willassen hadde forresten også veldig dårlig ånde, så det var nok derfor, at den eneste ledige plassen, når jeg kom på meg på Gjerdes VGS., (hvor jeg ikke hadde vært før), var ved siden av han.

    Vesterålen, det er forresten der min morfar var rådmann, i Hadsel i Vesterålen.

    Men Ål i Vesterålen, det er nok i en annen kommune.

    Willassen var i starten en rolig type, som da vi spurte om han skulle være med på russekro, svarte Magne Winnem, at ‘nei, det er et bra program på TV, som jeg hadde tenkt å se’.

    Så sånn var det.

    Seinere, utover på 90-tallet, så ble Willassen sånn, at han ligna litt på Richard Gere, og prata om å kjøpe horer, (han fortalte at han pleide å betale horer for å runke seg), når han kom seg fra jobb som assistent, på CC Matsenter, i Drammen, og inn til Oslo, og festa sammen med meg og Magne Winnem der.

    Han sa også at han møtte masse damer, på Park, som han fikk snøret i bånn hos.

    Han sa at ‘cover-charge’, det var en avgift man betalte for å få ligge med damene på stedet.

    (Ja, det er mulig det, men er alle damene på det stedet slaver da?).

    Hvem vet.

    Willassen bodde først ved Glassverket der, (utover mot Svelvik, fra Drammen), og seinere ved den tunnelen som leder E18 ut av Strømsø og Drammen.

    I en blokk der vel.

    En gang, rundt 1997 kanskje, så var jeg og Magne Winnem på besøk hos Andre Willassen.

    Da bodde han på det siste stedet.

    Onkelen hans var der også.

    Willassen lagde middag.

    Men jeg syntes det var så lite kjøtt, i maten.

    Det var liksom ikke mat for mannfolk.

    Jeg jobba ganske hardt på Rimi, så jeg spiste sånn en pakke kjøttdeig, hvis jeg skulle spise en sånn spagetti eller ris-rett, som Willassen lagde.

    Men jeg skal kanskje holde kjeft.

    For da jeg hadde invielsesfest, året før, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten der, så lagde jeg bare noe billig frossenpizza.

    (For jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg bil også, og måtte gjøre noen reparasjoner på den).

    Men det var jo bare invielsesfest.

    Man kan vel ikke regne med all verden av gourmet-retter, på en invielsesfest, eller kan man det?

    Jeg tror frossenpizza er greit på invielsesfest.

    For det er jo bare for å vise fram bostedet.

    Men på senere fester, så burde man kanskje ha bedre mat.

    Selv om på noen fester i Norge, så er det jo sånn, at verten bare står for potetgullet osv.

    Det varierer kanskje.

    Men men.

    Men vi var hos Willassen på middagsselskap, hvor også onkelen hans var, for han bodde visst hos Willassen.

    (Uten at jeg vet om det var den samme onkelen, som var i artikkelen ovenfor).

    Men i middagsselskap, så burde det vel kanskje være bedre mat.

    Hvem vet.

    Det var ikke vorspiel liksom, til å gå ut på byen.

    Sånn som delvis min invielsesfest var.

    Bare at det var bare meg som ville gå ut på byen.

    Og da gikk jeg på So What, etter at de andre dro tilbake til Drammens-området.

    Og da traff jeg ei jente der, med piercing i tunga, som ville bli med meg hjem og høre på musikk.

    Og så peisa jeg henne hele natta.

    (For det var ikke så lett å sjekke damer, når man bodde i utkanten av Oslo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde før jeg flytta til St. Hanshaugen).

    Og så gikk hu hjem.

    Og så dukka Andre og Magne Winnem opp igjen.

    Så de må bare ha ligget over hos Magne da.

    Så de var litt kjedelige siden de ikke ville være med på byen.

    Men jeg tror at både Magne og Andre hadde med seg samboer.

    Så da skjønte man vel det, vil jeg tippe.

    Jeg vet ikke hvorfor de dukka opp hos meg igjen, det var vel ikke avtalt at de skulle dukke opp der.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, Willassen dro så til Thailand, en rekke ganger, og fikk seg ei dame der.

    Og da sa han, seinere, at han visste ikke om han skulle betale, eller ikke, morgenen etter.

    Men hu ble kona hans etterhvert da, og bor vel ennå hos han i Drammen, tror jeg.

    Det var vel fordi at onkelen hans, hadde ei kone i Thailand, at han ble med dit, tror jeg.

    Mer da.

