johncons

Stikkord: CC Storkjøp

  • Rødgata er like ved Gulskogen-senteret. Det året jeg var russ i Drammen, så hendte det jeg fikk ligge over, hos Jan Snoghøj, som bodde i Rødgata

    rødgata er like ved gulskogen senteret

    PS.

    Jan Snoghøj er min far, Arne Mogan Olsen, sin stesønn.

    Jan er kanskje åtte år eldre enn meg.

    Noe sånt.

    Men det var faren min, Arne Mogan Olsen, som sa at jeg fikk lov til å ligge over der.

    Så det var nok faren min, og Haldis (Humblen), som eide den leiligheten i Rødgata.

    Som var et nedlagt bedehus, av noe slag.

    (Som ble lagt ned midt på 80-tallet, mener jeg å huske.

    Rundt 1986, eller 87, kanskje.

    Jeg husker at faren min leste om det, i Drammens Tidende, og prata med Haldis om å kjøpe det, mener jeg.

    En gang jeg var i Drammen, og dro innom dem, i vannsengbutikken da.

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, når jeg lå over hos Jan og dem.

    Så hadde vel han to soverom, mener jeg å huske.

    Men, jeg sov sjelden på det minste soverommet.

    (Dem pleide ofte å ha flere gjester vel).

    Men, jeg sov oftest på en madrass, som dem la fram for meg, på gulvet i stua da.

    Så sånn var det.

    Som enten Christell eller Jan la fram da.

    For Christell bodde også mye der, av en eller annen grunn.

    (Det første året hu gikk på videregående).

    Men de hadde også ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen da.

    Men det huset stod nok mye tomt, det året der.

    Men men.

    Eller ihvertfall nesten tomt.

    Det ble vel brukt litt innmellom, tror jeg.

    Uten at jeg hadde helt oversikten.

    For jeg bodde jo oppe i Leirfaret 4B, eller i ‘Erik-huset’, som jeg har begynt å kalle det, på bloggen.

    Grunnen til at jeg lå over hos Jan og dem.

    Det var det ikke jeg som hadde spurt om.

    Men faren min sa det.

    Sånn helt uten videre vel.

    At jeg kunne ligge over der, en gang i blant vel.

    Så om faren min bestemte over Jan?

    Hva vet jeg.

    Mer da.

    Jo, og de ganske få gangene jeg sov over der.

    (Noe som skjedde kanskje 5-10 ganger, det skoleåret).

    Det var fordi, at jeg skulle tidlig på jobb, på CC Storkjøp, annenhver lørdag.

    Og den første tida, så hendte det, at jeg ble tilbudt å sove over hos Jan.

    Faren min og Haldis, de pleide å la meg sitte på, bakerst i varebilen, til Bergeråsen.

    Etter at jeg var ferdig, på jobb, på CC Storkjøp.

    Faren min ble sluppet inn av vakta, på CC, og maste til meg, (hver gang, vil jeg si), mens jeg satt og telte kassa, om at jeg måtte kjappe meg.

    Så jeg sa jo noen ganger det videre, at faren min venta på meg.

    Og da ble nok CC-sjefene sure.

    Men jeg ba ikke faren min om å hente meg.

    Jeg ville gladelig tatt bussen hjem jeg.

    (For det var jo som en krig, i vår ‘familie’, omtrent, da jeg bodde ute på Berger, og de andre også bodde der).

    Så dette var noe faren min gjorde av seg selv.

    Og lagde stress for meg, på CC da.

    Kanskje for å få meg til å miste jobben?

    Hva vet jeg.

    Eller for å få sjefene der sure på meg.

    Kanskje de prater dritt om meg der, hvis noen ringer, pga. dette?

    Kanskje dette maset fra faren min, gjorde at jeg ble upopulær blant CC-sjefene, og de begynte å hakke på meg.

    Hva vet jeg.

    Ihvertfall var det sånn det var, at faren min slapp inn på CC, etter stengetid, for å mase på meg.

    Men jeg hadde ikke bedt han om å hente meg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

    gikk på ski

    PS.

    Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/9/26
    Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

    Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
    For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

    Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
    Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
    Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

    Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
    (Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

    Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
    Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

    For å skyte spikere, var det vel.
    Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
    Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
    Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

    Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
    Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
    (Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

    Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
    Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
    På det jordet til Gøril og dem da.

    Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
    Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
    Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

    Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

    Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
    Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

    Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
    Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

    (Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
    Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

    Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    gikk på ski.JPG
    170K




    PS 2.

    Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

    (Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

    For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

    Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

    (For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

    På kassetten, i bil-stereoen.

    For å høre den sangen her på nytt.

    Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

    Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

    Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

    Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

    Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

    Så jeg tok igjen litt med henne.

    Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

    Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

    Og hu Gøril skulle et eller annet da.

    Hu hadde bare sommerjobb der.

    Men men.

    Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

    Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

    Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

    Så jeg bare tok en spansk en.

    Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

    Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

    Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

    Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

    Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

    Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

    For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

    Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

    Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

    Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

    Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

    Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

    Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

    Sikkert noe sånt.

    Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

    Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

    Men det var kanskje anstrengt.

    Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

    Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

    Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

    Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

    Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

    Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

    Også måtte jeg haike tilbake.

    Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

    Hvem vet.

    Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

    Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

    Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

    Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Lønningene jeg fikk i Norge var ikke mye å bli feit av. Unntatt de årene jeg jobbet som butikksjef, men da hadde jeg mer utgifter til bil, mat og klær







    Gmail – FORESPØRSEL PENSJON.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    FORESPØRSEL PENSJON.





    Lunde, Åse-Berit

    <Ase-Berit.Lunde@nav.no>





    Tue, Sep 14, 2010 at 6:47 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Se poengrekke. Når det gjelder

    opparbeidede poeng så kommer det an på hvilket regler som gjelder i

    England. Eøs regler. Se Nav.no.

    09 0,00

    08 0,00

    07 0,00

    06 0,00

    05 0,00

    04 105.136 NORSK INNT 0,81 105.136 ARB.TAKER

    03 154.700 NORSK INNT 1,76 154.700 ARB.TAKER

    02 228.800 NORSK INNT 3,30 228.800 ARB.TAKER

    01 290.400 NORSK INNT 4,74 290.400 ARB.TAKER

    00 273.900 NORSK INNT 4,66 273.900 ARB.TAKER

    99 253.800 NORSK INNT 4,47 253.800 ARB.TAKER

    98 210.900 NORSK INNT 3,75 210.900 ARB.TAKER

    97 184.700 NORSK INNT 3,40 184.700 ARB.TAKER

    96 167.700 NORSK INNT 3,15 167.700 ARB.TAKER

    95 157.400 NORSK INNT 3,05 157.400 ARB.TAKER

    94 127.500 NORSK INNT 2,37 127.500 ARB.TAKER

    93 62.300 NORSK INNT 0,68 62.300 ARB.TAKER

    92 57.600 NORSK INNT 0,59 57.600 ARB.TAKER 91 98.100 NORSK INNT 1,80

    98.100 ARB.TAKER

    90 32.800 NORSK INNT 0,00 32.800 ARB.TAKER

    89 37.200 NORSK INNT 0,15 37.200 ARB.TAKER

    88 15.100 NORSK INNT 0,00 15.100 ARB.TAKER

    87 0,00

    ————————————


    Med vennlig

    hilsen

    Åse Berit

    Lunde
    Veileder
    NAV Larvik

    trygd
    Telefon: 33513494 E-post: ase-berit.lunde@nav.no


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. september 2010 16:47
    Til: Lunde,

    Åse-Berit
    Emne: Re: FORESPØRSEL PENSJON.


    Hei,

    takk for svar!

    Jeg lurte da på to ting.

    Blir det jeg har betalt til folketrygden i Norge, overført til England,

    hvis jeg blir boende her?

    Og hvor mange pensjonspoeng har jeg opparbeidet meg, på de 15-16 jeg har

    jobba heltid og deltid i Norge.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/8 Lunde, Åse-Berit <Ase-Berit.Lunde@nav.no>


    Hallo. Viser til forespørsel på mail. Se svar. Du

    har ingen rettigheter på pensjon fra Norge ennå. Dette til orientering.

    Beskrivelsehistorikk — 07.09.2010 07:50 Brastein, Jørgen (B116177,

    0709) —
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt:

    5. september 2010 09:49
    Til: (PK) NAV Post
    Emne: Pensjonspoeng

    opparbeidet da jeg bodde i Norge

    Hei,

    jeg har

    bodd i England, siden 2005.

    Egentlig som flyktning, siden jeg

    overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n"

    der.

    Nå virker det ikke som at politiet ønsker å etterforske

    dette, og et drapsforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Så jeg lurte

    på om jeg kan få sendt pensjonen min, som jeg har opparbeidet meg, etter

    å ha jobbet i 15 år ihvertfall, i Norge.

    For jeg er

    arbeidsledig i England, uten formue, så da kunne jeg ha hatt noe

    kapital, å bruke for å starte opp et firma her, for eksempel.

    Eller ha i reserve til jeg blir gammel da.

    For britene

    begynner å tulle, og vil ikke betale meg arbeidsledigshetstrygd nå,

    innimellom, pga. noen misforståelser med noen møte-adresser, osv.

    Så jeg ville bare forhørte meg litt mer om dette.

    Hvordan er reglene rundt dette?

    På forhånd takk for

    eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    'eribsskog@gmail.com'

    Beskrivelse

    Hva skal jeg gjøre/hva har jeg gjort? Sendt mail til bruker at det

    ikke er mulig å få alderspensjon tidligere enn 62/67 år. Kan ikke sende

    pensjon på "forskudd". Vilkårene for rett til ytelse er også at han er i

    bosatt i Norge når han søker. åbl.






    PS.

    Her har jeg forklart litt hvor inntektene mine, de forskjellige årene, stammet fra:

    hva lønningene var

    PS 2.

    Og her forklarer jeg om resten av årene, (som ikke fikk plass, på det forrige skjermbildet):

    inntekter forklaring del 2

  • Her kan man se hvorfor jeg hadde problemer med å komme meg på skolen i tide, det året jeg gikk på skole i Drammen. Da startet denne bussen i Svelvik

    mer fra berger

    PS.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.

    Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.

    Så den bussen, den skydde jeg nesten.

    Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.

    Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.

    Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.

    Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.

    Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.

    Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.

    For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.

    Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.

    De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).

    Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.

    For han jobba med data i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.

    Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.

    Og jobba i Drammen da.

    Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.

    Som jeg tror begge jobba i Drammen.

    Men men.

    Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.

    Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:







    Gmail – Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM





    To:

    firmapost@vkt.no



    Hei,

    dere har vel tatt over for et tidligere buss-selskap, som kjørte bussene mellom Sande og Drammen, over Svelvik.
    Men, jeg tenker sånn, at kanskje dere har noen tidligere ansatte eller arkiver, etter forgjenger-selskapet deres.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Siden jeg hadde gode karakterer, så fikk jeg en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det skoleåret.