    Jo, siden Willassen var sidemannen min, i klassen.

    Så spurte jeg han, om han kunne ta imot vitnemålet mitt for meg, siste dagen.

    For jeg dro til Brighton, dagen før.

    Cecilie Hyde hadde vært med meg og bestilt billett, og da kunne vi dra sammen inn til Oslo, eller noe, for hu og søstra mi skulle til Spania, (og vel Amsterdam), samme sommeren.

    Det var Cecilie Hyde som overtalte meg til å dra å besøke den tidligere vertsfamilien min, i England, (for det hadde de nevnt, sommeren før da, når jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var der på vanlig språkreise).

    Antagelig ville Cecilie at jeg skulle dra til England, for da ville det kanskje bli vanskelig for faren min å nekte søstra mi å dra til Spania, (og Amsterdam)?

    Noe sånt kanskje.

    Og det vitnemålet, fikk jeg på en eller annen måte.

    Jeg lurer på om Willassen bare leverte det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø.

    Hvem vet.

    Men det var kanskje litt rart, at han onkelen til Willassen ble helt?

    For det var vel på hans bensinstasjon, at ulykken skjedde?

    Sånn at han kanskje var delvis ansvarlig, for manglende vedlikehold, på utstyret på bensinstasjonen?

    Idag, så hadde vel kanskje heller onkelen til Willassen blitt syndebukk her?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på, når jeg leste den artikkelen nå.

    I 1988, så hadde VG denne saken på forsida, eller ihvertfall over to hele sider, eller noe sånt.

    Jeg leste det først, men jeg la ikke merke til at navnet til han helten, eller ‘helten’, var Willassen.

    Ikke før Willassen lente seg mot meg, (med den skikkelig dårlige ånden hans, som luktet av gammel ost, eller noe sånt kanskje), og fortalte meg at ‘det er onkelen min altså, han som redda to mennesker osv.’.

    Noe sånt.

    Men det er kanskje ikke rart at man blir stolt, når ens onkel er helt i avisa.

    Selv om man kanskje ikke burde skryte for mye av sånt, men kanskje heller holde det for seg selv.

    Han var vel nesten litt sånn ‘show off’, vil jeg nesten si, eller hva det heter.

    Han skrøyt litt av familien sin da.

    Jeg satt ikke der og skrøyt av at i slekta mi, så var det mange generaler fra Danmark osv.

    Det gjorde jeg ikke.

    For å prøve å forklare det på den måten.

    Men sånn var Willassen, at han kanskje var litt sånn, at han skulle hevde seg, og være fin, da.

    Det syntes jeg kanskje at jeg ante litt der.

    Så da Tim Jonassen, foreslo, at vi kjøpte tannbørste og tannkrem, til Willassen, på den bensinstasjonen, som Sten-Rune fra klassen min på Berger, jobba på.

    Så ble jeg med på det.

    Og da la jeg den gaven oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han.

    (Men det her var liksom Tim sitt opplegg, vil jeg si.

    Det var hans ide, men jeg ble bare med på det.

    Jeg var jo ny i den klassen, og kjente jo ingen av de fra før.

    Mens Tim var fra Hyggen og vel hadde gått på skole med Andre og Magne osv., i et eller to år tidligere, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det).

    Og da tror jeg faktisk at Willassen fikk litt bedre ånde etterhvert.

    Han var ihvertfall ikke populært blant jentene, eller noen andre, det året, og satt vel bare hjemme og så på TV.

    Men når han fikk ordna med ånden sin, så fikk han masse jenter på Park osv., og fikk selvtillit, og Magne Winnem sa han ligna på Richard Gere.

    Men det kan kanskje ha vært noe med at han fikk hjelp av lillebroren sin, som gikk i en 2. klasse på Gjerdes VGS. vel.

    Og som var hyper-kul da, ettersom jeg skjønte.

    (Og som vel Magne Winnem advarte mot, hvis jeg husker det riktig, altså lillebroren til Willassen).

    Kanskje broren hans hjalp til med å få Willassen kul og.

    Og det vitnemålet, som Willassen tok imot for meg.

    Det er det vitnemålet, som det har vært tull med, nå i det siste.

    At Fylkeskommunen i Drammen, har sendt to vitnemål, med forskjellige karakterer.

    Og jeg kan da ikke helt sikkert si hvilket vitnemål som er riktig, siden originalen var innom Willassen.

    Og Willassen ble villere og villere, (eller hva man skal si), ettersom årene gikk, etter videregående, synes jeg.