    Og kunne gå på Gjerdes VGS., på Bragernes, hvor de hadde datalinje, noe de ikke hadde på Sande VGS., handel og kontor, som det het da.
    Men men.
    Men, jeg skulle ønske jeg hadde en bekreftelse på det, at jeg kom inn på den samarbeidsavtalen.

    For det er jo litt gjevt da.
    Og siden jeg gikk på skole i Buskerud, og bodde i Vestfold, det året, så er jeg liksom både fra Buskerud og Vestfold, så det vil vel da si, at jeg var en nesten ganske kjent person, på Østlandet, og da kunne bo hvor jeg ville på Østlandet, inkludert Oslo, mener jeg.

    For jeg overhørte nemlig i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte "mafia'n" der, så jeg har måttet flykte til England.
    Men men.
    Så jeg lurte på om dere kunne bekrefte, at Gjerdes VGS., (rådgiveren der), ga med et rosa(!) busskort, det skoleåret, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen.

    Jeg lurte også på det, med at det ikke var satt opp skolebuss.
    For den samarbeidsavtalen, den skulle vel gjelde for Nordre Vestfold, ettersom jeg skjønte det.
    Og Berger, det ligger jo i Nordre Vestfold, og i Svelvik kommune, som blir kalt 'Drammensområdet', ihvertfall på Wikipedia.

    Og farfaren min var jo fra Hurum, og kalte firmaet sitt Strømm Trevare, så jeg hadde jo tilknytning til Buskerud, sånn sett og.
    Og faren min hadde vannseng-forretning i Drammen, (sammen med Haldis Humblen).

    Men men.
    Men skolebussen min, den starta i Svelvik.
    Så jeg måtte ta pendler-bussen til Drammen, som gikk nesten en time før.
    Og ble nesten uglesett, på den bussen, syntes jeg, hvor det var mange sånne nesten litt 'barka' folk, syntes jeg.

    Men men.
    Og så måtte jeg vente i klasserommet, i Drammen, i nesten en time, før skolen begynte.
    Og en fra Kongsberg, som het Helge, og var klysete vel, (og som kanskje var homo. Hvem vet.), som gikk i markedsførings-delen, av klassen, (jeg gikk på datalinja. Klassen var delt), han ville begynne å prate 'piss' da.

    Så jeg ville gjerne klage på det, at det ikke ble satt opp busser, og var tilrettelagt, for den samarbeidsavtalen.
    Var det bare året 1988/89, at den bussen starta i Svelvik?
    For jeg har Johanitterordenen i slekta, (min stesøster sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av den ordenen).
    Så jeg lurer på om det er de som har tulla, med meg, og sørga for at jeg ikke fikk skolebuss, (men måtte haike mye), det skoleåret.

    Håper dere har mulighet til å svare meg på disse spørsmålene.
    For jeg har kontakta både Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, og de gidder ikke å bekrefte dette for meg, at jeg gikk på samarbeidsavtalen, i Drammen, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, selv om Drammen ligger i Buskerud, og Bergeråsen ligger i Vestfold.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Her er annonsen fra da jeg flytta inn til Oslo. Man kan se at jeg bodde hos farmora mi, Ågot, på Sand, (på telefonnummeret)

    annonse flytta til oslo

    PS.

    Det var faren min, (og muligens også Ågot vel, ihvertfall visste hu hva som foregikk), som sa jeg måtte søke etter hybel i Aftenposten, i Oslo.

    Jeg kunne ikke bo hos Ågot, for det gikk ikke buss tidlig nok.

    (For det var 8 mil inn til Oslo, eller noe).

    (Men det hadde nok kanskje også blitt for mye for Ågot.

    For søstra mi bodde der også.

    Jeg og søstra mi fikk lov, til å bo hos Ågot, når faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, i mai 1989.

    Det var faren min, som sa at vi skulle bo hos Ågot.

    Så Ågot hadde kanskje ikke så mye hu skulle ha sagt.

    Men det er mulig at faren min og Ågot hadde prata om det her, før faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Det veit jeg ikke helt, hvordan dem gjorde det).

    Og faren min prata om at Solveig, telegrafisten fra Scandinavian Star, (og venninne av Haldis), kunne skaffe hybel, (gjennom Anker Studentboliger).

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg hadde visst tapt loddtrekninga, om hybel, hos Anker Studentboliger, sa faren min).

    Jeg ville gjerne ha bodd i en leilighet, som Haldis, (min fars samboer), og faren min hadde, (som stod i Haldis sitt navn), i Uelands gate, hvor Haldis sin sønn Jan, hadde bodd, noen år før, (før han flytta tilbake til Drammensområdet).

    Så jeg var ikke så hyppen, på å finne bosted i Oslo.

    Jeg jobba heltid hele sommeren, på CC Storkjøp, i Drammen, så jeg glemte litt bort det her med leilighet i Oslo, for jeg hadde aldri jobba heltid før, så jeg tenkte mest på jobb kanskje, den sommeren.

    (CC Storkjøp, de satt meg opp til å jobbe hver dag, den sommeren, (unntatt den uka jeg var i Brighton), for de trengte folk, pga. ferieavvikling.

    Men den jobben var egentlig bare en ekstrajobb, hvor jeg hadde jobba etter skolen, ca. 2-3 dager i uka, og også annenhver lørdag, skoleåret 1988/89).

    Grunnen til at jeg skreiv ‘Oslo øst’, det var fordi at faren min hadde blanda NHI, (som jeg skulle begynne på), med NKI, som lå på Helsfyr.

    Så sånn var det.

    Så faren min sa at jeg måtte skrive i annonsen stedsnavn som Østensjø osv.

    Men, jeg syntes de stedsnavna var litt fremmede, så jeg skrev bare Oslo øst.

    Likevel, så var det bare folk fra Østensjø-området som ringte.

    (Merkelig nok kanskje).

    Jorås, og noen som hadde hybler ved en gård, rundt Østensjø/Abildsø et sted vel.

    Ei litt eldre kone der, som sa til meg, at det var kanskje mer spennende med bakgårder osv., enn å bo på en gård.

    Så hu var litt spesiell, syntes jeg, og naboene, de stod utafor rommet sitt og sånn.

    (Faren min kjørte meg inn til Oslo, for å se på de hyblene, til de som ringte).

    Så jeg syntes de på den gården var litt spesielle.

    Så derfor valgte jeg Jorås sin hybel, i første etasje i huset deres.

    I Enebakkveien 239 B.

    Hvor jeg delte kjøkken og bad, med en pen dame i begynnelsen av 20-årene vel, som studerte på Blindern, eller noe vel, (men som hadde en type, litt eldre enn meg, med folkevognboble, osv., hvis jeg husker riktig).

    Men men.

    Jorås sa vel ikke noe om det, at kona ikke tålte matlukt.

    Det fikk jeg høre seinere.

    Jeg skrev ‘Sikker betaler’, for jeg trodde at faren min ville hjelpe meg, og gi meg mye penger, til husleie osv., for han hadde alltid gitt meg mye penger, tidligere på 80-tallet.

    Jeg trodde at faren min egentlig hadde god økonomi, selv om Strømm Trevare vel gikk konkurs det året, siden faren min tapte penger på et husbyggningsprosjekt, i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    For faren min hadde jo også vannsengbutikken, i Drammen, sammen med Haldis.

    Men jeg fikk høre det, av søstra mi, mens jeg leide av Jorås.

    At faren min ikke syntes det var populært, at jeg sendte husleie-regninga til han.

    På tross av at faren min hadde begynt å prate om at Solveig hadde sagt det, at hu skulle prøve å ordne meg hybel, hos Anker Studentboliger.

    Så det var på grunn av hu Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, at jeg var så treig, med søke hybel i Oslo, da jeg skulle flytte dit, høsten 1989.

    Ågot syntes det var artig at jeg skulle ha hybel, og var i godt humør den dagen jeg passa telefonen, husker jeg.

    Og minte meg på at jeg måtte følge med på telefonen osv., den dagen annonsen stod på trykk.

    Grunnen til at jeg skrev ‘før kl. 17’.

    Det må vel ha vært fordi at faren min jobba på verkstedet da, og kunne ha svart telefonen.

    Og etter kl. 21, det var meg.

    For jeg jobba heltid på CC.

    Så jeg var kanskje ferdig klokka 17.

    Men jeg brukte noen ganger lang tid, på å komme meg hjem.

    (For det var 3-4 mil, fra Drammen, til Sand, og bussene gikk ikke så ofte.

    Og jeg hadde også vært mye blakk, i juli den sommeren, for jeg hadde brukt opp alle pengene mine, på russetida, og på en ferie til Brighton, som Cecilie Hyde, hadde overtalt meg til å dra på.

    Hu overtalte meg, om å dra å besøke vertsfamilien, som jeg og tremenningen min Øystein Andersen, hadde bodd hos, sommeren før, da vi var på Språkreise, med EF Språkreiser, i Brighton.

    Hvorfor Cecilie Hyde absolutt ville at jeg også skulle dra på ferie, sommeren 1989, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje fordi at da ville det blitt vanskelig, for faren min, å nekte søstera mi å bli med Hyde til Spania, (og også til Amsterdam, hvor jeg mener at de først dro innom, for å jobbe med et eller annet visstnok. Hvis jeg husker riktig, ihvertfall.

    Så noen ganger, den sommeren, så hadde jeg brukt lang tid, på å komme meg hjem fra Drammen.

    Det er også mulig at jeg jobba en slags rar vakt.

    Kanskje jeg jobba fra 10-12, til 18-19, eller noe.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Kanskje jeg satt på med faren min, fra Drammen, og var hjemme klokka 21 da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Og kanskje det var Håkon som var på verkstedet da, og kunne svart før klokka 17.

    Hva vet jeg.

    Ågot, hu var ikke så smart, eller hva man skal si.

    Og hu var litt nervøs og sånn.

    Så hu stolte jeg ikke på, når det gjaldt sånne ting, som å svare de telefonene.

    For hu hadde kanskje misforstått noe.

    For Ågot hadde ikke gått så mye på skole osv.

    Så Ågot var nesten som et barn, må man vel nesten si.

    Hvis noe var viktig, så kunne man ikke bare overlate det til Ågot liksom.

    (For eksempel en ferie, som jeg var med faren min og Haldis og Christell på.

    På Pers Hotell, på Gol.

    Påsken 1982 eller 1983, kanskje.

    Noe sånt, for søstra mi var ikke med, og hu flytta til Berger, våren 1983 vel.

    Da skulle Ågot, (og Øivind), passe en ung katt jeg hadde fått av Christell, med navn Kitty.