    Jeg så på biler, da jeg ble butikksjef, i 1998, og Magne Winnem anbefalte meg, å ringe Willassen, for å høre om den og den bilen var bra, for Willassen hadde hatt en sånn bil.

    Og da begynte Willassen og mobbe meg, siden jeg ikke hadde noen i familien, som hadde greie på biler.

    Men han skulle jo liksom være en gammel kamerat av meg.

    Så han skulle jo liksom ha hjulpet da, mener jeg.

    (Faren min har jo greie på biler, for eksempel, men han har jeg jo kutta ut.

    Men Willassen visste kanskje ikke at jeg bodde aleine under oppveksten, osv.

    Det er mulig).

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til skoleåret 1988/89. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til det året, som jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen.

    Han Kjetil, som jeg skreiv om i den forrige posten, at ble sjef for bowlinga, på Åssiden, heter det vel der, og var sjef der, rundt 1997, i hvertfall.

    Han satt ved siden av Magne Winnem, som var han som ansatte meg i Rimi, på Munkelia, på Lamberseter i Oslo, i 1992.

    For Magne, han studerte ikke etter Gjerde, han begynte som ass. butikksjef i Rimi.

    Og han strøyk på engelsk-eksamen og, og jeg veit ikke om han tok opp den.

    Han må vel ha gjort det, siden han begynte å studere på BI, seinere, på 90-tallet, da han bodde på Bergkrystallen i Oslo.

    Magne og Kjetil, dem satt bakerst i klassen.

    Magne var tillitsmann, og han var veldig sånn formell, da han informerte klassen osv., så han ble litt mobba, av de her Ole Skistad, og Helge osv., fra Kongsberg, eller hva dem het.

    Dem erta’n litt da.

    Så jeg syntes litt synd på Magne, for jeg hadde jo blitt mobba selv, på ungdomsskolen osv.

    Så jeg sa at han skulle bare driti i de folka, som slang meldinger.

    Så jeg ble kjent han Magne Winnem da.

    Og dem hadde aksjer i firmaet som eide Larvik Line, og båten Petter Wessel, så jeg ble med på en Danmarkstur, en gang, med dem.

    Og da lå jeg over hos Kjetil Holshagen, på Dunihagan, eller hva det heter, i Sande.

    For da møtte jeg Magne og dem, på bensinstasjonen, langs E-18, i Sande.

    Det her var før russetida osv., tror jeg.

    Da hadde Magne med noen kamerater.

    Stein, og ei dame tror jeg, og kanskje Raymond, fra Drammen, noe sånt.

    Jeg var ikke så vant til å sjekke damer på den tida her.

    Men jeg hadde rota med to damer på språkreise i Brighton, sommeren før.

    Så undernes tid, var ikke over.

    Da var det nok lenge siden jeg hadde rota med noen, før det.

    Og jeg traff ei jente, som var 3-4 år yngre enn meg da, men var veldig pen, og med mora si, som jeg tror var lærer, på Petter Wessel.

    Og da var jeg 18 år, men jeg var så sein i puberteten osv.

    Men jeg gjorde ikke noe galt, jeg bare rota litt med hun her dama fra Stavern da.

    Jeg sa jeg var fra Larvik, men det var litt overdrivelse.

    For da hadde jeg ikke bodd i Larvik, siden 1979, og det her var i 1988.

    Men sånn er det.

    Jeg ble vel litt overraska over at jeg fant en jente på den båten, for jeg pleide ikke å finne så mange jenter, i årene før, da jeg ble mye mobba osv.

    Men jeg hadde vel kanskje litt bedre selvtillit, etter at jeg klarte å sjekke noen damer i Brighton, selv om det gikk veldig skeis med hun ene fra Hammerfest, eller noe.

    Men da hadde jeg ikke rota med jenter, på mange år før det her, så jeg hadde ikke helt selvtilliten og teken inne liksom.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Hun bodde på en gård, litt lenger utafor Stavern sentrum, enn der bestemora mi bodde, i Herman Wildenweysgate, eller hva det het.

    Så jeg var i Stavern, sommeren 1989, og besøkte bestemor Ingeborg der, og da møtte jeg såvidt hun jenta som holdt til på en gård der, sammen med en venninne, i Stavern sentrum da.

    Dem hadde sykler osv, og vi gikk sammen, fra sentrum, og opp til der jeg måtte gå, for å gå til bestemora mi da.

    Tante Ellen mobba meg, og spurte om jeg hadde fått et kyss, og det fikk jeg vel.