    For katta til Christell, nemlig Susi, fikk ofte kattunger.

    Også ville vel ikke Christell at faren min skulle hive alle kattungene i do da.

    Hu visste vel at jeg pleide å ha katter, men at både Pusi, Pusi 2 og Tiger, hadde blitt borte, (i ferier osv), for faren min sa at lille Pusi 2, kunne være ute, når jeg var på Sand, eller i Drammen, for det klarte søsknene til Pusi 2 og Tiger, men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så jeg så aldri Pusi 2 igjen, etter dette.

    Og Tiger ble borte etter noen måneder den og.

    Men Kitty levde et par år, før den katten kom hjem, med kjeven ødelagt og tarmen hengende ut.

    Faren min trodde den katta ble overkjørt av moped.

    Vi måtte avlive den, hos en dyrlege i Sande.

    Og etter det orka jeg ikke ha fler katter, siden alle ble borte eller måtte bli avlivet.

    Pusi, den forsvant, en juleferie, i Hellinga, da jeg måtte passe Susi, for Haldis og Christell og de dro bort.

    Men Susi var en aggressiv katt, noen ganger.

    Så Pusi orka ikke Susi, men ville ut.

    Jeg slapp ut Pusi, for Pusi kom alltid tilbake og satt og venta på meg, på trappa osv.

    Jeg var bare 9-10 år da.

    Men etter det, så så jeg bare Pusi en gang.

    Og den så usikker ut.

    Og da var Petter og Christian på besøk, den samme juleferien, og de bråkte så fælt.

    Vi var alene hjemme.

    Så Pusi ville ikke inn.

    Og etter det så så jeg aldri Pusi igjen.

    Pusi var en katt fra Østre Halsen, som var norsk skogkatt, så det var en veldig fin katt.

    Fetteren min Tommy, sa våren etter, (mens det fortsatt var snø vel), at katta mi hadde blitt overkjørt, og kasta ned en skråning.

    Den bak busskuret, ved Gamlehjemmet.

    Den katten som lå der, ligna på Pusi.

    Men snuta var hvit og ikke rosa.

    Men det kan jo ha vært fordi katta var død da.

    Jeg gikk og leita i mange måneder etter den katten.

    Og hadde leita nedi der før.

    Så den gikk kanskje rundt som en villkatt noen måneder, før den ble overkjørt og kasta ned der da.

    Men jeg så ikke noen fysiske skader på Pusi.

    Så det var litt rart faktisk.

    Jeg bodde jo aleine, så jeg ble veldig lei meg, da den katta døde.

    Så jeg ble mye tristere etter at den katta døde.

    Og la Susi-katten litt for hat da, siden jeg syntes den hadde litt av skylda.

    Og Haldis da.

    Men jeg skada aldri Susi likevel, selv om jeg noen ganger var så sinna på Haldis og de, at jeg tenkte på å ta hevn på Susi.

    Men jeg klarte å besinne meg.

    Tove Grønli, mora til Petter og Christian, døde også like etter at Pusi ble borte.

    Da hadde jeg hatt Pusi på Bergeråsen, i et år kanskje.

    Og Fru Landhjem, ei butikkdame, fra Larvik, som jeg hadde prata med, i en ferie hos mora mi.

    Hu hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen, og sett at katta hadde det bra.

    Noen forklarte hvor Ågot bodde, også satt jeg på med fru Landhjem, og viste hu veien til Hellinga 7B da.

    Og da satt Pusi på trappa og venta på meg, som den ofte gjorde da.

    Og Fru Landhjem, hadde mata Pusi mye i Larvik.

    For mora mi, hu ga ikke Pusi mat.

    Hu ga knapt meg og søstra mi mat.

    Og den maten var ofte ikke spiselig, (dårlig lagd lungemos osv)., så ofte måtte jeg og søstra mi bare gi opp.

    Mora vår spiste ikke sammen med oss.

    Så hu lagde nok bedre mat til seg selv.

    Men vi måtte bare kaste maten til mora vår, for den var sånn, at det var bare noe ekle greier, vil jeg si.

    Og vi var sure fra før, for Pusi hadde ikke kattemat.

    Så vi måtte få penger av en gutt, på 16 år, som var barnevakt, for mora vår, når hu var ute på byen osv.

    For Arne Thomassen, som var sammen med mora mi, han jobba mye i Oslo, i perioder, og bodde på Ulvøya, hvor han ikke betalte leia, så det var såvidt, at mora mi fikk tinga hans, en del seinere.

    Når hu dro med meg og søstra mi.

    Men Ågot klare ikke å passe Kitty.

    Kitty mjaua og mjaua, og savna meg.

    Men Ågot klarte ikke å passe en ung katt da.

    Ågot klarte ikke å roe ned katta.

    Så jeg måtte ta med Kitty, til Nevlunghavn, sommeren etter.

    Når jeg og søstra mi besøkte min mors foreldre der.

    For jeg kunne ikke f.eks. ha katta mi hos Ågot, i ferier, for hu ble nervøs av katta.

    Så Ågot var veldig nervøs og hadde gått lite på skole.

    Og hadde ikke lappen f.eks.

    Og sånne ting.

    Så Ågot var litt som et barn, vil jeg si.

    Ihvertfall var hu veldig umoden og gammeldags og usikker da.

    Så jeg måtte oppføre meg bra, når jeg var hos Ågot, ellers så ville Ågot bli usikker da, og lei seg osv.

    Så jeg måtte være veldig veloppdragen, når jeg var i huset til Ågot, vil jeg si.

    Ågot hadde en mye vennligere tone, til meg, da jeg var 9-10 år, osv.

    Enn hu hadde til Øivind, farfaren min.

    Dem hadde ikke en vennlig tone, vil jeg.

    Men mer en litt brysk tone, noen ganger, vil jeg si.

    Dem gikk vel mye på rutinen liksom.

    Øivind var mye mer intelligent og reflektert, enn Ågot var.

    Ågot var ikke velopplyst.

    Man kunne merke at Ågot var fra oppi ‘Dalom’, (Rollag), for hu var liksom litt trangsynt og uopplyst og fordomsfull og sånn da.

    Så hu var helt forskjellig fra Øivind.

    Og hu var også helt forskjellig fra meg.

    Men, Ågot var ofte hyggelig og morsom.

    Så hu var ikke så ille.

    Men hu var ikke så voksen da, syntes jeg.

    Selv om hu kunne være morsom, det vil jeg si.

    Men hu var ikke noe A4-person, akkurat, vil jeg si, Ågot.

    Jeg vil si at Øivind var mer A4, enn Ågot var, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hu var liksom ikke en ordentlig voksen, vil jeg si, for å si det sånn.

    Hu var litt tullete noen ganger og usikker, som også tanta mi Tone sa, da onkelen min Håkon, ikke kom i bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.

    Da sa Tone det, at Håkon var litt som mora si Ågot, at han hadde nerver eller var litt usikker da.

    Og derfor ikke kom i bryllupet til sønnen sin Tommy, men skyldte på hjerteproblemer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da fant jeg den annonsen.

    Det var nesten utrolig, jeg hadde nesten gitt opp.

    Så det var ikke dårlig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så faren min, han er sånn, at han later som at han er dum.

    Men han er egentlig slem og utspekulert og manipulerende.

    F.eks. så sa han at Pusi 2 klarte seg utendørs, fordi søsknene klarte seg utendørs, nede hos Haldis.

    Men da ignorerte faren min det, at søsknende til Pusi 2, hadde Susi, moren deres, til å passe på seg.

    Så faren min var ignorant.

    Og faren min var også stressa, og jeg var bare 11-12 år, så jeg hørte på faren min.

    Og Kitty, den katten hadde jeg ropt på, i mange timer, den søndagen.

    Så kom faren min opp, mens jeg stod i dusjen.

    (For jeg pleide å dusje hver søndag, hadde jeg lært meg til, enda jeg bodde aleine).

    Dette var vel da jeg var 13-14 år.

    Noe sånt.

    Og da, så ropte jeg til faren min, fra badet, at katta var borte.

    Så ropte faren min, at katta var på verandaen.

    Og det var rart, syntes jeg, at katta plutselig skulle være på verandaen da.

    Kanskje faren min hadde skada katta, og tatt med katta opp, og lata som at katta kom dit av seg selv?

    For den katten hadde jo tarmen hengende ut, osv.

    Så at den skulle komme på verandaen, var kanskje litt rart.

    Men men.

    Og Pusi, at den skulle ha blitt overkjørt, av en bil, (som min yngre fetter Tommy sa).

    Når jeg så på liket av Pusi selv, at den katten ikke hadde noen fysiske skader, som Kitty hadde.

    Så det hørtes rart ut, at Pusi liksom skulle ha blitt overkjørt av en bil, og så være i helt perfekt stand, bortsett fra at den var død.

    Det hørtes rart ut, syntes jeg.

    Men men.

    Så her kan det ha vært sånn, at faren min og onkel Håkon, er for eksempel i noe Illuminati-mob, eller noe sånn.

    Og at de har tulla med meg, og vært slemme og drept kattene mine og sånn da.

    For å være forferdelige mot meg.

    Noe sånt?

    Og det samme med at faren min sa det, at han trodde at NHI lå på Helsfyr i nærheten av Ryen der.

    At det var noe han sa, med vilje, for å villede meg.

    For å ødelegge for livet mitt.

    Siden jeg ikke ville gå på BI, som faren min ville at jeg skulle.

    Er det noe sånt som foregår, lurer jeg.

    At faren min og onkel Håkon kanskje, er i noe illuminati-mob, eller ‘mafian’, og driver og har hemmelige plott mot meg, og er slemme mot meg, og skal ødelegge livet mitt, og utnytte meg, for Illuminati, eller noe ‘mafian’?

    Er det dette som foregår.

    Hva vet jeg.

    Men jeg synes det kan virke som at det er noe sånt, som foregår.

    Faren min er nok ikke så dum, tror jeg.

    Men jeg tror han noen ganger later som at han er litt dum.

    Og at han kanskje er flink til å holde maska, og bløffe da.

    Sånn at folk tror at han er en litt dum og sympatisk fyr.

    Mens egentlig er han slem, og prøver å ødelegge livet mitt, på en sleip og grusom måte, bak ryggen min.

    Er det dette som foregår, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og det som var med katten Pusi igjen, det var at vi fikk den katten, for tidlig.

    Så den var nesten som mitt barn.

    For den var så knytta til meg.

    At den pleide å sutte på pyjamas-genseren min.

    Som om jeg var mora dens, som den sugde melk av, eller hva det kan ha vært.

    Mens den malte og tok klørna ut og inn mot pyjamas-genseren min da.