    Da dreit hun meg ut, husker jeg, for hun var også på besøk hos Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg var i Stavern sommeren etter og, men da ringte jeg ikke hu jenta, for jeg lurte på om noe var galt, siden hun skulle ha med venninna osv.

    Jeg var kanskje litt dum.

    Jeg var vel ikke så flink med jenter osv., antagelig.

    Jeg ringte også hun her jenta, fra farmora mi sitt hus, i 1988 eller 89.

    Og da ringte hu tilbake seinere, for hu var ikke hjemme.

    Og da fikk jeg kjeft av farmora mi, for hu hørtes så ung ut, hu jenta fra Stavern.

    Men hun var kanskje 15 da, og jeg var 18.

    Så jeg sytes ikke det var så gæernt.

    Jeg vil ikke si at hun var så ung.

    Hun kunne kline osv.

    Det var ganske heftig klining det der faktisk, på Petter Wessel.

    Men jeg prøvde ikke å få henne med på noe mer da, bare roting, så det var ikke noe alvorlig da.

    Siden hun vel var et år for ung, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Jeg traff også en dame fra Larvik, neste gang jeg og Magne var med Petter Wessel.

    Hun var litt lubben kanskje.

    Men hun og jeg, lå i senga under Magne, og fant på noe tull.

    Men ikke så veldig alvorlig.

    Men jeg var litt flau, over det her, at hu dama ikke var så pen da.

    Og en gang jeg var i Stavern, eller Larvik, så prata jeg med en kamerat derfra, som heter Frode Kølner, og da visste han om det her, at jeg traff hun litt lubne dama, på danskebåten.

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Men men.

    Sånn er det.

    Det var alltid jeg som fikk tak i dame, når jeg og Magne gikk på byen, eller dro til Danmark osv.

    Men det var kanskje fordi at Magne var to meter høy, så da var han kanksje litt vel høy, og hadde briller osv.

    Så Magne var kanskje litt mer nerd, enn meg.

    Det er mulig.

    Men han var på ferie i Hemsedal osv., med noen folk jeg ikke visste hvem var.

    Og da han kom tilbake derfra, så sa han, at han likte ikke tilstandene der.

    Ei dame, hadde gått rundt med en body, som hang løst, under skrittet, sånn at fitta var synlig, for den bodyen var for stor, sa Magne.

    Så der var det nok tilstander.

    Jeg hadde ikke slalom-ski, så jeg var aldri i Hemsedal.

    Men søstra mi, Pia Ribsskog, hun stod på slalom, sammen med Christell.

    Og da søstra mi var tilbake fra Hemsedal, i 1988, var det vel.

    Da sa hu, at en som het Kenneth, på Bergeråsen, mener jeg det var, ‘ikke hadde vært snill mot henne’.

    Jeg var ikke så god på sånn kodespråk, på den tida, og vel heller ikke nå.

    Men nå lurer jeg på, om når Pia sier at Kenneth ikke var snill mot henne, så betydde det at han voldtok henne.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men hvis søstra mi, i 1988, skulle forklare meg, at Kenneth, hadde voldtatt henne, da måtte hun sagt det.

    Jeg kunne ikke gått der og sagt til Kenneth, du var ikke noe snill mot Pia.

    Da hadde han bare sagt, å, hva har jeg gjort da.

    Så sånn jenteprating, det skjønner jeg ikke poenget med egentlig.

    Men men.

    Ikke alltid i hvertfall.

    Men dem er vel redde da.

    Jeg tenkte jo sånn, at Pia var fatterns jente.

    Så jeg tenkte at hvis Pia hadde problem med en ‘slem’ gutt, i Hemsedal, så tok hun det opp med fattern.

    Så det kom som en overraskelse, at Pia sa det her til meg, uten å ta det med fattern først, som det virka som for meg.

    Og jeg var veldig pinglete, før jeg dro i militæret, i 1992, så hva jeg skulle ha gjort, det vet jeg ikke.

    Men jeg burde kanskje ha hørt med Pia, om hvorfor hun ikke tok det med fattern.

    Men jeg ble litt paff av det her, og lurte på hva som egentlig hadde skjedd osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Magne satt bakerst i klasserommet, sammen med Kjetil da, Johansen, eller noe.

    Kjetil var fra Asker, eller Lommedalen, eller noe sånt, ikke så langt fra Drammen.

    Og Kjetil, han klagde hele tida, på Magne.

    Kan ikke vi bytte plass da, sa Kjetil hele tida.

    Men jeg ville ikke sitte ved siden av Magne da.

    Det ville blitt litt for nærme, syntes jeg.

    Siden jeg var jo kamerat med han.

    Men å sitte to kamerater sånn, og bytte plass og sånn, det ble litt tvilsomt, syntes jeg.

    Men hva det var, som Magne gjorde med Kjetil, det veit jeg ikke.

    Men jeg trodde ikke det kunne være så alvorlig.

    Men Kjetil fikk klagd i hvertfall.

    Jeg satt ved siden av Andre Willassen.

    Og han hadde så dårlig ånde.

    Så jeg daua nesten, som jeg pleide å si da, daua, det er et ord dem bruker i Larvik og på Berger vel.

    Men snobbene fra Kongsberg, de mobba meg, da jeg sa ‘daua’, i norsktimen.

    Da begynte sossene fra Kongsberg å knise.

    Jeg vet ikke om de visste at han forfaren min, på bestemor Ingeborg sin side, Ove Gjedde, grunnla Kongsberg, mer eller mindre, ettersom jeg har skjønt.

    Men det visste ikke jeg noe om heller.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Tim Jonassen, som er på Facebook-sida mi.

    Han tok et sånt ‘plot’, med meg, på han Andre Wilassen.

    ‘Blir du med å kjøpe julegave til Andre’, sa Tim.

    Så gikk vi på den bensinstasjonen ikke så langt fra skolen, hvor Sten-Rune, fra klassen, på Berger skole, og Svelvik ungdomsskole, jobba, da jeg og Espen, var ute og kjørte til Drammen eller Oslo, samme året.

    Så kjøpte Tim tannbørste og tannpasta.

    Så fikk jeg jobben å putte tannpastaen og tannbørsten, i sekken til Willasen da.

    Tim Jonassen fra Hyggen, var det.

    Vi hadde noe slags klassefest der.

    Og da mobba de lokale jentene Tim, og sa, ‘det er jo bare Tim jo’.

    Noe sånt.

    Men men.

    Tim var sånn, at han alltid fant på noe sprell.

    Og jeg syntes også det var artig, og finne på noe morsomheter, for å unngå å kjede seg ihjel på skolen.

    Og jeg likte ikke å få den ånden til Andre, i trynet, hver dag.

    Men men.

    Men det var nok litt slemt gjort, mot Andre, å tulle sånn.

    Senere, så ble Andre, mer en sånn Richard Gere type, som var flink til å sjekke alle damene, på Park, i Drammen, ettersom jeg skjønte.

    Han jobba som butikksjef-assistent, på CC Matsenter, i Drammen, etter Gjerde, og fikk seg dame der, i hvertfall en stund, som han dro på kjærlighetsferie med osv. da.

    Så da ble vel jeg og Magne litt misunnelige, for hun dama så faktisk ganske pen ut på bildene.

    Men men.

    Men da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., i Oslo, våren 96.

    Da hadde jeg innflyttingsfest.

    Og da var Andre og Magne der.

    Med damer.

    Men de gikk hjem tidlig.

    Så dro jeg på So What.

    Og lurte med en ganske fin dame.

    Med piercing osv., det var ikke så vanlig, i 96.

    Så da lå vi i senga mi, hele natta og hørte på Nirvana – Nevermind, og jeg hørte også på piercingen hennes, som hun klirra i tenna hele tida.

    Så da kunne jeg mobbe dem litt tilbake da, når dem dukka opp der igjen, dagen etter.

    Men da hadde heldigvis hu dama gått alt.

    Ellers så kunne det kanskje blitt litt flaut.

    Så jeg var vel ikke helt umulig jeg heller, når det gjaldt damer, seinere på 90-tallet.

    Jeg prøvde i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker julebordet, med CC Storkjøp og Matsenter, på Rica vel, i Tjøme, 1989.

    Da var det dama til sjefen på CC matsenter, som bomma røyk av meg.

    På et nachspiel.

    Og da sa hun, ‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’.

    En pen dame i 20-årene.

    Det var også en annen pen dame, rundt 20 år, med mørkt hår, som satt i kassa der.

    Og hun dukka opp, i bare trusa, på nachspielet, og holdt for puppa da, i hvertfall litt, og sa, at han sjefen, hadde booka inn henne også, på rommet til dama.

    Så hun bare rømte fra det rommet, i trusa, og dukka opp på nachpielet, som jeg var på, sammen med noen damer fra CC Matsenter osv.

    Bare noe jeg kom på nå.