    For jeg var kanskje den, av meg og søstra mi og mora mi og Arne Thormod Thomassen, som kanskje var mest laid-back.

    Så jeg kunne ta meg litt av den katta.

    Mens de andre kanskje hadde nok med seg selv, og ikke hadde noe omsorg for den katta.

    Hva vet jeg.

    De mangla kanskje litt empati.

    Hva vet jeg.

    Så skulle Susi være hos oss da, i en juleferie.

    Faren min var fremdeles nede hos Haldis, om natta, selv om Haldis var borte på ferie.

    Så Susi var hos meg da.

    Så sånn var det.

    Så hadde jeg og faren min gått i butikken, til Oddmund Larsen, på Sand.

    Og gjort julehandel, for det var juleferie.

    Og jula før, da hadde Pusi fått en fiskepudding da, til avveksling fra kattematen, siden det var jul da.

    Men denne jula, så skulle jo Susi også være der.

    Så da fikk jeg faren min til å kjøpe en liten fiskepudding, til Susi, og en stor fiskepudding, til Pusi.

    For Pusi var en større katt, og den var jo også min katt da.

    Men så tenkte jeg det, at Susi var jo gjest der, og følte seg kanskje ikke så hjemme.

    Så jeg ga Susi sin fiskepudding først.

    Og det tålte ikke Pusi å se på, at jeg, dens foreldre nesten, ga fiskepuddingen dens, (trodde sikkert Pusi, som ikke kunne se at det lå en større fiskepudding, til den, i kjøleskapet), til Susi.

    Så da pilte Pusi mot utgangsdøra.

    Den virka nesten forstyrra.

    Den var nok veldig såret, for jeg og Pusi, vi var jo de eneste som bodde i Hellinga 7B der.

    Så den trodde nok da, at jeg hadde bytta den ut med Susi.

    Noe sånt.

    Så da tror jeg nok at den katten hadde følelser.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg slapp ut Pusi da, for jeg regna med at den katten bare trengte litt tid for seg selv.

    Men den kom aldri tilbake inn i leiligheten igjen.

    Så jeg fikk aldri gitt den sin fiskepudding.

    Som jeg akkurat skulle til å gi den.

    Men den ble helt forstyrra av å se på at Susi spiste fiskepudding.

    Den skjønte nok kanskje ikke at det var jul.

    Men fiskepudding var nok omtrent det beste Pusi visste.

    Og den var veldig glad, når den fikk fiskepudding, jula før.

    Men den ble helt satt ut, og så ikke ut som seg selv, av å se på at Susi fikk fiskepudding av meg da.

    Den pilte mot døra, på en måte, mens den så litt knust ut nesten da.

    Eller hvordan jeg skal forklare det.

    Så det ble litt feil det med den fiskepudding-utdelinga.

    Jeg prøvde å lete etter katta lenge.

    Men jeg fant ikke katta noen steder.

    Og det gikk litt innpå meg, for jeg bodde jo aleine.

    Og Pusi var liksom ikke en vanlig katt.

    Det var en norsk skogkatt, og de har veldig fint lynne, og er nesten som en hund.

    Så det var trist, og så døde mora til Petter og Christian Grønli og, som var ei dame, som hadde vært hyggelig mot meg.

    Så da ble jeg ganske trist og lei meg da, den vinteren der.

    Og så vel sur ut, da sikkert.

    For jeg var bare 10 år vel, så det var ikke så artig, husker jeg.

    Men men.

    Men Pusi levde nok et kjedelig liv, på Bergeråsen.

    Den var ikke mye sammen med andre katter.

    Og den savna nok Larvik, og Jegersborggate, tror jeg.

    For jeg tok den med dit, en helg.

    Og da hadde den gått rundt og dansa i den gata som går ned fra Jegersborggate, og ned mot den gamle politistasjonen der.

    Sa Fru Landhjem.

    Så Pusi var nok veldig glad i Fru Landhjem og Larvik da.

    Men på Stenseth Terrasse, hvor den også bodde, når mora mi bodde der, ved Drammen.

    Der havna den hos noen andre eiere, av en eller annen grunn, så der likte den seg nok ikke så bra.

    Og på Østre Halsen så var vel den katten mest inne vel.

    Den ble ikke overkjørt i Larvik sentrum, ihvertfall, enda den bodde der i over et og et halvt år vel.

    Og gikk fritt omkring i hagen vår, og i andres hager, og i gatene mellom huset vårt og butikken til Fru Landhjem.

    (For grunnen til at jeg ble kjent med Fru Landhjem.

    Det var at jeg og søstra mi, vi fikk ikke være mye hjemme.

    Mora vår var slitsom, så vi var mye ute og sykla og lekte og spilte fotball, osv.

    Og en dag, så så jeg tilfeldigvis det, at Fru Landhjem, hu slapp Pusi inn, i døra til butikken sin, der hvor lagerinngangen var.

    Så gikk jeg i butikken til Fru Landhjem, noen dager seinere.

    Og spurte henne, hvorfor hun hadde katta vår, inne hos seg.

    Og da viste Fru Landhjem meg lageret, til butikken da.

    Og at hu hadde et pauserom, hvor hu hadde satt fram kattemat og sånn da.

    Så alle bydelens katter, (ihvertfall noen av dem), de kunne gå til Fru Landhjem og få mat da.

    Så Pusi, den var nok hos Fru Landhjem, ganske ofte, og spiste da.

    Men det var ikke så rart, for det hendte at mora mi, (ikke så ofte, men det skjedde), kunne glemme å kjøpe mat til Pusi.

    Så sånn var det).

    Så det er rart at den skulle ha blitt overkjørt på Berger.

    Men rarere ting har vel skjedd før, kanskje.

    Det er mulig at Pusi kan ha fryst ihjel og da.

    For det var vel en ganske kald vinter, i 1981, var det vel.

    Så det er vel ikke helt umulig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst

    i 1989 rimi riktig

    PS.

    Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.

    Og den butikken var kanskje like billig da.

    Det er mulig.

    I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.

    Som dro meg med på dansketurer osv.

    Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.

    Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.

    Og jeg var ikke så imponert.

    Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.

    Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.

    Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.

    Til å være en budsjettbutikk.

    Men ikke til å være en matbutikk.

    Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.

    Men Winnem var så stolt av butikken.

    Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.

    Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.

    Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.

    En del år før dette.

    Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.

    Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.

    Så sånn var det.

    Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.

    (Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.

    Det var mye enkeltstående butikker osv.

    Bortsett fra Samvirkelagene da.

    Så sånn var det).

    Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.

    Så Rimi de var i Oslo og Akershus.

    De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

    PS 2.

    Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.

    Men jeg må ha blanda det.

    For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.

    Men de bodde ved Vestby.

    Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.

    (En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).

    Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.

    Ganske tidlig på 80-tallet.

    Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.

    Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.

    De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.

    Men ellers var det ikke noe som frista.

    Mye papp og sånn.

    Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.

    Kanskje det var derfor.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.

    At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.

    Det var en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.

    Men men.

    Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.

    Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.

    Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.

    Så sånn er det.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.

    For de burde vel være ganske A4 å drive vel.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lagde Facebook-grupper for de Rimi-butikkene hvor jeg har jobbet heltid

    rimier jobbet som leder på

    PS.

    Jeg lagde en Facebook-gruppe for CC Storkjøp i Drammen også, siden den butikken lå ganske nærme Berger, hvor jeg vokste opp.

    (Selv om jeg bare jobbet deltid der.

    Men det så ikke ut som at noen andre har laget en Facebook-gruppe for CC Storkjøp):

    cc storkjøp

  • New Age-Jan

    Nå kom jeg på noe om storebroren til Christell, Jan Snoghøj.

    Han bodde jo på Gulskogen, hvor han tulla med hu Hege, som nå er kona hans, da hu var 15 og han var 24-25, eller noe.

    Men men.

    Hege var venninna til Christell nemlig.

    Men men.

    I leiligheten til Jan, der fikk jeg lov å være, av en eller annen grunn.

    Det var det skoleåret jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Og jeg jobba også i Drammen, så da hendte det at jeg lå over hos Jan på Gulskogen, når jeg skulle tidlig på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagene.

    Men, jeg måtte spørre for hver gang.

    Faren min måtte godkjenne det, det var vel fordi at han og Haldis eide huset, hvor Jan hadde leilighet i andre etasje, og det tidligere hadde vært noe bedehus, eller lignende, i første etasje.

    Så sånn var det.

    Det var to soverom der vel, Jans soverom, og et kammers, like ved trappa.

    Jeg sov oftest i stua, mener jeg.

    På gulvet i stua, tror jeg det var.

    Men men.

    Mer da.

    På noen madrasser dem dro fram da.

    Men men.

    Jo, også var de kameratene til faren min, må jeg nesten kalle dem, fra Berger der.

    Erik Thorhallsson og Tom Bråten osv.

    De var bare et par år eldre enn meg, de kameratene til faren min.

    Faren min var nesten som en slags ‘mob-leder’ på Bergeråsen, vil jeg si, og solgte hjemmebrent, og kjente alle ungdommene, enten fordi han solgte hjemmebrent til de, eller fordi han kjente de gjennom Haldis sine sønner Jan og Viggo, eller fordi de jobba for han, borte på Strømm Trevare, fabrikken faren min hadde arva etter faren sin, sammen med broren sin Håkon.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Jan hadde en dildo, i et skap ved TV-en, som søstra mi viste meg.

    Han hadde ei dame boende på det kammerset, som var gæern etter Jan.

    Og på soverommet sitt, så hadde han en kassettspiller.

    Jan var New Age.

    Så Jan, han drev med noe som ble kalt selv-suggesjon, tror jeg.

    Altså selv-hypnose.

    Så kameratene til Jan, (eller de var kanskje egentlig kameratene til faren min).

    Jan jobba jo, (som kinesolog, eller naturmedisiner, dvs. noe slags hekseri da vel. Noe sånt).

    Men de kameratene til faren min, de fikk lov å være der.

    Og de satt på den kassetten.

    Og da hørte man at Jan sa til seg selv.

    (Dette var en kassett han satt på, når han skulle sove om natta).

    Så hørte man på kassetten, noe sånt som:

    Jan er fin.

    Jan er grei.

    Jan er kjekk.

    Jan er alltid snill og grei.

    Jan er veldig kjekk.

    Osv., osv.

    Sånn holdt det på, i en halvtime, eller noe.

    Så kom Jan hjem da.

    Så syntes jeg det var så artig med den kassetten.

    Så jeg spilte den av, mens Jan var der.

    Men men.

    Men Jan var jo alltid snill og grei, (ifølge kassetten sin).

    Så han sa ikke noe.

    Men han har nok antagelig lagt meg for hat, etter denne episoden.

    Så han er nok med på noe ‘tullings’, det tror jeg nok.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog